Se hva som har forsvunnet mens jeg har vært borte

Jeg fikk denne mailen og jeg kan trygt si at det var en opplevelsesrik tur.

At den var behagelig? Nei, det må jeg avkrefte.

Det kan du lese om her:

Lenge siden jeg har følt meg så drita full

Men frem kom vi og jeg erfarte at jeg blir ikke så lett sjøsyk som jeg ble før i tiden.

Og jeg er klar for nytt eventyr, men ikke med Fjordline.

Fredag drar vi til Geiranger.

I dag har vært ventedag.

Jeg har fått tilbake alle symptomer på for høyt jern, så jeg måtte be om tapping.

Jeg har ventet på at legen skulle ringe.

Nå har han lagt rekvisisjon på blodprøve i resepsjonen, men jeg har ikke ork til å dra dit i dag.

Jeg burde gjort det.

Kroppsverk, stive ledd, hjertebank, trøtt, sliten, akkurat som før jeg tappet i høst.

Jeg må sjekke hvor mye jern det er, før jeg får tappe.

Men i så fall må jeg dusje og kjøre til legesenteret.

Det må bare vente til i morgen…….tror jeg.

Og etter blodprøve er det bare å vente i spenning og krysse fingrene for at jeg får ja, for jeg vet at kroppen blir mye bedre etter tapping.

Jeg har fem episoder av MasterChef på vent,  men når kroppen går på for høyt gir, må det også vente.

Jeg skal lese denne boken istedetfor.

Å lese roer kroppen min.

 

 

 

Ser du det fornøyde gliset?

 

 

Slik så det ut når jeg dro på tur, forrige tirsdag.

Se!!

Det er nesten bart blitt.

Det har regnet.

Blir det sol i morgen, kan jeg sitte ute.

Jeg må plukke frem varmepleddet mitt.

Det er ikke meldt sol, men varmegrader og regn.

Kanskje kommer våren nå.

Vi skal være hjemme hele påsken så det hadde vært deilig med balkongsol.

Du verden hvor jeg gleder meg.

I dag

 

Det er som om noe er endret de siste årene

Det er som om noe er endret de siste årene

Du er ikke tilfreds slik det er

Du funderer på hva du skal fremover

Det har vi forståelse for, for mye er endret hos deg

Du har forandret deg, du har modnet, livet har modnet deg

Du har erfart og du har lært

Men, og det er et stort men

Du skal ikke la hjernen styre deg

Ofte har hjernen store vyer den vil sette i gang med

Og den vil gjerne forkaste det gamle og gå mot de store drømmene

Vokt deg for å bli med på den reisen

Da kan det være at hjulene på bussen triller så fort at du ikke kommer deg av

Du kan ende opp på et sted du ikke skulle være

Ikke at det er for galt, for man lærer av det også, men det er ikke den veien som er staket opp for deg

Det er ikke den veien sjelen din vil du skal gå

 

Derfor skal du la alt bero litt

Sett deg ned på benken med et pledd og se utover

Nyt solen og utsikten og bare vær til stede

Vi har bedt deg si ja inni deg til  noe du ikke vet hva du sier ja til

Men kroppen din vet det og det er alt du trenger å vite akkurat nå

Du skal ikke for enhver pris forhaste deg

Når du nå har sagt ja, vil du bli ledet

Små steg av gangen, noen ganger så små at du ikke legger merke til det

Du går en annen vei, møter blikket til et medmenneske, kanskje slår av noen ord

Du leser noe i en bok som griper deg, eller ser en film eller hører en sang, som plutselig rører deg

Sakte, men sikkert, vil noe endres

Noe vil åpnes i deg

Det vil ikke gå raskt, så det er viktig at du husker disse ordene, når du blir utålmodig

For du vil helst at alt skal skje med en gang

Du er handlekraftig, du ser løsninger, du er ikke en sitte og vente på at noe skjer person

Men det skal du lære deg nå

For vi skal love deg at noe vil etterhvert starte å endre seg hos deg

Det vil forbløffe deg og det vil gi deg mer mening i livet

Det vil føre deg til fine mennesker og nydelige opplevelser du ikke ante fantes

Hvis du grubler eller forhaster deg, vil du ikke se dette

Derfor er det så viktig at du gjør ting fremover som gir deg glede og som gir deg ro

Vær tilstede i nuet, ikke vær der fremme i hva gjør jeg i fremtiden spørsmål

Fremtiden er ikke kommet enda, du har behov for å lære deg å finne ro her du er nå

 

Du er i endring, det vet du

Du synes det er fasinerende, men også skremmende

Uroe deg ikke

Livet humper og går, i oppover og nedoverbakker og du må uansett om du vil eller ei, forholde deg til det

Men du vil lære deg å se mye på en helt annen måte

Du er nemlig svært åpen, sterke sanser, du leser mennesker uten at du er klar over det

Du tar til deg deres følelser og sitter der forvirret og tror det er ditt

Si bare til kroppen din, at den kun skal ta inn det som er ditt eget

Å være ute i naturen vil hjelpe deg mye

Det er en sterk energi der, særlig ved vann, så være ute så mye du kan

Ta til deg fargene, fokuser på det vakre

Vi kan love deg at tar du livet med ro og godtar at du trenger ro, vil det skje noe nytt raskere enn om du prøver å gruble det frem og fundere på hva du skal

Det vil åpne seg små stier du skal følge

Øv deg med å gjøre små endringer i  hverdagen

Bruk en ny farge på klær, drikk av en annen kopp, sett deg i en annen stol

Bitte små endringer som lager nye spor i hjernen din

Det kan høres dumt ut, men det vil gi deg ny energi, ny inspirasjon

Det er ikke bare de store tingene som er viktige, de små kan utrette mirakler, uten at du tenker over det

Husk også at du skal ikke endre personlighet

Heller motsatt, du skal være enda mer deg selv

Spill ikke skuespill, ta ikke på deg en fasade, prøv ikke å tilfredstille noen mot din egen overbevisning

Stå opp for deg selv, si meningen din

Men du trenger heller ikke forsvare deg når du får kritikk

Kritikken har ikke noe med deg å gjøre, den tilhører avsender, så la det bare gå

Hva vedkommende mener kan du lytte til og la det bli med det

Det er du som skal stå bak roret på skuta di

Du bærer på en visdom, du ser bak mennesket, du ser hva som skjuler seg hos dem

Du ser også det de selv ikke ser

Dette kan du ikke fortelle dem hvis de ikke spør

Du vil oppleve i tiden som kommer at mennesker vil komme til deg nettopp på grunn av dette

Husk da at du har ikke ansvar for dem

Du kan gi råd, men få dem til å tenke selv ved å stille dem spørsmål

Hva tror du selv, hva mener du selv er best, hva ser du for deg

På den måten vil de finne veien sin selv

Det kan nemlig være at det å gjøre det motsatte av hva du sier, er det rette for dem

 

Du er et fint menneske men du ser ikke deg selv

Du ser ikke visdommen din, du ser ikke hvor god du er på å se løsninger

Du lager floker i hodet ditt med alle tankene dine

Hva gjør jeg, hvordan gjør jeg, hvor skal jeg, når skal jeg, nå må jeg få ut fingeren, hvorfor skjer det ikke noe

Det blir kaos og du stenger alt det gode ute

Len deg heller tilbake, gi deg selv en klapp på skulderen og si du verden hvor flink jeg er

Dette vil bli spennende fremover, jeg vil ut på eventyr

Så vil du se at du vil bevege deg fremover, alt vil skje til riktig tid

Du vil få utdelt puslespillbit etter puslespillbit, men bildet er ikke ferdig før den dagen du går ut av tiden

Da først vil du få se livets bok i det fulle og hele og da vil du forstå

Men det er en lang eventyrlig vei å gå før du kommer dit, så nyt øyeblikkene

Det er de gode øyeblikkene som skaper et godt liv, så lag så mange du kan

Det var våre ord til deg

 

Kjære deg, ta det rolig

Vær deg selv, og la det være nok

Ta livet ditt som et skattekart, der du skal løse en og en rebus

Tegn vil bli lagt ut for deg så du kan følge dem

Men så snart du forhaster deg eller grubler, går du glipp av dem

Stress da ikke for er det viktig, kommer det igjen, gjerne i ulike innpakninger

Ha tillit til prosessene at de blir riktige og at de kommer til riktig tid

Ikke strev så mye, gi deg selv gleder og ro

Du er et svært vakkert menneske som kan så innmari mer enn du hittil har forstått

Dette vil nå bli vist deg i tiden fremover så omfavn livet ditt

Har du fokus på de vanskelige utfordringene, vil energien i de forsterkes

Ha heller fokus på gledene, for da vokser de

Jo flere gleder, jo høyere energifrekvens, jo lettere blir livet

Du har mye spennende læring i vente

Heldig er de som har deg nære

 

Lenge siden jeg har følt meg så drita full


Kjempelur ide i utgangspunktet.
Sønnen bestilte Sandefjord-Strømstad, slik at det var lettvint å stikke innom Halden på vei hjem.

Det ble meldt sterk vind og 20 cm snø om natten.

Vel vel, det ble ikke snø, men den vinden som skulle gi seg i ni-tiden, den var standhaftig.

 

7.20 stod vi klar.

De var i rute og vi kjørte ombord.

Tax-free skulle åpne 9 og vi gjorde oss klar til shopping.
Jeg spiste nista mi, for jeg hadde ikke orket frokost så tidlig.

Heldigvis at jeg fikk mat i magen.

Vi vinket til Anne Lise, som bor her.

 

Hun tok bilde av båten i det vi dro.

Vi kom oss på tax-free, men der fikk vi noen utfordringer.

Her er et hint.

Vi måtte tviholde oss i disker og rekkverk.

Varer falt ut av hyllene.

Man kan si det ble litt vanskelig å konsentrere seg om å handle.

Det ble en svært redusert handel, kan man si.

Her gjalt det å komme seg ut av butikken.

Og min støtte i tykt og tynt, ble grønnere og grønnere i trynet.

Og ved kassa, forlot han meg sannelig.

Men jeg fikk betalt og mellom bølgetoppene ravet jeg ut og deiset meg ned på et trappetrinn.

Den grønne kom og forsvant igjen, og jeg satt der.

Det var dør ut der jeg satt, så hver gang noen gikk forbi, fikk jeg litt frisk luft.

Det gjorde godt.

Av og til er det fint i å ha erfaring i å ta livet med ro.

Etterhvert fant vi oss et bord der det var frisk luft og vi kunne se ut.

Rundt oss spydde de og måtte jo fortelle om det i tillegg.

Sitt aldri og legg ut om sjøsyke når du har folk ved nabobordene, som bruker all sin kraft på mentale øvelser for å holde kvalmen unna, sier nå jeg.

Minutt for minutt fokuserte jeg på horisonten.

Og etterhvert ble det roligere på sjøen.

Takk og lov at vi satt der vi gjorde for det var luktfritt.

Jeg blir nemlig lett kvalm når det lukter mat og parfyme når jeg er litt uvel.

Men noen ny tur til tax-free ble det ikke og Nordbysenteret på Svinesund, ja det ble også forkastet.

 

 

Lettelsen var stor når vi kunne kjøre av.

Hurra, jeg greide det.

Du verden hvor glad jeg er at jeg ikke drikker for mye lenger.

Det var veldig ubehagelig å ikke å ha kontroll over beina.

Og å sammenligne disse fergene med cruiseskip, er helt tullete.

Det gynger ikke slik på de store cruiseskipene.

Er det mye sjø, kan man ta et ekstra steg, men det gynger ikke på denne måten.

 

Sverige viste seg slett ikke fra sin beste side. Det begynte å snø.

Svalerødkilen var mye finere når vi kjørte med båt under brua i fjor høst.

 

 

Av og til har man flaks.

På grunn av uværet, ble det ikke handlet mye på tax-free.

Vi kjører gamleveien, der er det aldri kontroll, unntatt denne dagen.

Ikke fordi vi smugler, men fordi det går raskest når vi skal til Sponvika.

Vi hadde kun noen øl for mye og det brydde de seg ikke om, så vi fikk kjøre.

 

Drittvær.

 

Men nå var vi fremme.

Og her kan vi overraske barnebarna på skolen.

Det er gøy det.

Storfine møter

Vi har hatt nydelig vær på turen.

Vi bruker å være heldig på den måten.

I går meldte de orange varsel, 20 cm snø og mye vind til natten.

Vi som bor på Nordvestlandet, vi fniser jo litt, for 20 cm er jo ikke mye etter våre målestokker.

Vi gikk en liten tur på morgenkvisten,  men det var en sur vind og kroppen min roper sliten.

Den har ikke helt vært der jeg vil ha den.

Men likevel ble dagen i går super duper.

 

 

Vi var nemlig invitert til Norges bokinspirator Liv Gade.

Hun farter rundt til bibliotek, skoler, bedrifter, private hjem og foreninger og holder foredrag om bøker.

Å få komme til bokhuset hennes er jo en ære.

 

 

Jeg regner meg selv som rimelig entusiastisk når det kommer til bøker, men hun slår nok meg også.

Det bærer huset hennes preg av.

Det er bokrelatert pynt og bilder overalt.

Og bøker? Ja, det er bøker overalt.

Se her, sa jeg til gubben som av og til frustreres når jeg strør rundt meg med bøkene mine.

Hun er mye verre enn meg.

 

 

Vi fikk kaffe og nystekt gjærbakst.

 

 

Og vakker utsikt.

Vi fikk foredrag om den første boken i Erla-serien til Pernilla Ericsson, med beskjed om at den må jeg lese.

Og heldige meg, fikk boken i gave.

Jeg fikk også første boken til forfatteren Amor Towles, som jeg er veldig glad i.

Amor Towles, En gentleman i Moskva

Amor Towles, Lincoln Highway

 

 

Snakk om jubeldag sammen med herlige mennesker.

Anne Lise og Elfrid, var der også.

De var jo også med i går kveld.

Bokbad og 60~års feiring

 

Tilbake på hotellet, fikk vi besøk av vår kjære venninne Lise.

Vi gikk ut og spiste kinamat igjen og etterpå var det mye å snakke om.

Kjempekoselig.

Med det takker vi for oss.

Vi sitter nå på båten til Strømstad.

Vi skal besøke barnebarn.

Det er ingenting som er bedre enn det.

Vi gleder oss.

I dag

 

 

Bokbad og 60~års feiring

En hyggelig kveld ble det i går når Myriam Bjerkli ble bokbadet av Jørn Lier Horst.

Velkomstkomiteen

Sittende, Anne Lise Johannessen, Hverdagsnettdama, som jeg kaller henne, for hun har nettsiden Hverdagsnett og gir ut gratis Hverdagsnettmagasinet.Til høyre,  Liv Gade bokinspiratoren. Henne skal vi besøke i dag. Og Elfrid, en venninne av dem.

Klar for sprudlende.

Enkelte slik som kongen…… og gubben, tituleres med fornavn 😀

Og se, Myriam hadde med bok til meg.

Liv Gade inspiserer lokalene. Vel, hun gjør ikke det. Hun hilser på kjente, bare jeg som tuller litt.

 

 

Kjekt å møte Anne Lise igjen. Vi chatter oss vanligvis gjennom dagen, det er kjekt.

 

Mannen hennes Fred Are og forfatter Ragna Dahl.

Jeg leste hennes nyeste bok i høst.

Ragna Dahl, Kamelonjenta

Ragna Dahl, Skumringsmannen

 

 

Ragna hadde med seg mannen sin.

 

 

Koselig å treffe Ragna. Hun var en sprudlende dame.
Jørn Lier Horst og fruen speiler seg på veggen bak oss, morsomt 😄

 

Et morsomt bokbad ble det der Myriam og Jørn også mimret litt om situasjoner der de har møttes. Myriam vant nylig Sølvkniven og er en av de nominerte til Rivertonprisen for boken Grønnøyd monster.  Den må jeg litt beskjemmet si at jeg enda ikke har lest. Myriams tema i krimbøkene er utenforskap og overgrep i nære relasjoner. Sterke bøker om situasjoner altfor mange opplever.

Bilde lånt av Myriam.

 


Både Myriam og Jørn, er i forlaget Bonnier og jeg fikk hilse på de andre som var der fra forlaget.

Kaja til venstre,  er den som sender meg bøker. Anne-Kristin Strøm er redaktør. Jørn Lier Horst er mannen bak Wisting- serien og vi har vel de fleste av oss, sett han på tv, blant annet i Åsted Norge og Foræderen. Han har også en aksjepost i Bonnier og er styremedlem. Han hadde med seg sin kone Beate.

Mange hyggelige mennesker møtte vi.

Både gubben og jeg har lest alle krimbøker til Merete Junker. Vi håper hun kommer med en ny for det var en serie vi likte godt.

Merete Junker, Lillemann, Ildebrann

Åpner du linken, får du link til de andre titlene.

 

 

Hovedpersonen selv Myriam Bjerkli, nyutgitt bok, Elskede Emilie. Jeg tror den ligger i postkassa hjemme og venter på å bli lest i april, tema nyheter 23.

Lille Linerle, Myriam H. Bjerkli

Myriam Bjerkli, Stella Polaris

Myriam Bjerkli, Engelens fall

Myriam H. Bjerkli, Djevelens yngel

Lille Linerle er nok den som har satt seg mest i minnet mitt, følølsesmessig.

 

God middag fikk vi, indrefilet.

 

 

Etterpå ble det kaffe og kake og enda et glass sprudlende. Da må man jo kose seg.

 

Her er vi mett og fornøyd og ser litt alvorlig ut, men jeg fikk låne bildet av Ragna, slik at gubben har bevis for at han var med. 😊

 

På toppen av det hele var det goodiebag fra Bonnier.

En opplevelse som får stor plass i minneboken.

Takk ❤️

 

Larvik 15.03.23

Morn morn

Vi er i Larvik noen dager.

Deilig å være på tur i nydelig vær.

Men det ser ikke ut til at jeg var helt våken ved frokosten.

Finn en feil.

 

 

Gubben fikk svake tegn på abstinenser. Byggeplass og kran. Det luktet jobb, men jeg dro han varsomt videre.

 

Neste gang vi kommer til Larvik, skal vi til Danmark.

 

Målet for dagen var å gå opp ruten for kvelden.

Vi skal på Myriam Bjerkli boklansering og 60 års feiring.

Det skal foregå på Vadskjæret.

Google er underrettet og treneren har staket ut kursen.

Herregården. Lurer på om det er her vi har rom neste gang.

Litt usikker da jeg har reiseleder som har booket både rom og båt.


Det var ikke all verden til bildemotiv.

Det virker på meg som Larvik har utviklet seg i etapper. Først med vanlig trehusbebyggelse langt bak i tid. Så kom en byggeboom på 50-70 tallet før det igjen har stått stille til nå de senere år, når det renoveres og bygges for fullt. Litt usikker på sannhetsgestalten i det, men det var følelsen jeg fikk.

Noen hus var herskapelig flotte.

 

Mest begeistret var jeg over de majestetiske trærne mot den knall blå himmelen.

Det var kunstverk for meg.

 

 

 

Tydelig at Larvik er en båtby. Bryggene var tomme men båtene lå tett i tett og ventet på å bli pakket ut av vinterdvale.

 

 

 

Helt ytterst der borte er Vadskjæret restaurant. Ca 900 m fra hotellet.

 

Snapperen blir innimellom stående litt i sin egen verden i det han skal sende sine bildebevis. Fruen holder seg unna slike nymotens affærer. Hun trives best med medier der ingenting blir borte for henne etter noen timer.

 

Vi oppdager en sti opp mot kirken.

Det er sikkert raskere sier fruen. Nei, sikkert like langt sier gubben, i det han et øyeblikk trer inn i trenerrollen og ser sitt snitt i å ville legge inn noen ekstra skritt. Dere kjenner til et gjenstridig esel, når den nekter å flytte beina. Slik blir fruen,  når hun er sikker på at hun kan spare inn noen skritt og hun vant og hun hadde rett. Han liker å ha rett, men denne gangen var det meg. At rollene ble byttet om noen meter etter kirken, ja det trenger vi ikke snakke så høyt om.

 

Vi går derfor her i kveld.


Kan noen fortelle meg hvorfor det er bilder av epler på en båt?

 

Etter turen, som var veldig lang, synes fruen, sikkert 20 km, ja -18 , møtte vi venner til lunsj.

Sissel og Bjørn møtte vi på cruise i Karibien i desember 2018. Der delte vi bord hver eneste middag i 12 dager og vi har så mye felles å snakke om at jeg tror vi aldri går tom for samtaleemner.

 

Sissel hadde reservert bord til oss på Ellings kafé. Kafeen er inspirert av forfatterskapet til Ingvar Ambjørnsen, som vokste opp her i nabolaget.

Vi koste oss her.

 

Gubben spiste dagens husmannskost, flesk og duppe.

Jeg holdt meg til Cæsarsalat. Maten var utrolig god her og selskapet var fabelaktig.

Koselig å møtes igjen og en fin start på dagen.

Nå skal jeg straks i gang med et lite klesskift her, gjøre meg klar for neste begivenhet.

I dag

Jeg er redd jeg blir oppsagt

 

 

I dag dro vi ut på eventyr igjen.

Vi forlater Romsdalen, tar turen til Larvik.

Fjellene gjemmer seg litt for oss. Og det er noen snøbyger.

 

Bispen, Kongen og Dronninga gjemmer seg.


Trolltindene har gått i skjul.

Nei se, her kom minstegutten til mamma kjørende forbi. Øvelseskjøring for utrykningskjøretøy.

 

Det ble ikke vakre bilder på tur nedover. Dette er fra hotellrommet i Larvik.

Det var nemlig så mye salt på veiene at vinduene ble skitne.

Jeg tror kanskje jeg får oppsigelse som kartleser.

Gubben skulle absolutt kjøre Gjøviksiden nedover og jeg hadde noen utfordringer med navigeringen gjennom Hønefoss.

Det kan hende jeg beholder jobben, for jeg hadde en klage på for dårlig planlegging av rute, etter tre mil nedover Lierbakkene.

Neste gang sa jeg,  må du skrive ut kart over reiseruten, hvis jeg skal navigere eller kjøre om Oslo.

 

Men frem kom vi.

Og øl ble det.

Så gikk vi på Kinarestaurant

 

God mat og innmari mye mat.

Jeg bestilte en rett med fire ulike ting.

Kylling, biff, sursøt svinefilet og reker.

 

 

I morgen er det lunsj med cruisevenner, deretter Myriam Bjerkli bokbad og 60~års feiring,

Nå har fruen inntatt horisontalen og nekter å flytte seg igjen.

I dag

 

Fin dag ble det ❤️

 

 

 

 

 

I helga var det barnedåp av lille Ella.

En fin dag ble det, med hele vår lille flokk samlet.

 

Storebror var på plass. Neste gang vi møtes alle sammen er det konfirmasjon.

 

Dåpsbarnet var stort sett blid og ville ikke sove. Det så ut som om hun ville ha meg seg alt som skjedde rundt henne.

 

Heldig med været var vi også.

 

 

Heldig var ikke denne sjåføren. Han hadde kommet utfor kanten og hele bilen lå veltet i snøen, utfor veien. Full-lastet med nye biler.

Heldigvis for oss kunne vi passere. De tok gangveien i bruk, så kun trailere måtte vente.

 

Vi fikk god mat og åtteåringen stod for den kommentaren, som det var umulig å ikke le av. Han var så forundret for han skjønte ikke hvorfor folk lo. Jeg sa at jeg var så mett og han syntes det var rart at jeg var så mett når det var jeg som hadde den største magen. 🤣😂

 

 

Kofferten er funnet frem.

I morgen starter vi på en liten rundreise.

Først tre netter i Larvik.

Fredag var planen å kjøre hjem, men eldstemann foreslo at vi kunne komme en tur til Halden, når vi likevel er i farta.

Så fredag tar vi Sandefjord-Strømstad ferga, kjører til Halden.

Der blir vi til søndag før vi snur nesen hjemover igjen.

Gleder meg.

I dag

 

Camilla Läckberg, Gjøkungen

 

Camilla Läckberg, Gjøkungen

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Nederst i bunken, men blir nok lest ganske tidlig i måneden, for nå er det lenge siden vi har vært i Fjellbacka og dette har jeg gledet meg til.

Camilla Läckberg, Henrik Fexeus, Mentalisten

Camilla Läckberg, Gullburet

Heksen, Camilla Läckberg

 

Jeg har sett en del dårlige omtaler om den nyeste Läckberg og var forberedt på å bli skuffet, men det ble jeg slett ikke.

Jeg synes den var fengende jeg. Stort persongalleri,  men det var bare fint, synes jeg. De var jo en hel gjeng som hang sammen og mye ugler i mosen.

Fornøyd var jeg over å ha rett når det gjalt hvem som stod bak, men historien var mye mer komplisert enn hva jeg greide å tenke ut.

Litt usannsynlig var det nok for det er nok ikke så lett å ta livet av noen i virkeligheten. Men det godtar jeg stort sett i en krimbok, hvis jeg liker den.

Jeg likte å møte Erica og Patrik igjen og vil gjerne ha en bok til, for vi må jo vite hva som skjer i familien fremover, og med kollegaene på stasjonen.

Liker du lettlest krim, uten mye makabre og groteske beskrivelser, er Läckberg et godt alternativ.

 

Fra omslaget:To grusomme hendelser, tilsynelatende uten forbindelser, ryster Fjällbacka. Først blir en kjent fotograf funnet drept i utstillingslokalet sitt kvelden før han skal åpne en ny utstilling. Deretter, på en liten øy utenfor Fjällbacka, rammes den kjente forfatteren Henning Bauers familie av et trippeldrap. Patrik Hedström og kollegaene på Tanumshede politistasjon har store utfordringer med å løse de to sakene. Samtidig graver Erica Falck i et tragisk mord som skjedde i Stockholm i 1980-årene. Det viser seg at alt kommer for en dag når gamle synder fra fortiden kommer frem i lyset.

Läckberg har en ujålete fortellerstil, en energi som driver lesingen fremover. Og ikke minst: Som leseren bryr man seg om hennes romanfigurer, både de faste og de man møter fra bok til bok.

På dagtid leser jeg:

Auður Ava  Ólafsdóttir, Svaner blir ikke skilt

Leseeksemplar fra Pax forlag

Island

Bøker lest august, 2022, 13 bøker, herav 1 krim

Auður Ava  Ólafsdóttir, Arr

 

Enda en forfatter som får så gode omtaler, men som jeg enda ikke helt har omfavnet. Men jeg gir meg ikke. Det må være noe jeg ikke har fått med meg, tenker jeg.

 


Fra omslaget:På nyttårsaften, mens champagnen sprettes, sier Flóki, mannen til Maria gjennom elleve år, at han i virkeligheten er homofil og akter å gå fra henne for å flytte sammen med elskeren sin. Maria, som ikke vet opp-ned på seg selv i sjokket, søker trøst og råd hos Perla i kjelleretasjen, en kortvokst kvinne, terapeut og etter sigende ghostwriter av krimromaner. Og midt i denne krisen dukker Marias biologiske far plutselig opp. «Svaner blir ikke skilt» er en sorgmunter, tankevekkende og humoristisk roman om en kvinne som våkner brått og innser at livet hennes ikke ble slik hun hadde sett for seg.


Susanna Alakoski, Bomullsengelen
Leseeksemplar fra Samlaget
Denne leser jeg på senga, synes den er kjempebra. Man får virkelig et innblikk i hvordan hverdagslivet var på tidlig 1900~tall i Finland.
Den er veldig fin men det går smått for jeg sovner så fort for tiden.
 

Fra omslaget:SUSANNA ALAKOSKI (f. 1962) debuterte i 2006 med romanen Svinalängorna, som fekk Augustprisen same året. I 2019 kom Bomullsängeln, som er første bok i ein kvartett om fire generasjonar kvinner, mødrer og døtrer, i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Andre bok i kvartetten, Londonflickan, kom på svensk i 2021 og er planlagd utgitt på norsk i 2024, med tittelen Londonjenta.

Rikt storverk om kvinneliv gjennom fire generasjonar.

Hilda blir fødd i 1905 og veks opp på garden Sorola i Österbotten, i ei tid der Finland er prega av uår og krig. Mor fekk stiresjuka etter fødselen og er bortanfor alt. Far er i Amerika. Men Hilda er ikkje einsam, ho har katten Kisuli og eldgamle, gudfryktige Sanna-täti, som tar hand om alt.

Då Hilda blir større, hamnar ho i ulykka og må reise frå tryggleiken heime for å gå i teneste på ein annan gard. Det er tungt arbeid frå morgon til kveld, fritid kan ho sjå langt etter, og ho kjenner arbeidet på kroppen sjølv om ho enno ikkje er fylt tjue. På garden er også Helli, som blir hennar beste ven. Helli forstår ikkje kvifor nokon må slite så hardt for andre, og tar med seg Hilda til Vasa, til den store byen med den oransjefarga bomullsfabrikken og ein lovnad om eit anna liv.

«Bomullsengelen» er første bok i ein kraftfull kvartett om kvinners liv, arbeid og lengt i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Ei forteljing om krig og fred, kjærleik og venskap, der kvardagsliv og verdspolitikk er trådar i same veven.

 

 

 

Continue reading “Camilla Läckberg, Gjøkungen”

Vi venter

Det er ventedag her hos oss i dag.

Litt forsinket,  er halvparten av vår lille flokk på vei.

Er det noe foreldre liker dårlig så er det vel når våres mest dyrebare er ute i trafikken.

De er ikke ute av tankene våre.

 

 

Jeg har en litt nervøs dag.

Det betyr at jeg er stresset inni meg.

Da er det lett å sette i gang katastrofetankene.

Nå vet jeg at jeg var litt varierende mentalt etter den først diettrunden min.

Det kan nok være slik nå også, uten at jeg skal lage en regel ut av det, så jeg får det hver gang.

Men med lite mat, kan det være at kroppen blir stresset.

Når så alt blir normalt igjen, ja da merkes det.

 

 

Derfor er det viktig å jobbe med disse tankene.

Tenke at det er fysiske årsaker bak.

Av og til hvis klumpen i magen er stor, tar jeg en sånn sur mage tablett og synes det hjelper.

Magen er også litt i opprør nemlig, når dietten er ferdig.

Så vi skylder på dette og jobber med tanker for å roe tankene.

 

 

Isfjorden har fått fjord av is, fjorden er islagt.

Det er det lenge siden vi har sett.

Men det er mars, så varer nok ikke så lenge.

 

 

Jeg har bestilt pizza til oss.

Deilig å slippe å lage mat, når jeg tripper rundt her.

Vi har vært og handlet.

Sengene er klar.

 

Jeg ser for meg at de har kommet frem.

Det er nemlig løsningen for meg, når jeg er litt på tuppa.

Jeg fokuserer på at alt er bra.

Jeg jubler inni meg at de har kommet, inni hodet mitt.

Jeg ser for meg at vi er i barnedåp i morgen, at vi koser oss sammen.

Med de gode tankene skaper jeg bedre forhold i hjernen.

Jeg tenker på at neste uke skal gubben og jeg til Larvik.

Spise ute, gå på hotell, møte venner og bekjente og ukjente.

Jeg tenker at snart er det påskekos og deretter tur til England.

Hele dagen fokuserer jeg på glede og forventning.

Slik skaper jeg ventedagen så god som mulig.

Prøv det du også hvis du er utrolig.

I dag