Først må jeg få vise dere den flotte solnedgangen i går kveld på ene siden av skipet. På andre siden stor månen opp. I følge kapteinen er det den største månen i år.
Her kommer den.
Det er jo rett og slett magisk.
Vi seiler inn til Ajaccio, Korsika
Vi skal på spasertur med guide. i byen et par timer.
Først frokost. Kroppen er ikke våken enda, men må spise litt for å få den i gang.
Gruppe 26, det er oss. Det er litt vanskelig å forstå han her. Han snakker gebrokkent fransk/engelsk.
Her er Napoleon født. Han hadde en mor og en far og det var noe med år 1699. Spør meg ikke. Når jeg må stå rett opp og ned, ikke noe sted å hvile rævva, da orker jeg ikke høre en hel masse historiske fakta.
Vi gikk så inn i en kirke. Det liker jeg. Det var en liten messe av noe slag inne der, så det var vakker solosang. Nydelig.
Her kunne jeg tenkt meg et kvarters siesta.
Jeg er jo mer interessert i hverdagsliv enn i statuer, så jeg synes det var morsomt å se biler som var ulovlig parkert, bli tauet bort. 135 euro i bot.
Irsk pub er det visst i alle byer.
Vi er ikke lenger borte, enn at vi ser hjem.
Lokal snacks.
Etter mat, var vi innom et marked. Frukt og grønnsaker er veldig dyrt her, for de må fraktes fra fastlandet.
Skulle ikke tro det fordyrer så mye. Vi må jo få mye fra fjerne strøk, men det var dyrt.
I det vi skal gå hjem, kommer en parade. Det er Frankrikes nasjonaldag i dag. Først mange brannbiler og så en rekke gamle militærbiler. Jeg glir nesten rett inn i de bøkene jeg leser fra andre verdenskrig.
Jeg syntes det var litt strevsomt med gåtur i dag. Men når jeg så en av de andre utfluktene, nemlig kajakk, ble ikke min så slitsom likevel
Nå er vi klar for lunsj.
I dag er vi i Portofino, Italia. Her er ikke Internett helt på min side. Kanskje fordi vi ligger langt fra land. Derfor kan det ha blitt krøll i opplastingen så det blir et bilde to ganger, osv.
I og med at vi ikke ligger til land, er det tenderbåter. Det var ikke kø, bare å gå rett ombord.
Det blir ikke mye tekst i dag, bare forestill dere atmosfæren via bildene.
Her blir the magic carpet, der vi satt og slappet av før en dag, brukt til landgang. Den ligger vanligvis på 14. Når vi var på vei ned på lugaren nå og passerte der den bruker å ligge, var det en forfjamset ung mann, som lurte på hvor den var hen, den tingen som brukte å ligge her.
Luksus? Hva med en yacht med helikopter på dekk?
Jeg sa klart og tydelig fra til gubben at en slik ferd på et brett, er helt uaktuelt.
Det er mange fine båter her. Dette er jo en såkalt kjendisplass.
Denne foreksempel.
Med egen yacht, med løvehode. Skipet heter Lionheart.
Bak yachten, bader de. Sånn er luksuslivet.
Over E i Edge, hadde vi lugar før vi fikk ny.
Her strømmer passasjerene i land. De synker ikke disse tenderbåtene, sier gubben.
Det er ikke alt jeg synes er like fint.
Mange designerbutikker.
Jeg bestilte Raspberry slush. Nydelige av friske bringebær.
8 euro for gubbens øl. Det var så gøy å sitte her for det var som vi satt midt i en italiensk spillefilm, som ikke var tekstet. Bareieren for rundt og hysjet og hoiet, ropte 10 min, 15 min, men vi forstod aldri hva han egentlig ropte etter. Noen jagde han bort til konkurrentene. En merkelig skrue. Han lo godt når jeg pekte på mine sko og han sko og han oppdaget at vi hadde likedan sko, svarte scetchers med strikk.
Armani.
Hit, men ikke lenger. Vi hadde bare en pitstop i dag. Jeg orket ikke begynne å gå oppover de bratte bakkene.
Nå er det kanapeer levert. Frozen peach, og bok. Herlig dag.
Vi var for sent ute for the rooftop garden. Det var fullt.
Sjødager kan føles litt overbefolket på cruise.
Nå er det 50:% passasjerer, men de beste plassene forsvinner.
Det var så rolig sjø, blikkstille. En servitør sa det hadde aldri før vært så stille og der var Europas mest stille hav, i dag.
Verden har endret seg eller vi har endret oss. Før måtte vi ha med en adapter for elektriske apparater. Nå er det usb og egen ladeboks.
Se hvor stille det er, speilblankt.
I går kveld satt vi i kaffebaren og trodde noen hadde mistet ei kake ved føttene til Magne. Det var bare det at når vi byttet plass, fulgte “kakesmulene” med. Det viste seg at begge hælene på skoene hans, gikk i oppløsning.
I dag testet jeg porsjert egg med hollandaise.
Perfekt
Vi fant oss en sofa på The magic carpet, skygge, men varmt nok. Etterhvert gikk vi på lugaren.
Skal det være et kakestykke? Nei takk,
Her er balkongen vår. Portholebalcony heter den.
Men så ringte Alex fra guestrelations og sa at nå hadde hun skaffet opp en ny lugar. Det tok litt tid for de ville finne en som er ledig også neste uke, så vi slipper å bytte igjen. Da måtte hun ha assistanse fra hovedkontoret så de stenger den for salg.
Vi pakker koffert
Vi forlater kjoler og kofferter og går ned i resepsjonen og får nytt nøkkelkort.
Farvel Valentin.
Farvel lugar 7104.
I det vi kommer opp på ny lugar, 9248, har kjolene allerede kommet på plass.
Infinite veranda. Rommet går helt ut og vinduet kan trekkes ned, så det blir balkong.
Etter flytting, middag. Det følger en ny restaurant med dette rommet. Blu. Det måtte testes.
Det er jo berre lekkert. Men vi savnet å se ut.
De hadde dratt for alle vindu.
innbakt brie.
Grillet aspargessalat med bønner. Var så mye grønt at jeg spiste bare halvparten.
Shortribs (okse bibringe)
Maten var god den, men ikke bedre enn de to andre vi har vært på. Jeg kommer nok til å studere menyene hver dag for å se hva vi vil ha. Det gjør vi med appen.
Men… Det er første gang jeg opplever at maten er så varm at jeg må blåse på.
Den er varmere på de andre også enn det vi har vært vant med.
Og de greide til og med å skaffe meg jegermeister. Da ble magen glad.
Sorbet av eksotiske frukter og et lite glass dessertvin.
Etter middag, pakket vi ut kofferter og er klar for teater igjen. Inspirert av en Midsommernattsdrøm.
Flott show igjen.
Etter show satt vi litt ute på sunsetbar. På dekk var det party. Vi stod over. Partyløve er vi heller ikke.
Vi forlater discolyset og går til vår nye lugar. Mye bedre beliggenhet så nå slipper vi de lange korridorene. Hjernen vår lurer oss litt. Vi går litt feil vei. Tar litt tid å snu.
Tenderbåtene gjøres klar. Vi har prioritert tender på morgenen. Men vi gidder ikke gå på land så tidlig. Til og med gubben forsov seg, så jeg vekket han 07.30. Han måtte jo opp og hente kaffe. Bare to etasjer opp nå.
Vi gjorde noe annet i går også, som er veldig spennende. Det skal dere få høre senere.
Nå er det frokost. Sjekk utsikten. Dette er bare nydelig. Vi er jo 14. etasjer opp i luften. Sjekk sjøen. Helt stille.
Mens vi sitter her med et glass sprudlende, ser jeg litt på aktivitetene for morgendagen, altså dagen i dag.
Jeg foreslår for gubben et lite hårshow, der han kan få tips til hvordan style frisyren.
Han er ikke interessert sier han. Jeg skjønner ikke det.
Jeg foreslår Dotpainting, men han grynter bare.
Oj, de har også,noe sånn escapelignende. Men….. Jeg vet hva som skjer.
Vi sløver i hver vår stol med en bok. Vi gidder veldig lite på disse sjødagene. Men for de som vil, er det zumba og ballroomdans og photokurs og masse annet.
Men vi skal på nytt show i teateret.
Og muligens en tur inn på the Club etterpå.
Jeg må bare ta dere med en tur på do.
Du kan velge å tørke hendene med papir eller klut.
Roser “flyter” bortover vasken.
Alt er handsfree.
Det er berre lekkert, rett og slett. Og det er toaletter overalt, du slipper å lete. Alt er gullende rent.
I dag hadde vi bestilt sushi. Det er en betalingsrestaurant, ala carte.
Det kostet ca 10 dollar for en rull på 8.
Vi bestilte hver vår sashimi, rå fisk. Men vi liker bedre nigiri, som er med ris og grønnsaker og saus.
Den til høyre er med temurareker.
Denne er med laks, mango og avocado og spicy majo, slik jeg bruker å lage.
Kjempegodt, men de er faktisk gode de jeg lager også. Jeg har bare en utfordring med å få risen riktig kokt.
Denne er med snøkrabbe. Var god, men den vi syntes var kjedeligst, så når vi skal hit neste uke, blir den og sashimien byttet ut.
Etter middag, gikk vi for å se utseilingen fra Ibiza. Vi gikk ikke før 19.30 i dag.
Gubben liker å følge med.
Da starter vi. Det er merkelig hvordan de styrer disse skipene uten at vi merker bevegelse. Kaptein Thassos var morsom igjen. Han sa vi nå skulle dra fra Ibiza hvis vi klarte å komme igjennom passasjen. Han konfererte med roboten “Siri” (det er bare jeg som satte navn på den, da jeg ikke hørte hva han sa), om hun kunne hjelpe. Hun sa det kunne bli noen problemer. Han fant derfor ut at han fikk gjøre jobben selv.
Men ut kommer vi.
Vi sitter i godstolen våre og nyter utseilingen.
Helt stille sjø i dag.Veldig tregt å laste opp bildet med skipswifi, så nå blir det ikke flere innlegg, før vi kommer til land igjen.
Dessuten skal vi ha en lat dag, uten annen aktivitet enn lesing.
Vi fikk forresten en spennende overaskelse i går. Jeg fikk et innfall og gikk i resepsjonen og spurte hva det kostet å oppgradere lugaren vår. Vi har jo en bitteliten balkong. Den er helt grei for oss, men jeg tenkte jeg kunne høre. Hun fikk lugarnummer og sa hun måtte konferere med sjefen din. Jeg dagtog ventet til hun kom tilbake og sa vi kunne få oppgradere til Aqua class, som er mye dyrere og ikke. Moe vi ville tatt oss råd til………uten å betale ekstra. Wow, Celebrity we love y.
Fortsettelse følger, vi flytter i dag eller i morgen, for vi skulle få ha samme lugar både denneuken og neste. Heldiggriser vi.
Skyttelbuss inn til byen, gratis og behagelig, for det er langt å gå.
Nei takk, ikke IKEA i dag.
Ikke noe salg av smykker heller.
Vi har som regel samme plan hver gang vi er i land. Vi rusler, vi setter oss ned med noe å drikke, vi rusler, vi setter oss ned, og så drar vi hjem. 😀
Her sonderer vi for å finne “riktig” plass. Gode stoler er et kriterium. Skygge er et annet. Koselig er det tredje.
Her var det ikke noe.
Der borte er det gode stoler.
Godkjent. Koselig. Rolig. Fint.
Strawberry mojito. 12 euro takk.
Vi rusler videre.
Denne var flott.
Vi ser “hjem”. Men man kommer ikke til skipet denne veien.
Strawberry daiquiri. Nydelig, friske jordbær, men 12 euro for denne skvetten også.
Toppleilighetene her koster nok noen millioner.
Hjemme igjen og lunsj. Nei, orker ikke kake, men fin var den.
Bananafritters. Nei takk, ikke dessert.
Utsikten utover er fin.
Neimen se, samme utsikt inn mot skipet også. Tøft, speilvinduer.
Lunsj i dag ble blanding kinesisk og meksikansk. 2 rekedumplings, kylling ett eller annet. Oh litt nachos til dessert. Jeg er så glad i denne cheddarsausen.
Tror ikke jeg har vært på en buffett der alt smaker så godt. Ofte blir det litt sånn at alt smaker likt på buffet. Slik er det ikke her.
Etter lunsj fant vi ut at Rooftopgarden er plassen for oss.
Her kan vi slappe av og lese. Vi synes ikke det er godt å ligge på solseng.
Jeg får være en oppdagelsesreisende, nye steder å oppdage hver dag.
Uten at jeg trenger å organisere noe.
Vi går ned i Martinibaren for en aperitiff før middag.
I dag skal vi på Tuscany, den italienske.
Alt av drikke koster en formue ombord, nesten hårreisende priser, ihvertfall her på Celebrity.
Jeg kjenner ikke til hva det koster på andre skip.
Dessuten er jo dollaren det doble av hva den var for noen år siden.
Jeg husker den var 5,50, nå er den over 10.
Drikkepakke er derfor nesten en nødvendighet.
Hvis du ikke har drikkepakke, kommer også 20 % tax i tillegg.
Denne lille skvetten av en drink koster 13 dollar pluss tax, hvis du ikke har drikkepakke.
Fruen har ikke brukt å drikke så mye vin til maten, men tenkte å prøve denne ganger.
I dag bestilte vi rødvin til biffen, men fant ut at vi også ville ha hvitvin til forrettene.
Laksetartar. Godt.
Blekkspruttartar. Himmelsk.
Og her kommer en liten historie vi lo av hele kvelden.
Et par vi innbiller oss er eldre enn oss, satt ved vindusbordet. I det de har spist ferdig, passerer de oss og mannen sier good evening. Hva synes du om blekkspruttartaren, spør han meg, på engelsk. Jeg svarer at den var fantastisk. Da svarer gubben i syttiårene, yes, personally I found it even better than s.x, og så gikk de.
Og vi lo og lo.
Steak Diane. Var ikke mye potet men nå har de mye mer saus på tallerkenen enn de har brukt før. Ofte er det jo bare en liten stripe. Nydelig saus og mør biff.
Og en lett, frisk dessert med et lite glass dessertvin.
Hvis en ikke har vært på cruise før, er det lett å bli forvirret. Vi reiser jo kun med Royal caribean, som også eier Celebrity. Men vi har ikke vært på et skip i denne klassen før, og det er et par steder, vi har gått oss fast. Noen steder er det ikke gjennomgang, så man må opp eller ned en etasje, for å komme videre.
Ved alle heisene står det oversikt.
Heisene er helt stillegående, raske og du merker nesten ikke at de beveger seg.
Her kan du sjekke hvor du skal og om det er foran eller bak.
Tror det hette Tia Maria cappuchino. Var en kald kaffedrikk med salt caramel på toppen.
Dette bildet er forklarende for hvordan man trenger å kle seg ombord. Du kan pynte deg i dress og kjole, som paret til høyre. Du kan gå i shorts og t-skjorte, som de i midten, eller skjorte og bukse, som de til venstre. Vi ser mange i dress og side kjoler, vi ser muslimske damer, som er tildekket, ikke ansiktet, og i går vandret det 4 store menn forbi, som så ut som de var på vei til basketballbaner. Alt er lov, utenom bar overkropp og badetøy, inne ja.
Selv går jeg kun i kjoler, det gjør jeg jo hjemme også, så fremt det er mulig. Men jeg har ikke en kjole som koster over kr. 500,- Man trenger ikke dyre klær for å dra på cruise, hvis man ikke ønsker det.
Hysj, ikke si noe men der borte hos den damen i rosa, sitter moroklumpen vår fra restauranten 😀
Så går vi på show og herlighet, det var bare amazing.
Vi minnes de første cruisene for 20 år siden, når vi nesten var nervøs når de skulle synge for ofte var det ganske så falsk.
Og de duoene og trioene, som spilte og sang med et gebrokkent engelsk og ikke kunne teksten på sangene.
For en utvikling. Dette er profesjonelt og moderne. Nå er det til og med film i bakgrunnen.
Her er noen bilder fra forestillingen. Kanskje går vi neste uke også for det var nydelig musikk.
Før showet ble kapteinen og hans crew introdusert. En moroklump fra Hellas.
Etter showet gikk vi en tur til et område som heter Eden. På vei dit, traff vi disse to. De har nok stått her en stund.
Eden skal jeg komme tilbake til. Førsteinntrykket var ikke all verden, så vi må se nærmere på det.
Gubben må vel være litt sjokkert for fruen er oppe klokken 7. Og i går kveld ble den igjen nesten midnatt.
Jeg har jo brukt å sove til 8.30 og legg meg stupferdig klokka 22.
Vi legger til. Båten kommer med tau.
Tauet festes i trossa og båten trekker tross ut.
Her kommer trossa, klar for å festes. Når den er festet strammer skipet den, så den er fast.
Vi liker å spise frokost ute, men vi vil ikke spise i solen og det er ikke overbygd, som på de andre skipene.
Men helt ok å sitte her. Ved måltidene og i barer og teateret, merker vi godt at det er færre passasjerer ombord.
Før vi gikk til frokost, vasket jeg litt klær. Nei, det gjorde jeg jo ikke. Jeg sendte en pose til vask. Som Elitemedlemmer, har vi en sånn sekk hver gratis, hvert cruise. Da vi nå har to cruise etterhverandre, blir det fire sekker. Deilig.
Fruen ser ganske så fornøyd ut. Gubben er på morgencognac-jakt. Vi sitter på the magic carpet, for her er det skygge. Jeg får tårer i øynene innimellom, når jeg tenker på hvor heldige vi er, som har mulighet til slike opplevelser. Jeg ser ikke på det som noen selvfølge. Ingen av oss to, er vokst opp i familier som hadde god råd og det var aldri snakk om dyre reiser.
Utsikten klager vi heller ikke på.
Vi er klar for en ny dag.
Som i går, blir det en liten tur på land nå på formiddagen.
I går kveld var det litt sjø. Det så vi når vi spiste middag. Skipet derimot var like rolig. Vi merker ikke bevegelse.
Det er som å være på et hotell på land. Helt rolig.
Bilder fra Ibiza kommer senere. Vi skal ligge her hele dagen, helt til klokka 19.00, tror jeg.
Klokka 18. 00, har fruen booket sushi. Raw on 5. Det er en betalingsrestaurant.
Har du lyst å dra på cruise, ta kontakt med Tove, i Cruise & Travel.
De små runde balkongene. Andre rekke, nummer to fra venstre. Lugar 7104.
Det er gratis skyttelbuss til byen. De vil ikke ha folk vandrende på havna. En buss går kun til inngangen, den andre inn til byen. Turen tok faktisk 25 min og vi ventet litt på buss.
Greenpeacebåten Rainbow warrier.
Med tanke på inntekt, er drivstoffprisene her nok en større utfordring enn i Norge.
Over en bro og inn i borga for å komme til gamlebyen.
Neida, vi er i Spania, ikke i Japan. Jeg begynte å lure er lite øyeblikk.
Vi er utrolig enige når vi er på land.
Vi rusler litt, finner et vannhull, rusler litt, finner et vannhull, så drar vi “hjem”.
Det er akkurat passe for oss.
I tillegg skal vi på to utflukter hver uke.
Det er så koselig å sitte og se på folk.
Såpebobler tiltrekte ungene som magneter.
Jeg fant denne karen og tenkte at kanskje skulle slå meg sammen med han, for han tok livet med ro og for da slapp jeg litt unna treneren. Men så så jeg at han var omringet av nakne damer, så jeg fant det best i å trekke meg litt tilbake. Dessuten svarte han enda mindre når jeg pratet til han, enn treneren gjør, så nei, jeg får holde meg til den jeg har.
På tide å dra hjem, sier gubben. Tror han ble litt nervøs ja.
Vi er i skyggen. 36 grader.
Det kom en hyggelig mann forbi og lurte på om vi ville ha sitronsorbè og det ville vi jo.
Nå blir det pause her. Jeg må jo lese også.
I kveld blir det Tuscany restaurant og Teateret på show.
Msc ser ut til å dra først for plutselig dukker den opp på siden av oss.
Vi vinker farvel.
Så starter vi opp.
Det heter vel ikke legger seg på hjul?
Vi må snu først.
180 grader rundt i dette trange havnebassenget.
I buffeten forberedes det for middag.
Skal det være en kake?
Det er ikke buffet slik vi er vant med.
Enten er det enkeltporsjoner eller de har maten på til deg.
Litt usikker på om man i det hele tatt får tatt noe selv.
Dette er selvfølgelig pga coronaen.
Jeg tror treneren har hatt et ord med i laget når vi fikk utdelt lugar.
Det er helt fremme i skipet.
Spisesalen er bak.
Det er lettest og raskest å gå korridorene rett fra lugaren.
Vi passerer ca 100 lugarer.
En laaaang korridor
Etter en sving og litt til, enda en laaaaaaang korridor.
Fruen blir trimmet.
Det er kunstverk overalt. Her et skip av perler.
Vi gikk på Cyprus restaurant i går.
Menyene er annerledes enn før.
Exclusives er retter de har hver dag på denne restauranten.
Jeg valgte ceviche og lam fra denne.
Og signatures, er retter som varierer hver dag.
Jeg tror kelneren sa at disse rettene er lik på alle fire restauranter hver kveld, men litt usikker.
Fruen ble litt forvirret.
Lammet var ihvertfall helt nydelig.
Det var nesten så jeg stønnet av matnytelse.
Gubben fikk cognacen sin til dessert og kaffe.
Selv har jeg fått sansen for kombinasjonen sorbet og dessertvin.
En frisk avslutning på middagen.
Jeg spurte etter jegermeister, men det hadde han ikke.
Jeg skulle jo ha en liten en for å holde magen i orden, men det hadde han ikke.
Han kom med Limencello som visstnok skal ha samme effekt.
Men det er ikke godt.
Men medisin er sjeldent godt, så jeg tok to super.
Hest har vi også.
Vi venter på solnedgang.
Deretter ble det en tur i teateret, faktisk en feil, som viste seg å bli en suksess.
Jeg trodde Celebrity Rox var i teateret, men der var det en komiker.
Vi er vant til at komikerne ombord er kjedelige for de henviser ofte til ting i usa eller England, som vi ikke kjenner.
Han her derimot, tok opp folk fra publikum og lot de bli med på teatersportøvelser.
Jeg lo så jeg skreik nesten.
Det var særlig en svenske som skulle på sparket, hjelpe til med å fortelle en historie om et ekorn.
Han tok over hele showet.
Men når det var slutt, ja da stengte de teateret og fruen forstod at hun hadde tatt feil.
Rox var på the Club, som lå like ved teateret.
Der var det show med dritbra musikk, fra Beatles til Springsteen.
Det aller merkeligste er at fruen, som ikke hadde snorket som visse andre, for hun blogget på ettermiddagen, hun var våken så hun fikk med seg utdeling. Og ikke bare det, hun var våken helt til midnatt og hun var på rockeshow og koste seg noe så inn i granskauen.
Tenk at jeg ikke stupe i seng klokka ni.
Det var en fantastisk dag.
Når jeg hører om alle som får sine ferier kansellert fordi det er streik, så er jeg så takknemlig til Celebrity, som fikk oss avgårde.
Skal du på cruise med Royal Caribbean eller Celebrity, anbefaler vi sterkt å bestille full pakke med fly og transfer.
Nå er det andre gangen vi ville mistet både turen og pengene, hvis vi ikke hadde gjort det.
Denne gangen, kunne vi kanskje kommet ned selv, men hadde vi ikke greid det, ville det vært tapt ferie og penger.
Hvis Celebrity ikke hadde fått oss ned, ville vi fått alt refundert.
I dag, Valencia.
Det går skyttelbuss inn til byen, så den skal vi ta.
Den skulle visst være gratis.
Da er det nok byen som betaler for å få folk inn i byen og handle.
Hvis cruiseselskapet setter opp buss, koster det som regel 10-20 euro.
Ikke bare var jeg sent oppe, men jeg stod opp 7.
Gubben var på dekk.
Han hadde forsovet seg og hadde ikke fått med seg innseilingen.
Jeg sende melding og lurte på hvor kaffen ble av.
Han ble nok forundret over at jeg allerede hadde kommet ut på balkongen.
Nå er vi straks klar for frokost og en fin dag i Valencia.
