I dag har jeg ingenting å skrive om, sier jeg til gubben,
Nå ja, du finner vel på noe, sier han.
Ja hva har jeg gjort i dag?
Jo, jeg har jo spilt litt, men ikke så mye, for jeg har brukt tid på bloggen til i morgen.
I morgen er det nemlig månedspresentasjon igjen.
Postkassa leverte i dag.
Fire nye gledesspredere.
Fra omslaget Himmelsk måne over ytterste rand: Året er 1615, og verden er gått av hengslene fordi jorden ikke lenger er universets sentrum.
I vestfjordene på Island blir skipbrudne baskiske hvalfangere fanget, torturert og drept. Presten Pétur av Meyjarhóll skriver et brev – eller en rapport, ja man kan til og med si en tiltale – for å uttrykke sin vrede over de rystende hendelsene.
Selv om Brúnasandur befinner seg på verdens ytterste rand, blåser det internasjonale vinder dit som bærer med seg et nytt verdensbilde, ideer og bøker, engelsk dugg, spanske hvalfangere og ordrer fra kongen i København. Men menneskenes hjerter
adlyder ingen annen lov enn sin egen.
I Himmelsk måne over verdens ytterste rand er Stefánsson tilbake med en historisk roman i samme landskap som den bestselgende Gutten-trilogien og viser nok en gang hvorfor han regnes som en av Islands viktigste nålevende forfattere.
Himmelens krystall:
Fra omslaget:Tomas går den samme ruta med posten, dag ut og dag inn. Gjennom årene har han gått jorda rundt, og vel så det, og samtidig brakt verden med seg i postvesken. Broren hans Salve døde i en tragisk ulykke sommeren 1897, men hva vet folk i bygda ellers om ham? Lite. Han er en enkel mann, som bor sammen med foreldrene, og som forblir ugift og alene. Men selv et bortgjemt liv rommer en hel verden.
Hva skjedde egentlig med Salve? Hvorfor ble det aldri noe med Anna Kristine, nabojenta, som lovet ham en fremtid? Hva er det læreren Nils Abelseth ser i den stille, reserverte postmannen? Og hvor ble det av fotografiet som ble tatt av ham den marsdagen i 1911? Det hender Tomas tenker på dette bildet, og hvem han vil være hvis han en gang i fremtiden får sett det.
Himmelens krystall er en mangslungen, rørende og vakker beretning om et helt liv. Et helt liv i ensomhet, men også et liv i den største rikdom.
Vinterbaderen:
Fra omslaget:
Vinterbaderen er en hjertevarm roman av Emilia Hansen om fortvilelse og sorg, men også om vennskap og kjærlighet – skrevet med en lun og uimotståelig humor som gir håp selv i de mørkeste stunder.
Grytidlig en mørk og iskald morgen skal Helene vinterbade for første gang. Vannet er svart og truende, og Helene kan ikke fatte at hun gjør dette frivillig. Men idet hun slipper seg ned fra brygga, omfavner det mørke vannet henne og roer alle tanker og stress.
Det er ikke mye annet som føles vidunderlig for Helene. Datteren, Lærke, er sporløst forsvunnet, og Helene sliter med en tung depresjon. Ekteskapet, huset, venner og jobb er gått i tusen knas. Det eneste hun har igjen å leve for er sønnen, Oliver – og drivet etter å finne ut hva som skjedde med Lærke.
Det gjør Helene godt å få venner blant de andre vinterbaderne, og snart dukker det opp en ny mann i livet hennes. Han har også sine arr på sjelen, og ingen av dem er helt ærlig med den andre. Men størst av alt er Helenes sorg, for hvordan kan hun tillate seg å være lykkelig når datteren fortsatt er savnet?
Fra omslaget Et nytt liv for Mirielle West:
Hollywood, 1920: Mirielle West har alt en kvinne kan ønske seg. En filmstjerne-ektemann, to barn og hyppige fester med de rike og berømte. Men det glamorøse livet tar en brå slutt da Mirielle får påvist lepra og blir fraktet i all hast til Carville, en koloni for spedalske i Louisiana. Hun må ta et nytt navn, Pauline Marvin, for å spare familien og den berømte ektemannen for skammen som følger med sykdommen.
Først håper hun at dette bare vil være midlertidig, men hun ser at de som bor der er mer som fanger enn pasienter, og at sykdommen ikke kan kureres. Samtidig nekter hun å akseptere sin skjebne, og alt hun kan tenke på er å reise tilbake til familien sin …
Basert på ekte hendelser fra USAs eneste spedalsk-koloni.
Jeg kan fortelle at denne har fått omtale:
E.R. Enoksen, Den falne ridder
Jeg kan fortelle at i går prøvde jeg noe nytt.
Jeg lagde soppsaus på fløtepoteten.
Først bløtla jeg kantarell. Så lagde jeg hvit saus med vannet den lå i bløt i og litt fløte.
Så tømte jeg sausen over poteten og satte i ovnen, 40 min.
Det ble veldig mektig.
Jeg serverte det til biff. Kanskje skulle det vært litt friskt tilbehør som noe syltet eller en salat.
Jeg har jo både syltet sopp og så har jeg sterke grønnsaker i ost, skulle hatt noe som bryter litt.
Lurer du på hva du skal ha til middag hver dag?
Det er mange steder du kan få tips.
Blant annet i Rema-appen.
Du kan også bestille Godt levert. Er du ny kunde og vil prøve, kan jeg verve deg. Da får du tre leveringer med 30% rabatt.
Selv oversvømmes jeg av adventskalendere.
Jeg er sikker på at jeg har sett 100 minst.
Mange utenlandske navn på butikkene.
Her er det hageglede som har frøkalender.
Her er en du sikkert kan fylle selv.
Og det er sjokolade og godterier i alle varianter.
Denne er neppe med alkohol for det er vel bare vinmonopolet som kan selge.
Ja feeden min er full av kalendere.
I fjor hadde jeg en te-kalender.
Jeg var vel ferdig med å åpne den i februar eller noe sånt.
Det er ikke alt som går som planlagt her.
Jeg kan også fortelle at Ryanair sier jeg skal sette lønnen i arbeid.
Skal tro hva de mener med det.
Nå leser jeg denne og er kjempeglad jeg har et bind nummer to på lur, Dit Várok flyr.
Se på den skrifta. Deilig med store bokstaver.
Så kan jeg fortelle at det ble fiskeboller i karrisaus til middag.
Nå er fryseskapet på kjøkkenet så fullt igjen at det renner nesten over.
Neste uke blir det spis ut av skapet, uke igjen.
Jeg kaster inn dit når jeg har rester eller bare en pakke av noe, og så er det hyller, ikke skuffer og da blir det rot.
Mye rester av loff tar også stor plass.
Ja det var den dagen.
I dag
