Kjempelur ide i utgangspunktet.
Sønnen bestilte Sandefjord-Strømstad, slik at det var lettvint å stikke innom Halden på vei hjem.

Det ble meldt sterk vind og 20 cm snø om natten.

Vel vel, det ble ikke snø, men den vinden som skulle gi seg i ni-tiden, den var standhaftig.

 

7.20 stod vi klar.

De var i rute og vi kjørte ombord.

Tax-free skulle åpne 9 og vi gjorde oss klar til shopping.
Jeg spiste nista mi, for jeg hadde ikke orket frokost så tidlig.

Heldigvis at jeg fikk mat i magen.

Vi vinket til Anne Lise, som bor her.

 

Hun tok bilde av båten i det vi dro.

Vi kom oss på tax-free, men der fikk vi noen utfordringer.

Her er et hint.

Vi måtte tviholde oss i disker og rekkverk.

Varer falt ut av hyllene.

Man kan si det ble litt vanskelig å konsentrere seg om å handle.

Det ble en svært redusert handel, kan man si.

Her gjalt det å komme seg ut av butikken.

Og min støtte i tykt og tynt, ble grønnere og grønnere i trynet.

Og ved kassa, forlot han meg sannelig.

Men jeg fikk betalt og mellom bølgetoppene ravet jeg ut og deiset meg ned på et trappetrinn.

Den grønne kom og forsvant igjen, og jeg satt der.

Det var dør ut der jeg satt, så hver gang noen gikk forbi, fikk jeg litt frisk luft.

Det gjorde godt.

Av og til er det fint i å ha erfaring i å ta livet med ro.

Etterhvert fant vi oss et bord der det var frisk luft og vi kunne se ut.

Rundt oss spydde de og måtte jo fortelle om det i tillegg.

Sitt aldri og legg ut om sjøsyke når du har folk ved nabobordene, som bruker all sin kraft på mentale øvelser for å holde kvalmen unna, sier nå jeg.

Minutt for minutt fokuserte jeg på horisonten.

Og etterhvert ble det roligere på sjøen.

Takk og lov at vi satt der vi gjorde for det var luktfritt.

Jeg blir nemlig lett kvalm når det lukter mat og parfyme når jeg er litt uvel.

Men noen ny tur til tax-free ble det ikke og Nordbysenteret på Svinesund, ja det ble også forkastet.

 

 

Lettelsen var stor når vi kunne kjøre av.

Hurra, jeg greide det.

Du verden hvor glad jeg er at jeg ikke drikker for mye lenger.

Det var veldig ubehagelig å ikke å ha kontroll over beina.

Og å sammenligne disse fergene med cruiseskip, er helt tullete.

Det gynger ikke slik på de store cruiseskipene.

Er det mye sjø, kan man ta et ekstra steg, men det gynger ikke på denne måten.

 

Sverige viste seg slett ikke fra sin beste side. Det begynte å snø.

Svalerødkilen var mye finere når vi kjørte med båt under brua i fjor høst.

 

 

Av og til har man flaks.

På grunn av uværet, ble det ikke handlet mye på tax-free.

Vi kjører gamleveien, der er det aldri kontroll, unntatt denne dagen.

Ikke fordi vi smugler, men fordi det går raskest når vi skal til Sponvika.

Vi hadde kun noen øl for mye og det brydde de seg ikke om, så vi fikk kjøre.

 

Drittvær.

 

Men nå var vi fremme.

Og her kan vi overraske barnebarna på skolen.

Det er gøy det.