I september i fjor kom nyheten om at forlagskvartetten Press, Spartacus, Dreyer og Pax ville gå sammen i en ny konstellasjon under navnet Forente Forlag. Dette med Gyldendal som majoritetseier.
Det var bare tre uker siden de hadde flyttet inn i nye lokaler sammen, så de hadde ikke helt fått ferdig lokalene enda.
Kjempefint at de tok imot oss.
Vi møtte Andrea og Sara fra Pax, som viste oss vårens bøker og snakket om høstlista.
Jeg fikk nylig den nyeste Joyce Carol Oates, Barnevakten og hadde den i lesestabel for april, men igjen sviktet tiden meg.
Jeg skal lese alt Oates har skrevet. Barnevakten er en spenningsbok, men Oates har en ny bok på gang også, så her må det leses.
Jeg ble litt fascinert av en koreansk forfatter, Han Kang.
Jeg håper å få lest den i juni.
Fra omslaget:I et klasserom i Seoul ser en ung kvinne på læreren som skriver på tavlen. Hun prøver å snakke, men det kommer ingen ord. Læreren dras mot den tause kvinnen, for selv er han i ferd med å miste synet dag for dag. Snart oppdager de at en dypere smerte binder dem sammen. Den unge kvinnen har i løpet av få måneder mistet både moren og foreldreretten til sin ni år gamle sønn, mens det som plager læreren er smerten ved å vokse opp mellom Korea og Tyskland, det å bli revet mellom to ulike kulturer og språk, og frykten for å miste selvstendigheten. Leksjoner i gresk forteller historien om to vanlige mennesker uventet brakt sammen – det falmende lyset hos en mann som mister synet, møter stillheten til en kvinne som mister stemmen
Vi fikk også hilse på Elin som jobber i forlaget Press. Hun har sendt meg mange fine bøker. Jeg fikk de to første bøkene om Lucy Barton. Jeg har lest nummer tre og da savnet jeg å ha lest de to forrige, så det skal jeg nå, før jeg leser den nyeste, Lucy ved havet.
Jeg møtte Lene Lauritzen Kjølner på feelgoodfest og hun hadde med den nyeste boken om privatdetektiv Olivia. Jeg er så glad i de bøkene. Lettlest småhumoristisk kosekrim.
Åpner du denne linken, får du en oversikt over alle Kjølners bøker.
På vei til Vigmostad og Bjørke dagen etter. Hilde, Hildes bokhylle, Anne Lise, Hverdagsnett og meg.
Anne hos Vigmostad og Bjørke har sendt meg mange fine bøker og noen av de har jeg ikke rukket å lese.
Det er blant annet en trilogi av Dinah Jefferies, Krigens døtre. Jeg tror kanskje kun to av dem er utgitt enda, Krigens døtre og Det glemte palasset.
Jeg holder også på med en dansk vikingserie jeg liker svært godt, for jeg liker den humoristiske måten de er skrevet på, selv om alt fra denne tiden er barbarisk.
Jeg har bok tre og fire på vent. Jeg tror jeg må få prioritert de nå i mai.
Både i mai og juni er jeg redd det bryter ut slosskamper og demonstrasjoner her, for det er så mange som står i kø.
Tema mai er bøker i serier, juni blir feelgood/drama/romaner.
Anne kunne også fortelle at det ville komme en bok snart som nok ville få store presseomtale, så det ble vi nysgjerrig på.
Men det var svært hemmelig så vi måtte bare vente.
Men vi fikk høre litt om høstens hemmeligheter, det er jo gøy.
Etter Vigmostad gikk turen til Gyldendal. Her må vi registrere oss når vi kommer. Jeg skulle bare vente på de andre, men Victoria som skulle ta imot oss, ble redd hun hadde misforstått avtalen, siden jeg var en time for tidlig ute. Jeg drakk kaffe og snuste inn atmosfæren.
Det er ikke sånn at man kan bare dukke opp på besøk hos forlagene. Det må planlegges og de må ha tid til oss. Jeg kan ikke bare ta med meg noen venner og si hei, vi vil inn. De er jo på jobb og har det travelt. Og det må være en agenda for disse møtene. Vi leser mye og bruker mye tid på å inspirere til lesing. Vi har blogger og hjemmesider og er aktive. Og vi har ikke betaling. Vi betaler alt av mat, reise og opphold selv, så hvis du tror man blir rik på dette, ja da tar du feil.
Da kom de andre også. Anne Lise er sjefen vår i dag. Hun er ute etter tips til artikler om forlag og forfattere til Hverdagsnett-magasinet.
Et gratis nett-magasin hun gir ut annenhver måned. Og det er det som er hovedagenda for disse møtene.
Gyldendal har ca 500 ansatte så det er en stor bedrift og ikke alle jobber på huset.
Flotte lokaler. Noen bilder har jeg tjuvlånte fra Anita, Anne Lise og Hilde. De skal få dem igjen, pent brukt 😜
Anne Lise, Hverdagsnett, Anita, Artemisias verden, Og Elfrid, som arrangerer bokkvelder med forfattere og leseglade, og har ofte bokinspirator Liv Gade på besøk.
Jeg og Hilde, Hildesbokhylle.
Victoria er kontaktpersonen hos Gyldendal og hun fortalte litt om bøkene som kommer, og har kommet ut nå nylig, og områder de vil nå satse mer på,
Og hun viste oss en reol, der vi kunne plukke bøker fra.
Da tok jeg kun en bok og det var ikke fordi jeg var beskjeden, men jeg hadde lest veldig mange av de som var “mine” forfattere eller jeg hadde dem allerede i lesekø.
Denne tok jeg med, for den har vært på leseplanen min.
Så gikk vi over det lille torget til Aschehoug, hvor Anne Margrethe ventet på oss.
Her har jeg også vært tidligere.
Her snakkes det ivrig om den nye serien Aschehoug gir ut, av Cynthia Harrod Eagles.
Jeg har lest bok 1 og likte den godt. Dette er historiske romaner, helt i min gate, litt som Ken Follett sine bøker, men her fortalt av kvinnestemmer, ettersom jeg har forstått det.
Bok 3, Den unge prinsen har ikke kommet til Isfjorden enda.
Ivrig samtale. Alle er nysgjerrig på svenske Emma Hamborgs bok, som har lansering i juni.
Selv gleder jeg meg til Minnevokteren fra Kyiv, som ser ut til å være min favorittsjanger, historisk drama.
Jeg leser veldig variert, Anita leser enda mer variert enn meg, mens Anne Lise og Hilde har krim som sin favoritt. Elfrid noterer ivrig nye forfattere og får inspirasjon til å danne lesesirkel på denne rundturen.
Jeg fortalte at jeg likte svært godt Hedys krig og jeg har sett lite av den i bokgruppene. Da fant Anne Margrethe et eksemplar til de andre. Så får vi se om de liker den like godt som jeg gjorde. Handling fra Jersey under andre verdenskrig, basert på en virkelig historie der hovedpersonen er jøde, rømmer til Jersey bare for å bli plassert hos tyskerne som oversetter. Så faller hun mot sin vilje for en tysk mann som er stasjonert på øya, tror han var mekaniker.
Else Kåss Furuseth åpner showet. Hun er bare så innmari morsom. Der hun skal snakke om kjærlighet eller manglende sådan som gjør at hun må søke det i bøkene.
To forfattere hadde meldt avbud på grunn av sykdom. John Boyne som jeg gjerne ville møtt og Marian Keyes.
Men Tracy Reed var der, søt og blid.
Intervjuet av Kari Birkeland, i kjole som matchet interiøret på scenen.
Hun fortalte at hun alltid hadde ønsket å skrive, men blitt refundert en rekke ganger.
Så deltok hun i en skrivekonkurranse og vant den og hun var i gang.
Hun sa at historiene stod i kø inni henne og hun har skrevet 11 bøker, der mange er oversatt til norsk.
Fra Cappen Damms side:
Tracy Rees er av Lucinda Riley blitt utpekt som den mest lovende nye stemmen innen historisk drama, og bøkene er blitt bestselgere i England. Mysteriet Amy Snow ble kåret til vinneren av Bokklubben Richard & Judys konkurranse “Jakten på den neste bestselgeren”. Både denne, Kjæreste Blue, Et nytt liv for Florence Grace, Huset på Silvermoor, Timeglasset, Den lille bokens hemmeligheter, Rosehagen, Juleønsket og Skandalen har ligget lenge på norske bestselgerlister.
Østli har jeg lest en av, pluss at det var en i goodiebagen vi fikk på feelgoodfesten.
Østli fortalte at hun husker ikke hva og hvem hun hadde skrevet om i bøkene sine, etter at de var gitt ut.
Herland Johnsen derimot leter på Google og finner personer hun beskriver i bøkene så hun vet hvordan de ser ut.
Jeg traff så mange kjente at det var lenge siden jeg har fått så mange klemmer.
Gunn er en av de jeg lenge har hatt som Facebook-venn, men vi har ikke møttes real Life.
Jeg møtte flere men der var så kaotisk at det ble ikke bilder av alle.
En god venn, real Life, traff jeg også.
Anita og jeg går like godt opp på scenen og får tatt bilde av oss. Livet er for kort til at vi skal gjemme oss. Vi vil ha det gøy.
I pausen fikk jeg er bilde av Harry Whittaker, Lucinda Rileys sønn, som har skrevet ferdig serien om de syv (åtte?) søstre. Hans mor døde før den siste boken var krevet ferdig. Salgsdirektør Knut Gørvel til høyre.
Etter en liten pause, flyttes arrangementet til et større lokale Vi som har vært der fra starten, får historien på nytt, men det er helt ok.
Else Kåss Furuseth trår til med en ny historie om når hun møtte mister gnocchi i Amsterdam. Han kalte henne my peach flere ganger, og hun var smigret helt til hun forstod det var en språkbarriere der, det var slettes ikke deilig peach, men my bitch.
Her blir Harry Whittaker intervjuet av Kari Birkeland. Da røpet de hemmeligheter fra den siste boken. Harry fortalte også hvor mange henvendelser han hadde fått etter at manuskriptet var sendt ut for oversetting. Det var et stort persongalleri og han hadde ikke husket alt, som at ene søsteren var vegan.
11. mai er det verdenspremiere. Dette er jo en salgssuksess av dimensjoner. Det er mange som venter på å få lese den siste boken i serien. Også jeg. Men den blir ikke sendt oss før 11. mai.
Etterpå går en gjeng av oss ut og spiser deilig middag.
Beste lammemiddagen jeg har fått tror jeg. Nydelig.
En herlig gjeng bokelskere.
Mange av oss har møttes flere ganger på ulike arrangementer, så nå holder vi på å bygge oss et lite nettverk av mennesker som er like bokglade som oss selv. Herlig.
Anne Lise, Hverdagsnett, Anne- Margrethe, redaktør i Aschehoug og meg.
Vi kunne snakket en hel dag uten å gå tom for ord. Vi kunne nesten skrevet en bok.
Tiden går fort når man har det gøy og nå måtte fruen hvile seg rett og slett.
Noen timers søvn må jeg ha.
Vi hadde også vært på forlagsbesøk denne dagen, men det må komme i en egen blogg.
Der traff vi venner vi ikke har snakket med på lenge.
Man bor i samme bygd, og vi kjenner jo mange, men treffer ikke på de.
Og når vi er på kafé sammen med den vante gjengen, blir vi sittende på bord med de.
Så det er kjekt å treffe andre også.
Kongen, bispen og Dronninga der fremme, men dit skal vi ikke i dag.
Store vennen var på ski på Bjorli.
Vi hadde lovt å hente han.
En tur oppover Romsdalen er bestandig fint, når været er i godlune.
Trolltindene til høyre.
Mektige fjell.
Mange har mistet livet her ved klatring eller fallskjermhopp. Det siste er nå forbudt men likevel er det de som hopper. De tenker ikke på dem som eventuelt må redde dem, med livet som innsats.
Elva Rauma er liten foreløpig. Ikke mye snøsmelting enda.
Bjorli.
Her var det mye folk. Det er jo mye snø i år.
I går tenkte jeg å sette lammelår på langtidssteking.
Gjorde jeg det? Nei
I dag før vi dro, satte jeg inn lammelåret på 130 grader.
Men når vi kom hjem, var det gått 4 timer.
Det ble ikke pulled pork, men pulled lam.
Det var så stekt at det ramlet av beinet.
Heldigvis hadde jeg det i stekepose og det var skikkelig mørt.
Så var det bare å lage fløtepoteter, grønnsaker og saus.
Nå har vi spist oss god og mett.
Nå er det Kompani Lauritzen som er på Verma, der vi akkurat nå hadde passert.
Utfordringen var at vi egentlig var mett, fra dagen før, pluss nydelig frokost og pizzabuffet til lunsj. God italiensk pizza og gode salater.
Porchetta. Beklageligvis var det tomt når jeg skulle ha. Vi spiste nok mer enn gjennomsnittet på fredag.
Carpattioen til venstre i bildet, en av mine favoritter.
Mozarella og tomatsalat hører med på italiensk buffet. Til høyre rødbeter og bressola. Bressola googlet jeg faktisk før jeg dro, for jeg leste om det i en bok og visste ikke hva det var. Men det er en ost som er litt lik mozarella, men slik jeg har forstått det, er den mykere inni.
Nesten så jeg forventet å se mormor og de åtte ungene komme,
Men jeg holder jo ikke lenge før jeg må krype på rommet for å hvile. Særlig lydnivået tapper meg.
Men er glad jeg har fått med meg mye.
Så vinker vi farvel til Geiranger for denne gang. Heldig med været har vi vært.
Tresfjordbrua.
Og der landet vi hjemme. Og tror du ikke det ble fortsatt italiensk, for middagen ble superenkel i dag. Bacon, hvitløk og tomat, med fløtesaus.
Litt avslapping, Lauritzen og Voice før gubben stikker av igjen på kveldingen.
