Ja, her er jeg. Tilbake på balkongen i Isfjorden, som for anledningen gleder meg med strålende vær.

I dag skal jeg sitte her hele dagen, utenom en liten tur til Åndalsnes for å hente ny forundringsgrønnsak-kasse og  unne meg litt take away. Jeg skal blogge og jeg skal lese ut boken min.

 

Fredag satte jeg meg på toget for å dra ut på eventyr. Jeg elsker å reise, likevel blir kroppen stresset, men jeg har heldigvis gode hjelpere. Sønn og svigerdatter kjørte meg til toget og hentet meg igjen.
Jeg forlot Romsdalsfjellene.

 

Jeg fikk byttet ut den vanlige treneren/tjeneren, med en ny. De benytter seg faktisk av samme taktikk. De lurer meg til å gå litt lenger. Henne her, ser dere har allerede inntatt samme posisjon, som den jeg bruker å ha med. Hun lurte meg på samme måte, ved å gå av på andre stasjoner på t-banen, så det ble lenger distanse å gå.

Skal tro om hun og gubben har samarbeidet bak min rygg?

 

Jeg er så innmari lettlurt og vettskremt. Jeg tror at kommer jeg til storbyen, er det garantert at jeg blir slått ned og ranet. Ja, det er det vi leser om i nyhetene. Hun bor på Tveita. Ja, jeg tiltrekker meg jo alt jeg funderer på, for når jeg kom, sa hun at det var så fredelig der. Den såkalte Tveitagjengen var borte, men morgenen etter klagde naboene om kasting av egg på vinduet og etter at jeg dro, ble T-banen stengt på grunn av slossing.
Huttetu, meg oppi det der. Ja, jeg må ha noen til å passe på meg og heldigvis tok hun jobben.

Først kjøpte vi kollektivtrafikk-kort og jeg var kry som en hane, æh høne.

Jeg kjente på kortet i lomma og var så stolt. Se jeg reiser med T-bane og buss i Oslo jeg, i selveste hovedstaden er jeg.

 

Men før vi dro til Tveita, måtte vi ha litt mat. Det ble kinarestaurant og Peking-and. Det var godt. And, hoisinsaus og grønnsaker legges på små pannekaker.

For å komme dit, måtte vi gå. Hun lot nok som om hun ikke visste helt hvor vi skulle, for da kunne hun lure innpå meg noen flere spaseringsmeter.

Jeg har faktisk ikke lagt merke til hvor mange flotte, gamle bygninger det er i Oslo. Er like fint her som i Middelhavsbyene.
Det kan hende jeg surrer litt med hvilke bilde som kommer når, for jeg hadde jo ikke og har fortsatt ikke peiling på hvor jeg var til enhver tid. Jeg trasket bare etter så godt jeg kunne og sukket og stønnet litt, når jeg var sliten.

 

Fin utsikt var det på Tveita. Bra jeg vet at jeg er der ihvertfall. Første målet nådd.

 

Dagen etter var vi klar for Krim i Hagen, Rivertonklubbens 50 års jubileum. Her lurte treneren meg til å gå av på en tidligere holdeplass. Jeg tror også at hun fikk meg til å gå en holdeplass lenger når vi skulle ta bussen, men siden jeg ikke er kjent, kan jeg ikke påstå dette.

Jeg må innrømme at det var vakkert med kastanjetrær og ærverdige, gamle bygninger.

Det er flott at ikke alt er nye, store upersonlige høyblokker.

 

Jeg var midt på Monopolbrettet,  Nobelsgate og Prinsens gate.

Og Bygdøy alle

Fremme ved Aschehougvillaen, møtte vi Anne Lise Johannesen. Hun tryllet frem en stol til meg, fra kofferten sin.

 

 

 

 

Krim i Hagen, ble det. Det lå “lik” overalt.

Jeg lurer på om disse to damene stod bak, for det ser her ut til at de diskuterer hvordan de skal skjule sporene. Det er ikke noe sjakktrekk å henge blodige klær opp på snora, blant annet. Det burde de visst, så drevne drapsmenn (kvinner), de er.

Unni Lindell og Trude Teige

 

Vil du se flere bilder fra Krim i Hagen, finner du det i linken under her:

Krim i hagen. Wow. Så gøy

Hit kom også en annen god venninne av meg, men av en eller annen grunn, ble det ikke tatt bilde av oss ved bordet. Jeg får snike litt rundt og se om jeg finner ett hos noen andre og lure det inn hit.

Anne Lise hadde booket inn på Tveita, sammen med meg, så vi pluss mine to venninner, gikk på Italiensk restaurant denne kvelden. Kjempekoselig var det.

Dagen etter var vi klar for Afternoon tea. Bodil er på plass som ledsager igjen. Håper vi ikke slet henne helt ut. Her har hun plassert seg litt høyere oppe enn oss, så hun har full oversikt.

Jeg lar meg jo begeistre av ting som de andre ikke ser.

 

Men denne så vi. BØKER

Igjen hadde jeg lurt de andre avsted så tidlig at vi måtte vente på at portene åpnet. Og bra var det, for da fikk vi møte disse to herlige menneskene, som begeistret oss alle.
Det kan du lese om her:

Jeg elsker slike spontane menneskemøter

 

Og her var det kaker. Se hvor smilende trener Bodil er. Dette er nok lønn for å strevet med å dra på den stapeisen av kjerring, jeg kan være innimellom. Neida, er ikke så ille, bare litt, kanskje litt mer enn litt.

Og damene kaster seg over bildetaking, når kakene kommer på bordet. Anne Marte Hagen, fra Bladcentralen, Jorid Mathiassen, ansatt i Bonnier og forfatter av boken Der hvite liljer vokser og  Norges bokinspirator, Liv Gade.

Felles interesser, bøker og kaker.
Jorid Mathiassen, Der hvite liljer vokser

 

På scenen, inspirerende forfattere. Fra venstre: Ellen Vahr, Camilla Davidsson, Gudrun Skretting og Lucy Diamond.
Mer om det arrangementet finner du hvis du åpner denne linken:

Afternoontea i Aschehougvillaen

Dette bildet fikk jeg låne av Anne Margrethe Aandahl, redaktør i Aschehoug.

Det var kjekt å møte Ellen Vahr igjen.

På vei til dette møtet , sa kroppen min et øyeblikk at pass nå på. Jeg kjente at uff, nå er den sliten. Men når Bodil og jeg ble invitert med,(les, det var vel jeg som ymtet om det var mulig), på middag om kvelden, sammen med Liv Gade, Anne Lise Johannesen, (som hadde flyttet fra meg og Bodil, inn på hotell, jeg er sikker på at det var bedre service på Tveita, enn på Hotel Astoria) og Jorid Mathiassen, ja da måtte jeg bare hente ut litt til.

 

Jeg og Anne Lise, Hverdagsnettmagasinet. Ja, dere vet vel at jeg har en spalte der, Bokidioten?

 

Se hvor vi koser oss, Liv, Jorid og Bodil.

Med sommerfugler så store som kråker i magen og lite søvn, stod vi etter min tidsregning, altfor tidlig opp. I dag var det forlagsbesøk. For en bokelsker føles det som å få vandre levende i himmelen.

Måkene på Tveita, hadde kalt inn til et ekstra allmannamøte, der de diskuterte det som skulle skje.

Vi hastet avsted til t-banen, så jeg aner ikke om de ble enige.

Først Cappelen Damm. Her møter vi igjen Liv og Anne Lise, de to til høyre.

Fra venstre Bente, ansvarlig krim og Margrethe, ansvarlig feelgood.

Om møtet kan dere lese her:

Lillasjel i forlagsparadiset

 

 

Knut Gørvel og Liv Gade.

 

 

Deretter Aschehoug.

 

Der møtte vi igjen forfatter Camilla Davidsson og redaktør Anne Margrethe Aandahl.

Så gikk turen til Gyldendal. Disse to forlagene ligger på samme sted.

Der møtte vi disse tre hyggelige damene, Anne-Louise, Siren og Kjersti.

 

Når eventyret var over, ventet en ny tjener utenfor døren. Hun fulgte meg ned på stasjonen og helt inn på toget. Takk til Unn ❤️ Er vel ikke jeg heldig som har venner som  stiller opp for meg.

På toget, koste jeg meg med take away sushi.

 

 

Klar for tur ned til fjellene igjen.

Jeg rev opp kofferten med en gang jeg var kommet innenfor døren.

Se alt den rommet. Det er julaften de lux. Lucky me, sier jeg.

Snipp snapp snute, så er jeg tilbake der det hele begynte.

Nå skal batteriene lades, for neste tirsdag drar jeg på tur til Trondheim,  for å være med på Cappelen Damms bokhandlermøte. Egentlig har jeg lyst opp dit uken etter også, for da kommer Gyldendal, men det koster jo skjorta å farte så mye. Å være bokblogger er jo ulønnet arbeid, det betales med livskvalitet, ikke penger.

Men at det beriker livet, ja det er helt sikkert.

Jeg er takknemlig.

I dag

 

 

Her går dagene litt i surr.

Slik er det når man er på ferie.

Tiden stanser litt opp.

Nå seiler vi inn til siste havn, for denne gang.

Tilfreds og lykkelig over nok en gang fått reise på cruise.

Cruise nummer 20.

 

Vi har morgenkaffen på balkongen, mens vi seiler inn.

Rettere sagt, jeg har.

Gubben hadde sin på dekk klokka 6.

I Palma har vi vært flere ganger.

Palma, Mallorca, Celebrity Reflection

Independence of the seas, Palma, Mallorca, juli 2017

Anthem of the Seas, Palma, Mallorca

I katedralen har vi også vært før.

Etter 14 dager på tur, og veldig varmt, begynner vi å bli mettet på inntrykk.

Likevel vil vi rusle oss en tur.

 

Morsomt er det å følge innseilingen.

Det er er lite eventyr i seg selv.

Det er så mye som er annerledes på cruise, opp mot 2 uker på samme hotell i en eller annen by.

Her passerer vi det ene store skipet etter det andre.

Det var mange i Palma i dag.

 

Jeg elsker dette at vi er i bevegelse.

Reise fra sted til sted.

 

Med den nye flotte lugaren vi fikk, har vi jo panoramautsikt.

Nå har vi lært at lugar på styrbord side er fint, for da er vi flest ganger mot land.

Celebrity er mer for et voksent publikum. Royal Caribbean, Ncl og Msc, er rettet mer mot familier, med stort fokus på aktiviteter for barn og ungdom. På dette Msc-skipet er det rusjebaner og klatrepark.

 

 

Vi spiser frokost og gjør oss klar for land.
Alle steder der vi ikke har kunne gå i land eller det har vært langt til sentrum, har det vært gratis skyttelbuss. Før har vi måtte betale noen steder, blant annet her i Palma. Denne gangen var det gratis.

 

 

Bussen setter oss av like ved kirken. Har du vansker med å gå, kan det nok bli langt.

 

Det er en rekke små butikker og uterestauranter i skyggen, like ved kirken. Her er det godt å sitte.

 

Etter en liten stopp her, rusler vi videre. Men kjenner at det nærmer seg hjemreise. Man blir litt mer rastløs og det er varmt i dag, tror dette må være den varmeste dagen.

Jeg er ofte litt skeptisk på det elektriske anlegget rundt om i Middelhavsområdet.

 

Det er mye renovering i Palma for tiden og det trengs. Her knuses det og bæres bort, uten maske. Støvskyen stod rundt de. De har nok et annet forhold til hms her.

 

Vi rusler ned mot kirken igjen. Koselig område med salg av ulike produkter.

 

Det kryr også av veskeselgere. Disse legger produktene sine ut på et laken. De har folk som holder vakt og ser de politi, bretter de lynraskt sammen laknene sine og springer. Det er ulovlig å selge disse fake veskene i Eu og blir du tatt i å kjøpe, får du flere tusen i bot.

 

Vi har hjemlengsel. Det er også noe eget på cruise. Når man kommer tilbake på skipet, sukker man henført. Man møter folk i heisen og vi nikker gjenkjennende og sier good to be back home.

I bussen på vei tilbake, lente vi oss tilbake, lettet over å bli fraktet og ikke må organisere kjøring selv. Deter stor trafikk i de byene vi har vært og trafikk-kulturen bærer ikke preg av ro og forsiktighet. Verst var det på Liguriakysten, der veiene var smake og scooterne og motorsykler var overalt. En av de sneket borti bussen vår så de stoppet og skrev skademelding. Heldigvis bare noen striper! Ikke personskade.

Tilbake på the magic carpet, en lett bris og den beste drinken jeg har fått. Frozen mojito. Forfriskende.

 

 

 

Fra 14. dekk er utsikten fantastisk.

Nå har vi spist lunsj. Salat for gubben, indisk for meg. Jeg ville avslutte med noe jeg ikke er god til å lage selv.

Nå skal vi avkjøle oss litt på lugaren og lese litt bok.

Før vi er klar for siste middag denne gang.

Neste cruise blir med et mindre skip,  Celebrity Silhouette, i Caribbean.

Spent på om sas flyr oss hjem i morgen.

 

 

Vi forlater den fantastiske fjellbyen Eze og setter kursen mot Monaco.

Fantastisk utsikt underveis.

 

 

Oppe på klippen til venstre i bildet, ligger Monaco. Kun 2 kvadratkilometer stort. For å kunne bo her, må du kjøpe bolig og bo der i 10 år. Og hva tror du det koster.

Det må bygges i høyden og de bygger utover sjøen.

Trivelig guide denne dagen. Heldigvis en som ikke pratet på innpust og utpust hele dagen. Hun hadde glemt telefonen sin på toalettet i Eze og var svært lykkelig når hun fikk ringt dit og de hadde funnet den. Ikke verst når det er tusenvis av mennesker innom.

I Monaco har de ikke kriminalitet fortalte hun. Men hun sa også at de som satt i fengsel her, hadde det utrolig fint for de mente de måtte behandle de så bra at de ikke følte nag når de kom ut igjen. Men hvem sitter i fengsel, hvis det ikke er kriminalitet?  Ikke gatekrimininalitet kanskje? Det er heller ingen hjemløse i Monaco. Vel, det er vel heller ikke så rart når en leilighet koster mange millioner.

 

 

 

 

Vi parkerer i garasjen, 2 rulletrapper, en fullstappet heis, tar bare 30 sekunder, men ubehagelig, så en rulletrapp til og vi er oppe ved parken. Vakker park, fantastisk utsikt.

 

To travle handlegater. Vi var heldige og fant to ledige stoler og fikk slukt en pizza. Flere steder ble du avvist, hvis du ikke skulle spise, bare drikke.

 

 

Produktene som dominerer, er jo Formel 1 relatert. Vi vurderte å kjøpe noe, men det var så innmari varmt og så fullt av mennesker og hektisk og jeg var sliten, så vi orket ikke begynne å lete etter noe. Den røde jakke, på bildet over, kostet 100 euro, sikkert 12 år str, så det var uaktuelt. Capsene var nok fake så de var ikke så dyre, men til gjengjeld tåler de nok ikke vask.

Her er palasset hvor Prins Albert bor sammen med sin kone og tvillinger på 7 år.

 

 

Skal tro hva det koster med båtplass.

Wow, jeg lurte litt på hvordan denne bussen skulle komme seg gjennom der.

De har nok gjort det før.

 

Disse herrene holdt nok oversikt over alt som foregikk på plassen.

Disse to var kjærester og lite bluferdig for de hadde en parringsekvens der oppe på kanten.

 

Vi møter guiden igjen, utenfor kirken. Sist vi var her, var vi inne i kirken. Skulle gjerne vært der igjen, men får ha det tilgode.

Og er er dagens, kanskje 10 årets happening for noen i reisefølget mitt. Vi kjører på formel 1 banen. Her var guiden morsom, i det hun brummet seg opp og gjorde seg klar for start.

Tre, to , en. Kjør

Eller vi er i mål.

 

 

 

 

Med stjerner som  blinker i øynene til gubben, forlater vi Monaco for denne gang.

Slitsom og lang tur, men vi var begge enige om at det var verd det. Veldig kjekt.

 

 

Det var deilig å komme seg ombord igjen.
Etter en dusj, var vi klar for middag.

Raw on 5, med blant annet sushi, er en betalingsrestaurant , med ala carte.

Ca samme pris som på sushirestaurant i Norge. God mat. Dette er den eneste spesialrestauranten vi går på. Det er nydelig mat i de restaurantene som er inkludert.

 

Gubben prøver seg på å spise med pinner. Det blir med det ene forsøket. Vi får trene mer først.

Utsikten på sunsetdekk, er fin for avslapping etter mat.

Bygget nede ved sjøen, helt  til venstre, er der filmfestivalen i Cannes er.

 

 

Da var den dagen over. I morgen er det sjødag og avslapping.

Vi bestiller hos:

https://www.cruise-travel.no/

(ikke reklame, er ikke sponset og da trenger jeg ikke merke med reklame)

 

I går var vi på langtur, 9 timer 45 minutt.

Først til Nice, deretter fjellbyen Eze og deretter Monaco.

Cruise i Middelhavet, Celebrity Edge, dag 12, Fra Cannes til Nice og Eze

Bildet øverst viser inngangen til Eze.

 

Det er masse folk her. Mange trappetrinn så er du dårlig til beins, beregn god tid.

Det dumme med slike langturer, er at man får så lite tid på hver plass.

For egen del, kunne jeg droppet Nice og hatt kun Eze og Monaco.

Vi har vært i Monaco en gang før og ønsket et gjensyn.

Eze ble jeg inspirert til å besøke når jeg leste den nyeste boken av Natasha Lester.

Natasha Lester, Huset på Rivieraen

Vi liker egentlig ikke så lange turer, men var den eneste jeg fant der Eze ble besøkt.

 

 

 

Vi var enige gubben og jeg, at selv om det ble en lang tur, var det verd det.

 

Det var utrolig spesielt her. Kunne tenkt meg mye lenger tid.

 

Jeg kunne vandret her i timesvis, bare sittet og nytt tilværelsen.

Kunne tenkt meg å gått til topps for å se Hagen, men med minimalt med tid og ikke all verdens krefter i kroppen, stod vi over det.

Vi var imidlertid så heldig å få et lite tomannsbord på chateau Eze.

Her skulle jeg gjerne bodd noen dager.

Det var så fint på dette hotellet.

Fra balkongen der vi satt, så vi opp mot den botaniske hagen, som vi ikke fikk besøkt.

 

De var fullbooket til lunsj. Vi var heldige som i hele tatt fikk sitte her og forfriske oss.

Det var nemlig lunsjtid og vi opplevde at flere plasser fikk vi ikke sitte, hvis vi ikke spiste.

Se der nede er det dekket langbord.

Sjekk den utsikten.

 

 

 

Her er det resepsjon og bar.

Vi måtte derimot haste videre. Det er dette som er så dumt med de lange turene, ofte altfor hektisk.

Husker når vi var i Cinque Terre, for noen år siden også, vi hadde nesten ikke tid til å ha pitstop en gang.

 

Man springer nesten og vi fikk med oss altfor lite.

Man skulle hatt flere timer her.

Får jeg sjansen, drar jeg gjerne tilbake til Eze.

Her ser dere byen fra avstand.

 

 

Men vi er på vei videre, til Monaco

Vi bestiller hos

https://www.cruise-travel.no

(ikke reklame for vi er ikke sponset og da er jeg ikke nødt til å merke med reklame)

Continue reading “Cruise i Middelhavet, Celebrity Edge, dag 12, Fra Cannes til Nice og Eze”

 

Siste dag i Italia denne gang.

Og jeg glemte å kjøpte parmesan.

Ja ja, sånn går nå dagene.

Cruise i Middelhavet, Celebrity Edge, dag 7, La Spezia, Italia

Vi var her forrige uke, da var vi på tur.

I morgen skal vi på lang og hard utflukt, 9 timer, til Nice, Eze og Monaco.

Derfor er det rolig i dag.

Vi har ikke ligget til havn samtidig med mange andre skip denne turen, men i dag møtte vi igjen Meraviglia, som dro sammen med oss ut fra Barcelona.

Cruise i Middelhavet, Celebrity Edge, dag 1, Barcelona

 

Utsikten fra balkongen.

Utenfor er det travel aktivitet.

Skyttelbuss til inngangen av havna.

Ca 1 km inn til byen, langs havnepromenaden.

Oj oj, her er det fullt.

Vi ser “hjem”

Julenissen har tatt feil av årstiden. 30 grader nå på formiddagen. I går kveld var det faktisk utrolig varmt, ute klokka 22.00.

 

Første pitstop. Cappuchino hører med for meg i Italia.

Etter pitstop nummer to, rusler vi hjem igjen.

Googletreneren først.

 

 

 

Fruen diltende etter. Det er blitt så varmt at solhatten må på.

 

Utsikten til lunsj. Når man spiser på 14. dekk er det jo utsikt som fra et lite fjell.

Nystekte brød.

Salatstasjoner.

I dag var det ikke noe problem å stå over kakene.

 

 

En av fruens oppgaver, er å plukke ut dagens restaurant. Hun har gledet seg til carpaccioen, så kanskje blir det til og med to av den.

Nei, blir nok ikke noe kunstseminar.

Spøkelser og spiontrening for barna er vi for gamle til.

 

Men gamle gubben grå, ble jo hekta på silent disco, forrige uke så jeg må prøve å holde meg oppe så han får med ihvertfall en halv time. Vi skal nemlig møte 6.45 i morgen, helle dussan, ferie er hardt arbeid.

Nå skal jeg lese litt i boken min. Jeg har aldri lest så lite på ferie før. Jeg hadde vel med 16 og har lest to. 😁

I dag har det vært travelt å være cruisedronning.

Nå har hun fått vin og mat i begge bein og er egentlig litt på en snurr.

&nbsp

 

Det føltes nesten slik ved middagen.

Etter lang, varm, men fantastisk flott utflukt langs Liguriakysten.

Bildet øverst viser bakerne om morgenen.

Vi var tidlig oppe i dag, oppmøte 7.45.

Vi var oppe 7.30, før sola

Men den kom lurende under frokosten.

Vi er på vei til Portofino, sjekk sjøen.

Vi møter i teateret 7.45, klar for tur. Her bytter vi billett mot en klistrelapp med nummer på vår tur. I dag 23.

 

Vi ropes opp, tur nr 23. og vi går ned til tenderen, som det er i dag. Og igjen til Portofino.

Cruise i Middelhavet, Celebrity Edge, dag 5, Portofino

Vi ser i avisen at yachtene jages fra Norge av nysgjerrig publikum. Her nede er de dagligvare, den ene større og flottere enn den andre.

De to til venstre var digre.

Men gubben og kjerringa trenger ikke slike.

I dag må vi ha båt til neste by.

Vi starter i Santa Margerita. En by jeg nettopp “besøkte” i en bok jeg leste. Disse bøkene og også filmer har handling lagt til disse byene på Liguriakysten.

Vi forlater Edge.

Portofino er like fin i dag.

Santa Margerita

Vi går ombord i bussen

Vi kjører forbi Rapello i første omgang.

 

 

Veiene er smale, trafikken er travel. Scooterne dukker opp fra intet og gamle damer med handlenett, går i veikanten.

 

 

 

Vi tråkler oss fra landsby til landsby.

Skulle gjerne hatt et slikt hus.

Jeg elsker jo bilder av husfasader, vinduer og dører.

Fortsatt ser vi “hjem” til Edge.

Er det rart det blir mange henførte sukk?

 

 

 

Blandet med øyeblikk man holder pusten.

Vi er fremme, Sestri Lavente.

Her hadde vi nesten to timer på egenhånd.

Vi satt jo på kafé, som vi bruker å gjøre.

Men først måtte guiden jabbe litt.

Prosecco hører jo med i Italia.

Her fikk vi servert masse godsaker som visstnok var inkludert. Vi betalte bare 11 euro, for prosecco og øl, så her vanket det litt tips.

Så var vi der vi skulle ha lunsj.

Tortellini med ost og valnøttsaus og pasta med pesto, vel vel. Det der greier jeg bedre selv.

Dessert var en pudding med jordbærsaus, helt ok.

Vi durer videre, på vei tilbake

 

 

 

Tilbake i Rapello, hvor vi fikk egentid og vi igjen sprang til en uterestaurant.

Etter en times tid, drar vi igjen tilbake til sants margarita.

Vi tar rutebåten tilbake til Portofino.

Snart hjemme.

 

 

Fy flate, det er hardt å være på ferie.(ironi)

Etter en god biff, lavakake og diverse vin, er jeg klar for senga snart.

I dag er vi tilbake i Ajaccio på Korsika, så i dag sa de Bonjour, for Korsika er fransk.

Jeg digger denne nye balkongen som er så åpen. Vi får jo panoramautsikt. Er det varmt, har vi igjen vinduet så aircondition kjøler oss ned. Så åpner vi det når vi vil ha uteluften inn i rommet.

Vi hadde jo i utgangspunktet bestilt på et mye rimeligere skip. Før coronaen. Vi betalte det cruiset, men det ble jo kansellert. Så flyttet vi det til året etter, igjen kansellert. Vi prøvde så å flytte til i år, men de valgte å la det skipet være i karibien. Da fikk vi flytte til Edge, til samme pris. Og i det vi flyttet, hadde de kampanje med gratis fly. Og de betalte oss også for transport. Så kom streiken og siden vi hadde full pakke, fikk de oss ned til Barcelona dagen før og betalte hotell. Og ikke nok med det, men når vi spør hva det koster å oppgradere lugaren vår til en med større balkong, fikk vi denne flotte helt gratis. Og da har jeg enda ikke nevnt de 11300, vi fikk tilgode, som vi har trukket fra på neste cruise. Det er nesten ikke til å tro.

Jeg er overbevist om at vi ville ikke fått alt dette hos alle cruiseselskap.

 

Utsikten ved frokosten er ikke så verst den heller.

Jeg er blitt litt sliten. Er nok litt for mye sukker og alkohol, til min kropp. I går var vi på Rox igjen. Det er bare så innmari gøy. Nesten det beste showet. Vi skal i teatret igjen i dag og se om igjen det samme som forrige søndag, for det var så bra musikk. Kanskje går vi på første forestilling, 19.30, for i kveld blir det tidlig i seng, for i morgen er det lang tur.
Men før vi gikk i land i dag, ble det en liten dubb. Jeg påstod jeg ikke sov, men romkameraten påstod jeg snorket.

Han slapper av med fin utsikt og bok.

Så rusler vi en liten tur i land.

Vi har “parkert” i sentrum.

Jeg hadde tenkt meg inn i kirken, men droppet det for det stod så mange og ventet på å komme inn. Søndag i dag. Det var nok messe.

 

Napoleon var på plass. Vi gikk ikke inn i museet.

Vi fant oss en kafé der vi så “hjem”.

 

Jeg må innrømme at jeg syntes utsikten ikke var så verst den andre veien heller. Han kelneren der sa jeg gjerne Bonjour til.

Og så gikk de hjem igjen.

 

 

 

 

Utenfor venter de alltid med kalde vaskekluter og vann.

Da var vi ombord igjen. I heisen møtte vi et annet par som sukket henført over å være “hjemme” igjen.

Bare synd butikkene var stengt sa hun. Å ja, ja det er vel søndag. Men hun hadde nå 4 bæreposer, så noe måtte vel ha vært åpent. Det er jo et eldorado å være på cruise, hvis du elsker å shoppe. Akkurat der tror jeg gubben er veldig fornøyd med kjerringa, for hun er ikke inne på en eneste butikk.

 

 

Hvem kan klare å motstå dette da? Gubben greier det lett, ikke jeg.

Men jeg klarte å velge bare en og den smakte himmelsk.

 

Avslapping på the magic carpet.

 

Det skal noe til å spise bare en. Denne var med ananas. Nam. Litt sitronsorbet også.

 

 

 

 

Vi har det ikke så verst.

Vi bestiller cruise hos Tove i

https://www.cruise-travel.no/

Det er en rolig dag i dag.

Jeg var ganske sliten etter utflukten i går og jeg sover dårlig når jeg skal tidlig opp.

Vi har brukt å ha fast spisetid til middag bestandig og likt det godt.

Det har vært på skip med kun en hovedspisesal.

Da er det fint å ha samme bord og samme kelnere.

Her har vi imidlertid 4 restauranter.

Hvis du ikke velger valgfri spisetid, får du en av de som hovedrestaurant.

Likevel kan du nok også spise på de andre.

Jeg vet ikke helt hvordan det fungerer.

Vi går ihvertfall og spiser hvor vi vil, når vi vil.

 

De har noen cabanaer du kan leie ombord. 150 dollar for de minste. Det er hårreisende. Internet koster også enormt. Vi har inkl på vår bestilling, men den er ikke av det raskeste, så man kan ikke streame, osv.

 

Som jeg viste i et tidligere innlegg, må man ikke ha dyre klær eller pynte seg, slik det var i gamle dager.

Men man får ikke inn i hovedrestaurantene på kveldstid i shorts og singlet.

Vil man kun gå i shorts, er det bare å spise på buffeten.

Roomservice er også gratis til 23 om kvelden, eller noe slikt.

 

I går var vi på Blu igjen. Vaktel til forrett.

 

Denne gangen hadde vi det de kaller back to back.

Det betyr at du begynner et nytt cruise.

Først hadde vi en ukes cruise fra Barcelona til Roma.

Nå starter et nytt fra Roma tilbake til Barcelona.

I går testet de oss for covid. Det hører med i prisen når vi har back to back.

 

Andebryst var nydelig.

 

Det er en obligatorisk livbåtøvelse før de går fra land.

Før måtte vi møte opp på vår livbåtstasjon, iført livvest.

Der stod vi opplinet mens kapteinen talte og vi ble krysset av på en liste.

De siste årene har vi måtte møte i ulike lounger ombord, der vi stod som sild i tønne.

Nå derimot møter vi bare opp, blir krysset av, får de opplysninger vi trenger og så får vi gå igjen.

Helt herlig.

 

Jeg har fått litt dilla på sorbet til dessert med dessertvin til Muscado.

 

Jeg er kanskje en litt utenom det vanlige,  cruisedronning.

Det finnes ikke dyre klær i min bagasje.

Jeg har kun ei veske.

Jeg har ikke med sminke eller masse kremer.

Jeg har ingen smykker med.

 

Jeg bruker nesten ikke kosmetikk, kun hårvask og et såpefritt alternativ.

Jeg måtte derfor le når jeg så den flytende “såpen”, jeg hadde vasket hendene med, nesten hele uken.

 

Her på dekk, Roof top garden, er det ofte kino, i går kveld fotball, Norge- England.

 

Det er luksus å være på cruise, men du trenger ikke bruke penger ombord, hvis du ikke vil

Denne uken hadde vi to utflukter, betalt med “lommepenger” som var inkludert.

Vi betalte for å oppgradere drikkepakken og for sushirestauranten.

Uken som kommer har vi også oppgradert drikke.

Vi har en dyr utflukt som “stjal” alle lommepengene, så når jeg booket en utflukt til, ble det litt å betale.

En utflukt koster fra ca 400 og oppover.

Den dyreste vår, koster ca 1300,- pr person. Da er vi borte hele dagen.

 

Egg får du i alle varianter. Omelett, stekt på alle måter, posjert, eggerøre. I dag oppdaget jeg to nye varianter, cottled egg og egg på steik.

Cruise kan være veldig dyrt, derfor må man passe på kampanjer.

Men…. I motsetning til en sydentur, kan vi hos Royal Caribbean, forandre prisen.

Hvis du ser at prisen går ned, kan du ringe og få endret pris.

Vi har nå bestilt vår dyreste tur noen gang, til Australia og New Zealand.

Med jevne mellomrom, vil jeg derfor sjekke pris.

Vi har sett på cruise i Middelhavet i august neste år, men foreløpig er vi på vent, for å se om prisene synker.

Hvordan dette er i andre selskap, vet jeg ikke.

 

Varer lastes ombord.

Noen spurte meg om dietter.

Det første de spør om på restaurantene, er om du har allergier eller preferanser.

På buffeten har jeg sett det står vegetarisk/vegan.

Det gjør det også i menyene.

Jeg er overbevist om at de har alternativet for alle her, for de er jo ekstremt opptatt av å tilfredsstille gjestenes behov.
Ja kanskje ikke alle, men de fleste. 😀

 

 

 

Spør meg gjerne hvis det er noe du lurer på.

Men som sagt det varierer fra selskap til selskap og vi reiser mestrede Celebrity cruises, eid av Royal Caribbean.

Det skal noe til at vi bytter.

Er svært imponert over hvordan de fikk oss nedover til Barcelona, nå under streiken.

Det fordi vi har full pakke, med fly og transport.

hadde vi ikke hatt det, måtte vi greid oss selv.

De største skipene går også ofte til de store havnene, som ofte er kjedelige, som Civitavecchia, havnebyen til Roma, Livorno eller Pireus, havnebyen til Aten. Det kan være langt inn til byene. Ofte ligger vi i containerhavner og må ha skyttelbuss til havneinngang. Men det er også mange havner, der vi rusler inn til sentrum eller kort vei til strand.

I karibien er det mange havner som er nitriste og ikke noe å se.

 

 

Stille sjø har det vært hele veien. Ikke en bevegelse i skipet.

Husk også at prisene stiger når mange reiser og det kan være crowdy ombord, særlig ved bassenget.

Nå har vi spist lunsj og skal finne boka og lese litt.

I morgen skal vi til Korsika igjen.

 

 

 

 

I dag måtte vi opp tidlig. Vi skulle ha covidtest klokka 7, for å være klar for nytt cruise i morgen. Vi trodde vi måtte ut av skipet, men det må vi ikke. I morgen blir det derfor en rolig dag. Usikker på om det blir blogg.

Jeg hadde jo med et helt bibliotek og har ikke fått tid å lese bøker. Men jeg leser vel nok når jeg sitter hjemme.

 

I og med at vi var så tidlig oppe, fikk vi med oss soloppgangen.

 

Her følger losbåten oss inn til land.

La Spezia, Italia i dag. Vi skal på utflukt.

 

Frokostutsikt.

Da er vi på vei. Lang busstur, nesten 1,5 time.

Gjennom et vakkert landskap. Først Liguriadistriktet med litt høyere fjell, deretter Toscana med sine åser og skoger.

Her skjæres Carreramarmor, som blir tatt ut i fjellet her i distriktet og fraktet til hele verden, blant annet Oslo og Operaen.

Det var store åkre med solsikker overalt. Bildene tatt gjennom bussvinduet har reflekser, men det må vi tåle. Det er ingen fotokonkurranse dette.

 

 

Og det grønne er, det er basilikum.

 

Oliventrær.

 

 

Første stopp er en liten landsby som heter In Lari. Her skal vi på pastafabrikk.

10~ kaffe gjengen er samlet. Her ble det løst verdensproblemer.

 

 

 

 

 

 

Vi lærer at det må durumhvete semolina i all italiensk pasta, ikke hvetemel. Den håndlagde deles med utstyr lagd av kopper. Det gjør pastaen ru og da tar den til seg sausen. Store fabrikker har glatt pasta, ikke så god.

 

Her viser han kniven i kobber.

 

Husk på vekta på kofferten, kom det fra gubben når jeg kjøpte 1 kg spagettini og 1 kg Fugellis. Jeg må jo ha med pasta hjem, noe annet går ikke an.

 

 

 

 

 

Det var vel her et sted jeg sukket henført over hvor vakkert det er i Toscana, med sine buktende åser og vingårder. Tja, de e no nokken bakka og nokkå skog, kom  det fra tørrpinnen ved siden av meg. Det er ikke alt herr og fr Tokkel ser med samme øyne.

Og så havnet vi midt i en italiensk versjon av Familien Durell.

Med en råkjekk italiener som sang for oss. Andrea Bocelli, bodde visst like i nærheten her.

 

Disse trærne vokser fort og brukes til papirproduksjon.

Den gården var som et eventyr.

 

Her fikk vi Mortadella og ost og pasta, og vin.

Det er en familiebedrift.

Her ble det solgt vin og olivenolje. De hadde orangello, og Limoncello. Jeg er ikke så glad i den med sitron, var bedre med appelsin, men ikke noe jeg ville putte i kofferten.

 

 

 

 

 

De er nok ikke ferdig med alt enda.

 

En flott tur i dag. Nå slapper vi av før middag. Etter en rask studie av menyer, blir det Blu igjen i dag. En spesialrestaurant, som følger med den nye lugaren vi fikk. Blir nok and på meg og biff på gubben, tenker jeg.

 

Klesvasken er tilbake, men den skjorten må på stryking.

 

Her blir vi bortskjemt. I morgen begynner uke 2.