Det kommer en dag når det går opp for deg at du har valg i livet og det å velge å være lykkelig er et av dem.

Hvorfor forsurer så mange livene sine ved å bestemme seg for å være et offer.

Hvorfor ser ikke folk at de bestandig har et valg.

Uansett hva du har vært igjennom i livet, så har du valg.

Du kan velge å legge ting bak deg og gå videre.

Ingen sier at det er lett, men det går an.

 

Kanskje har du sykdom som begrenser deg.

Kanskje du må leve med det resten av livet.

Det kan være tungt.

Du kan velge å la det tynge deg og fokusere på hvor ille det er, og tenke på alt du ikke kan være med på.

Eller

Du kan finne ut hvilke muligheter du har og gå for de, og gi de fokus.

Glede deg over det du kan få til.

Det er mange forbilder ute der man kan la seg inspirere av.

Cato Zahl Pedersen er en av de jeg liker, for han ser ikke på begrensningene sine, kun på mulighetene.

Ting er ikke umulig sier han, man må kanskje bruke litt mer tid eller gjøre det på en annen måte.

Jeg kjenner mange som lever i smerte hver dag, men som fryder seg over masse i livet sitt og ser positivt på det.

Selvfølgelig har de dårlige dager som de må igjennom, men det er ikke de som får fokus.

 

 

En del ting er ødelagt og kan ikke fikses.

Kanskje man må begynne på nytt og håpe det blir bedre.

Mange har mistet noen de er glad i.

Mange har mistet barn.

Man kan ikke sette seg inn i hvor stort og svart det er det hullet man faller i da.

Man kan bare håpe man slipper.

Likevel ser jeg hvordan de kommer seg videre.

De lever videre med sorgen og savnet.

De velger å gjøre så godt de kan for å ha det så godt som det er mulig med sorgen i ryggsekken.

Når tiden er kommet til at de kjenner at  de greier det, setter de fra seg ryggsekken med det vonde såret og går videre i livet med minnet om sine kjære dypt lagret i hjertet sitt for alltid.

De velger å leve de som er så heldig å ha mulighet til det.

 

Mange opplever samlivsbrudd i dag.

Både unger og voksne.

Når mor og far velger å gå fra hverandre skapes en ny situasjon for hele familien.

Da må man velge å gjøre det på best mulig måte for barna.

Ikke trekke dem inn i striden.

La de få se både mor og far.

La de få skjønne at det er ikke deres skyld.

La de forstå at mor og far er like glad i dem som før.

Man må ta et valg i at barna ikke skal være en del av en konflikt.

I tillegg må man velge å legge opplevelsen bak seg.

Det er veldig vondt og sårt for mange når man ser seg nødt til å bryte opp hjemmet sitt.

Noen blir forlatt selv om de ikke ønsker det.

Det kan være en stor sorg.

Men det blir enda vondere hvis man lar de vonde følelsene styre resten av livet.

En dag må komme der man bestemmer seg for å gå veien videre.

Mange blir mobbet på skole eller arbeidsplass.

Mange av de som har gjort stor sukess med gode karrierer står frem i dag som mobbeoffer.

Det kan ramme alle.

Det viktigste de kan gjøre er å gjøre det til fortid.

Det er ille nok at barndommen ble redselsfull om ikke mobberne skal få ødelegge nåtid og fremtid i tillegg.

Den må du velge å styre selv.

Man skal ikke glemme og si det var ok men man skal ta av seg ryggsekken og gå videre i livet.

 

 

Å tilgi er å være så glad i seg selv at man tillater seg å gå videre i livet.

Mange er misbrukt eller vokst opp med vold eller rus.

Det skaper store traumer for både barn og voksne som må igjennom sånne overgrep.

Det er umenneskelig.

Man er et offer når det står på, for man er helt uskyldig kommet opp i noe man ikke greier å komme seg utav alene.

De som står en nærmest blir ens verste fiende.

Da er det enda viktigere å søke hjelp.

Lete til man finner noen som kan hjelpe en ut av situasjonen.

Vite at en selv ikke har gjort noe galt.

Det er overgrep som er gjort mot en.

Man må ta valg om hvilke hjelp man trenger for å få bearbeidet det vonde.

Man må ta tiden til hjelp.

En dag må man bestemme seg for å sette ned ryggsekken og si at beklager du tilhører fortiden og jeg vil ikke ha deg med videre.

 

Steng noen dører, ganske enkelt fordi de ikke lenger fører deg noe sted.

I dag er det du som bestemmer over eget liv.

Sett ned ryggsekken du har bært på og ta sjefsrollen i eget liv.

Uansett hvem og hva som har ødelagt for deg før.

La dem stå igjen på stien og gå videre uten dem.

De får ikke være med deg lenger.

Du har det så mye bedre uten.

Finn noen som kan hjelpe deg hvis du trenger det.

Man trenger ikke gjøre alt alene.

Men stopp å være et offer.

Innse at du kan bestemme over deg selv.

Kanskje du har begrensninger som gjør at det er ting du må stå over.

Ikke fokuser på dem.

Se på det du kan gjøre.

Grip mulighetene.

Gjør livet ditt best mulig med de ressursene du har til rådighet.

La fortid være fortid.

Gjør det beste utav dagen i dag.

I dag