Elizabeth Strout, Olive Kitteridge

Elizabeth Strout, Olive Kitteridge

Bok kjøpt selv

Det har kommet en ny bok om Olive, Olive igjen og når jeg hørte at det er en fin serie på tv, fikk jeg lyst til å lese bøkene først. Jeg bestilte derfor pocketboken hos Norli Åndalsnes.

Ja, det var en fin bok, men jeg ble ikke helt solgt. Kanskje leste jeg for raskt, for dette er en bok man bør lese sakte. Den er delt inn i kapitler med ulike personer og tidsperpektiv. Det handlet ikke kun om Olive Kitteridge. Ofte kunne hun ha en liten birolle bare i kapittelet. Det er rett og slett menneskeskjebner i en liten småby og veldig mye er varmt  og gjenkjennelig. Særlig synes jeg Strout beskriver godt endringene hvordan en ser på livet etter som man blir eldre.

Så ja, veldig mye fint og varmt skrevet, så vet ikke hvorfor jeg ikke helt falt pladask. Kanskje ønsket jeg meg mer om hver person, et lite kapittel ble ikke bestandig nok for meg. Litt mer sammenheng på et vis. Men anbefaler Olive og jeg gleder meg til Olive igjen.

Sitat:

Alt unge mennesker ikke vet, tenkte hun da hun da hun lå ved siden av denne mannen, som hadde en hånd på skulderen og armen hennes, å, alt unge mennesker ikke vet. De vet ikke at klumpete, gamle og rynkete kropper er like sultne som deres unge, faste kropper, at kjærlighet ikke skal forkastes skjødesløst, som om den var en kake på et fat med andre kaker som vil bli sendt rundt igjen. Nei, hvis kjærlighet er tilgjengelig, så velger man den, eller så velger man den ikke. Og om hennes fat hadde vært fylt med Henrys godhet og hun hadde følt den som en byrde og knipset den bort smule for smule, så var det fordi hun ikke hadde visst det hun burde vite – at dag etter dag ble ubevisst skuslet bort.

Og om så var, at denne mannen ved siden av henne ikke var en mann hun ville ha valgt før, hva spilte det for rolle? Han ville sannsynligvis ikke ha valgt henne heller. Men nå var der her, og Olive så for seg to biter med sveitserost presset sammen; for noen hull de bar med seg til denne foreningen – som livet huler en ut.

Øynene hennes var lukket, og gjennom hele hennes trette jeg skyllet det bølger av takknemlighet – og sorg. Hun så for det det solfylte rommet, den skimrende veggen, porsen der ute. Som verden forbløffet henne. Hun ville ikke forlate den ennå.

Aprillesestabelen

Denne gangen ble det nesten slagsmål her, men selv om det er litt murring fortsatt, er april planlagt

Myriam H. Bjerkli, Djevelens yngel

Tonje A. Lissandrin, Venteromsnoveller

Henrik Fram, Anestesi

Anne Mette Hancock, Pitbull

Nå leser jeg Erica James, Hagene i Italia

 

 

obs. Omslaget er blitt annerledes

I 2014 var HBOs miniserie Olive Kitteridge med Frances McDormand en av årets store TV-sensasjoner. Men uansett hvor god TV-serien var, kan den likevel vanskelig måle seg med Elizabeth Strouts fenomen av en bok, en av de høyest elskede amerikanske romanene fra de siste årene – og vinner av Pulitzer-prisen som årets skjønnlitterære bok i 2009.

De tretten kapitlene i boka gir oss hvert sitt utsnitt av livet i Crosby – og hvert sitt blikk på den uutgrunnelige Mrs. Kitteridge. Resultatet er en av de sterkeste, ærligste og mest særpregede kvinneskildringene i den moderne litteraturen – og en bok det er umulig ikke å like. Olive
Kitteridge er en stor og uimotståelig roman om hverdagslige hendelser, en ærlig og vakker og utholdende og humoristisk utforsking av selve menneskelivet – dets konflikter, tragedier, gleder og skuffelser.

 

Jeg roper hurra for alle som tør

 

 

Stort sett alle mennesker har noe å slite med

I alle aldre

Mange har slitt med legningen sin

De tør ikke å stå frem som homofile

Fortsatt er det mange som sliter

De møter uforstand blant sine nærmeste og lider heller i stillhet

For ikke å snakke om de som er født i feil kjønn

Allerede som 3 åringer begynner de å si fra om dette, men kampen frem kan være beinhard

 

Mange har spiseproblemer, anoreksi, bulimi, overspising

Maten er ikke kos og hygge for dem, men et evig slit som går på helsen løs

Mange sliter med å lese og skrive, noe som lett kan føre til dårlig selvtillitt og depresjon

Psykiske sykdommer, bipolare lidelser, det kan ramme oss alle

En tøff hverdag som oftest ikke synes utenpå og kan være vanskelig å forstå for de som er friske

Rusproblematikk, bare de som har prøvd å komme seg bort fra rusens klør, vet hvilket helvete det kan være

Mange kommer fra hjem der alt er vanskelig og har ingen å snakke med om det

Noen må ut fra hjemmene sine, for det er umulig for dem å vokse opp der

Foreldre er bare mennesker de også, ikke alle har det like greit, de har også sin historie

Så har vi alle de som blir utsatt for overgrep

Alfor mange tør ikke å stå frem, fordi de er redd for ikke å bli trodd og redd for folkesnakket som kan knekke en fullstendig

Sexovergrep blir snakket altfor lite om

Få det frem i lyset , åpenhet er overgriperens verste fiende

 

Etter at jeg begynte å blogge er jeg helt blown away, over hvor mange modige mennesker som finnes ute der

Mennesker som bruker bloggen som et verktøy for å formidle sin hverdag

Det er gull verdt

Det er så mange som lider i stilhet og ikke har ordene

De greier ikke å finne styrken til å søke hjelp og det har jeg all respekt for

Det kan være så beintøft at det kan være helt uoverkommelig

I tillegg sitter gjerne alle som ikke har prøvd å gå i deres sko og dømmer

Vi har vel alle mye lettere for å løse andre problemer enn våre egne

 

All ære til disse vakre sjelene som tør

Dere gjør en kjempejobb på vegne av hele samfunnet vårt

Dere gir mot og styrke til så mange andre som sliter

Dere er kanskje ikke klar over hvilken viktig jobb dere gjør

Det å bruke ordene er et av de viktigste hjelpemidlene vi har

Derfor er det så viktig at de som greier det, faktisk bruker de

Da drar alle nytte av det, også de som ikke greier å skrive ned hva de tenker og føler

Har man først fått åpnet opp og fått ord på hvordan man har det, da er det og lettere å søke hjelp

Jeg bøyer meg ærbødig i støvet for alle dere

I dag

Anne Mette Hancock, Pitbull

Anne Mette Hancock, Pitbull

Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke

Aprillesestabelen

Denne gangen ble det nesten slagsmål her, men selv om det er litt murring fortsatt, er april planlagt

Myriam H. Bjerkli, Djevelens yngel

Tonje A. Lissandrin, Venteromsnoveller

Henrik Fram, Anestesi

ps, for de som følger  lesestabelen, er jeg godt i gang med Olive, skal lese den ferdig i dag. Jeg har lest Olive på sengen, krim ute i solen.

 

Da har jeg kommet til den tredje boken av Hancock. De kan leses frittstående, men vi følger også historien til Journalist Heloise(uttales Elois) Kaldan, så slik sett er det fint å lese de fortløpende.

Når jeg begynner på en krim av Hancock, føler jeg glede. Og spenning selvfølgelig. Men jeg føler en letthet i det jeg begynner å lese. Hun skriver på en måte som passer meg og min lesestil godt, i min rytme på et vis. Høres litt snålt ut, men du vet at noe synes man er tyngre å lese, annet språk, osv.

Jeg koste meg derfor fra den første siden og hele boken ut. Jeg synes det er spennende, klarte ikke gjette hele hendelsesforløpet og ble overasket på slutten, veldig overasket, for den slutten så jeg slett ikke komme.

For meg er dette virkelig god krim. Temaet, kvinner som forsvinner, er et mye brukt tema, men for meg, klarer Hancock å overaske, med nye innfallsvinkler.

Anbefaler Hancocks bøker på det varmeste og gleder meg allerede til den neste.

Likblomsten er den første:

Anne Mette Hancock, Likblomsten

Mercedes-snittet er den andre:
Anne Mette Hancock, Mercedes-snittet

 

 

Tredje krim fra den danske bestselgerforfatteren som lyktes på første forsøk med Likblomsten.
Hvem tør å gå i graven med svart samvittighet? 
Journalist Heloise Kaldan er i gang med research til en artikkel om Røde Kors’ våketjeneste, en ordning hvor frivillige tilbyr en hånd å holde i til mennesker som ligger på dødsleiet. Hun knytter seg spesielt til Jan Frischof, en kreftsyk eldre mann fra Sønderjylland som frykter døden som nærmer seg. I delirium tilstår han at han som ung var involvert i et drap. 
Heloise reiser til Sønderjylland for å oppklare hva som skjedde med offeret, som gikk under navnet Pitbull. 
Saken har forbindelse til en rekke uløste forsvinningssaker og Heloise får hjelp av sin gode venn, etterforsker Erik Schäfer. Det er et kappløp med tiden å avdekke de gamle forsvinningssakene før Frischof dør. Hvem var Pitbull? Hvilken rolle spilte Frischof i hans død? Og hvem kan Heloise stole på når både de pårørende og det lokale politiet åpenbart lyver? 
Anne Mette Hancock (1979) bor i København og jobber som journalist. Hun brakdebuterte i 2017 med Likblomsten. Pitbull er tredje bok i serien om Kaldan og Schäfer. 

Føler du skam over å glede deg?

A

 

Føler du skam over å glede deg?

Når andre lider, er det lett for at vi ikke tør å vise vår glede.

Det er jo forståelig

Vi vil ikke at noen skal tro at vi ikke føler med de.

At vi må et vis, hever oss over at andre har det vondt.

At vi ved å være glad, er egoistisk, kun er opptatt av oss selv.

Ja, for det vet vi jo at vi ikke er.

Når krisen rammer verden, tar vi det inn over oss.

Redde kan vi også bli.

Ubesvarte spørsmål, massespekulasjoner, hvordan vil dette ende?

 

Deretter må vi spørre oss selv, hvordan vi skal håndtere dette?

Skal vi bare gi opp?

Skal vi la depresjonen riktig få utfolde seg i oss når vi kjenner den kommer?

Skal vi sette oss til og sture?

La frykten fylle hver celle i kroppen vår?

Skal vi se hver en nyhetssending, høre hver en forståsegpåer fortelle oss at nå går verden under?

Skal vi lese om alle som er syke hvordan de har opplevd det?

Skal vi sette alle gleder til side i solidaritet med de som lider?

Det er millioner av mennesker som lider i verden, hvert eneste minutt, hvert eneste sekund, året rundt.

Skal vi støtte dem og vise vår medfølelse?

Ja selvfølgelig skal vi det.

Vi skal gi vår støtte, vi skal lytte og forstå.

 

Men…………………..

Vi skal ikke føle det de føler.

Av den enkle grunn at det vil ikke hjelpe dem.

Det er rett og slett bortkastet og fører til at vi drar med oss mange andre ned i depresjon, sammen med oss.

Ingen av de som har det vondt, vil da få det bedre.

Ingen

 

Tenk deg at du er deprimert og redd.

Du møter en venn.

Sammen snakker dere om alt det triste som skjer i verden.

Det er nok å snakke om, for lidelse finnes det hele tiden.

Tonnevis av lidelse.

Hvordan føler du deg når du sier ha det bra og går hjem til deg selv?

Oppløftet?

Hvordan er du så når du møter de du bor sammen, etter et slikt møte?

Skaper du en god atmosfære?

Er det godt å få være i din nærhet?

Du går så i selskap, skal feire en bursdag.

Du møter noen andre som føler som deg.

Dere snakker sammen om hvor forferdelig alt er.

Tenker du da over mismotet som brer seg i rommet?

Blir det et hyggelig selskap?

Du kommer hjem, leser mer om det som skjer, ser flere nyhetssendinger, studerer statistikk.

Du chatter med venner i messenger om hvor trist alt er.

Deler noe av det triste du har lest.

Ja for du vil jo vise at du bryr deg, for du gjør jo det.

Du bryr deg så inderlig.

Du vil så gjerne hjelpe.

 

Det er da du må spørre deg selv om det du gjør hjelper?

 

Nei det hjelper ikke.

Det ødelegger.

Ansvaret du har, er å hjelpe og støtte, ikke dra noen ned.

Derfor må vi jobbe for å holde oss oppe.

Det gjør vi ved å være takknemlig for det vi har.

Vi gjør det ved å prise de gledene vi har.

Vil noen tro at vi dermed ikke bryr oss, ja dem om det.

Da er de nok nede for telling selv og klarer ikke å se lyset.

Vi skal lovprise hver en glede, både vår egen og andres.

Vi skal fryde oss over hver og en som har det godt, som har noe å feire.

Da vil vi nemlig spre det gode.

Klarer vi å få noen til å glede seg, er det den beste medisin vi kan gi noen.

Det løfter psyken, det bedrer immunforsvaret, det gjør oss sterkere.

Og tro ikke at det hjelper kun de du møter fysisk.

Du husker vi snakket om hvordan stemningen bredde seg i rommet vi var i.

Vær klar over at jorden er et slikt rom.

Du løfter noen mentalt, de løfter igjen noen.

Det blir ringvirkninger, et nettverk av gode tanker.

De brer seg som et teppe over verden.

Det er det ditt ansvar å være med på.

Det er ditt bidrag til å hjelpe dine medmennesker.

Over hele verden.

I dag

 

Henrik Fram, Anestesi

Henrik Fram, Anestesi

Leseeksemplar sendt meg fra forfatteren.

Henrik  Fram er et psedonym.

Forfatteren sa jeg måtte ha gode nerver når jeg skulle lese Anestesi, og den var ganske spennende.

Til tider syntes jeg boken var mesterlig skrevet, særlig det om legen Tomas og hvordan det oppleves når en datter forsvinner.

Jeg synes plottet var spennende,  men mye av spenningen blir borte for meg,  forfatteren skal ha med for mye, som ikke har med historien å gjøre.

Hvorfor skal jeg vite hvordan en prostituert i usa, er kledd, hvis det er uaktuelt for historien,  hvilken bilmodell og farge bilen som kjører foran har, midt i en biljakt, eller hvordan en av sykepleierne sminker seg, midt under en spennende operasjon. Det blir litt for mye, som tar fokuset bort fra spenningen, som til tider er veldig bra.

Det blir litt blanding av krigen på Balkan, mafiaboss og drapet på småjenter.

Så jeg synes Henrik Fram, i perioder skriver ypperlig og tror han kunne skrevet en roman som ville vært veldig fengende, om der livet til en lege står i fokus, men må ha mer fokus på historien, ikke ville fortelle for mye på en gang.

Jeg har skrevet noen revytekster og der er man opptatt av kill your darlings, det vil si, ofte må du kutte, for å få handlingen til å bli strammere og det er det jeg savner her.

Så fortsett å skrive her “Fram”, så blir dette veldig bra. Og for all del, husk at jeg er av den pirkete typen, så det kan godt være at du som leser, ikke en gang legger merke til det jeg pirker borti her.

Jeg følger gjerne Tomas videre jeg i neste bok.

 

Vil du lese mer om forfatteren, er det en fin blogg her :

Ut av tåka

 

https://www.facebook.com/pg/henrikfram.anestesi/posts/

Anestesi er en mørk action thriller. Hovedpersonen i boken er anestesilegen Thomas Bernts. Han opplever alle menneskers verste mareritt, i våken tilstand. Hans respons på dette er politisk ukorrekt og ulovlig. Og medfører mange og alvorlige komplikasjoner …
Handlingen utspiller seg i Oslo, Boston og på Hadeland.

 

 

Du kjenner selv at mye forandres i deg

 

 

Dette er Lillasjelord skrevet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker å få ord skrevet spesielt til deg. Ta kontakt på Lillasjel

http://Www.facebook.com/lillasjel

eller SMS 9946 7178

 

Du kjenner selv at mye forandres i deg

Noen ganger synes du det stopper opp eller går for sent

Da gremmes du

Andre ganger føler du det går for fort

Da får du tendens til panikk og vil stoppe opp

Prøv å tenke at alt kommer til akkurat riktig tid

Ikke gruble så mye

Ikke sett deg ned og skal tenke frem løsninger

De vil bli gitt deg rett opp i hendene

Senk skuldrene dine

Bruk tiden på ro og meditasjon og vær observant, men ikke gruble

Når du grubler, kobles hjernen inn

Da mister du kontakten med hjertet og stemmen i det indre

Hjernen analyserer alt

Den siler situasjoner og tanker gjennom et filter av fortid

Den kommer frem til resultat basert på tidligere erfaringer

Det er ikke dette du ønsker deg nå

Så len deg tilbake, stol på prosessene

Du vil da ofte forbauses over bekreftelser du får

Når tanker på et vis faller ned i hodet på deg, vil du også få bekreftelser etterpå

De kommer ikke bestandig med en gang

Ofte skal du få flere biter først

Noen av de vil du forundre deg over, ikke føle at de passer

Så får du de avgjørende bitene og alt settes plutselig sammen til et logisk bilde

Dette skjer kun hvis du slapper av og har tillit

Ofte kommer ting til deg når du ikke tenker på noe annet

På badet, på vei for å legge deg, i dusjen eller i bilen

Vær ikke så snar å kaste det som eget hodesurr

Skriv det gjerne ned eller les det inn på lydopptak

Når bekreftelsene deretter kommer, vil du bli forundret

Det er da du vil oppdage hvor stort alt er

En vidunderlig verden du ikke har forstått omfanget av

 

Vær obs på tankekraften din

Du er et skapende menneske

Ha bestandig fokus på det du ønsker, ikke det du ikke vil ha

Fokuserer man på at man har regninger, får man regninger

Er det noen du ikke liker, send de gode tanker om at de har det bra

Hele tiden fokus på ønskene dine, ikke på utfordringer

Ikke mat frykten din

Ikke la noen trekke deg ned

Hold deg unna de som hele tiden er negativ

Hold litt avstand til negative nyheter så mye som du greier

Stol på at det du skal vite, det får du vite

Det er svært viktig for deg å holde deg oppe frekvensmessig

Når du svever høyt i frekvens, vil du ha det bedre og det negative vil ikke så lett komme til deg

Du kan se deg selv som en magnet

Du vil at magneten skal være så sterk at den trekker til seg det som er godt for deg

Det negative vil den ikke klare å holde på, det vil falle ned

Det er et fint bilde for deg å jobbe med

 

Du har en stor visdom inni deg

En skattekiste av gode egenskaper

Du har ikke hatt tro på deg selv

Du er på vei til det, men har et stykke igjen

Du synes alle andre er så mye klokere

De er ikke det, de har bare åpnet døren til visdommen sin

De har lært å stole på seg selv, stå i kraften sin

Når du fullt ut lærer det, da har du ikke lenger behov for andres bekreftelser

Du vil vite at det å være deg, er mer enn nok

Et hjertegodt, varmt menneske, som gjerne stiller opp for sine medmennesker

Men igjen husk, avstand til de som drar deg ned

Du kan nemlig ikke hjelpe noen til å forstå og endre seg

De må selv komme til den konklusjonen og da kan du være der

Du får kun endret deg selv

Andre har sin vei å gå og sin lærdom, den må de ta ansvar for selv

Så la deg ikke dra ned, for å prøve å hjelpe de som ikke vil hjelpes

Bruk heller tankene dine og send de gode ønsker

Det var våre ord til deg

 

Du er en av de som er snille mot andre og for kritisk til deg selv

Det er som om du blir brydd av å tenke at det er noe bra med deg

Dette er fullstendig tullete og noe du bør kaste på bålet straks

Jobben din er å ta ansvar for deg selv og ditt velbehag

Da har du mest å gi til andre

Derfor skal du rose deg selv, gi deg selv gleder og være glad i den du er

Når man ser inn i dine øyne, ser man rett inn i sjelen din

Det må du se selv også

Der inne har du store skatter, mer verdifullt enn gull og edelstener

Begynn å gi

Begynn å gi til deg selv først

Da vil du ha mer å gi til andre

Takk for at du er den du er, du vakre, gode menneske på jorden

Vi er takknemlig for at du lytter til våre ord

Bruk tankekraften din, elsk deg selv høyere enn du elsker andre

Det er ikke egoisme, det er verdiskapning, det vil både du og andre høste av

Takk

 

 

Tonje A. Lissandrin, Venteromsnoveller

Tonje A. Lissandrin, Venteromsnoveller

Et leseeksemplar fra Forlagshuset Vestfold.

 

Jeg har brukt noen dager på Venteromsnoveller, selv om det ikke er så tykk en bok,186 sider.

Dette er ikke en bok man kan sluke, slik jeg bruker å gjøre det, som Boksluker.

Det må leses sakte, ofte leste jeg om igjen.

Lissandrin har i likhet med meg selv, utrolig mange tanker i hodet og disse tankene setter hun ord på i situasjonsbilder.

Hvis du er en “setningssamler” som meg selv, finner du mye fint her.

Flere av novellene beskriver dramatiske situasjoner der tiden på et vis stopper opp.

Sitat:

Et vindkast, og høstløvet bytter plass foran skoene våre.

Sitat:

Han hørte veldig godt hva jeg ikke sa. Jeg hørte veldig godt hva han ikke svarte. Og var i grunnen takknemlig for at han ikke svarte akkurat det.

Sitat:

Støvet er spesielt synlig der sprekken slipper inn et knviblad av sollys. En porselensfigur i krinoline får det rett i magen. Det forpinte ansiktet, skårene i midja. Jeg legger armene rundt min egen mage.

“Er det noe?”, spør David.

“Nei da.”Og igjen er vi pinlig klar over hva vi ikke sier til hverandre.

 

Gassmolekylene har stått sammenklemt i leiligheten i femti år, uten mulighet for sirkulasjon. Ikke rart de rømmer når noen endelig skyver opp døren. Nå legger de seg til i nye tilgjengelige hulrom, i mine hulrom. I mellomrommet mellom to mennesker, to verdener.

   Pustet ikke.

 

Lurer på hvem de to er for hverandre. Om det finnes løfter de ikke skal bryte.

 

Hvis du elsker ord og beskrivelser, vil du finne mye fint hos Lissandrin. Noe blir for høytflyvende for meg, jeg greier rett og slett ikke å forstå hva hun mener bestandig. Men da leser jeg om igjen og funderer litt, og ikke noe er vel mer spennende enn det, når språket plutselig utfordrer deg til å tenke.

 

 

Venteromsnoveller er korte, bittersøte noveller tilegnet pausene. Ventetiden. Holdeplassen. Kaffekoppen.

Vi møter en mann som ikke kommer seg ut av maleriet. Vi møter en annen som har havnet bakerst i eks-damas klesskap. Vi møter kvinnen som drikker Amarone på en helt vanlig hverdag, samt alenefaren som sliter både med Big Bang og med sjokoladekake.

Det handler om å strande på alternativ musikksjappe under evakueringen av Boston, om å hoppe ut av et fly med drømmene sine som lodd og om å holde seg fast i et moteblad mens gulvet på venterommet bikker nedover mot et stup.

– Det hadde sett ut som en ulykke, er noe av det siste Anna rekker å si før hun sporløst forsvinner.
Felles for alle karakterene i Venteromsnoveller er at de, på linje med deg og meg, søker forklaringer, logikk og mening i tilværelsen.

04.04.2020

 

De som følger meg, vet at jeg er svært opptatt av tankens kraft.

Jeg tror alt er energi og at energi kan arbeides med, så den endrer form.

Det beviser vi når tung energi transformeres i områder.

Vi går inn og endrer energien etter ting som har hendt.

Hendelsene kan ikke endres, det som har skjedd, har skjedd.

Men vi endrer energiene, så vi ikke lenger føler det tunge.

 

 

Slik lever jeg også i troen på at vi skaper fremtiden.

I går var det meditasjoner over hele verden.

04.04.2020

Jeg har ikke det ringeste greie på astrologi, men det var visst ett eller annet stort som skulle skje.

Det jeg er opptatt av, er jo det vi kan skape, når vi er mange som sender ut  de samme visualiseringer.

Gode tanker skaper det gode.

 

De som er sensitive, har nok kjent de sterke energiene som kom i løpet av natten.

Jeg skulle ikke være med på den verdensomfattende meditasjonen som skulle begynne 04.45 i natt.

Jeg sover når det er natt.

Dessuten tror jeg det funker om jeg er med på et annet tidspunkt også.

Likevel våknet jeg 03.45, en time før, slå opp øynene og tenkte wow, hva skjer.

Jeg var uvel i magen og det kjentes som jeg var i transe.

Slik fortsette det utover natten.

Jeg følte det som om jeg var i transe i søvne.

Det var nesten umulig å klare å stå opp.

Det føltes som om jeg hadde vært på fylla dagen før.

Det eneste jeg drakk var en ramløsa med sitron, altså ingen alkohol.

Energiene er så sterke at det er som å sitte i et fly som tar av fra bakken.

Som om kroppen presses ned i stolen.

 

Jeg kan tenke meg at de som er åpne og ikke klar over det, kan rett og slett bli engstelige når de kjenner energiene i dag.

Når de ikke vet at det er energier, men tror det er noe galt med kroppen.

Det suser i ørene som om det er et dusin mygg inni der.

Men slapp av, dette kan brukes til noe godt.

Synk inn i energiene, bruk tankene dine godt.

Se for deg den verden du ønsker deg.

Er du den som ikke får reist på hytta akkurat nå, drøm deg bort i visuelle bilder.

Se for deg at du er der.

Se for deg samvær med venner, latter og glede.

Drøm det bort i alle dine ønsker.

Ja, jeg kan ikke love deg at alt kan oppfylles, selvfølgelig ikke.

Men det løfter dagen din ved å gi kroppen din styrke.

Vi kan ha store drømmer, men drømmer er bare drivkraften.

Det er ikke sikkert vi skal helt frem dit nemlig.

De er farkosten du bruker,  for å kunne ta de bittesmå stegene hjertet dytter deg.

Som å gi deg synet av en hvitveis som titter frem.

Lar deg høre lyden av småfuglene ute.

Som å høre barnelatter og glede eller kunne vinke til en venn du møter på butikken.

Gleden av de små tingene i hverdagen, er mye viktigere enn vi tror.

Så bruk tankene dine riktig.

ikke fortrenge det vonde, men få det ut først og så kan du visualisere.

I dag

 

 

Hva tror du at du vil beholde?

 

Hva tror du at du vil beholde

I din vanlige hverdag

Hva er viktigst for deg

Hva vil du prioritere

Hvis jeg spør deg igjen om et år

Om to år, tre år

Hva vil du huske som verdifullt for deg

 

Hva ville du savne mest

Hvis du mistet det for alltid

Utenom familie og venner

Har du noen små vaner du liker

Er det noe å spise eller drikke

Har du din egen hule

Har du noen øyeblikk der du kjenner lykken ekstra godt

At den smyger seg inn så du blir tilfreds

Eller er det når du er som mest aktiv i en treningsøkt

Eller en lang tur på fjellet

Sitter du på trappa på hytta og ser solnedgangen

 

Tenk litt på dette

Hva ville du savne aller mest

For meg ville det nok vært bøkene

Å kunne vandre inn i alle historiene

Være med på alle reisene rundt om i verden

I alle tidsaldre

Deretter morgenstunden i stillhet med kaffen og iPaden

Kjenne energiene smyge seg inn og gi meg velvære

Eller å sitte ute på balkongen

Kjenne den friske luften

 

Men mest av alt vil jeg ikke miste evnen til å være takknemlig for det jeg har

Det er den som skaper lykken

I dag

 

 

Gamle reaksjonsmønstre blir som nye.

 

Gamle reaksjonsmønstre blir som nye.

Ja akkurat slik kjennes det ut akkurat nå.

Plutselig er alt det gamle tilbake.

Jeg lar meg irritere og opprøre.

Jeg har jobbet med disse mønstrene i årevis.

Jeg er blitt mye roligere inni meg.

Jeg er tilfreds og har det godt.

Og så starter jeg på igjen med å ha piggene ute.

Suger til meg all negativitet så jeg må nesten krype så langt inn i hiet mitt som jeg kan komme.

 

Jeg river meg i håret av frustrasjon.

Jeg roper nei, nei, dette vil jeg bare ikke.

Jeg vil ha fred inni meg.

Det var bare så innmari deilig.

Ja men hvorfor må det bli sånn.

Jeg var jo så flink.

 

Det har bare vært litt mye turbulens i luften akkurat nå skjønner du.

Mye frykt skaper aggresjon.

Fortvilelse, skuffelse, redsel.

Det flommer på med tunge følelser, de omringer deg.

Hva gjør jeg da?

Jo du bretter opp armene og starter å arbeide.

Nå vet du allerede at dette greier du.

Du har gjort det før og du kan gjøre det igjen.

Denne gangen vil det være lettere.

 

Vær oppmerksom på hva du lar deg trekke inn i.

Det er ikke alle kamper du trenger å delta i.

La andre få være som de er.

Det er ikke din jobb å oppdra dem.

Som du ser, har du nok med deg selv.

Trekk deg ut, ikke stå på sidelinjen for å heie en gang.

La det positive gå fokus.

Husk at mange andre er sårbare også.

Kanskje klarer ikke de å se hva de bør gjøre.

Det er ihvertfall ikke ditt ansvar.

Ta vare på deg selv.

Gi deg selv gleder i løpet av dagen.

Gjør de tingene som gir deg ro.

Be kroppen din stenge for det som ikke er ditt.

Be den ta inn kun det som er bra for deg.

Dette klarer du å få til.

I dag