Jeg skal på kurs med Wenche Tømmervik, i Drammen, 22.-23.juni.
Jeg har vært på kurs med henne før og liker veldig godt måten hun underviser på.
Hun er en av landets dyktigste medium, synes jeg.
Jeg var på kurs med henne før jeg dro til Arthur Findlay, første gangen.
Det var også hos henne jeg første gang, hørte om skolen der det kommer folk fra hele verden, for å lære om healing og mediumskap.
Hun har mange fine egenskaper som jeg liker hos en lærer.
Blant annet at man ikke skal ha stillstans og tro at man er utlært.
Man trenger utfordringer og inspirasjon hele livet igjennom.
Det betyr ikke at man trenger å dra på en haug med kurs, i alle retninger.
Men et kurs er så mye mer enn bare det teoretiske.
Det å være sammen med likesinnede, der man snakker fritt om det man tror på.
Kanskje er det noen man skal møte der.
Jeg møtte mennesker på forrige samlingen jeg var på hos henne, som er blitt gode venner og samtalepartnere.
Jeg møtte ei nå i England som sa at utfordringen med å reise, var svært verdifull læring for henne.
Legge bort frykt hun bar på inni seg, sette seg på flyet med flyskrekk.
En stor utfordring som ble mestret.
For meg er det ikke noe alternativ å bare sitte hjemme alene.
Jeg må ut og treffe mennesker og da er dette kjempekjekt.
Programmet:
Klassisk mediumskap for deg som vil vite hva du driver med og lære å bli trygg på ditt klarsyn vs mediumskap.
Forskjell på mediumskap og klarsyn/synskhet. Sansene våre. Oppgaver for å trene opp de forskjellige sansene. Hvem snakker vi med? Hvem besøker deg hjemme? Hvordan kan du være trygg på at meldingen ikke kun er fra deg selv? Kanalisering. Meldinger fra kjente&kjære til hverandre.
En helg stappfull av morsomme oppgaver og oppklarende forklaringer. Få system på det du kan! Jeg svarer på mange spørsmål underveis.
Ingen forkunnskap nødvendig. Bare vær åpen og nysgjerrig.
Kurset er ideelt når man ønsker å lære og når man er usikker på hva man får ned.
Dette å lære seg å kjenne forskjell på når det er fra eget hode eller om det kommer fra andre
Jeg trenger å øve, definitivt.
Jeg er så vant til å skrive det som kommer.
Da sitter jeg her hjemme i tryggheten og kan ta ting som det kommer.
Det å skulle ta ned meldinger sammen med andre, er viktig å øve på.
Når jeg var på kurs i England nå i april, øvde vi jo ikke på sånne ting.
Da tegnet vi til hverandre.
Jeg gleder meg veldig mye og dette er noe jeg unner meg selv å være med på.
Jeg leste den første boken til Hancock, Likblomsten og allerede da seilet hun opp som et stort høydepunkt her hos meg. Mercedes-snittet var ikke dårligere. Akkurat passe spennende fra første til siste side, men ikke sånn halsbrekkende spenning at man nesten ikke greier å lese, heller ikke makabert og bloddryppende. Minner meg litt om Hjort og Rosenfeldt, eller Börjlinds bøker og likedan Mankell.
Jeg synes hun skriver forfriskende og jeg liker å følge Heloise, som i likhet med Sebastian i Hjort og Rosenfelds bøker, har sin historie som former henne.
Ny ufordrer til krim-tronen har Berlinske tidende skrevet utenpå boken og jeg er så hjertens enig. Måtte bare Anne Mette Hancock ha mange gode historier å komme med. I så fall skal jeg lese hver eneste en.
En nervepirrende psykologisk krim om hevn, synsbedrag og arr i hjertet.
En gutt er forsvunnet fra skolen Lukas ser ut til å ha forsvunnet i løse luften. I skolegården møter journalisten Heloise Kaldan sin nære venn og etterforsker Erik Schäfer. Lukas mobil blir funnet, og viser at gutten var besatt av pareidoli: et fenomen der man ser mønstre i tilfeldige ting. Særlig et foto av en låvedør, som ligner et ansikt, blir interessant i etterforskningen. Er det her Lukas er? Heloise blir beordret til å stoppe en artikkel om soldater som er rammet av posttraumatisk stresslidelse for å dekke saken om den forsvunne gutten. Men da det dukker opp fakta i Lukas-etterforskingen som peker i retning av traumatiserte soldater, trenger Schäfer hjelp fra Heloise for å finne vei i virvaret av spor som finnes.
Mercedes-snittet er andre bok i krimserien om Kaldan og Schäfer. Les også Likblomsten.
Lillasjelbilde med ord, skrevet på bestilling. Sangen er kun med denne gangen fordi den som bestilte sa alt vedkommende var glad i, var på bildet, unntatt Neil Diamond og jeg sa at det er han som spilles på radioen.
Er du nysgjerrig på å se hva ditt personlige bilde vil romme, ta kontakt på fb, Lillasjel eller SMS 9946 7178
Blomst for blomst du bygger ditt rike
Du tror på å ta en dag av gangen
Finne de lykkelige øyeblikkene
Du er en mester i å se det gode
I mennesker du møter, i situasjoner som oppstår
Takknemlighet står høyt i kurs
Du vet at du høster det du sår
Hver en liten fugl, hver en blomst, du gjerne verner
Det er så mange som står ditt hjerte nær
Flere armer du gjerne skulle hatt
Og ekstra timer i døgnet
En utømmelig kilde av godhet og omsorg
Men sta og bestemt når det er på sin plass
Elsk deg selv slik ditt hjerte banker for andre
Sjelen din roper og vil bli hørt
En fargerik skattekiste bærer ditt navn
Den venter på å bli pakket ut
Der bugner det av kreativitet og sterke sanser
Ny lærdom og utvikling ligger og venter
Så ikke bare alle andre men også deg selv
Du vakre sjel, du vakre sjel
Jeg elsket denne boken, den er så koselig og jeg lo så mange ganger av de humoristiske betraktningene til småbarnsmoren LIlli. Hun har akkurat min sans for humor og jeg vil gjerne være venninne med henne så jeg får omgås henne i hverdagen.
Hun og de to små døtrene er i sorg etter at de mistet mann og pappa for tre år siden, så det er alvor i boken også og jeg synes reaksjonene hennes er så realistiske. Hjertevarmt og sjarmerende om kjærlighet og nye vennskap, står det utenpå boken og det er helt korrekt.
Jeg håper inderlig Waxman kommer med flere slike lune historier, for dette er debutboken hennes.
Jeg kunne tatt med dusinvis av morsomme kommentarer, som foreksempel når damene var på strippeklubb. Det var så fornøyelig at jeg måtte ha høytlesing for noen venninner her om dagen. Skal du høre om det, ja da må du lese boken selv og det er ikke sikkert vi har samme humor.
Eneste som ikke var det spøtt morsomt var når hun snakket om den aldrende moren hennes. Ja, moren var ikke helt enkel, det er ikke det, men aldrende da, Ja, på samme alder som meg. Haha liksom.
Sitat: Hun roet seg merkbart og reiste seg. Klærne hennes falt i perfekte folder. Hun hadde sikkert en liten fyr som satt under skrivebordet med en tøydamper. Mine egne klær var skrukkete og uten fasong, som om noen hadde krøllet dem sammen til en ball og kastet den på meg.
Sitat:
Dagen etter skulle Clare være med en venninne hjem etter skolen. Samantha gikk i klassen hennes, samlet på Littlest Pet Shop og kunne ramse opp navnene og utviklingen til tre hundre Pokemon og dermed var de bestevenninner for alltid. Sånn sett ligner små jenter på voksne menn. Så lenge de har en ting eller to til felles, er de offisielt kompiser. Dessverre hadde moren til Samantha og jeg ikke engang to ting til felles, så jeg bare leverte ungen og stakk. Ingen dødssynd, men helt sikkert taktløst. Jeg ga blaffen. Hvis de vil kaste meg ut av Årets mor-klubb, gir jeg faen. Det er uansett en dustete klubb.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar
HAGEN FOR SMÅ BEGYNNELSER er en hjertevarm og sjarmerende roman og vennskap og kjærlighet – og nye begynnelser.
Fargerike Lili har glimt i øyet, hendene fulle og det hender det går en kule varmt i familien. En ettermiddag krangler hun med ektemannen Dan. I neste øyeblikk ser hun ham dø i en tragisk bilulykke rett utenfor kjøkkenvinduet.
Lili legges inn på psykiatrisk avdeling.
Tre år senere har hun stablet på beina en tilværelse som barnebokillustratør, hun er mor til to små jenter og søster til skjønne, støttende Rachel. Hverdagen fungerer tilsynelatende normalt. Hvorfor kjenner hun seg da fanget i en endeløs sirkel av selvmedlidenhet og stress?
Så sender sjefen henne på et kurs i grønnsaksdyrking. Nye venner, nye opplevelser og kanskje til og med spirende kjærlighet; i hagen for små begynnelser er det noe som løsner og Lili kjenner at det kanskje finnes et nytt liv – uten Dan.
En morsom, sjarmerende og optimistisk historie om hvordan det er mulig å komme seg videre etter et grusomt tap; om hvordan jord, stiklinger og grønnsaker kan gi ny næring til et liv som tilsynelatende hadde visnet.
Ja som alle sikkert nå har funnet ut, så er vi reisegal og glad, her i huset.
Vi lever og ånder for opplevelser og bevegelse og nye inntrykk.
Jeg sparer gjerne inn på det aller meste for å kunne bruke det vi tjener, les det gubben tjener, på reiser.
Denne sommeren var vi usikker.
Vi elsker jo cruise, men cruiseprisene har steget, sikkert pga av at etterspørselen har økt.
Før tok vi gjerne til takke med en innvendig lugar, men nå er vi blitt bortskjemt.
I markedsføringen heter det at det er viktig å skape et behov hos kunden.
Ja, det er nettopp det som har skjedd.
Vi har hatt balkong og drikkepakke noen ganger og det å unnvære noe, som man har fått smaken på, det er vanskelig.
Vi snakket derfor om å hoppe på en vanlig chartertur eller faktisk bestille innvendig, for å komme oss avsted.
Men så kommer junior og frister oss med en tur sammen med dem.
Og den fristelsen greide vi ikke å stå imot.
Vi drar til Miami.
I desember dro vi fra Fort Lauderdale og det skal vi også i desember.
Det er grunnen til at vi ønsket et rimeligere alternativ i sommer.
Den turen ble booket på Celebrity Reflection, siste dag på cruiset i desember og var overkommelig i pris.
Men først nå juli og vi skal da være i Miami, 4 netter.
Det er nok da det oser blårøyk av dollaren, for der er det dyrt.
Og tro det eller ei, men jeg kan faktisk være ganske så sparsom og gjerrig.
Det er nok derfor vi kan tillate oss disse reisene.
Her er hotellet vi skal bo på, South Seas.
Oppdaget at det er ikke balkonger på hotellet, så jeg får ligge her ute på solsengene, når vi ikke er på fargen.
Vi skal til Key West har junior bestemt, så det blir nok spennende med en overnervøs mor i baksetet.
Hotell i dette området er veldig dyrt, ofte uten frokost, men her er det frokostbuffe, selv om vi nok ikke får det vi i Norge forventer med frokostbuffe, så blir vi vel mett tenker jeg.
Flyreisen er det som blir dyrest, en formue, midt i juli.
Når man først har fått gått ombord på skipet, bruker man jo nesten ikke penger.
All mat, drikke og aktiviteter er jo inklusiv.
Vi kjøpte drikkepakke og noen minutter Internett, for 99 euro.
De sparsomme minuttene må jeg bruke på bloggingen, så gubben stakkar han får nok ikke logget på en gang.
Jeg må jo dokumentere turen, reisebrevene er jo en del av moroa.
Det går nok noen kroner når vi er i land. Jeg må sjekke hvilke utflukter som er tilgjengelig, om det er noe jeg absolutt må få med meg.
Vi skal innom fire havner på en uke.
Sommeren er egentlig lavsesong i Karibien, for det kan være uvær.
Men dere kjenner meg, jeg bestiller finvær og forventer å få det.
Og blir det uvær, kan det jo bli spennende blogginnlegg.
På 16 cruise har jeg enda ikke sett en sjøsyk person.
Det vugger ikke på disse skipene, særlig ikke de nyeste, for de har gode stabilisatorer.
Vi har jo vært mest i Middelhavet og der er det rolig, men vi hadde ikke høy sjø når vi var i Karibien i vinter heller, så vi krysser fingre.
Jeg er jo egentlig en person som blir sjøsyk når jeg ser dn robåt gynge.
Jeg har bestilt cruiset hos Cruise & Travel. Vi sjekket frem og tilbake alle reiseselskap og kom frem til at alle egentlig hadde samme pris. Hos noen måtte man legge til tips, noen hadde ikke med bagasje, selv de som sa det var gratis drikkepakke, endte opp på samme pris som de andre. Derfor var det Tove hos Cruise & Travel som vant vår bestilling. Fly og hotell har vi booket selv denne gang. Ofte kan et lite cruisereisebyrå være det beste for man får god, personlig service, man er ikke kun et bookingnummer.
Jeg har jo ikke en vanlig A4 blogg, der man forteller hva man gjør på hver dag.
Men jeg hadde en i går der jeg fortalte at jeg skulle til fastlegen i dag.
Jeg gruet meg litt fordi jeg går litt utradisjonelle veier med helsen min.
Dette fordi jeg ikke har fått hjelpen jeg har bruk for hos det offentlige.
Jeg går hos Balderklinikken i Oslo, for de har leger som ser på hele kroppen og årsakene bak sykdommen din.
De behandler ikke kun symptomer.
Og for ikke å snakke om det viktigste.
De tar deg på alvor og tror på det du forteller dem.
Dette er derfor et innlegg i kategorien, Bli frisk prosjekt.
Kun for spesielt interesserte.
Men jeg ble gledelig overrasket i dag.
Det var en flott legetime.
Selv om han var forsinket, gikk han gjennom alle prøvene mine.
Jeg fortalte at jeg sjekket både stoffskifte, kolesterol, insulin, osv ca hver annen måned.
Jeg sa jeg brukte Armour og hvorfor.
Vi var enige om at stoffskiftet var altfor lavt.
Jeg sa jeg økte medisinene forsiktig så kroppen ikke ble stresset.
Jeg tror han ble forundret over hvor fin form jeg er i, selv om TSH var høy, 4,9, skal under 2.
Jeg sa jeg ville ikke ha medisin for kolesterolet, men tar ultralyd av blodårer, og prøver av fettstoffer i blodet og spiser sunt.
Han spurte om b12 og d-vitaminer og jeg sa at det tok jeg.
Så jeg tror han var ganske så fornøyd.
Jeg spurte om det jeg kom for, høyt ferritin, jern, i blodet.
Da la han inn flere testresultater for å sjekke om jeg var i grenseland for en tilstand som ikke var bra, husker ikke navn.
Siden jeg var i grenseland, skulle jeg ta en gentest.
Hvis den var positiv, skal jeg tappe, hvis ikke var jeg en av de som naturlig lå høyt.
Blodprøve ble tatt.
Jeg spurte om han kjente til kosttilskuddet, Lipoic Acid, som jeg tar for leveren, men det gjorde han ikke,
Apotekeren, som er fra Serbia, sa at det var veldig vanlig i hennes hjemland og kunne kjøpes reseptfritt i USA.
Legen min er fra Tsjekkia. Jeg spurte også på apotek i Sverige.
De hadde heller ikke hørt om det.
Men gjett hvem som skal til USA om noen måneder, jo det er jeg.
Det er ganske typisk egentlig.
Det heter kosttilskudd men i Norge kalles det medisin.
479 kroner på apotek 1 for 60 tabletter.
Jeg tar en hver dag pga prisen, men burde ta to.
Leverprøvene mine var litt forbedret nå sist, så det blir spennende å se om det fortsatt blir fremgang, hvis ikke dropper jeg de.
I mange land er dette vanlig å ta for opptrening etter slag, sa apotekeren.
Det er så herlig å få nyttig informasjon, akkurat når man har bruk for det.
Til og med de vonde knærne mine var vi innom.
Jeg sa jeg hadde vært på røntgen med det venstre og de sa slitasjegikt og at begge er vonde, også om natten.
Da sa han at siden det var på innsiden av kneet, ikke utsiden, stemte ikke den diagnosen.
Han mente det var betennelse i senefestet og at det vil hjelpe å smøre med voltarol forte, to ganger hver dag, en måned.
Hvis det stemmer og knærne blir god, ja da tror jeg må kysse han.
Ja nå er det ikke sikkert han blir så glad for det, så jeg får droppe det.
Men formen min har blitt veldig mye bedre de siste tre ukene og hvis det ikke blir vondt å gå lenger, ja da tar jeg vel helt av her og blir spinnevill.
Blir sikkert ikke til å være i hus med.
Nå har temperaturen steget litt også og jeg kan sitte ute igjen.
