Vi startet å gå 11.15 for det hadde vi avtalt med Unni.
Dagens mål er cruisehavnen.
Jeg er jo på treningsleir så vi må ut og gå.
I går kveld var jeg slapp og sliten og på morgenkvisten har jeg vært ganske så uggen, men etter hvile kom det seg heldigvis.
Det har gått veldig fint i dag.
Når vi startet vandringen lynte det og tordnet på alle kanter.
Men vi kom et ganske langt stykke, før vi måtte søke ly.
Det roet seg litt, vi durer videre, men så måtte vi flykte inn igjen.
Her ble det en pitstop med et hyggelig møte med noen trøndere, som var blitt klissa våte.
Gubben var mest opptatt av å få vesken innabords.
Men så kom den blå himmelen frem.
Så det vel ikke idyllisk ut her?
I dag brukte vi Google Maps mindre. Vi tok i bruk fruens intuisjonsgange.
Det førte oss inn på nye veier.
Du verden hvor mange gågater det finnes her i byen.
Vi skal ned her, så til høyre sa jeg.
Til høyre her, æh vi skulle kanskje tatt av en gate tidligere.
Men til havna kom vi.
Unni hadde også kommet til havna.
Men hvor er hun?
Gamlebyen er bak murene der, men der er hun ikke.
Å se der, et cruiseskip. Vi kjenner vi nesten sikler. Vi vil på cruise ja.
Unni sitter her ett eller annet sted. Vi leter og leter, for restauranten er både her og der, men vi finner henne.
Jeg bestilte meg en nydelig juice og en dobbel cappuccino.
Det var rimelig spesielt inne der.
Jeg vurderte å gå på do igjen, bare for å ta bilde av dodørene, men gadd ikke.
Var vakre malerier på dørene.
Vi rusler videre mot cruiseskiphavna.
En av de nyeste Rccl-skipene Odyssey of the Seas.
Vi har enda ikke fått testet ut de nye skipene til Rccl.
Vi reiser mest med Celebrity cruises, også eid av Royal Caribbean.
Hadde håpet på et cruise i sommer, men nå for tiden er cruisene dyre, veldig dyre.
Vi vil inn i gamlebyen igjen i morgen. Prøve å gå noen nye veier der også.
En paraplybutikk. Den var stengt nå. Kanskje den hadde vært åpen når det høljet ned.
Vi prøver nye veier når vi tar turen til Red, for å spise lunsj.
Litt hit og litt dit, er morsomt.
Jeg spiste grillet Halloumiost i dag.
Til dessert jordbærmojito.
Men det var noe galt med glasset mitt for det ble så raskt tomt og jeg måtte kjøpe et nytt, før det hadde minket hos Unni.
Merkelige greier.
Jeg fant ikke ut årsaken heller.
På vei tilbake, gikk vi forbi Kristins boutique.
Kristin er fra Ottestad på Hedmarken, men har bodd her på Rhodos i 40 år, (sånn cirka).
Hun har mange fine klær og Unni falt for denne flotte silketoppen.
Vi følger Unni til hennes hotell, tar en liten stopp der, før vi vandrer hjemover.
Fotomotiver er det plenty av her.
Gubben ojet seg litt over dette arrangementet.
Mens jeg måtte le litt av dette skiltet.
Rom til leie ja!
Vel, det fristet ikke.
Balkonggutten på vei inn i dusjen. Capsen er snudd i håp om å få brunfarge på den hvite flekken i panna. Slik er det når man jobber med hjelm hele dagen.
