Snakk om å være heldig med være.

Det snødde bittebittelitt og regnet bittelitt om morgenen, men så kom sola.

Vi var klar for Ringholmen

Kvikk, båten som vanligvis går til Grip, lå og ventet på oss.

Vi var så mange at den måtte gå to turer, ca 30 minutter en vei.

Klar for tur, sammen med linselus Kåre.

Ulla sendte meg disse to bildene, som viser ruta vi går med båt.

Vi var jo superspent på om det ble mye vind. Men det ble bare noen minutter der vi gynget litt.

 

 

Sundbåten.

Under brua vi har sett fra hotellrommet.

Her er det noe vind ja.

Til slutt ble det umulig å ta bilder gjennom vindu.

Sjekk hvor bratt trappa er.

Det er så stor forskjell på flo og fjære.

 

Velkommen til Ringholmen.

 

Grethe, min nye trener/tjener tok disse to bildene. De har overnatting ute her også, men vi var nok for mange.

Kvikk drar avsted for å hente resten av gjengen.

Det var kjempekoselig her.

Flott utsikt i spisesalen.

Bacalao var godt og aiolien var himmelsk.

Med på kjøpet fikk vi en idyllisk solnedgang.

Turen gikk hjem 22.30 og sjøen var nå roligere.

Tilbake på hotellet, stakk jeg fort på rommet for å hvile.

 

Så våknet vi til denne utsikten i dag.

Hele turen hjem, var som en rundtur i paradis.

Vi gikk en liten tur ut bare for å lufte oss før hjemtur, men hva skjer.

Har dronninggemalen stukket av sammen med livvaktene, overlatt alt til den nye treneren?

Vi gikk ikke lenger. Jeg sa at jeg gadd ikke men det gjorde ikke de andre heller så vi snudde og gikk tilbake.

 

Vakkert er det.

 

Nå vil vi hjem og hvem må kjøre da? Jo, selveste dronningen.

Nå er jeg redd pensjonisten sier opp.

Et par dager med avlastning av ny tjener og han begynner å sette frem krav til meg.

Kanskje han tar over hele bloggen for nå måtte han være fotograf også.

Jeg kunne ikke kjøre og ta bilder samtidig.

Når vi kom over til Moldesiden fikk jeg fri.

Da måtte han kjøre og tiden det tok å bytte sjåfør gjorde at vi nesten ikke nådde ferge.

Men med min flaks gikk det fint.

De ventet med å fire bommen så vi fikk lurt oss med.

Blir du lei naturbilder, bla forbi.

Jeg blir ikke lei.

I dag var det bare ubeskrivelig.

Utsikt fra ferga.

 

Siste innspurt.

Turistskip på Åndalsnes.

Tenk den utsikten de hadde, hvis de tok gondolen opp i dag.

 

 

 

Da har jeg parkert i gostolen.

Gubben forsvant ut på sjøen for å sette garn, men er nok hjemme snart.

For jeg er sulten.

Nå skal jeg være rolig hele uken.

Lese masse har jeg planlagt.

Siste årsfest for oss i Veidekke.

Neste år tror jeg vi lager vår egen.

Jeg takker for kjempekoselig helg.

I dag

 

Alle som følger meg vet vel at jeg er mer som en dronning.

Jeg har tjenere og trenere og stort støtteapparat, overalt hvor jeg drar.

Av og til trenger  nemlig pensjonisten litt avlasting.

I går kveld forsvant han på pub etter middag,  sammen med en gjeng.

Godt for han å ha litt fri.

 

Den nyansatte tjeneren fulgte meg tilbake til hotellet.

Men hun og pensjonisten har nok hatt et jobbintervju, for hun er like slu som han.

De har nok lagt planer.

Etter at vi hadde skravlet en times tid i lobbyen på hotellet, lurte hun meg jaggu det med ut for å gå igjen.

Det ble tredje turen ut.

 

Så da havnet vi på pub vi også.

Og så fulgte hun meg hjem igjen etterpå.

Tror dette blir en bra nyansatt.

Det passer dronninga fint å ha ansatte som viser initiativ, men likevel er romslig, så man kan få være seg selv.

Dronninga kan jo høres litt krass ut, så hun må ha folk rundt seg, som ikke er nærtagende og som tør å si hva de mener.

 

Når vi våknet i dag var det overskyet og snø i luften.

En gammel hurtigrute, Lofoten, ligger til kai i dag.

Vi ville ut og gå en tur og i kjent stil dro dronninga avgårde.

Hun hadde med to livvakter i dag også, i tillegg til dronninggemalen, som må gå noen skritt bak hovedpersonen.

På bildet ser man tydelig at livvaktene følger med,  så ingen farer lurer.

Det er egentlig ikke noe problem, for byen har til nå vært ganske så død.

Aldri sett så lite folk ute i en by.

 

Den nyansatte skulle kjøpe kjole, så vi ville på kjøpesenter.

Og her var det faktisk mye folk.

Lørdag er tydeligvis dagen der folk våkner til liv her i byen.

 

Gubben har fritime sammen med gutta, mens den nye treneren drar meg med innom butikkene for å se etter kjole.(gikk frivillig)

Kjolekjøp ble det og koselig kafébesøk.

Vi ble etterhvert en hel gjeng her også.

Til og med gubben dukket opp.

Kjekt å møtes sånn uformelt, før festen starter for fullt.

 

 

Jeg planla en tur med sundbåten,men det var for surt og kaldt.

Det får vi ha til gode.

Sundbåten går hele dagen og er gratis.

Det er visst Kvikk, den bakerste båten vi skal ha i kveld, ikke Framnes som gubben trodde.

 

Den nyansatte treneren dro meg med på enda en liten spasertur før jeg fikk mat.

Gubben fikk derfor fortsatt fri.

Så forflyttet vi oss alle ned til Bryggekanten brasseri for lunsj.

11 personer ble vi her. Kjempekoselig.

Jeg bestilte betesalat med brie og ristede nøtter. Kjempegodt.

 

Så tuslet vi tilbake til hotellet, for litt avslapping, før vi skal ut på Ringholmen.

Da ble det tre små spaserturer i dag også.

De er ikke så lange disse utfluktene, men noen meter blir det.

Og se her hvem som nå titter innom.

Det er jo solen som lyser opp beina til gubben.

 

Straks klar for Ringholmen.

I dag

 

 

Da er vi klar for å dra på tur igjen.

Jeg snakket om at dørstokkmila blir ekstra lang når jeg er mye hjemme.

Derfor var det fint at vi skulle på tur igjen.

Og tror du vel ikke at treneren kommanderte at jeg måtte kjøre til Åndalsnes før klokka 8.

Da skulle NH bilverksted legge på nye dekk.

Og transporteren skulle også fikses litt på i helga, så to biler måtte avsted.

Jeg har ikke vært supernervøs denne gang, så det gikk fint å komme seg ut døra.

Husk at jeg alltid skriver om meg.

Det kan være du har andre utfordringer.

Jeg greier alltid å komme meg avsted for viljen er sterk.

Og inni meg vet jeg at jeg må.

Jeg vokser på å mestre og lurer jeg meg unna, blir det bare vanskeligere.

Så nå starter vi turen til Molde og Kristiansund.

 

Åndalsnes.

Jeg har bestilt fint vær og foreløpig klager vi ikke.

Det var ubeskrivelig vakkert.

 

Storgata i Molde ønsker velkommen til kamp.

Biltema, Bohus og Specksavers unnagjort.

Ikke ble vi tatt av politiet heller.

Ferdig i Molde, vi vender nesen mot Kristiansund.

 

Vi har god tid og kjører en omvei, om Bud

 

Bud

Så snur vi nesa mot Kristiansund.

Se der da. Juletre på taket er praktisk.

Klar til juletretenning.

Fine fjell ja.

 

Men ikke noe slår blått hav. Det er meldt litt regn og vind, men foreløpig er det rene idyllen.

 

Så er det en av Norges vakreste veier. Atlanterhavsveien

 

 

 

Veien slynger seg som en slange.

 

 

Er det mulig å få det vakrere?

Hvem ville ikke hatt den hytta der?

 

 

Oj, nesten som å være tilbake i trappene i Puerto Rico.

Men jeg kom meg opp i resepsjonen.

 

Da er vi på hotellet og betalte litt ekstra for utsikt.

Verd 200 kr den utsikten her.

Så går vi ut en tur.

Lunsj på Brasseriet.

 

Der ble vi godt tatt imot og god mat var det.

 

Vi har tre fine byer i Møre og Romsdal.
Og i dag har vi vært i to av de, Molde og Kristiansund.

Pizzaen var god ja.

Nå er det avslapping og så blir det vel ut og spise middag.

I morgen har jeg lyst å ta Sundbåten en liten rundtur.

Men det får vi se i morgen.

Vi koser oss.

Det var godt å komme ut av godstolen.

I dag.

 

 

Da har vi kommet til siste soloppgang for denne gang her på Vistamar.

Jeg lengter hjem.

Slik er det med reiser.

Man lengter bort men heldigvis lengter man også hjem.

 

Siste kaffe og jegermester på balkongen.

Vi har vært på shopping og har med mye deilig pålegg hjem så vi kan forlenge feriefølelsen.

 

RIU Vistamar, mars 24, dag 1

RIU Vistamar, dag 2, stadig nye avsløringer. Delt uten tillatelse.

Kroppen har vært sliten denne gang.

En magevirus gjorde det ikke bedre.

Men jeg hadde to mål og de gjennomførte jeg.

To lengre turer og flere små.

I tillegg kommer alle trappene her på Vistamar.

Jeg er derfor svært fornøyd med innsatsen.

Gubben har vært trener, men når jeg ser hva telefonen hans viser, lurer jeg på om han har lurt meg ut på ville veier. 😂😂

 

RIU Vistamar, dag 3, Jeg sa nei, det går ikke

RIU Vistamar, dag 4. I dag ble det egenmeldinger.

Jeg gikk også tur alene.

 

 

Biblioteket var rikholdig. Gubben mente jeg hadde dratt med meg altfor mye, men det er kun to bøker vi ikke har fått begynt på.

 

Bøker er viktig for feriemodus.

Promenaden til Puerto Rico er fin å gå.

Belønningen er bra også. Anbefaler charlies and friends i havna i Puerto Rico.

 

RIU Vistamar, dag 5, Nå kan du gjøre ka f.n du vil, sa jeg

RIU Vistamar, dag 6, Ut på tur alene.

RIU Vistamar, dag 7, Vi undersøker veiforholdene

 

Mye hvile må til.

 

RIU Vistamar, dag 8, Pause i treningsleiren

RIU Vistamar, dag 6, Oj nå går vi i søvne

RIU Vistamar, dag 10, Inngår forretningsavtale med ukjente svensker

 

Heldig med været har vi også vært.

Stort sett sol.

Noen kvelder og morgener litt for kaldt til å spise ute, men stort sett mat ute.

 

Den største bragden min var å gå alle trappene fra Puerto Rico.

Først strandpromenaden, deretter trappene.

Da var jeg glad.

 

Her fikk fotografen beskjed om å filme utsikten ned mot Puerto Rico.

Jojo, slik ble det ikke. Men fornøyd frue etter å ha forsert alle trappene.

RIU Vistamar, dag 11, Dronningen stikker av fra livvaktene

RIU Vistamar, dag 12, Treneren er blitt en sinke.

 

Det har blitt noen glass cava.

 

Gubben og kjerringa er fortsatt blid og fornøyd.

 

RIU Vistamar, dag 13, Sliten dronning lurer på å abdisere

 

Vi var samlet hver kveld til en cava før middag.

 

Og det rareste er at når vi første kvelden mintes de to som ikke er med oss mer, da dukket 10 glass opp, ikke åtte, uten at det var bestilt ❤️

 

 

Nå drar vi hjem.

Takk for turen til alle som har fulgt oss og mine gode venner som holder ut med ei slitsom dronning.

I dag

RIU Vistamar, dag 14, Dronningen er i godlune, bytter ut gemalen med en mafiaboss

 

 

 

Dronningen takker sine ansatte

Å være i hoffet til dronningen,  kan være hardt arbeid

undersåttene springer rundt henne, for å betjene alle hennes ønsker

Og i løpet av en dag kan det bli mange

Solsenger okkuperes, parasoll må flyttes, drinker serveres, bord reserveres i spisesalen

Og prøver de å vise litt sympati,  kan det hende hun glefser

Kommer de med forslag om gjøremål, ja da er hun imot

Stort sett går hun motsatt vei enn alle andre

Gjenstridig og sta

Ja, at de holder ut, det er forunderlig

Så får vi håpe de holder ut.

Litt snill og medgjørlig er hun innimellom

Og hun har jo dronninggemalen, som også bestandig er snill og hjelpsom og tålmodig.

I dag har hun imidlertid vært i storhumør.

Hun  har sett solen  bokstavelig talt.

 

Heisen er gudsjammerlig treg, så noen ganger gir jeg opp. To etasjer opp til frokost.

 

 

I dag er dagen for den store skinkejakten.

Gubben og kjerringa skal opp til Europasenteret og kjøpe litt pålegg.

Trafikkbildet er bestandig kaotisk.

 

Oppover til Europasenteret.

Så koselig. Håper vi kan gå sånn når vi blir 80 år.

Opp til Barbacoa

 

Harry Potter holder til her oppe.

Det er nemlig Rumpeldunkbane.

Ja, det må da være en  rumpeldunkbane det der.

Jeg forstår ikke helt dette med den baren for det er en irsk pub,  men det er også en dansk samlingsplass.

Dansk gatekjøkken som før var bakeri og det jobber dansker på puben også.

 

Øl har de også her.

Og  samme underholdere som på hotellet vårt.

Både Elvis, Beatles, Abba og Tom Jones.

 

Gubben er opptatt. Jeg også. Raspberry mojito.

Vanskelig å se, men det er formel 1.

Hun her er dansk. Heldig du sa jeg,  som får vaske Elvis.

Det var hun enig i, hun vasket bare skiltet.

Supermarkedet har andre varer enn hjemme på Rema.

Etter shoppingrunden stoppet vi igjen. Herlighet, kan ikke gå alle hundre meterne, uten påfyll.

Raspberry Daquiri. Ja, det tar jo sin tid å spise så mye bringebær.

 

Jeg ser kanskje litt betenkt ut, men jeg er nok mer i begeistringens rus,  enn det kan se ut som.

Du verden hvor sunn jeg blir.

 

 

Resten av gjengen var trappespringere i dag, ute på ville veier alene, men vi hadde blitt sultne og ville ned på hotellet igjen.

Jeg er jo av type impulsiv og elsker tåpelige,  impulsive bilder,  som dette av han som hang ut av bilen.

Han syntes det var morsomt selv også, når han fikk se bildet.

 

Nydelig dag i paradis, før vi skal hjem til snø og kulde. Håper på mildvær.

 

For å komme ned til hotellet, må man forbi vakta.

Gubben er pensjonist,  men holder stadig foredrag. Her var det noe om noe støtte for muren.

Men foredraget varte ikke lenge nok til,  at jeg forstod alt.

Vi skulle opp i 9. i baren for en kaffe. Jeg jukser og tar heis.

Gubben tar trappene. Det er bare sånn at noen er sprekere enn andre.

Men jeg klarer å trykke på knappen og lærer at piscina betyr basseng. Det lærer ikke han, der han forsvinner nedover trappene.

 

Fornøyd er jeg likevel.

 

Som dere ser på bildet,  så har gubben og jeg det utrolig fint.

I dag

Æhhhh.hæææ? Mafiabossen?

 

Men venner byttes ikke ut.

😂😂😂😂😂❤️❤️❤️❤️

 

Et bittelite speilegghjerte åpenbarte seg etter frokost i dag.

Kanskje var det en liten oppmuntring.

For i dag er det ikke en morsom blogg, men en slitsom en.

Bloggen er jo egentlig et tidsfordriv, som en dagbok for meg selv, ikke en forlystelse for alle andre.

Og ikke alle dager kan være like.

Men det er hyggelig at du blir med på reisen, bare ikke forvent at dette er like gøy hver dag.

 

I dag skulle nemlig det store målet nås.

https://lillasjel.blogg.no/dag-9-gran-canaria-riu-vistamar-2.html

Vi skulle gå til andre siden, opp på toppen og se ned i Taurodalen.

Jeg tror treneren var ved bedre mot enn forrige gang.

 

 

Fruen stod opp før soloppgang.

Ja, det kan du tro.

Hun stod opp, dro for gardinene,  så det ble mørkt og la seg til å sove igjen, til 8.20.

 

 

Klar for frokost.

Ferskpresset juice er godt.

En liten tur opp for å legge fra oss bøker og diverse på solsengen.

Det var bare treneren som følte seg tvunget til å bli med kjerringa i dag.

De tre karene der kunne jeg tenkt meg å ta med hjem for vinduene mine er skitne.

Målet er på toppen over de hvite og røde leilighetene. Ikke de bakerste fjellene. De er på andre siden.

Kjerringa er klar. Litt lite motivert, men innstilt på å få jobben gjort.

 

Det er ikke så god plass for bussen akkurat.

 

Men det går jo.

 

 

Fruen er i dag opptatt av manglende vedlikehold.

Det er jaggu mange snubletråder på fortauene.

Sikkert telehiv, sa gubben.

 

Rekkverkene henger og slenger. Vær forsiktig med å lene deg mot det.

Sikkert løse så man kan få unna all snøen, mumler treneren.

Jeg er litt usikker på om han vet hvor han er hen i verden.

 

Pause. Vi sjekker Puerto Rico.

Minn meg på at i det mylderet der, skal ikke jeg bo.

Få opp beina.

Der er han ja.

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre med den treneren.

Han har begynt å bli litt upålitelig.

Han er frekk i kjeften også.

Her en dag jeg strevde for å komme meg opp av solsenga, viste han fingeren og sa han kunne stikke den rett opp i …..slik at jeg fikk fart på meg.

 

 

På vei nedover.

 

 

 

Teit er han også. Han skjønner ikke at jeg stopper for å ta bilde, bare for å få hvile litt.

 

Se der. Der henger han igjen. Kanskje det er han som hviler. Tja, jeg hadde funnet meg en benk.

 

Bortover til venstre der husene er, er gata vi først gikk, der bussen kom.

 

Hotellet vårt, ligger helt oppe på klippen der, til høyre.

 

Da er vi oppe på toppen og han fortsetter å lure seg unna.

 

Fant meg et lite hjerte her også jeg.

 

 

Tauro og Playa del Cura.

 

Kajakktur, nei takk

 

Bildebevis.

 

Her snur vi og går hjem igjen.

 

Tenk å falle med rævva nedi her. Huttetu.

 

Taurodalen.

 

 

Hva med å bo i bilen? Nei takk

 

På hjemvei. Uff, helt over til andre siden igjen.

 

Helt ned dit og så opp de j..lig tunge bakkene.

 

 

Flytt deg din sinke!!

 

Enten går han i veien eller så henger han langt bak.

Jeg funderer på hvem som egentlig er treneren her.

 

 

Og midt i bakken, møter vi jaggu det et søskenbarn av meg. Han og fruen er råflinke til å gå lange turer.

Det var en hyggelig overraskelse.

 

Snart tilbake til start. 2 timer brukte vi.

 

Klar for lunsj. Tunfisk og blekksprut salat, egenkomponert. Kjempegodt.

 

Jeg er så drittlei trapper. 27 trinn.

Selv om jeg tar mye heis, blir det likevel minst 200 trappetrinn hver dag.

Vi er ikke nødt til ligge i denne etasjen, men det er så fint der oppe og merkelig nok mindre vind.

 

 

Og når venner lokker med kaffe og bayleys, da sliter jeg meg opp de 27 trinnene.

 

Tilbake på solsenga har plutselig treneren våknet og inntar tjenerrollen.

Litt forfriskende blir aldri feil.

Men jeg må innrømme at jeg tok raskt fri fra solsenga.

Jeg måtte bare hvile skrotten litt.

Takk til en tålmodig trener.

Selv om det ikke ble så allverdens mye venting i dag, så blir det jo litt.

Men helt klart ny personlig rekord.

I dag

Det er hardt arbeid å være dronning hyacinth, høy på pæra, i syden.

I dag var det overskyet i det hun trådde ut på balkongen,  for å innta kaffe og jegermeister.

“Richard”, Dronninggemal, gubbe, pensjonist, trener og tjener, har det da stående klart, til hennes høyhet finner det på sin plass å komme ut.

Hun må jo sove skjønnhetssøvnen sin.

Hun er så fryktinngytende der hun skrider utenfor,  at til og med skyene blir vettskremt og forsvinner.

 

 

Ikke noe snø eller underkjølt regn.

 

 

Men så starter arbeidsdagen.

De som har jobben med å ta av solsenger, slike drittjobber nedverdiger ikke dronningen seg til, de kan ikke være av de mest intelligente.

En gikk i søvne her forleden og tok av 6 solsenger.  En annen dag var det en misforståelse ved hoffet og to av undersåttene dro begge avgårde med håndklær og vips hadde vi 16 solsenger. Enda godt det er mange ledige her. I dag hadde tjeneren tellet til 10. vi er åtte personer, hvor vanskelig kan det være? Å få skikkelig arbeidsfolk er en utfordring i dag.

 

Dronninggemalen imponerte i dag med å bære 5 glass.

Da var alle mektig imponert og vi kan se ut av bildet at han liker oppmerksomheten.

Dronninga selv er altfor fin på det til å ligge på de he….tes sengene.

Det er egentlig merkelig,  for hun er den med mest polstring av alle. Likevel er det hun som klager mest over vondt her og vondt der.

Flesk isolerer utrolig dårlig, det hører man på stønninga og fyordene som strømmer fra der hun ligger og vrir seg.

Til slutt ga hun opp og gikk i baren og satte seg.

Og ventet.

Omsider dukket tjenerne opp og startet serveringen.

Til lunsj ropte hun også ut sine kommandoer.

Ocho ropte hun og servitørene spratt opp for å ordne bord til 8 til lunsj.

Det hører med til historien at  i mangel av en kniv,  hentet dronningen en, på et annet bord.

Nei, det gikk ikke sa servitøren. Mennene på bordet var sjef og etter de, kom han selv. I am the queen, kom det bestemt fra dronninga og servitøren bukket underdanig og lovte på tro og ære at det skulle ban huske.

 

 

Etter lunsj ville dronningen gå tur.

Hun syntes det var rasende morsomt med denne herremannen med frue, som solte seg.

Det eneste som var igjen av mannen, var shortsen.

Det ser ut som mannens kropp har smeltet i varmen.

 

Hanen hadde gjemt seg i dag og duene hadde fest i matfatet, sammen med en av hønene.

Sikkert hun som hadde invitert til kalas. Noen måser hadde også lyst til å være med, men de fikk ikke innpass.

 

De andre hønene benyttet sjansen til å hvile seg litt i skyggen.

Slik er det nok også med hønene som ligger igjen på solsengene,  når dronninga har tatt med seg herrene på tur.

De nyter nok freden uten kaklinga fra kjerringa.

 

Når dronninger er ute på tur, har hun alltid med seg livvakter.

Slik var det også i dag. Dronninggemalen holdt seg noen skritt bak, som seg hør og bør.

Og så litt usynlig i bakgrunnen, komme de to livvaktene.

Av hensyn til sikkertheten, holdes de anonyme.

 

Dronninga bestemmer hvilken rute hun skal gå.

Her har gemalen fått en aldri så liten pustepause.

 

Dronninga har nemlig en lang samtale med denne vakre skapningen.

Det ser ut som om det er en han,  som driver med flerkoneri.

Jeg tror nok gemalen er glad han ikke har to kjerringer,  som kommanderer rundt han.

 

Puerto Rico vokser seg stadig større.

Skal tro hvor mange arbeidsplasser det er her, pga turismen?

 

Veldig ekkelt der det ikke var rekkverk. Jeg følte jeg datt utfor.

 

 

Så går vi opp på toppen. Her er det nok flott å bo.

Vi ser ned i Taurodalen med golfbanen.

 

Det bygges her også. Solhungrige europeere som søker varmen.

Men det er brunt og brunt og brunt

 

Så er det på tide å snu nesen ned igjen.

Dronningen lukter belønning.

 

Hun skal ikke gå trapper ned til Puerto Rico ihvertfall.

Knærne knaker for hver trappetrinn.

De hovner jo i varmen og er ikke helt enige i denne gåingen, men dronninger hører sjelden etter.

Se der ja. Der kom belønningen, raspberrymojito. Og både gemalen og livvaktene får lesket strupen med kald øl. Vel fortjent for å holde ut med kjerringa.

 

 

 

Lekkert?

Dronninga tar ikke mye pause. Hun slurper i seg og fyker avgårde igjen.

 

 

Når hun ser seg bakover, ser hun at hun har greid å riste av seg både dronninggemal og livvakter og hun gliser fornøyd i skjegget. Ja, hun har skjegg. Enkelte strie hår og fint dun på overleppa. Gamle dronninger har ofte det.

 

 

Hun nyter utsikten til havet.

Hun skryter litt av seg selv, at nå har du vært flink.

Selvskryt er egentlig den eneste rosen hun liker, for da vet hun inni seg at det er bra.

Takk for turen

I dag

 

Dagsplanen er lagt.

Noen vil bade, noen vil springe trapper og dronningen går for mangodaiquiri i PuertoRico.

Vi drar i vei oppover bakkene.

Føttene springer lett avsted i dag.

 

Det snør ikke i dag heller.

Skal tro på treneren studerer på?

Kitchndama tok sjansen på å bli med treneren og slaven i dag.

Der bor vi.

 

Jeg gikk innmari fort i dag, men ikke rart når jeg visste at jeg hadde fanden i hælene (treneren), her i selskap med kitchndama.

Sjekk den rypa da, jeg mener de drinkene. Litt uenighet mellom damene og treneren her om hva som var mest tiltrekkende.

Ikke rart vi er blid. Uansett årsak.

Og tomt ble det. Jeg har igjen å teste fersken, sitron og bringebær.

Vi fikk besøk av trappespringerne også. Her kan det se ut som om de prøver å regne ut hva som skal betales. Og jeg kan love dere at det tok sin tid. Men det hjalp med to par briller.

Jeg vurderte å ta meg en dykketur,  for det er noe jeg drømmer om, men de hadde ikke 2 xl, med korte bein.

Farvel Puerto Rico

Bølger er fascinerende vakkert, kunstverk i stadig endring.

Nede igjen. Hvor ble det av de andre sinkene skal tro?

Endelig, at det går an å være så treg. Jeg måtte zoome inn for å se dem.

 

Jeg dro alle inn på Monaco, for her har vi alltid fått god mat.

 

Og de er jo så morsomme. De slår til med alle gloser de kan, helt til bestillingen er i boks.

De slår jo om til alle språk, for å underholde gjestene og vi ler.

Dette var den beste fylte snitzelen jeg har fått i mitt liv.

Ekte kjøtt, masse skinke og ost, sprø og med god saus.

 

Og jaggu fant de frem Moldeflagget også.

Her måtte jeg bare trå til og sensurere litt, hvis ikke ville nok Facebook forkaste innlegget mitt, pga nakne hengepupper.

 

Etter lunsj ville dronningen og noen til, hjem.

Kjerringa ville ta ta taxi, men det var kø og ingen taxi.

Men du vet Hyacinth ordner opp.

Det satt nemlig et par til der og ventet, med samme Vistamar armbånd.

Hun foreslo da at vi kunne ta taxi sammen og det slo de til på.

De var svensk og vi hadde en flott tur sammen, de 7 minuttene det varte.

5 euro kostet det. Jeg betalte og fikk 3 euro tilbake fra svensken.

Det syntes jeg var en fortreffelig forretningsavtale.

2 euro for å slippe å gå, det er jo litt av en deal.

Det hører med til historien at treneren ga opp ventingen og gikk oppover bakkene.

Han overlot lett ansvaret til svenskene å få kjerringa hjem og forlot banen.

Vel oppe på rommet, pakket jeg vesken, og tok turen opp i utebaren.

 

Her har fruen innrettet seg i skyggen, klar for bloggskriving og lesing.

Her har vi det godt med litt forfriskende alkoholfritt.

 

Blogg nesten ferdig, men ikke fått lest noe for det kom noen forstyrrende element oppover bakkene.

Ikke fått lest noe enda. Skal lese ut Bli hos meg, en bok jeg har likt godt og er klar for Jordmoren i Auschwitz. …. Og en mojito.

Drink nummer to i dag, blir ikke så mye alkohol, bare litt. Å farsken glemte baileysen til kaffen. Det var tjeneren som truet den i meg.

Fortsatt ikke snø.

I dag,

 

Ps, bloggen er det lov å dele i vilden sky til både venner og uvenner.

Unnskyld til de to sensurerte at jeg holdt på å lo meg i hjel etter å ha påført dere de vakre antrekkene.

Jeg satt for meg selv oppe i utebaren og ristet av latter.😂😂😂

 

 

 

Ja, når man reiser sammen en tullete gjeng, da skjer det mye rart.

Nå har jaggu det noen  begynt å gå i søvne.

Vedkommende hadde vandret ut i mørket og tatt av solsenger til oss.

 

Nå må jeg skynde meg å si at vi tar ikke sengene fra noen.

Her er god plass, men vi har jo lyst å ligge sammen.

Uff, det kom feil ut, vi er ikke en slik gjeng, for all del.

Hadde jeg ikke lest korrektur nå, kunne dette blitt skikkelig misforstått.

Det korrekte er:

Vi vil gjerne ha solsenger ved siden av hverandre.

Det heter ligge samlet, sier gubben, ikke sammen.

 

Vi har funnet det best å innkvartere oss borti et hjørne.

Dette for å skjerme de andre gjestene, for vi kan bli ganske høylytt, når skravla går.

 

Men i det sengene ble tatt av i søvngåertilstand, klarte vedkommende ikke å telle til åtte.

Når så inspektøren kom ut, fant denne fort ut at her var det bare 6 senger og hen fikk dermed avverget en katastrofe.

Det skal også sies at vedkommende som gikk i søvne, fant tilbake til den ordentlige senga si, inne på rommet, og sov i 1,5 time til.

Slik kan det gå, når man tar oppgaven man har fått utdelt på alvor.

Da kan det bli mareritt av det hele og redsel for reprimander.

 

Det har vært varmt i dag, derfor tok treneren beslutningen om å gi meg fri hele dagen.

Han truet med en tur til Europasenteret på ettermiddag, men jeg tryglet og ba og greide med et nødskrik å slippe unna.

Men veskeonntaket er svært viktig i varmen og her kommer første levering.

 

Men servitørene har en tendens til å forsvinne opp i baren og andre må settes i arbeid.

Posering for blogg er også en del av jobben som tjener.

 

 

Fotarbeidet har vi sett er viktig når fotomodeller jobbes, så vi eksperimenterte litt med det.

 

Ut på dagen, dukket det forsynemeg opp en herremann og uten at jeg kan si det med sikkerhet, tror jeg enkelte gikk glipp av noen ord i boken sin, i det herremannen tørket av lyktene sine.

Og strikkingen ser ut til å utføres i en merkelig arbeidsstilling, er det en form for strikkeyoga?

 

Etter at herremannen har forsvunnet, kan det se ut som enkelte andre herrer også har lyst til å posere litt. Om de har like mye suksess med damenes oppmerksom het, ja det ble det ikke sagt noe om.

 

 

Det var kanskje liten respons, så det er mulig at kanskje noen lengre ned, kan sende noen beundrende blikk opp?

 

Dronninga var mest opptatt av hun savnet berøringsfrie dører og vasker på toalettene. Hun er jo cruisedronningen og vant til litt sånn luksus.

Men nå fant hun ut at hvis hun brukeren fingeren under kjolen og strekker seg litt, da klarer hun å trykke på heisknapper og åpne dører, og hendene forblir rene. Men i noen tilfeller der dørhåndtak er langt oppe, kreves det en viss akrobatikk og dronningen ser seg godt rundt før krumspringene startes, så ingen skal se hva hun har under kjolen.

 

Hun oppdaget også at treneren ikke hadde fått med seg at fruen hadde pakket badebuksa. Han har derfor kun gått i sid shorts og som en av de medreisende kommenterte, så så det ut som om han gikk i lange, hvite underbukser. Det er mye verre i virkeligheten, enn hva bildene viser.

 

Et annet godt tips fant vi også i dag. Ta med s-kroker i kofferten, så har du tørkestativ i parasollen. Senere var parasollen slått opp og klærne dinglet så fint i vinden. Mens jeg smugfotograferte, lot som jeg tok bilde av utsikten, og jeg kunne ikke stille meg opp på nytt og ta bilde enda en gang. Mannen kunne jo blitt innbilsk.

Det er ikke sikkert han ville forstått at det var kun badebuksene hans jeg var interessert i, ikke det han vanligvis fyller de med.

 

 

Det kan jo være han trodde det var på grunn av han at jeg måtte avkjøle meg, ikke varmen.

 

Her måtte paparazzier tilkalles. Herrene ble nemlig headhuntet til Pingpong turnering. De kom aldri igjen. Solen dukket opp utenfor parasollen til dronningen og gode råd var dyre. De andre damene tilbydde seg å hjelpe, men dronningen var redd for at ryggene deres skulle bli skadet i flyttingen og fant det best i å takke nei. En spion ble sendt ut og kom tilbake med forklaringen. Et ungt smekkert kvinnemenneske arrangerte turneringen. Hvilken mann i sekstiårene kan motstå når en ung kvinne inviterer til kroppslig aktivitet?

 

Det var andre som også var i full aktivitet i dag og det var duene. Servitørene viftet alt de var god for, men i dag var de ivrige. Jeg har aldri sett en fugl spise så fort. Den visste nok innmari godt at her måtte den skynde seg, før maten forsvant. Og det gjorde den.

 

Det var varmt i paradis i dag og heldigvis har disen funnet det best å dimme solen litt ned.

Hadde det ikke vært for det, pluss en bitteliten bris, så måtte nok andre enn dronningen finne ly under parasollen.

Men det er ikke sikkert heller.

De er nemlig på et helt annet nivå av stanhaftighet. Etter at de hadde ligget på stranden og stekt seg hele dagen i går, gikk de jaggu det opp bakkene også.

Og med badebukser fulle av sand. De kunne fortelle at nå var både herreballer og damedåser sandblåst. Herremannen kunne fortelle at det var ikke en eneste død hudcelle igjen. Det var blir helt glatt.

Jaggu godt at vi slapp unna det.

I dag

 

ps. Moralen er. Ikke tro at alt du leser på internett er 100% sannhet 😂😂

 

Jeg har så store planer om alle steder jeg vil gå.

I dag skulle de andre ned på badestranden.

Vi er ikke så glad i solsenger og sand, gubben og jeg, så vi stod over.

Men jeg ville gå til Puerto Rico.

Viljen trekker og drar i meg. Jeg vil jeg vil.

Og det er bra for en som kan være litt prinsesse vil ikke, innimellom.

Men dårlig med søvn og en litt kronglete mage, sier at kjære deg, ta det med ro.

Og jeg merket godt i går at det ikke var mye krefter der.

Det er dette som er så vanskelig.

En dag er jeg i storform og går 709 trappetrinn, to dager etter, kommer jeg meg ikke opp bakken fra hotellet.

Da hviler man og er takknemlig for at man er så heldig å ha en kropp som kan reise.

Vi satt derfor på rommet litt og slappet av før vi gikk ned.

 

 

 

Jeg har lest ut den til venstre og skulle skrevet omtale, to omtaler har jeg å skrive.

Crow Mary var kjempebra, basert på en virkelig historie om en indianerjente som gifter seg med en hvit hestehandler.

Så har jeg vært så heldig å få et forhåndseksemplar av den nyeste Catherine Isaac.

Lest 50 sider og liker den så langt veldig godt, om to venner som skal gå pilgrimsveien til Santiago, noe som står på min drømmeliste også.

Det blir nok litt romantikk også, tenker jeg

Ingen kan klage på denne utsikten fra rommet.

Man kan skape dagen så god som bare mulig.

Vi vet å kose oss.

Vi tok med bøkene våre, gubben og jeg og gikk opp hit.

Litt kald vind, så vi gikk høyere opp.

 

På vei opp, så vi de andre var klar for stranden.

De er jo så spreke, så de går ned.

Jeg vil også gå en dag, men ikke i dag.

Her tar vi en dag av gangen.

Jeg har jo lyst opp på fjellet på andre siden også.

Jeg vil, jeg vil, håper jeg får det til.

Men det er ikke noe nederlag om det ikke blir.

 

 

Her var det fint ja.

Vi koser oss vi.

Slapper av noen timer, avtaler med de andre,  at vi tar ett-bussen ned.

I forhold til når jeg er hjemme, går jeg mye her.

Litt trim blir det, uansett om jeg ikke greier alt jeg vil.

Familie, 1,2,3,4 g 5 venter på mat.

Jeg bestilte nachos med kjøtt men angret litt, for jeg ble redd den kjøttdeigen kanskje ikke var bra for min kronglete mage.

Men spiste all nachosen og guacamole var kjempegodt.

 

Ikke en sky i dag.

 

Så gikk de andre tilbake til solsenga, mens vi gikk helt den andre siden av Amadoresstranden, til favorittbaren vår.

Der ble jeg oppmerksom på dette vakre juletreet 😂😂

Så tok vi 14.45 bussen opp igjen.

En kjekk luftetur.

Nå er det hvile frem til middag.

I dag