Avlyst, nå gråter jeg
Fikk melding i dag om at kurset mitt 9. mai på Arthur Findlay college er avlyst.
Skolen vil fortsatt holde stengt.
Tror du at jeg gråter?
Kjenner du meg ikke bedre enn så.
Haha, ja de som følger meg, vet at jeg ikke gråter.
For det første er det en bagatell at jeg ikke kommer meg på kurs.
Det spiller ingen rolle for meg personlig.
Jeg lever et liv i overflod, jeg har det trygt og godt.
Det er det som betyr noe, ikke om en tur blir avlyst for meg.
Det er veldig trist for skolen, som må holde stengt.
Trist for alle som blir alvorlig berørt, både av sykdom og økonomisk.
Det har store ringvirkninger når ting må avlyses.
Vi får krysse fingrene at de aller fleste klarer seg økonomisk.
Så vil nok noen også si:
Ja men du som sier at bare man visualiserer, så blir det lagt til rette for deg.
Du hadde jo sånn troen.
Ja, det kan de si og svar skal de få.
De som så livesendingen jeg hadde nå sist, 09.04, hørte jeg si dette.
Da visste jeg ikke enda at det var avlyst, hadde ikke sjekket mail.
Jeg sa at det er ikke bare å bestille lottogevinst og tror at du skal vinne millioner.
Det er ikke slik det foregår.
Du skal ha fokus og visualisere at du har det bra, ikke at du skal bli søkkrik.
Og nettopp slik er det nå.
Jeg så for meg i tankene at jeg skulle til Arthur Findlay.
Noe jeg også skal, men ikke akkurat nå.
Fordi akkurat nå ligger ikke forholdene tilrette for det.
Akkurat nå er det best at jeg og andre holder seg i ro.
Derfor stenger også skolen, selv om det ikke har vært noen som har vært syke der.
De gjør det av sikkerthetshensyn.
Derfor blir det ikke tur.
Jeg taper ikke pengene mine.
Hotell er forhåndsbetalt, det fikk jeg flytte.
Togbilletter hadde jeg av en forunderlig årsak, tatt refunderbare, for første gang.
Pengene for kurset, var kun depositum og det flytter de til september, når jeg har booket neste kurs.
Da er det bare fly igjen og blir ikke det kansellert, får jeg det igjen på forsikringen.
Altså ingenting tapt, annet enn at jeg selvfølgelig hadde veldig lyst til å dra.
Da er det greit å lene seg tilbake og tenke at det var slett ikke meningen akkurat nå.
Men jeg skal på et nytt kreativt kurs en annen gang.
Neste gang er det transemeditasjon jeg skal på og neste år er det svensk uke.
Så får vi se om det blir to turer neste år.
Jeg drar til Arthur Findlay igjen så snart det legger seg til rette for meg.
Enn så lenge, drar jeg i tankene.
I dag
Det er jo fint å ha noe å glede seg til og 🙂 Så selv om det er leit at verden er som den er akkurat nå om dagen, så kommer det helt sikkert bedre dager etterhvert ♥
Ja det er jeg helt sikker på. Jeg stoler på at det jeg skal, det ordner seg og denne gangen skulle jeg ikke 🙂 Det viktigste er at vi holder oss friske 🙂