Utvikling av sanser

Når man sysler med det spirituelle, er det mye rart som skjer med en.

Man trener opp sanser og det skjer ikke uten at en merker det fysisk.

Jeg har før snakket om at energier går på frekvenser, de vibrerer som lyd.

Dette påvirker trommehinnen i øret.

Man kan høre piping, ikke som tinnitus, dette er forbigående.

Man kan også få topper i ørene, nesten som om om man er oppe i høyden.

 

For flere år siden, hørte jeg en stemme som sa til meg, les.

Les mye, hva som helst.

Først nå i det siste, har jeg skjønt hvorfor.

Når man leser, danner man seg bilder i hodet av det man leser.

Jeg venner meg til å se bilder.

 

Når man arbeider med åndeverden, får man sjelden historien dalende ned.

Man får bilder, man hører, man føler eller man bare vet ting.

Dette må man så tolke.

Man får ned mer og mer jo mer man øver.

Man trener rett og slett opp sansene man bruker, så de blir mer effektive.

Jeg merker nå at jeg ser lettere bilder enn før.

Som når jeg var på kurs nå nettopp og skulle ta ned en person og så henne i flyvertinnedrakt.

 

Slik er det også med hørsel.

Det har jeg heller ikke forstått før jeg fikk beskjed på kurset, at klarhørselen min ble jobbet med.

Jeg har klagd en del siste par årene om at jeg er så sliten av at folk prater i hodet mitt.

Jeg vet hvem de er, venner og familie, jeg hører bare stemmen, ikke hva de sier.

Nå forstår jeg at også det er læring og utvikling.

Kanskje er det også læring, å høre forskjell på stemmene.

 

Dette høres kanskje rart og uvirkelig ut, for mange.

For noe tull, sier dere kanskje.

Men vi mennesker vi bruker bare en brøkdel av det vi kan med sansene våre.

Tenk bare på hvor mange krimsaker som blir løst fordi etterforskerne får en magefølelse.

Den magefølelsen heter intuisjon og den trenes også opp.

 

Det er spennende å jobbe med sansene og se hva en får til.

Det er ikke noe som skjer over natta.

Og man blir aldri utlært.

Jeg liker best de lærerne som sier at de fortsatt lærer selv også.

At de kan plukke opp ting fra elevene.

På kurset sa min gruppeleder at man ikke kunne ta ned noen uten et publikum, at jeg måtte ha noen der, som åndeverden kunne snakke til.

Jeg har allerede erfart at dette stemmer ikke.

Jeg har to ganger nå “snakket” til lydopptak på telefonen.

De er smarte mennesker, selvfølgelig skjønner de at det er mulig.

Utfordringen er å klare å bygge opp energiene alene.

Det er nemlig lettere når man er flere.

Spennende er det å se hvordan dette utvikler seg.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg