Morn morn
Vi er i Larvik noen dager.
Deilig å være på tur i nydelig vær.
Men det ser ikke ut til at jeg var helt våken ved frokosten.
Finn en feil.
Gubben fikk svake tegn på abstinenser. Byggeplass og kran. Det luktet jobb, men jeg dro han varsomt videre.
Neste gang vi kommer til Larvik, skal vi til Danmark.
Målet for dagen var å gå opp ruten for kvelden.
Vi skal på Myriam Bjerkli boklansering og 60 års feiring.
Det skal foregå på Vadskjæret.
Google er underrettet og treneren har staket ut kursen.
Herregården. Lurer på om det er her vi har rom neste gang.
Litt usikker da jeg har reiseleder som har booket både rom og båt.
Det var ikke all verden til bildemotiv.
Det virker på meg som Larvik har utviklet seg i etapper. Først med vanlig trehusbebyggelse langt bak i tid. Så kom en byggeboom på 50-70 tallet før det igjen har stått stille til nå de senere år, når det renoveres og bygges for fullt. Litt usikker på sannhetsgestalten i det, men det var følelsen jeg fikk.
Noen hus var herskapelig flotte.
Mest begeistret var jeg over de majestetiske trærne mot den knall blå himmelen.
Det var kunstverk for meg.
Tydelig at Larvik er en båtby. Bryggene var tomme men båtene lå tett i tett og ventet på å bli pakket ut av vinterdvale.
Helt ytterst der borte er Vadskjæret restaurant. Ca 900 m fra hotellet.
Snapperen blir innimellom stående litt i sin egen verden i det han skal sende sine bildebevis. Fruen holder seg unna slike nymotens affærer. Hun trives best med medier der ingenting blir borte for henne etter noen timer.
Vi oppdager en sti opp mot kirken.
Det er sikkert raskere sier fruen. Nei, sikkert like langt sier gubben, i det han et øyeblikk trer inn i trenerrollen og ser sitt snitt i å ville legge inn noen ekstra skritt. Dere kjenner til et gjenstridig esel, når den nekter å flytte beina. Slik blir fruen, når hun er sikker på at hun kan spare inn noen skritt og hun vant og hun hadde rett. Han liker å ha rett, men denne gangen var det meg. At rollene ble byttet om noen meter etter kirken, ja det trenger vi ikke snakke så høyt om.
Vi går derfor her i kveld.
Kan noen fortelle meg hvorfor det er bilder av epler på en båt?
Etter turen, som var veldig lang, synes fruen, sikkert 20 km, ja -18 , møtte vi venner til lunsj.
Sissel og Bjørn møtte vi på cruise i Karibien i desember 2018. Der delte vi bord hver eneste middag i 12 dager og vi har så mye felles å snakke om at jeg tror vi aldri går tom for samtaleemner.
Sissel hadde reservert bord til oss på Ellings kafé. Kafeen er inspirert av forfatterskapet til Ingvar Ambjørnsen, som vokste opp her i nabolaget.
Vi koste oss her.
Gubben spiste dagens husmannskost, flesk og duppe.
Jeg holdt meg til Cæsarsalat. Maten var utrolig god her og selskapet var fabelaktig.
Koselig å møtes igjen og en fin start på dagen.
Nå skal jeg straks i gang med et lite klesskift her, gjøre meg klar for neste begivenhet.
I dag