Lillasjelord skrevet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker å få skrevet dine egne ord. SMS 9946 7178 fb http://Www.facebook.com/lillasjel
Du ønsker så sterkt at alt skal være i balanse
At ting skal gå litt på skinner
Du blir litt lett stresset hvis det koker for mye rundt deg
Du liker å være i flyt
At alt er harmonisk og fredelig
Men så er det jo ikke bestandig sånn i hverdagen
Husk å sette på alarmen slik at du får noen minutter egentid i din egen lille boble
Du vet at det gjør deg godt, men du glemmer det når det er travelt og du trenger det som mest
Noen minutter hjelper på, det vet du så godt
Ha ikke dårlig samvittighet for det
Du fungerer så mye bedre når hodet får roet kaoset litt ned
Da kan du også hjelpe andre mye bedre
Det er noe som skjer hos deg for tiden, endringer i deg
Du søker mer innover, på en annen måte enn før
Du oppdager evnene dine, at du kan og vet mer enn du er klar over
Dette vekker eventyrlysten i deg og du får lyst til å utforske mer
Og det skal du kaste deg ut i med liv og lyst, for det vil gi deg mye glede
Og også frustrasjon, når det i perioder vil stoppe opp
Da river du deg i håret og lurer på hva du gjør feil
Men denne type læring kommer i etapper og mellom de, er det stillstans
Når det så går en stund, vil du oppdage at du har åpnet mer opp igjen
Det er da du tenker, wow, jeg har jo ikke gjort noe for det
Men slik er denne læringen når du er villig til å gå den veien
Det er en hel verden ute der du kan utforske og det elsker du å tenke på
Du har bestandig vært en vitebegjærlig og nysgjerrig sjel
En hvorfor det da, barn, som aldri får stilt nok spørsmål
Det barnet har du i deg enda
Men du har lukket deg litt fra ungdom til voksen
Lukket hjertet ditt litt, i frykt for å bli såret
Si ja til å åpne opp igjen, for når du lukker deg vil du heller ikke få
Det er særlig i møte med nye mennesker du er litt skeptisk på, at du holder litt igjen
Vil ikke helt vise hvem du er
Vær ikke redd, hvis noen sårer deg nå, takler du det
Det er ikke lenger som det brukte å være
Du er sterkere nå, står stødigere i egen kraft
Du har de verktøyene du trenger for å jorde deg og bli trygg igjen
Så si ja til å åpne opp, la frykten din gå, den har du ikke bruk for
Du er så sart og fint et menneske
Du har så mye å gi og de rundt deg setter pris på det
Ikke la deg såre av andres ord, om de ikke er enig med deg
Det har med dem å gjøre, ikke deg
Så lenge du har fred i situasjonen, rist det av deg og gå videre
Det er som om du har en fredelig oase, der du liker å være
Der du finner roen du søker
Bruk den for alt det er verdt, om du ikke får så lang tid der, så er litt mye bedre enn ikke noe
Der kan du senke skuldrene og bare være til
Og da kommer du også nærmere deg selv og dine evner
Ikke prøv å endre deg for noen andre
Du skal være den du er
Du er et vakkert menneske
Alle har sterke og svake sider
Fremelsk de sterke og le av de svake sidene
Det er derfor samarbeid er fint, for alle har vi hvert vårt vi er flinke til
Av og til tenker du at du skal noe, men så blir du usikker og så stopper du opp igjen og skrinlegger det
Vær ikke så redd for å trå feil
Det er heller ikke sikkert du skal helt frem
Så om det føles litt feil og du har lyst til å ombestemme deg, tenk at det er læring å hente på veien
Kanskje er det noen du skal møte
Det kan være en viktig setning du skal høre
Eller du skal lære at det er helt ok å velge feil iblant
Men la ikke være å prøve i forkant, fordi du er redd det blir feil
Da stopper du viktige prosesser som du senere vil ha bruk for
Og neida, ikke stress med at noe kanskje har gått deg forbi
Er det viktig, vil det igjen komme til deg
Det var våre ord til deg
Du er så fint et menneske, en vakker sjel
Ikke endre deg selv eller tenk at du ikke er god nok
Dine venner vil ha deg som du er
Tenk litt nye tanker fremover, prøv noe nytt
Gjerne noe kreativt, men annerledes enn du har gjort før
Det er mye sterk energi i nytenking, så å kaste seg ut i noe nytt, kan gi mye glede
Om det ikke nødvendigvis er viktig, skal du ikke bry deg om
Gjør det for moro skyld, bare for å se hva som skjer, trå ut av komfortsonen din
Du vil finne det svært inspirerende og det vil gi deg et push videre, ut på nye prosjekter
Læring er bestandig fint
Vær stolt av deg selv og stol på at du har den kraft og styrke som skal til
Slipp deg løs og fly litt
Vi heier på deg, du vakre sjel på jorden
Du er jo en vakker rose, som så gjerne vil blomstre mer, du må bare tillate det
Så gjør jeg noe jeg ikke har gjort før, legger ved teksten til sangen, for den kommer helt til slutt i klippet, så gi deg tid til å høre hele
Return to your soul Return to your heart of hearts To your golden dream To the child inside And you’ll be coming home Home to where you first came from Where your roots are strong Where you once belonged Waiting there for you Waiting there with open arms Let your spirit fly Let your soul go home Love is everywhere It’s painted in eternity It’s who you really are And who you’ll always be Set yourself free There’s a story to be told Just be who you are Let your flower unfold Return to your soul Remember who you once were Listen to your heart Remember who you are
Først ute denne måneden var Bryllupsgaven. Den hadde ventet i hylla en stund og det er nesten så den kunne bare stått der, for den kjedet meg. Mye av historien ble fortalt flere ganger og jeg syntes den var dårlig skrevet. Historien i seg selv kunne vært bra, men den er så merkelig skrevet. Det er som om den som forteller historien, bare forteller en annens historie. Det er liksom ikke følelser der.
Jeg reagerer også på måten hun fremstiller personene på, for så å la de handle helt annerledes enn hun fremstiller dem. Jeg likte mye bedre Bursdagsgaven av Sue Monk Kidd
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm, men boken har jeg kjøpt selv.
Tenk deg at du til bryllupsdagen din fikk din søster i gave – som din slave. ‘
Da den velstående plantasjeeieren Cornelius Allen gifter bort datteren Clarissa, gir han henne en bryllupsgave: den unge slavekvinnen Sarah. De to jentene har vokst opp sammen, men livene deres kunne ikke ha vært mer forskjellig. Clarissa er hvit og vant til et privilegert og enkelt liv. Sarah er svart og er vant til et liv med hardt arbeid og slaveri.
Det er forbudt å forlate plantasjen, men Sarah lengter etter å bli fri. Når hun til slutt bestemmer seg for at fremtiden ligger utenfor plantasjen, setter det i gang en rekke av hendelser som vil få ødeleggende konsekvenser for begge jentene.
Amanda Prowse, Den perfekte datteren
Prowse er en forfatter jeg liker godt og jeg var svært begeistret for den første jeg leste, Hva har jeg gjort. Jeg likte også Den perfekte datteren. Hun skriver så gjenkjennelig og småhumoristisk og jeg liker godt feelgood med litt hverdagsliv, fremfor prinser og hertuger. Så bra som Hva har jeg gjort, var den ikke, men det har med temaet å gjøre. Hva har jeg gjort hadde en enda mer gripende historie om en som tar livet av mannen sin, for hun greier ikke å bli mishandlet mer og hvordan hun har skjult dette for alle i årevis. Men jeg likte også Den perfekte datteren og gleder meg å ta fatt på den tredje, som ligger her på vent, Den andre kvinnen. Kan være den må ligge og vente på ferie, for det er så mye spennende å lese for tiden.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar
En gang for lenge siden hadde Jacks Morgan store planer om å reise verden rundt, og om en spennende karriere. Et hus på stranda hvor hun kunne tilbringe lange deilige kvelder under stjernene med kjæresten mens de løste verdensproblemer. Men før hun rakk å starte studiene ble hun gravid. Om litt kom det enda et barn. Så flyttet den demente moren inn – og nå er huset fullt av mennesker og forpliktelser. Jacks tar seg i å dagdrømme om hva som kunne vært. Tenkt om hun i stedet hadde blitt med den spennende kjæresten ut i verden? En dag får hun anledning til å møte ham igjen. Vil gamle følelser blusse opp? Hva med familien? Er det fremdeles mulig å virkeliggjøre drømmene?
Ann O`Loughlin, Minneteppet
Bok nummer tre er også en lett underholdningsbok og jeg likte den svært godt, Minneteppet. Jeg koste meg gjennom denne boken, dette er en bok som er sånn typisk feriebok for meg. I skyggen på cruise, med noe godt i glasset og denne boken, fantastisk. Nå har jeg dessuten begynt å glede meg til neste cruise, og det er bare 2,5 måned til, så jeg får vel begynne å planlegge hvilke bøker som skal få bli med. Jeg bruker flere måneder før vi skal dra, å lage en feriestabel som ligger godt synlig og hver gang jeg ser den, får jeg et rush av ferieglede. Det er god medisin for kroppen å kjenne forventningens brus gå gjennom en. Minneteppet anbefales for de som liker underholdningsbøker. Ikke mye hjerte, smerte, bare litt og også hverdagshistorier om ikke bare gode opplevelser. Nydelig om vennskap og det å hjelpe hverandre,
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar:
Connie Carter har mistet alt og alle hun holdt kjær. Når hun forlater hjemmet sitt i New York og flytter til et forfallent herskapshus i Irland, håper hun å finne svar på hvorfor ektemannen gjorde det grusomme han gjorde. Og hvorfor pløyde han alle pengene deres inn i det falleferdige Ludlow Hall før han døde – uten å fortelle henne det?
I begynnelsen forsøker Connie å unngå landsbyboerne, helt til hun blir presentert for Ludlow-fruene, en syforening som trenger et fast sted å møtes. Når Ludlow-fruene syr minnetepper for å huske dem de har elsket og mistet, kommer også hemmelighetene fra fortiden til overflaten
Peter May, Ualminnelige mennesker
Jeg har jo May som stor favorittforfatter etter bøkene fra Lewis på Hebridene. Jeg var derfor litt skeptisk på å bli med til Frankrike og dette ble veldig ikke det samme. Men det er nok fordi hjernen er så innstilt på de vakre bildene fra Hebridene og beskrivelsene av en kafè eller leilighet i Paris, har liksom ikke samme sjarmen. Det ble en litt sånn Dan Brown variant, med å følge spor, men jeg greide ikke å følge sporene, de dukket opp for tilfeldig og det var vanvittig med informasjon. Men nå er jeg blitt kjent med Enzo, jeg vet hva jeg går til og da kan vi glede oss til neste i serien.
Bilde er hentet fra Goliat Forlag og tekst under bildet er hentet fra Bokelskere.no og boken er et leseeksemplar fra Goliat forlag.
Paris. Et gammelt mysterium. Det er midnatt, og en desperat mann søker tilflukt i en kirke. Der forsvinner alle spor av den briljante læreren Jacques Gaillard. I ti år har ingen sett eller hørt fra ham. Nye metoder. Den tidligere kriminalteknikeren, professor i biologi Enzo Macleod, har inngått et veddemål han ikke har råd til å tape. Ved hjelp av ny forskning, og uten å ta hensyn til det franske byråkratiet, skal han løse sju av de mest kompliserte mordsakene i Frankrikes historie. Ferske spor. Dypt nede i katakombene under Paris avdekker han spor som er lagt ut til ham, og mens han nærmer seg morderen, oppdager Enzo at han selv er utpekt som det neste offeret. «Ualminnelige mennesker» er den første boka i Peter Mays Enzo- filene.
Erica James, Blomsterårene
Jeg har likt alle tre bøkene jeg har lest før av Erica James og hun skuffet ikke denne gangen heller. Jeg er jo så glad i feelgood som handler om vanlige mennesker, ikke bare grever og adelige. Jeg synes settingen er så fin her, med en familie med to bestefedre, en far og en datter som bor sammen etter at de mistet bestemødrene og mor i en bilulykke.
Koselig historie der vi også her går tilbake i tid, men på en måte som gjør at det er lett å følge historien. Her er det på sin plass for at vi skal få to historier i en. Vi skal tilbake til 1943, når de satt i London og løste kodene som tyskerne brukte under krigen for å spionere.
Men….. nå er jo jeg litt allergisk for, for mye romantikk, så hadde de 526 sidene vært 40 sider romantikk mindre, hadde den vært helt perfekt, men nå er det jo veldig mange som elsker de romantiske bøkene, så da blir vel de fornøyd.
Anbefaler Erica James til alle som liker underholdningsromaner. Jeg koste meg veldig helt fra første side.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Bastion forlag og boken er et leseeksemplar.
Sophia jobber som bokantikvar og tilbringer dagene med å drømme seg bort i bøkene hun leser. Da hun en dag oppdager en godt gjemt notatbok, skjønner hun at noen har forsøkt å skjule sin historie for omverdenen. Hun blir oppslukt av sidene som forteller om en hjerteskjærende og sann kjærlighetshistorie. Det viser seg at den lille, rolige landsbyen som Sophia vokste opp i, skjuler hemmeligheter og en romanse hun selv ikke i sin villeste fantasi kunne drømt om.
Camilla Läckberg, Gullburet
Jeg har lest alle bøkene til Läckberg så langt. Jeg gledet meg til Gullburet men denne gangen ble jeg skuffet. Jeg syntes starten var gørr kjedelig og teit, rett og slett.
Men kanskje er dette en sjanger som mange vil like, for jeg ser at mange har likt boken. Den er en blanding av psykologisk drama, litt krim, men også ispedd litt Fifty shades, selv om det siste er skummelt for meg å si som ikke har lest bøkene. En litt spenningsvariant av underholdningsbøker kanskje og det kan jo være at akkurat den typen bøker er det et marked for.
Mange liker jo ikke krim med mye blod og makabre detaljer, så her får de litt spenning, men ikke bloddryppende på noe vis.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar
På overflaten kan det se ut som om Faye har alt. En perfekt mann, en elsket datter og en luksuriøs leilighet i den fineste delen av Stockholm. Men mørke minner fra oppveksten i Fjällbacka jager henne, og hun føler seg stadig mer som fange i et gullbur. En gang var hun en sterk kvinne med ambisjoner, men for Jacks skyld har hun gitt opp alt.
Da han sviker henne, blir hele Fayes verden rasert. Plutselig har hun ingenting i det hele tatt. Først er hun rådvill, men så bestemmer hun seg for å ta igjen og begynner å planlegge en grusom hevn.
Gullburet er en gripende spenningsroman om en kvinne som blir bedratt og utnyttet, men tar kontroll over sin egen skjebne. En dramatisk beretning om svik, oppreisning og hevn
AnneMette Hancock, Likblomsten
Den nye danske krimkometen, som suste inn på bestselgerlisten med sin debutbok, Likblomsten, skuffet ikke. Dette var forfriskende skrevet, akkurat etter min smak. Litt småhumoristisk snert innimellom, men spennende fra første side og jeg gleder meg til å ta fatt på Mercedes-snittet, som er bok nummer to. Den ligger ganske så høyt oppe i krimbunken min her, sammen med Christina Erikson, Kommer alltid tilbake, Vargas, Eremittedderkoppen og Anders de la Motte, Høstdåd og Vinterlys. Men så har jeg også noen som har ventet en stund, som kanskje må gå først, nemlig Keplers Kaninjegeren og Lazarus og Oxenbøkene. Ja her er det valgets kval, for en lykke.
Hancock anbefales ihvertfall ganske så varmt herfra.
Journalist Heloise Kaldan befinner seg midt i et mareritt. En av hennes kilder har blitt tatt i løgn. Det er fult kaos i avisredaksjonen, som desperat forsøker å rydde opp i skandalen.
Kaos hersker også i Heloises privatliv. Midt oppi det hele mottar hun mystiske brev fra Anna Kiel, som i tre år har vært ettersøkt for drapet på en ung advokat.
Både den egenrådige politimannen Erik Schäfer og Heloise selv begynner å grave i den gamle saken. Så finner det sted enda et drap. Har Anna Kiel slått til igjen, eller er det flere enn én morder? Hvorfor leder alle spor i saken plutselig til Heloise? Er hennes eget liv i fare?
Likblomsten er en sterk krim om hevn, rettferdighet og tilgivelse. Dette er første bok i en spennende ny krimserie med Heloise Kaldan som hovedperson.
Jesmyn Ward, Det som reddes kan
Deretter var jeg klar for noe annet enn krim, Jesmyn Ward, Det som reddes kan. Dette er en bra bok, men jeg var også litt skuffet, for jeg ble litt lei av alt fokuset på hundene, fremfor menneskene. Men det er kanskje flisespikkeri, for historien er jo kjempebra og jeg anbefaler den. Piken på bildet ser nok litt mer idyllisk ut enn hva som er tilfelle i handlingen. Hovedpersonen i boken går i samme klær som brødrene, der de vasser rundt i skitt og gjørme og stor fattigdom, lite rene, pene kjoler der. Ingen feelgoodbok altså, selv om omslaget kan tyde på det. Anbefales alle.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar.
Orkanen Katrina er på vei mot USAs fastland. I en fattig dump i Mississippi bor 14 år gamle gravide Esch sammen med tre brødre, en fordrukken far – og en hund som prøver å holde liv i valpene sine. Sammen må familien sikre hjemmet mot Katrinas herjinger. Faren skader seg, mens barna barrikaderer vinduene, hamstrer mat, fyller vann på alle tilgjengelige kanner og drivstoff på farens gamle bil. Det er tøffe forhold, men familien støtter og passer på hverandre. Esch og familien hennes er lutfattige, går i lurvete klær, sover på møkkete lakener og har ikke alltid noe å spise, men de er ikke stakkarslige. De lever livet slik det er, med en ukuelig overlevelsesevne.
Maria Sand, Malurtveien 10
Det var påske og krimtid, men jeg var ikke klar for ny krim og Malurtveien 10 dukket overaskende opp i postkassa mi og tok meg med storm, fra de første ordene. En slik roman der jeg faller tilbake i stolen, sukker henført og kjenner jeg faller inn i en egen rytme når jeg leser, som om det er den vakreste poesi. Men det handler rett og slett om frykt og hvordan vi overfører frykten vår til de neste generasjonene og hvordan det er å være barn og se voksenlivet utenfra uten å forstå hva som foregår. Det er så inderlig nært og vakkert og trist, alt på en gang. Minner meg litt om Kjersti Annesdatter Skomsvold og litt om LInda Olssons bøker, som forteller stille historier om hva vi føler. Ikke en bok for de som vil ha action dette.
For meg var det en aldeles nydelig leseopplevelse og en bok jeg ikke gir fra meg, men som jeg vil gjemme som en skatt i bokhylla. Jeg skal få tak i den første boken hennes, Hold pusten så lenge du kan. Den kom i 2015.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Oktober forlag
Fra vinduet ser jeg: Mamma som får mer vin i glasset av mormor, de sitter i fluktstolene, morfar går i ring over terrasseplankene, gestikulerer, han har så god stemme, bruker diafragmaet, dytter fra på konsonantene, spytter i slutten av hvert ord, han sier ting om pappa. Og mamma ligger over bordet, albuene hennes er vinger ut fra hodet, skuldrene rister, mormor nærmest mater henne med vin, hvisker trøst inn i øret hennes, mens morfar går og går og snakker og snakker og ingen, bortsett fra meg, som står her oppe i vinduet, hører på hva han sier. Hill deg, Maria surrer oppi hodet.
De voksne i Mis familie krangler og elsker og forlater hverandre og trygler om tilgivelse. Hver søndag leser morfar katekismen hjemme i Malurtveien, hvor Mi bor når moren er på turné. Mis far har stilt klokka etter Amerika-tid, han venter på telefon fra Hollywood.
Mi er forberedt på katastrofe. Hun har vokst opp med fortellingene om ulykke, den slo inn i familien på 1920-tallet da Mis oldemor var nygift, og har ikke sluppet taket siden. Man må passe seg for bilene, for vannet, aldri se fremmede i øynene.
Nå er det Mi som skal være den voksne. Under senga har hun en kasse, med gaffateip, hermetikk, munnbind. Mannen hennes, Leo, skjønner ikke alvoret – at ulykken når som helst kan dukke opp igjen, at de to små barna deres er i konstant fare. Leo ligger som et fjell under dyna, aldri er han nær nok for henne, aldri tilstrekkelig oppmerksom. Men endelig ser katastrofen ut til å ramme også dem.
Malurtveien 10 er en medrivende roman om en katolsk familie i fem generasjoner, om ulykkene som sendes videre og bølger gjennom dem alle, og om å være den som hele livet påtar seg å avverge den neste.
Camilla Grebe, Dvalen
Da var det tid for en ny Grebe bok, Dvalen. Jeg har likt alt jeg har lest av henne før, denne ble den dårligste for meg. Plottet i seg selv var overaskende og kjempebra, men personfortellngene, tre av dem, mor,sønn og etterforsker, ble for kjedelige for meg, for mye tankespinn. Men jeg ser at de aller fleste har likt den veldig godt, så det er nok bare jeg som er litt vanskelig til tider. Jeg har en bok igjen av Grebe, den første i denne serien, Når isen brister, så den skal jeg selvfølgelig få tak i.
Den beste for meg er Husdyret som ble gitt ut i fjor. Jeg snakket med en annen bokblogger og hun likte Dvalen bedre, så det er jo dette som er så morsomt med bøker, vi liker forskjellig.
De to første bøkene til Grebe som jeg likte svært godt
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar.
Attenårige Samuel saboterer en narkotikahandel og tvinges på flukt. Etter at han har gått under jorden svarer han på en annonse. En familie i skjærgården søker etter assistent til sin hjerneskadde sønn. Men det varer ikke lenge før tilværelsen hos den sørgmodige Rakel og hennes sønn Jonas tar en grufull vending.
Kriminalinspektør Manfred Olsson plages av en familietragedie, samtidig som han etterforsker to narkotikarelaterte mord. Da hans veier krysses med Samuels, innser han at han trenger hjelp fra atferdsforskeren Hanne for å komme videre.
Dvalen er en skremmende fortelling om en samtid preget av narsissisme og grenseløshet, men også en skildring av en kjærlighet som er sterk nok til å overvinne mørket.
Jeg er jo en liten grubler, ja kanskje en litt stor en faktisk.
Jeg tenker en del på hvordan jeg står frem med Lillasjel.
Aktiviteten på Lillasjel vokser.
Etter at jeg begynte live etter nyttår, har henvendelsene økt mye.
For meg er det en fantastisk opplevelse.
At jeg kan sitte her hjemme og føle at jeg bidrar.
Jeg er takknemlig for hver eneste bestilling.
Akkurat nå er ventetid på bilde med tekst.
Det er fantastisk.
Det mange kanskje ikke vet er at ofte sier jeg også nei.
Jeg sier konsekvent nei til spåing av fremtid.
Jeg sier aldri til noen hvilken avgjørelser de skal ta ved veivalg.
Dette er en av mine hjertesaker.
Ja, vi kan samtale om valgene dine.
Ja, jeg kan gi deg Lillasjelord, for i de ordene gis det aldri konkrete beslutninger.
De får deg kun til å tenke selv, gir deg inspirasjon, healing, i håp om at du dermed får klarhet til å velge.
Jeg ønsker heller å lære deg å følge stemmen inni deg.
Hvis noen spør om nye ord, blir jeg jo glad, veldig glad og takknemlig.
Men hvis det ikke er lenge siden sist de bestilte, ber jeg de faktisk om å lese de om igjen først.
Les om igjen, føl litt på det og hvis du så kjenner at du vil ha nye, da er det ok.
Likedan gjør jeg det hvis noen ønsker flere ting på kort tid.
Da ber jeg de også å vente litt med bestilling, kjenne etter og så tar vi en ting i gangen.
Det er ikke det at jeg ikke ønsker at de bestiller, men det jeg ønsker mest av alt, er at de føler de får hjelp.
Og det å pøse på med for mye på en gang , er sjelden lurt.
Dessuten ønsker ikke jeg å sitte her og bare selge for å få mest mulig penger ut av det.
Jeg selger jo mer hvis jeg sier ja til alt, men da ødelegger jeg også intensjonen bak Lillasjel, som hele tiden skal være å følge stemmen i hjertet.
Så ja, jeg tar betalt, men jeg sier også nei.
Jeg tar heller ikke imot bestillinger på ord til barn.
De skal være modne nok til å forstå og tolke det de får.
Jeg har ingen aldersgrense men jeg føler på det når jeg får spørsmål om det, men de bør være over 15 år.
Heldigvis vet jeg at ordene kun er oppbyggelige, ikke kritiske, men de kan være litt høytflyvende, så kanskje må man være litt moden for å ta de imot.
Men nettopp fordi de er så positive er de også veldig fin healing, for de som er litt usikre på seg selv.
En annen ting jeg har tenkt på i det siste, er hvordan jeg står frem.
Jeg er et vanlig menneske, kone, mor og bestemor.
Jeg har ingen faglig kompetanse bak meg, ingenting coaching eller psykologi eller noe innen rådgiving.
Jeg vil derfor aldri påstå at jeg kan hjelpe noen.
Ja kanskje healing, Lillasjelord, samtaler, hjelper deg, men jeg vil aldri gå ut og love det.
For det første er det ikke opp til meg, det er opp til deg selv hva du gjør med de verktøyene du får.
For det andre er det ikke lov i følge de nye reglene for alternative behandlere å påstå at man kan hjelpe. Dette er det mange som ikke er klar over.
Jeg har ingen tro på at et diplom fra et healingkurs er et bevis på om jeg er en god healer eller ei. For meg, og jeg gjentar dette er hva jeg mener, er det like godt som å gi alle et diplom der det står at du har kurs i å synge. Alle har sangstemme, men ikke alle synger like godt.
Når det er sagt, er ofte de som stadig føler for å utvikle seg videre, de jeg har mest tro på. Ikke for å få noe diplom, men for å utvikle seg selv.
Da har jeg funnet en ro med det jeg er.
Jeg er Lillasjel inni meg, slik føles det.
Jeg følger stemmen inni meg, intensjonen er god.
Jeg har mine produkter, som jeg selv utvikler, ingen kan gjøre de akkurat som jeg gjør de.
Jeg elsker å gjøre dette, jeg tenker Lillasjel hele døgnet.
Jeg suger til meg inspirasjon overalt, fra mennesker, naturen, filmer, alle bøkene og reisene.
Jeg bruker all erfaring jeg har gjort meg i årenes løp, språk, salg, markedsføring, regnskap, sykdom, sorg, savn, oppvekst, osv
Alt bruker jeg i Lillasjel
Men jeg vil aldri påstå at jeg kan hjelpe deg med noe.
Den jobben er helt og holdent din egen.
Jeg kan gi deg noen innspill, inspirasjon og verktøy
Men hvis du føler du får hjelp, da er det du som benytter deg av de verktøyene du får.
Det er ditt ansvar å ta vare på deg og ditt liv.
Det er du som skriver boken om ditt liv, slik jeg skriver min.
Jeg liker veldig godt bøkene til Camilla Grebe også de hun har skrevet sammen med Åsa Träff. Den forrige Husdyret, hadde et veldig annerledes plott og var veldig overaskende, samt godt skrevet.
Jeg ble slett ikke så begeistret for Dvalen. Her er det for lite etterforsking for meg. Det jeg likte, var den overaskende løsningen. Det jeg ikke likte og som jeg syntes ble langdryg, var de tre personfortellingene. Så for meg kunne det vært mindre tankespinn fra personene involvert og heller mer krim og krimetterforskning, men smaken er som baken, delt. Jeg ser den får gode omtaler så mange har likt den svært godt.
Det er kun en bok av Camilla Grebe jeg ikke har lest enda og det er Når isen brister.
De to første bøkene til Grebe som jeg likte svært godt
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar.
Attenårige Samuel saboterer en narkotikahandel og tvinges på flukt. Etter at han har gått under jorden svarer han på en annonse. En familie i skjærgården søker etter assistent til sin hjerneskadde sønn. Men det varer ikke lenge før tilværelsen hos den sørgmodige Rakel og hennes sønn Jonas tar en grufull vending.
Kriminalinspektør Manfred Olsson plages av en familietragedie, samtidig som han etterforsker to narkotikarelaterte mord. Da hans veier krysses med Samuels, innser han at han trenger hjelp fra atferdsforskeren Hanne for å komme videre.
Dvalen er en skremmende fortelling om en samtid preget av narsissisme og grenseløshet, men også en skildring av en kjærlighet som er sterk nok til å overvinne mørket.
Tredje bilde i prøveprosjekt med å tegne Lillasjelbilde med ord til.
Utrolig spennende måte å jobbe på, dette at symbolene faller ned i hodet mitt og jeg på en måte bare vet hva som skal med.
Ta kontakt hvis du ønsker å få tegnet ditt eget bilde. Jeg sender det i posten til deg.
Lag på lag med alt som godt er
Det er hva du rommer
Et hjerte fullt av kjærlighet og omsorg
En sjel som stråler som en stjerne
En vakker blomst i varme farger
Alt dette er du og mere til
Store ord er fjernt for deg
Du er jordbunden, rolig og sindig
Det er fra hjertet du jobber
Du vil alle vel
Liten, som stor, du møter med glede
Du er så lett å være nær
Du lytter, du forstår, du trøster alle andre
Du setter på plaster, du blåser på sår
Du vet hvordan indre smerte kjennes ut
Du tørker en tåre i det du tenner et lys til minne
Ikke alt skal glemmes, men gjemmes i ditt hjerte
En sterk kjærlighetsflamme brenner i ditt indre
Nør under flammen, men glem ikke deg selv i din omsorg for andre
Du vakre sjel, du vakre sjel
Det fasinerer meg å se hvordan kroppen vår fungerer
Den er intelligent
Den gir oss hele tiden beskjeder om hva den ønsker og har behov for, for å ha det bra
Lytter vi til til den?
Ofte må vi tilbake til barndommen for å finne ut hvor det hele startet
Noen mener de må tilbake til tidligere liv
De aller fleste av oss har opplevelser i barndom og oppvekst, som har satt spor
Det må ikke være de store, alvorlige traumene heller
Episoder av usikkerhet eller engstelse, kan være nok
Det kan være ting vi rett og slett ikke husker, fordi vi var så små
Eller vi kan ha fortrengt det, vi vil ikke huske
Andre opplevelser er så store og vonde at de er umulig å glemme
Uten av vi vet om det har kroppen lagret på følelsene vi hadde, når vi opplevde dette
For de som har vært igjennom mye, blir det mange lag på lag
Uten at vi er klar over det
Kroppen vår er redd
Den er redd det skal skje igjen
Den går i konstant alarmberedskap
Den må passe på deg, stresshormonene blir skyhøye
Den slapper aldri av for den må alltid være beredt til å trå til
Dette skaper stress i kroppen vår
Vi vil merke det litt etter litt
Først kanskje med små plager
Senebetennelser, vonde skuldre og nakke, ryggvondt, osv
Hvis vi ikke lytter, blir som oftest verre
Hører vi da ikke etter, ender vi opp med en prolaps, snubler og skader ankelen, kroniske betennelser eller alvorligere ting så vi ikke har noe annet valg enn å ta livet med ro
Jeg mener ikke at vi skal bli lat og slutte å jobbe
I de fleste tilfeller, kan jobben bare være en utløsende faktor, ikke den som skaper stresset
Vi må granske oss selv litt
Se saklig på hva vi har vært igjennom i livet
Studere opplevelsene våre
Det kan ta tid å finne ut av bakenforliggende årsaker
Noen vil kanskje ha hjelp av psykologer, healere, medium, coacher , tankefeltterapi, meditasjon
Det er masse hjelpemidler og mange teknikker som kan brukes i samtaler, for å få tak i hva som ligger bak
Jeg er overbevist om at får vi kastet gammelt opplagret rusk i maskineriet, vil kroppen vår fungere bedre og vil vi få et mye bedre liv
Kroppen vår må få slippe å gå i alarmberedskap noe mer
Den må få fri og kunne slappe av
Vi må kunne senke skuldrene
Vi kan aldri garantere at ting ikke skjer igjen
Men vi må være uthvilt og klar, når vi møter situasjonene
Vi bokbloggere får en del bøker fra forlagene i håp om at vi vil lese dem og skrive omtaler. Vi får ikke betalt for å lese de og vi er heller ikke pålagt å lese de. Malurtveien 10 dukket overaskende opp i postkassa mi og jeg takker og bukker, for dette var en aldeles nydelig leseopplevelse.
Det er ikke noe bok for alle. Den er sart og var, og kryper under huden på deg. Det er ingen actionfylt bok, full av fart og spenning. Den handler om frykt og hvordan hendelser i livet, kan sette seg i deg og du overfører det videre til neste generasjon. Hovedpersonen Mi, forteller om sin mor, men mest sin mormor og Agnes, oldemoren og sine barn, så det er fem generasjoner og vi får det stykkevis, ikke kronologisk, men likevel hadde jeg ikke noen problemer med å forstå.
Etter å ha lest bare femti sider, hadde jeg livesending på Lillasjel om nettopp frykt og nevnte denne boken, og kjente jeg ble rørt. Den grep virkelig fatt i hjerteroten min, fra første side. Den er så vakkert skrevet, så poetisk og nakent. Minner meg litt om Kjersti Annesdatter Skomsvold sin skrivemåte. Det er som om jeg faller inn i en poetisk rytme når jeg leser den.
Det er en bok om følelser, nettopp derfor vil kanskje mange synes den er kjedelig, men for meg var den aldeles nydelig. Mi sier det er tre barn, for i tillegg til sine to, føler hun seg også som et barn og hun lar oss få ta del i alt hun føler.
Den vil sitte i meg lenge, lenge.Jeg skal gjemme den i hjertet mitt og anbefale den videre til alle som liker denne type bøker. Takk til Oktober forlag og takk til Maria Sand, jeg skal lese den første boken også når jeg får tak i den. Den heter Hold pusten så lenge du kan.
Sitat:
Det var natten etter at vi hadde kjørt mamma på sykehuset og hun hadde skreket hele veien fordi hun ikke ville gjøre noe som hun likevel syntes hun måtte gjøre. Jeg forsto ikke da hva det var, bare at hun hadde noe i kroppen som hun måtte bli kvitt. Jeg skjønte det ikke før jeg ble voksen, at det var et nytt barn hun ville slippe å være ansvarlig for. Og pappa holdt henne i hånden når han ikke måtte gire, og kjørte opp Kirkeveien og sa ikke så mye, så ikke på meg i speilet, jeg sugde på tommelen mens jeg dro den nederste delen av hestehalen, som jeg kalte for kosen, mellom langfingeren og pekefingeren. Så glatt, så glatt som noe må være for at resten skal forsvinne, for at man kan være der man vil være, litt luft, litt fred, for mamma holder ikke igjen skrikingen og gråtingen, hun tror kanskje at det er lov, at det er lov for en mor og sitte og slå knyttneven i dashbordet og ikke snu seg for å forklare at det som har skjedd bare er et lite uhell, at det ikke er noe jeg må tenke så mye på, Det er ikke plass til at også jeg gråter, selv om jeg vil, selv om gråten sitter i halsen og rett innenfor leppene som jeg presser hardt rundt tommelen, det er ikke plass til noe annet enn den glatte enden på hestehalen og det kalde vindusglasset mot pannen som rister mot ruta idet vi svinger inn på parkeringsplassen på Ullevål og mamma liksom detter ut av bilden da hun åpner døra, og pappa og jeg går på hver vår side av henne opp trappa og gjennom den blanke linoleumsgangen
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Oktober forlag
Fra vinduet ser jeg: Mamma som får mer vin i glasset av mormor, de sitter i fluktstolene, morfar går i ring over terrasseplankene, gestikulerer, han har så god stemme, bruker diafragmaet, dytter fra på konsonantene, spytter i slutten av hvert ord, han sier ting om pappa. Og mamma ligger over bordet, albuene hennes er vinger ut fra hodet, skuldrene rister, mormor nærmest mater henne med vin, hvisker trøst inn i øret hennes, mens morfar går og går og snakker og snakker og ingen, bortsett fra meg, som står her oppe i vinduet, hører på hva han sier. Hill deg, Maria surrer oppi hodet.
De voksne i Mis familie krangler og elsker og forlater hverandre og trygler om tilgivelse. Hver søndag leser morfar katekismen hjemme i Malurtveien, hvor Mi bor når moren er på turné. Mis far har stilt klokka etter Amerika-tid, han venter på telefon fra Hollywood.
Mi er forberedt på katastrofe. Hun har vokst opp med fortellingene om ulykke, den slo inn i familien på 1920-tallet da Mis oldemor var nygift, og har ikke sluppet taket siden. Man må passe seg for bilene, for vannet, aldri se fremmede i øynene.
Nå er det Mi som skal være den voksne. Under senga har hun en kasse, med gaffateip, hermetikk, munnbind. Mannen hennes, Leo, skjønner ikke alvoret – at ulykken når som helst kan dukke opp igjen, at de to små barna deres er i konstant fare. Leo ligger som et fjell under dyna, aldri er han nær nok for henne, aldri tilstrekkelig oppmerksom. Men endelig ser katastrofen ut til å ramme også dem.
Malurtveien 10 er en medrivende roman om en katolsk familie i fem generasjoner, om ulykkene som sendes videre og bølger gjennom dem alle, og om å være den som hele livet påtar seg å avverge den neste.
De som følger meg har kanskje fått med seg at jeg holder på å utvikle noe nytt for Lillasjel, nemlig tegnet bilde og ord. Ordene skal ikke være lengre enn at de kan skrives på et a4 ark, slik at bilde og ord kan rammes inn ved siden av hverandre, hvis ønskelig. Jeg legger ikke skjul på at jeg er ingen tegner, så dette er ikke noe profesjonelt kunstverk, kun en amatørtegning. Det er derfor jeg ønsker å øve, så tegningene forhåpentligvis blir bedre.
Jeg tar imot noen bestillinger til kraftig redusert pris nå i starten, så jeg får øve meg, så er du interessert i å være prøvekanin, ta kontakt i melding på facebook, Lillasjel eller sms 9946 7178
I likhet med vanlige Lillasjelord, lages også bildene personlig basert på at jeg “leser” dine energier. Det jeg trenger er et profilbilde av deg der jeg ser øyne og navnet ditt, så jeg kan se at du er den du sier du er. Jeg kaller det sjelebilde, men det er nok mest en kombinasjon av hvem du er som person inni deg og det du har opplevd/opplever. Hensikten med bildet er ikke at det skal være vakrest mulig men at det skal romme symboler og farger som beskriver deg og også gi healing.
Vil du gi dette som gave, må jeg ha tillatelse fra den som skal ha bildet og deres adresse, da det er konfidensielt.
Jeg sender bildet i posten når det er ferdig.
Etter at du har fått sett bildet spør jeg om det er ok at det dels, slik jeg gjør med Lillasjelord. Da er det opp til deg om det føles riktig eller ei.
Sangfuglen inni deg vil være fri
Fri til å synge, fri til å fly
Det er som om du lukker buret
Du tillater den ikke å slippe ut
Åpne døren
Se den fly ut
Omfavne det gode l livet ditt
Der er så mange gleder å ta tak i
Så mange farger å boltre seg i
Så mange gode følelser å høste av
Vær ikke et offer for omstendighetene
Grip dagen
Grip livet
Grip det gode
Vanne og gjødsle blomsterprakten du bærer i ditt indre
Øs ut av ditt gode hjerte
Øs ut all den kjærligheten du rommer
Tørk tårer når du må
Men grip dagen, fyll de blanke arkene med kjærlighet