Hjernen vår er en forunderlig ting.

Det er mulig å få oss til å tro nesten hva som helst, hvis vi går inn for det.

Vi kan bli rundlurt, hvis vi er godtroende.

Også av de vi er glad i.

Vi tror jo ikke de vil lure oss.

I dag blir vi også lurt via sosiale media.

Vi blir presentert for mye som ikke har rot i virkeligheten.

Veldig mye er falskt.

Kun for å få oss til å tro.

Mennesker som gir seg ut for å være andre.

Gode råd som ikke er gode.

Fine ting, lagd for deling som lager trøbbel, både for oss selv og våre venner.

 

Men vet du hva det skumleste er?

Jo det er at du selv er den du skal være mest oppmerksom på.

Du er den som lar deg lure.

Det er du som kan få deg selv til å tro hva som helst.

Jeg snakker ofte og gjerne om det å følge hjertet.

Det jeg ikke har snakket så mye om, er at du da kan lure deg selv.

 

Jeg har gang på gang sagt at hjertet roper ikke om de store drømmene.

Det dytter deg bare små steg fremover.

Men jeg har ikke sagt så mye hvorfor det vil du skal være forsiktig med de store stegene.

Dette kan være et ledd i det å ikke la deg lure av hjernen.

Hvis du tar bare små steg, gjør det nemlig ikke så mye om du tar feil avgjørelse.

Hvis du derimot går for den store drømmen og det innebærer å kaste alt du har, da kan du gjøre noe du angrer veldig på.

For i det du jobber med drømmene, kan det føles så riktig.

Du kan lure deg selv trill rundt, hvis du ikke er oppmerksom.

 

Hvor mange ganger har jeg ikke hørt noen si at de var så sikker på at det var noe de skulle.

De gikk for drømmen.

De fikk bekreftelser og alt så og føltes riktig ut, men så fikk de døren i fleisen og alt raknet.

Hvis vi skal tro at vi får det som vi er ment til, hvorfor stenges så døren når vi er godt på vei?

 

Veldig ofte er det at tiden ikke er inne.

Vi mennesker tror at når noe skal skje, ja da går vi for det, med en gang.

Vi kaster oss rundt og kjører på.

Men vi har ikke tidsperspektivet på det vi skal.

Da er det veldig lett å lure seg selv.

Det kan også være hindringer i veien, som vi ikke ser.

Ofte får vi bekreftelser i ettertid, som viser oss at det var bra det gikk som det gikk.

Selv om det kan føles skuffende i det vi får beskjeden.

Hjertet vårt vet nemlig veien fremover, det gjør ikke hjernen.

 

La oss ta et konkret eksempel.

Jeg skulle på kurs nå i mai, et nytt kreativt kurs.

Jeg hadde et i fjor og jeg ……..følte…… jeg skulle ha et nytt.

Jeg bestilte derfor like etter at jeg kom hjem i fjor.

Jeg overbeviste meg selv om at dette var riktig.

Selv når viruset nå bredde seg ut over verden, fortsatte jeg å jobbe med tanken at jeg skulle dra i mai.

Jeg la alt til rette for bekreftelse.

Jeg visualiserte at jeg var tilbake på skolen.

Det var like før jeg begynte å pakke, så sikker var jeg på at jeg skulle dra.

Hjernen min ville gjerne tro på det.

Nå visste jeg denne gangen at det kanskje ble avlyst.

Men poenget er der.

Jeg følte sterkt at jeg skulle dit i mai i år, noe jeg ikke skulle.

Hvis jeg ikke er oppmerksom, så kunne jeg lurt meg selv trill rundt til å tro på noe som ikke stemte.

Hvis vi bare tror nok, kan vi få hjernen vår til å tro på hva som helst.

 

Derfor blir vi ofte lurt.

Vi blir lurt av oss selv.

Vi vil så gjerne tro.

Derfor er det ofte jeg sier, vær skeptisk.

Mange er ute etter å lure deg, også i bransjen for det spirituelle.

Lærere som mener de har den fulle sannhet, vær kritisk.

For ikke snakke om de som vil ha hjertet ditt.

La ingen tråkke på deg, det er ikke kjærlighet.

Hvis noen ber deg dele noe til alle dine venner, spør deg selv hvorfor de vil dette.

 

Det er ikke enkelt dette, for vi skal tro på det hjertet sier, men samtidig skal vi bevare fornuften.

Når vi jobber med loven om tiltrekning, ber vi om at det som er riktig for oss, legges til rette.

Som jeg sa i livesendingen jeg hadde forleden, så nytter det ikke å be om lottogevinster.

Vi skal be om at vi skal ha det vi trenger, for å ha det godt.

Jeg skulle ikke på kurs denne gang.

Det jeg imidlertid vet, er at drømmen om at jeg skulle dit, hjalp meg.

Den hjalp meg til å holde min indre ro, midt oppe i fryktdramaet vi nå har opplevd.

Nå har jeg derfor flyttet fokuset mitt til neste tur, i juli.

Cruise i Middelhavet, fra Roma til Venezia.

Det er heller ikke mye sannsynlig.

Likevel visualiserer jeg at jeg er der også.

Så bruk drømmene dine for alt de er verd, som drivkraft

Stol så på at det du skal, det legger seg til rette.

Jeg tror at det som er bra for meg, det får jeg

Det gir meg en indre ro som er nydelig

I dag

 

Avlyst, nå gråter jeg