Øyevitnet er en lettlest og spennende krim. Lite makabre detaljer for de som ikke liker det. Det er noen få, blant annet en obduksjon, men den kan hoppes over, uten å miste handlingen.
Dette er første boken i en serie om Harriet Vesterberg.
Det er allerede gitt ut en bok 2, nemlig Skyggespillet, og i følge omtaler skal den være enda bedre, så dette lover godt.
Jeg skal lese den i februar.
Et fredfullt tettsted med forræderisk natur. Et drap som ryster alle … Dagen etter at Harriet Vesterberg flytter inn i farens hus, i det idylliske tettstedet Lerviken ved Öresund, blir en kvinne funnet brutalt drept, med øyelokkene teipet opp, kun et steinkast unna. Plutselig er Lerviken langt fra den idyllen hun husker fra barndommens somre. Med et havarert kjærlighetsforhold bak seg ser Harriet fram til en ny start som etterforsker hos politiet i Skåne. Men hun forstår raskt at hun ikke er så velkommen på stasjonen som hun hadde ventet, og at ikke alle setter like stor pris på ideene hennes. Hun bestemmer seg for å gå sin egen vei i etterforskningen, men den leder henne inn på et spor som hun snart desperat angrer på at hun begynte å følge. Kan morderen være en hun kjenner?
«Øyevitnet» er en annerledes og pulserende krimroman, full av uventede vendinger. Dette er første bok i en ny og spennende krimserie: «Mordene i Lerviken», som utspiller seg i Öresund i Skåne
Blant de som vaker helt i grenseland er Sara Stridsberg, Kjærlighetens antarktis og Maria Sand, Malurtveien 10.
NUMMER 1
Delia Owens, Der krepsene synger
Der krepsene synger, er den boken som har grepet meg aller aller mest i år.
Om barnet som blir overlatt til seg selv det meste av dagen og må finne måter å livnære seg på, da en alkoholisert far ikke er til å stole på. Denne romanen setter spor, det er helt sikkert.
Historien i seg selv, rører deg i hjertet. I tillegg er det vakkert skrevet og nydelige beskrivelser og lærdom om fauna og dyreliv. Det kan ikke gjøres bedre enn dette for meg.
Jeg har ikke sett en eneste negativ omtale om denne romanen. Alle som har lagt ut omtale, har likt den svært godt.
Søker du på youtube, finner du mange klipp med intervju med Owens.
Hvor lenge kan hun beskytte hjertet sitt? Ryktene om «Marsklandsjenta» har hjemsøkt Barkley Cove, en stille småby på kysten av North Carolina. Så da kjekke Chase Andrews blir funnet død høsten 1969, retter lokalbefolkningen øyeblikkelig mistanken mot Kya Clark, den forlatte jenta som bor alene i villmarken. Men Kya er ikke slik de tror. Hun er følsom og intelligent, og har overlevd i årevis alene ute i marsklandskapet hun har gjort til sitt hjem. Der har hun funnet vennskap hos måkene og lært om livet av sandens bevegelser. Men det kommer en tid da Kya lengter etter å elske og bli elsket. Da to gutter fra byen blir fengslet av hennes ville skjønnhet, åpner Kya seg for et nytt kapittel i livet, helt til det utenkelige skjer. Der krepsene synger er en ode til det naturlige liv, en hjerteskjærende oppvekstroman og en overraskende fortelling om et mulig drap. Owens minner oss om at vi alltid vil være formet av det barnet vi engang var, og at vi alle er offer for de vakre og voldsomme hemmelighetene naturen skjuler.
NUMMER 2:
Hakk i hæl kommer en annen oppvekstroman.
Tara Westover, Noe tapt og noe vunnet
Dette er også en oppvekstroman av de sjeldne og jeg ser at mange har likt denne i løpet av året. Boken er basert på forfatterens egne opplevelser, noe som gjør det ekstra sterkt å lese.
Forfatteren fikk ikke gå på skole på grunn av tvangsforestillinger av faren og at all skole var farlig. Likevel greide hun etterhvert å løsrive seg og fikk stipend på noen av de beste skolene. Det er vanskelig for henne å begynne på skole, uten å ha noe begrep om hva som har skjedd i verden, hverken i fortid eller nåtid. Sterk historie om hvordan det kan være å vokse opp med psykisk syke foreldre.
Vil du vite mer om den, kan du åpne linken til omtalen.
For de som liker denne type bøker vil jeg også sterkt anbefale Jeanette Walsh, Krystallslottet. den er også filmet og filmen likte jeg også godt. Jeg håper de to bøkene jeg her har omtalt, også blir filmet.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar
Tara er sytten år gammel første gang hun setter sine ben i et klasserom. Hun vokser opp i fjellene i Idaho med foreldre som forbereder seg på dommedag: De bunkrer opp med mat, sover med fluktveske i senga og er motstandere av sykehus og leger. Som ungdom begynner Tara utdanne seg selv og klarer opptaksprøven til universitetet. Her lærer hun om verdensbegivenheter hun aldri har hørt om før, som Holocaust og om den amerikanske borgerrettsbevegelsen. Suget etter å vite mer, lære mer, forstå mer, bringer henne til Harvard og Cambridge. Først da begynner hun å spørre seg selv om hun har reist for langt. Om det fortsatt finnes en vei hjem.
Noe tapt og noe vunnet fikk fantastiske kritikker og gikk rett inn på New York Times’ bestselgerliste da den kom ut. Den gripende oppvekstfortellingen fra virkeligheten har vakt enorm internasjonal interesse og var på en rekke lister over de beste bøkene fra 2018, i alt fra Time Magazine til Vogue og The Economist. Amazon utropte den til årets beste bok i 2018
NUMMER 3:
Mikael Niemi, Koke bjørn
Dette er en meget spesiell krimbok, ja det er nesten en roman, en krimbok og en historiebok i ett. Noe av det beste jeg har lest av spenningsbøker. En blanding av Sherlock Holmes og Læstadius og mesterlig skrevet.
Selv om jeg leser mye krim og finner mye av det utrolig spennende, får jeg dem sjelden inn helt på topp, for det mangler en menneskehistorie oppi det hele for meg. En krimbok kan være spennende så jeg nesten ikke greier å legge den fra meg, men likevel griper den ikke følelsene mine på samme måte som en god roman kan gjøre.
Koke bjørn er en så spesiell bok at den må likevel være med. Om du skal velge kun en spenningsbok i år, så gå for Koke bjørn.
Det ble prosten som gjorde funnet. Et godt stykke ut i det sviktende dynnet satte han to fingre for munnen og ga fra seg et gjennomtrengende plystresignal, som han hadde lært seg i ungdommen i Kvikkjokk. Jeg satte straks kursen mot stedet der han sto. Vannet var kullsvart, opp av overflaten stakk en hesjestaur. Prosten tok tak i stauren og rugget på den. I det mørke slammet vaiet noe lyst, noe som minnet om høy. Men så forsto jeg at det var hår.
Det er sommeren 1852 i bygda Kengis langt nord i Sverige. Prosten Lars Levi Læstadius’ åndelige vekkelse treffer samer og tornedalinger med uant kraft. Truffet blir også Jussi – en fortapt samegutt som prosten finner i grøftekanten, tar til seg og gir et navn. Samtidig forsvinner en tjenestejente, så en til, i de dype skogene. Folk drar ut for å jakte på den slagbjørnen som de antar herjer i sognet, men prosten frykter at det er en langt mer skremmende morder som er på ferde. Sammen med Jussi finner han spor av en ondskap som trenger seg stadig nærmere.
Koke bjørn er en voldsom og sanselig roman om hvordan store begivenheter rammer en liten verden. Den er en drivende detektivfortelling om kulturkonflikter, undertrykkelse og en revolusjonær vekkelsesprest
NUMMER 4:
Alice Zeniter, Kunsten å miste
Denne romanen har jeg ikke sett mange omtalt og det er trist, hvis det betyr at den ikke blir lest, for dette er et mesterverk som går rett inn på topp 5 lista mi i år. Jeg har nesten ikke ord til å beskrive hvor bra den er.
Vi får historien til tre generasjoner, fra bestefar Alis historie fra da han bodde i Algerie, men ble tvunget ut av landet fordi han holdt seg inne med franskmennene som hadde kolonisert Algerie. Han gjorde det han måtte for å berge livet til familen sin
Vi får historien til sønnen, Hamid, som blir med på flyttelasset til Frankrike og velger å la sin historie forbigå i taushet, det var for tøffe tak til at han klarte å sette ord på det. Det er datteren Naïma som drar tilbake til Algerie og finner igjen historien til familien.
Zeniter mestrer så fint å se historien fra ulike vinkler og den minner meg derved litt om romanen, De som dro og de som ble igjen.
Det er ingen dans på roser for de som er nødt til å flykte til Frankrike og bo i flyktningeleire og triste blokkleiligheter, der de blir stuet bort og tøff er situasjonen for de som blir igjen i Algerie. Dette er definitivt ikke noe feelgood, bare så det er sagt.
Det er en lærerik bok som setter spor etter seg.
Igjen tenker jeg på alle disse krigene som har vært, ikke så langt tilbake i tid, som vi liker å tro.
I tillegg til at Zeniter fengsler meg med historien til tre generasjoner og viser meg hvor stor forskjell det er på oppveksten, levevilkår og hvilken tidsalder de lever i , så er den fantastisk skrevet. Vakre maleriske beskrivelser om både gode og vonde situasjoner.
Ikke noe sluke bok, enda den er ganske så altoppslukende, men her må man holde tunga beint i munnen for setningene er ofte ganske lange. Jeg som er en slukeleser, måtte ofte ta meg på tak og lese avsnitt om igjen,for å få med meg alt.
Sitat:
Nettene i leiren blir skueplass for skygger og skrik. Det er som om usynlige troll streifer rundt i leirgatene, kommer inn i teltene og klemmer sine tykke never, svarte av blod og krutt, rundt halsen på folk, presser de digre håndflatene sine mot brystet på dem, trykker det inn, eller kysser med store munner – med råtne tenner og en pust av død – de bitte små barnefjesene. Det er lenge siden det bare fantes ett felles troll som het Sètif. Nå bærer alle med seg sitt private lommetroll, som også har tatt båten, og som kommer ut om nettene. Da lyder skrikene fra telt til telt, og deretter mammastemmer som synger vuggeviser, klager fra naboer som vil ha stillhet, mumling depet av teltduken.
Natt-trollene fødes av minner, men styrkes av frykten for nåtiden og fremtiden. Når de som i mangel av noe bedre blir kalt harkier spør hvorfor de har blitt stuet inn der, og hvor Frankrike er, resten av landet, får de som svar at det er til deres eget besta, at FLN fremdeles er på jakt etter dem, og at de trenger beskyttelse. Siden er de hver eneste natt livredde for at noen skal skjære over strupen på dem uten en lyd, en etter en , for å fullføre jobben. Om morgenen tar de seg automatisk til halsen.
FLN: den nasjonale frigjøringsfronten i Algeri. Ledet i 1954 opprøret som ble starten på frigjøringskrigen. Ble regjeringsparti i Algerie etter våpenhvilen i 1962
harki: Innfødt algerisk hjelpesoldat i den franske hæren under Algeries frigjøringskrig. Ordet brukes i utvidet betydning også om alle muslimske algeriere som støtte franskmennene under denne krigen.
Er det noe jeg savner i boken, er det flere ordforklaringer. Kun noen ord er forklart bak i boken, men mange ord blir brukt som kan være vanskelig å tyde ut fra teksten
Bilde og tekst under bildet har jeg hentet hos Aschehoug og boken er et leseeksemplar.
Naïma arbeider på et fint galleri i Paris og lever stort sett et spennende liv. En dag ber sjefen hennes henne om å reise til Algérie. Plutselig går det opp for henne hvor lite hun vet om familiens historie og landet de en gang forlot. Det har aldri vært noe annet enn et bakgrunnsteppe uten betydning. Bestfar Ali var fjellbonde i Algerie, og ble tvunget ut av landet da franskmennene tapte krigen. Slik var det for mange algeriere, som hadde samarbeidet med okkupantene. De ble kalt harkier. I Frankrike ble de satt i leire, før de befolket de nybygde drabantbyene og måtte ta til takke med de dårligste jobbene. Tre generasjoner senere er alt endret, men hvordan skal man kunne forstå sin egen historie når ingenting er blitt fortalt. Alice Zeniter har skrevet en kraftfull og modig fortelling som er mer aktuell enn noen gang. Den handler om å være fengslet av sin fortid. Men også om friheten til å være seg selv, utover både sosiale og private stengsler.
NUMMER 5:
Karina Sainz Borgo, Det ble natt i Caracas og Heather Morris, Tatovøren i Auschwitz
Femteplassen måtte bare deles for jeg greide ikke å ta frem en og legge den andre bort, da begge var veldig veldig sterke bøker, som satte dype spor i meg.
Alle disse seks bøkene er slike bøker som gjør meg svært takknemlig. Jeg føler meg svært priviligert som har mulighet til å lese og ta til meg lærdom. At jeg kan visualisere det jeg leser og føle handlingen inni meg. Det gir en ekstra dimensjon til livet mitt, en stor verdi. I og med at jeg nå er ufrivillig hjemmeværende, blir bøkene ekstra viktig for meg. Og selv om jeg ikke tjener penger på å skrive om dem, er det likevel verdifullt for meg å kunne skrive om dem og inspirere andre til å lese.
Karina Sainz Borgo, Det ble natt i Caracas
Det ble natt i Caracas er enda en av de bøkene som satte sterke spor hos meg, men som jeg har sett få omtaler av. En svært gripende bok om situasjonen i Venezuela, også en lærerik bok om et land vi ikke hører mye om.
Det er en roman, men forfatteren skriver så intenst at den føles som ekte. En del av situasjonene er også hentet fra virkelige historier.
Det er rått, en brutal virkelighet, en ondskap, som vi som bor på denne fredelige plett på jord, ikke kan forstå.
Vi skylder dem ihvertfall å sette oss litt inn i hva de går igjennom og vi forstår de som prøver å rømme der fra.
Bilde og tekst under bildet, er fra Kagge forlag og boken er et leseeksemplar. Jeg er ikke pålagt eller betalt for å lese den.
Med gripende intensitet, skildrer Det ble natt i Caracas en kvinnes desperate kamp for å overleve i dagens Venezuela.
I Caracas står Adelaida Falcon ved en åpen grav. Her gravlegger hun sin mor, den eneste familien hun noen gang har hatt. Adelaidas tilværelse er rasert, for samtidig som moren har blitt syk og gått bort, er samfunnet rund i ferd med å gå i total oppløsning. Brutale bander råder, og snart blir hjemmet hennes okkupert. Adelaida kastes for alvor ut i kampen for overlevelse i et land der vold og anarki råder, og der innbyggerne blir satt opp mot hverandre. Men skjebnen gir henne et grusomt valg – en mulighet til å unnslippe.
Karina Sainz Borgos kraftfulle debutroman er både skremmende, frodig og mørk. Historien minner oss om hvor raskt den verden vi kjenner kan forvitre – og om hvor sterk menneskets overlevelsesdrift kan være.
Heather Morris, Tatovøren i Auschwitz
Dette er en roman basert på en virkelig historie, fortalt av den som opplevde det til Heather Morris. Egentlig tenkt som film, men som omsider ble til en roman og takk for det. Dette er en roman som mange allerede har lest og alle har skrevet bra om. En sterk historie fra Auschwitz om hva de valg de måtte ta, skulle de klare å overleve.
Vil du lese mer om den, kan du åpne omtalen under:
Bilde og tekst under bildet er hentet fra aschehoug og boken har jeg fått som et leseeksemlar.
Kan man finne kjærlighet på et så brutalt og grusomt sted som i Auschwitz? Dette er en utrolig sterk historie, basert på virkelige hendelser. Lale er tatovør i Auschwitz og en dag skal han tatovere armen til Gita. Han er så forsiktig han kan, men den unge kvinnen blir urolig og han ser opp på henne. Etterpå kan han ikke glemme henne, og de to møtes etter hvert i hemmelighet. Det blir dem. Etter krigen slo Lale og Gita seg ned i Australia og fikk familie der. Fortellingen om hvordan de traff hverandre holdt de hemmelig – også for sine barn. Først etter Gitas død fortalte Lale den gripende historien om hvordan livet deres sammen begynte.
Desember var for meg ferie, 14 dager med reise og cruise i Karibien.
Selvfølgelig hadde jeg med rikelig med bøker til meg og gubben.
Som forventet, ble ikke alle lest, noen får nok bli med på flere turer.
Ohlsson og Mehlum, måtte vente denne gangen. Øyevitnet leser jeg nå.
Først ut ble
Margaret Atwood, Tjenerinnens beretning
Bok nummer to, Gileads døtre, kom ut nå nettopp og den dalte ned i postkassen min. Ikke hadde jeg lest nummer 1 og ikke hadde jeg sett serien A handmaids tale på tv, så da jeg fant bok Tjenerinnens beretning på salg hos Norli Åndalsnes, slo jeg til.
Jeg liker egentlig ikke slike fremtidsbøker, så jeg sukket litt oppgitt underveis men samtidig var den interessant nok til at jeg leste videre. Jeg likte godt siste del der historien ble gjennomgått fra de som ‘”liksom” studerte Gilead, for det er jo mange likhetstegn med diverse sekter, så kanskje historien ikke er helt borte likevel.
I en fjern fremtid, i republikken Gilead, lever befolkningen under et strengt, puritansk regime som resultat av lange tider med strålingskatastrofer, sykdommer og skremmende lave fødselstall. Fanatisk religiøse grupper har overtatt makten og innført et patriarkalsk diktatur som har fratatt kvinner alle deres rettigheter.
Her møter vi tjenerinnen Offred som lever som konkubine med kun én oppgave: å produsere barn. Hvis hun ikke adlyder, vil hun, som andre dissidenter, bli hengt eller sendt vekk for å dø en langsom død. Men selv ikke en undertrykkende stat kan utslette Offreds livsvilje eller hennes begjær til de to mennene som hennes fremtid avhenger av.
Sofia Lundberg, Den røde adresseboken
Reklame, leseeksemplar fra Cappelen Damm
Selv om jeg har fått boken, er jeg ikke pålagt å skrive om den og jeg har heller ikke betalling for det.
Jeg har lest flere gode omtaler om Sofia Lundbergs, Den røde adresseboken. Den oppfylte forventningene, for en nydelig historie.
Historien til den gamle damen Doris.
En slik historie jeg forsvinner inn i, så resten av verden bare må vente til jeg er ferdig å lese.
Anbefales varmt.
En gripende relasjonsroman som spenner over et helt liv og tar leseren med på en reise til svunne tiders Paris, New York og Stockholm.
Doris (98) bor alene i en leilighet i Stockholm, og hennes eneste kontakt med omverdenen, bortsett fra hjemmehjelpen, er grandniesen Jenny som bor i USA.
Doris har hatt den samme adresseboken siden 1928. Her står navnene på alle menneskene hun har møtt opp gjennom livet. De fleste av navnene er strøket over, personene er døde, men en dag begynner hun å skrive ned minnene sine til Jenny. Det blir en fascinerende fortelling om vennskap og eventyr, glede og sorg – og om den store kjærligheten man aldri glemmer.
Ferie er avslapping og da er det lett litteratur som gjelder, men ikke for lett.
Merice Briffa, Mine drømmers land
Kjøpt selv, dermed ikke reklame.
Denne har stått i årevis i hylla og ventet, både bok 1 og 2. Jeg kjøpte e-bøker nummer 3 og 4, for å ha hele serien, for de begynner å bli vanskelig å få tak i.
Jeg tror nok mange vil elske disse bøkene men for meg ble det for mye hjerte, smerte og altfor klisje og forutsigbart.
sitat:
Min elskede, de siste timene har vært som år av meningsløst liv.
eller
sitat:
Hun ble knust inn i armene hans, de fuktige kinnene hennes ble klemt mot brystet hans. Hun hørte en lyd som minnet om et hulk komme fra halsen hans?
Mange liker jo sånne romantiske bøker men jeg ønsker meg mer real life, ikke romantisk suppe, så jeg håper de neste blir bedre. Bok to blir ikke lest før neste ferie.
Kjærlighet, lidenskap og dramatikk – en storslagen slektsroman fra et Australia under utvikling. Mine drømmers land er første bok i en trilogi med handling fra England og Australia på 1800-tallet. Meggan Collins vokser opp i et lite gruvesamfunn i England der hennes far og brødre jobber i gruvene for den mektige familien Tremayne. Da det kommer for en dag at Meggans søster venter barn med godseierens sønn, avdekkes en ubehagelig familiehemmelighet. Avsløringen fører til en rekke dramatiske hendelser som ender med at familien Collins emigrerer til Australia. Det nye samfunnet på den andre siden av jorda byr på nye muligheter for familien, men de blir raskt innhentet av fortiden. De to familienes skjebner forblir uløselig knyttet sammen.
Etter den romantikken der, var jeg klar for litt hardbarka krim
Anders de la Motte, MemoRandom
Det vrimler av nordiske krimforfattere jeg ikke har lest noe av og Anders de la Motte var en av de. Nå har jeg lest de tre første av årstidsbøkene hans og likte de godt.
Han har skrevet to fra Stockholm og jeg er nå ferdig med den første, MemoRandom.
Jeg likte også den svært godt og gleder meg til å ta fatt på nummer to, Ultimatum, som visstnok er en fortsettelse av MemoRandom.
Boken har jeg kjøpt selv, derfor ikke reklame.
David Sarac er politimann. Han rekrutterer og beskytter tystere og topp hemmelige kilder i Stockholms kriminelle miljø. Manipulering, bestikkelser og trusler – så lenge David leverer resultater er det ingen som stiller spørsmål ved metodene.
Etter en voldsom bilulykke mister David hukommelsen. Kontrollen over det avanserte nettet av svik og løgner blir borte. Plutselig er David fritt vilt for alle som vil ha tak i hemmelighetene hans. For å beskytte seg selv og kildene sine er han nødt til å gjenopprette kontakten med den forsvunne infiltratøren Janus, som befinner seg høyt oppe i det kriminelle hierarkiet. Flere, på begge sider av loven, virker villige til å gå over lik for å avsløre Janus’ rette identitet. Eller kanskje beskytte den?
Amanda Prowse, Kunsten å forsvinne
Reklame, leseeksemplar fra Aschehoug.
Amanda Prowse innfrir igjen. Jeg var rørt til tårer mange ganger mens jeg leste Kunsten å forsvinne. Det er så tydelig at Prowse kjenner situasjonene hun beskriver.
Hun har tilbragt barndommen med nesen i bøkene på biblioteket, for hun elsket å lese og drømte om å skrive bok.
Hun forstod ikke hvordan hun skulle få til det, for de hadde så dårlig råd at de var aldri på reiser eller opplevelser av noe slag. Først i 2012, gikk det opp for henne at hun kunne bruke nettopp det hverdagslige som inspirasjon og det har gjort henne til dronningen av hverdagsdrama. Hun har gitt ut 21 bøker, 4 av de er oversatt til norsk.
Alt var så bra. Ninas mann, Finn, var en vellykket forretningsmann og familien levde et privilegert liv. Ninas største utfordring var å håndtere de andre privatskole-mødrene og deres sosiale koder. Så en dag forandres alt. Finn dør i en trafikkulykke, og Nina blir alene med barna. Stort er sjokket når hun oppdager at familien er på konkursens rand. Finn hadde jo alltid full kontroll på økonomien? Hun hadde stolt blindt på ham, hva annet hadde han skjult for henne? Burde hun fulgt bedre med? Dette er en historie om å ta kontroll over sitt eget liv. En fortelling om å tørre å vise svakhet og å be andre om hjelp, og finne fram til sin egen styrke.
Lucy Diamond, En italiensk affære
Reklame, leseeksemplar fra Aschehoug.
Jeg er på ferie og dette er lett underholdning, på ferie.
Den er faktisk ganske så lett og forutsigbar men en romantisk bok som nok mange vil like.
For meg er den underholdende nok her i solen, men den kommer fort til å bli glemt. Liker du lette romantiske underholdningsbøker, er dette boken for deg.
Tre engelske kvinner møtes på et italienskkurs. Anna leter etter sin ukjente far – kanskje finner hun ham i Italia? Catherines mann har forlatt henne og barna for en annen kvinne. Omfanget av mannens utroskap og enorme svik begynner å gå opp for henne. Sophie er læreren på kurset. Hun ville mye heller vært tilbake i Sorrento enn å bo hjemme hos foreldrene sine. Mens kvinnene blir stadig bedre i italiensk, knytter de også nære vennskap. Det oppstår romantiske forbindelser i klassen. Hemmeligheter avsløres og det er tid for store avgjørelser. Livet tar noen uventede omveier og det kommer en tid for å si jeg elsker deg ¬- ikke bare på italiensk¿
Charles Belfoure, Arkitekten i Paris
Impulskjøp, 3 for kr 199,- Boklageret
Dette var en bok jeg likte godt. Den var spennende, men siden det handler om hvordan nazistene gikk frem i Frankrike under 2.verdenskrig, er det også trist lesestoff.
Forfatteren har tatt utgangspunkt i eget yrke, arkitekt. Han ble inspirert av historien i England, der de gjemte katolikker i hemmelige rom i hus. Han så derfor for seg at dette kunne bli gjort i Paris for å skjule jøder som var på flukt.
Anbefales
Krig, kjærlighet og karriere – i “Arkitekten i Paris” havner den begavede arkitekten Lucien Bernard i et svimlende krigsdrama mer eller mindre mot sin vilje. Fortellingen starter i Paris i 1942. Bernard sliter med å få oppdrag og tjene penger til familien under 2. verdenskrig. Men en dag får han et tilbud fra en av byens rikeste menn. Oppdraget vil kunne gjøre ham rik – men også kanskje få ham drept. Det han trenger å gjøre er å tegne hemmelige skjulesteder for jøder, som er så usynlige at selv de mest målbevisste tyske offiserene ikke vil finne dem. Han takker ja, men da et av Luciens gjemmesteder feiler katastrofalt, blir det også svært personlig for ham. Han skjønner at uskyldige liv står på spill, og at det bare er han selv som kan redde dem.
“Arkitekten i Paris” får oss til å tenke på hva vi skylder hverandre og hvor langt vi vil gå for å gjøre det riktige. Dette er en gripende historie som kan minne om “Schindlers liste”
Da var sannelig ferien over, bra man kan lese når man er hjemme også.
Natalie Cox, Ikke bare til jul
Reklame. Leseeksemplar fra Aschehoug
En herlig julebok. Humoristisk og blott til fornøyelse og kos. Jeg håper den blir filmet med de aktørene som passer til historien. Alle hundeelskere må kose seg med denne boken, det tror jeg helt sikkert.
Boken handler om Charlie som er singel og ikke noe glad i julen og ender opp med å feire jul sammen med en gjeng hunder av ulike slag.
Forutsigbar og romantisk, men akkurat passe til meg som lett blir irritert hvis det blir for mye hjerte, smerte. Boken gir meg en litt sånn Alene hjemme, filmfølelse, med noen banditter og utfordringer.
Koselig bok rett og slett.
Charlie hater julen. Singel, midlertidig hjemløs og med en mild hjernerystelse ser hun at årets jul blir en av de verste. Kjæresten har forlatt henne. Moren har reist utenlands med sin nyeste ektemann. Charlies plan om en alenejul i London gikk fløyten da en gasslekkasje gjorde leiligheten ubeboelig. Så ringer telefonen. Kusinen Jez skal til Grønland i julen, for å møte en mann hun har truffet på nett. Kan Charlie passe på kennelen hennes? Der bor en umake forsamling: en gravid Beagle, en døv Grand Danois og liten spisshund med stort ego. Charlie er en byjente, hun er ikke vant til hunder og trenger hjelp. Den lokale veterinæren må stadig trå til. Men hvorfor er han så irriterende? Har han noe å skjule? Livet på landet ble helt annerledes enn Charlie hadde tenkt og julen ble mye bedre enn sitt rykte.
Lia Louis, Kjæreste Emmie
Reklame. Leseeksemplar fra Bastion forlag.
Jeg er sikker på at dette må være en fin bok for alle som liker romantiske bøker. Jeg likte den jeg også, men jeg som er veldig kresen når det gjelder hjerte, smerte, litt allergisk kan du si, hadde ønsket meg 30 sider mindre med lengsel, men da hadde den vært veldig perfekt.
Emmie drømmer om den familien hun bestandig har savnet. Hun er forelsket i bestevennen og hjemme hos han, møter hun familievarmen hun savner. Problemet er bare at han skal gifte seg og hun skal være forlover. Og så viser det seg at ting kanskje ikke er helt slik som hun tror.
Jeg fortalte i et tidligere innlegg at jeg ble ledet inn på kursoversikten for 2020 på Arthur Findlay og fant et kurs jeg syntes så veldig fascinerende ut.
Jeg synes nemlig at fysisk mediumskap høres gruelig spennende ut.
Det er ikke mange som utøver Fysisk mediumskap i dag.
Når jeg var på kurs hos Arthur Findlay i juni 2018, lærte vi om transetale og kommunikasjon.
Det er ikke så mange som holder på med det heller, ihvertfall ikke i Norge.
I begynnelsen av kurset ble det sagt at det var nok ingen som klarte å få til kommunikasjon og at det derfor ikke kom til å bli med i opplæringen.
Men i slutten av uken, fikk vi prøve likevel og veldig mange fikk til.
Jeg skal forklare litt forskjellen mellom spirituell tale og når åndeverden taler gjennom deg, transetale.
Spirituell tale, så er du i et modus der du får ned ord.
At du på et vis holder en tale og ordene flyter lett men ingen taler gjennom deg.
Det er ikke så enkelt å forklare forskjellen, det må oppleves og læres.
Når åndeverden taler gjennom deg, snakker du på en helt annen måte.
Du er i dypere transe og energien er veldig sterk.
Når man øver på dette, blir det lettere å skille mellom når man har åndekontakt og når man ikke har det.
Men du skal være erfaren for ikke å blande de, man må ikke tro at det er lett å være utlært.
Man snakker sakte, for man må konsentrere seg om å få ordene frem.
Ofte hører man også forskjell på stemmen, at den er annerledes.
For egen del, renner ofte tårene mens ordene kommer og når jeg hever hjernebølgene igjen, er det ofte jeg skjelver.
Når man er så dypt, skal man bruke lang til på å komme tilbake, hvis ikke kan man bli litt uvel.
Nesten som når du bråvåkner om natten og du står opp før kroppen er våken.
det er viktig å presisere at du hører hva som blir sagt og ingen tar herredømme over kroppen din.
Du kan når som helst avslutte.
Du vil heller ikke forsvinne på noe vis, for du hører hver en lyd rundt deg.
Derfor skal man også være veldig stille, når noen er i transe for alle lyder blir forsterket.
Kommunikasjon er når det kommer pårørende som har gått bort, og taler gjennom deg.
Mange har nok opplevd å være på seanser der noen har kommet gjennom via et medium.
Da får man beskjeder og de forteller.
Når man er i transe, snakker vedkommende gjennom deg.
Igjen er man nede i dypere transe enn når man tar imot bekjeder.
Jeg har vært vitne til at pårørende kommer gjennom og snakker i over 20 minutter og da forteller mange små detaljer som kun denne vet noe om.
Det kan være ganske så rørende å være vitne til en slik samtale.
Det kan ofte være vanskelig å skille mellom hva som er sitt eget og hva som kommer fra åndeverden.
Vi har jo en klarsynt evne som gjør at vi kan plukke opp ting hos hverandre.
Det er derfor jeg aldri påstår at Lillasjelord kommer fra åndeverden, for jeg har ikke bevis på det.
Jeg tror det, for energiene er der, men jeg kan ikke påstå det.
Når man jobber mye med energiene vil man også kjenne de mindre enn med det samme man starter.
Kroppen blir vant til de.
Det kan også være at jeg noen ganger ikke har kontakt med annet enn min egen klarsynthet uten at jeg er klar over det.
Derfor blir det feil for meg å være bastant.
Derfor er jeg også veldig skeptisk til alle de kanaliseringer som blir publisert.
Jeg er hellig overbevist om at ikke alle kommer fra de kilder de påstås å komme fra.
For å få til de ulike tingene, må man være på ulike frekvenser.
Healing har ulike frekvenser, likedan med tale og kommunikasjon.
Jeg setter meg ned og mediterer, setter intensjon hva jeg ønsker og ber om hjelp til å bli tatt ned på riktig nivå.
Det er som om kroppen selv vet hvor den skal på et vis.
Eller det kan være at vi blir ledet av våre hjelpere.
Vi vet jo ikke dette, vi kan bare velge det som føles riktig for oss.
Så har vi fysisk mediumskap.
Det er det enda færre som holder på med.
Jeg tror at i og med at vi nå er åpnere, kan vi også få til dette.
Det virker som om vi klarer å bruke evnene våre lettere og få til flere ting, slik som det var med kommunikasjon.
Ved fysisk mediumskap manipuleres energiene så fysiske ting oppstår.
Det kan komme grå skygge fra munnen, noe som faktisk skjedde meg meg under talekurset.
Det kan dukke opp fysiske gjenstander eller ting kan flytte på seg.
Det er veldig mye juks med fysisk mediumskap.
Derfor har jeg vært veldig skeptisk.
Men i motsetning til andre som forkaster det de ikke tror er mulig, synes jeg det er spennende å utforske det selv.
Kanskje hadde jeg ikke trodd det gikk an å ta ned beskjeder fra avdøde heller, hvis jeg faktisk ikke begynte å få opplysninger selv som jeg ikke kunne vite.
Et sted må det jo komme fra når man vet ting om mennesker man ikke kjenner.
Og jeg vet jo at jeg selv ikke jukser.
Jeg har aldri vært på noe seanse med fysisk mediumskap men har et sterkt ønske om det.
Derfor har jeg store forventninger til dette kurset når det står vi skal eksperimentere.
Har du lyst til å bli med, si bare fra, så hjelper jeg med bestilling og svarer på spørsmål.
Dette gjelder også hvis du vil være med på kurset 9. mai, Spirit art og altered states, der vi skal jobbe med kreativitet i ulike former, også tale.
Her er noen linker hvis du vil lese mer om fysisk mediumskap
Jeg har bestilt allerede, men får ikke svar før neste uke, da det er juleferie.
Jeg er nemlig spent på om det er ledige enkelt rom med bad.
Vanligvis ville jeg satt dette som et kriterium for at jeg skal på kurset eller ei, men jeg vet bare inni meg at det er på dette kurset jeg skal feire min 60 års dag. Jeg er også født i 1960. så da er det to sekstitall.
Course 38b 2020
(19 Sep – 26 Sep 2020)
The Science of Trance Mediumship
The one thing that I hear most as a tutor is that the student lacks in confidence or they want to be pushed. On this course, we will help you not only with your trance mediumship, but also with your confidence in all that you do within your mediumship and hopefully your everyday life. We will be looking at the different Spirit influences that work with you, the trance energies and how to work with them in your trance mediumship.
We will help you to develop a strong trance state, from where you will be able to pursue and develop any one or all of the trance mediumship disciplines of Philosophy, Healing, and Communication. We will be concentrating on how focused you are within your mediumship and teaching you meditation and trance state exercises that will ensure that you become more confident when working in the trance state.
You will be assessed on your ability and put in the right group with the tutor we feel will get the most out of you. You will have the chance to develop and demonstrate your ability, whilst working with, supporting and being supported by the whole course. We will be giving demonstrations of trance mediumship throughout the week, with the opportunity for those who wish to, to demonstrate in front of the course to measure their progress.
We will also have an experimental group, where we will carry out experiments, with different equipment. We will be exploring the altered states of consciousness and finding out what can be achieved at the different levels. We will also be investigating physical mediumship, to help unlock your potential in these areas. Exploring the different energies involved in the phenomena that the Spirit World wish to produce.
You will be assisted by the tutors, who will help get the best out of you on this week, packed with exercises, demonstrations and presentations. No matter what experience you have, we are confident that we can push you even further in your trance mediumship. We will also give you exercises to take home with you to continue your development until we meet again to measure your progress.
