Det er surt og kaldt, snø og vind.

Rett og slett ufyselig ute.

Kanskje litt ekstra når man har lengtet etter nydelig utevær.

Men slik er det mange steder i april i Norge.

Vil vi bo her så får vi ta det som det kommer.

Vi må gjøre det beste utav det.

Å klage hjelper ihvertfall ikke.

Men nå er jeg klar for flytting.

Skrivestua skal flyttes på loftstua.

Jeg må bare fri til gubben som skal hjelpe meg å flytte pc og skriver.

Nå får jeg utsikt.

Så må jeg prøve å pushe meg selv til å sitte litt der hver dag.

Det var en som skadet skulderen sin her en dag og måtte ta livet med ro.

Han sa at det gjorde han tiltaksløs så nå forstod han bedre hvor vanskelig det er å få noe gjort, når man er i ro hele tiden.

Det har han rett i.

Det er vanskelig å ta seg selv i nakken og komme i gang med noe hver eneste dag.

Likevel er det veldig viktig.

Nettopp derfor er bloggen viktig for meg.

Jeg har ikke så mye å skrive hver dag, men likevel holder den meg litt i aktivitet.

Jeg er jo ikke nødt til å skrive heller, men jeg gjør det for å holde vanen gående.

Hvis jeg begynner å sluntre unna, ja da er det slutt.

Derfor får dere litt hverdagsliv herfra.

Kanskje ikke så interessant for alle, men viktig for meg.

Nå skal jeg stort sett hver dag true meg til å sitte ved mine nye skrivpulter.

Om så bare for å se på utsikten.

Jeg trenger endring for da skjer det noe med energiene mine.

Jeg får litt ny giv.

Når den gamle skrivpulten blir borte, skal jeg opp med en bokhylle til.

Da skal jeg lage litt mer system på bøkene mine så jeg vet hva jeg har å lese.

Samtidig blir det et litt ryddigere healingrom til jeg får gjester igjen.

Det går ikke så fort i svingene her, men litt skjer det.

Og litt vet dere, er mye mer enn ingenting.

I dag