Dette er Lillasjelord skrevet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker å få ord skrevet spesielt til deg. Ta kontakt på Lillasjel

http://Www.facebook.com/lillasjel

eller SMS 9946 7178

 

 

 

Du er like fargerik inni deg som blomstene på enga

Dette har du bare ikke oppdaget selv

Det ligger en sorg og lengsel i deg som du har båret på i mange år

Noe du har mistet og aldri glemt

Sorg har lett for å sette seg i kroppen vår og hindre oss i å leve livet fullt ut

Den kapsler seg inn og blir til en knute som kan virke uløselig

Men hvis man bare er klar over dette, kan knutes løses forsiktig ut

Man kan være redd for å komme nær den, for man er redd for smerten

Man blir også litt redd for morgendagen, da man ikke vil oppleve det samme på nytt

Å miste noen man er glad i er tøffe tak

Samtidig så har man aldri elsket, hvis man ikke kan miste

Hemmeligheten er å gjemme de gode minnene i hjertet men ikke la de prege hvordan man lever livet

Det er ikke bare sorg over å miste noen som setter spor

Når man er barn, er det ikke så store endringen som skal til, før man føler seg fortapt

Det kan være avvisning, ikke bli sett, et kjæledyr man mister, situasjoner i skole og barndom

Det setter seg i kroppen som små sår og er man ikke obs på det, kan såret bli større

Nye opplevelser kommer til, situasjoner gjentar seg og får vokse seg stort

Dette skjer oftest i ubevisstheten så det er ikke så enkelt å oppdage

Men hvis en situasjon skjer om og om igjen, i forskjellige forkledninger, skal vi spørre oss selv, om dette er noe vi har behov for å la gå

Ofte er det nok å si ja og det vil løse seg opp

Andre ganger vil det komme litt nærmere, treffe litt dypere før vi får gjennomarbeidet det

Men være ikke redd for det kommer kun i små tak hver gang

Som om du løser opp små knuter en etter en

Og når du får mer forståelse for hva som foregår blir det enda lettere

Nå er det som om du allered har gjort mye av dette og du føler deg lettere

Mye har du kastet av gammel historie

Men litt sitter igjen og det irriterer deg litt

Skal jeg aldri bli ferdig, sier du da oppgitt

Jo da, hvis du tenker over det, reagerer du annerledes på mye nå, i forhold til før

Det er ikke så sårt lenger

 

Når det gjelder fargene dine, gjemmer du på mye kreativitet

Det er nesten så det bobler over inni deg

Som om det er en skattekiste som er så full at lokket nesten sprenges

Det vil glede deg stort å komme i gang

Det er samme hva det er

Tegning, maling, blomster, dans, foto, ord, hva du måtte ønske

Det vil gi deg en enorm glede og du vil føle en etterlengtet ro inni deg

 

Du er raus mot de du møter på din vei

Du er ikke fordømmende men imøtekommende

Du viser forståelse for at andre går andre veier og har andre meninger

Samtidig er det mye du holder igjen ved deg selv

Det er mye du kunne ønsket å gjøre, men så holder du tilbake

Øv deg på å si ja inni deg

Prøv å gjøre små endringer i hverdagen

Det skal ikke så mye nytt til, for det dannes nye mønster i hjernen

Det kan hjelpe deg til å tenke litt annerledes, gi deg mot til å prøve noe nytt

Det å gjøre noen en ikke har gjort før, er nemlig veldig befriende

Det gir en stor mestringsfølelse og tilfredshet

Så neste gang det er noe du har lyst til, men gamle tankemønstre holder deg tilbake, kast dem

Si at nå bestemmer du selv

Nå er tiden inne for nye tanker og ideer

Det var våre ord til deg

 

Vær glad for den du er

Ikke prøv å endre deg for å tekkes andre

Syng ut når det er noe som blir feil for deg

Å tie for mye, hjelper ingen

Ofte ser du nemlig hvordan ting henger sammen, som andre ikke ser

Tenk ikke at du blander deg inn eller skaper ufred

Si din mening og bry deg ikke om noen surmuler litt

Vær fornøyd med jobben du har gjort med deg selv

Se alle rundt deg som blir glad når de ser deg

Du deler gjerne ut et nydelig smil og det varmer hjerter mye mer enn du er klar over

Du er et vakkert menneske her på jorden

 

Jesmyn Ward, Syng, gravløse, syng

Leseeksemplar fra Aschehoug

Jeg leste Jesmyn Ward, Det som reddes kan, men jeg var ikke overbegeistret. ja, en bra bok, men den kunne vært bedre, synes jeg. Det står at det skal handle om orkanen Kathrina, men handlet mest om hunder.

Likevel har jeg stor tro på forfatteren og gledet meg til Syng, gravløse, syng. Den har jeg fått låne som leseeksemplar hos Norli, Åndalsnes, som jeg har et samarbeid med. De får dele mine omtaler og jeg kan få låne leseeksemplarer av dem.

Jesmyn Ward, Det som reddes kan

 

Syng, gravløse, syng er en svært spesiell og hjerteskjærende leseopplevelse. En del av handlingen blir fortalt av de som har gått over til den andre siden. Dette er ikke å røpe noe av handlingen, da dette står bak på boken. Man må derfor være åpen og fordomsfri til den teorien når man leser romanen.

 

Jeg leste Sara Stridsbergs, Kjærlighetens Antarktis 

Også en historie fortalt av hovedpersonen, etter hennes død.

I og med at det spirituelle er på full fart frem, er nok dette et tema som vil bli mer og mer aktuelt i bøker.

Flere i krimsjangeren har jo også temaet oppe, A.J. Kazinski, Tom Egeland og sikkert mange flere.

Nå er jeg derimot ikke enig i måten det fremstilles på hvordan de som har gått bort, tar kontakt. Jeg tror ikke noen henger igjen og er spøkelser. Jeg tror det vi ser og føler, er energiene deres før de går bort, at vi kan se det som de har opplevd og også at vi kan kommunisere med dem,  men jeg tror dette er en svært intelligent verden, der ingen henger igjen. De blir hjulpet over, men er det mye frykt i overgangen, kan det føles vondt, hvis en har evnen til å gå inn i det og ta inn det vedkommende opplever. Jeg jobber selv med å ta ned beskjeder fra de som har gått over og måten det blir fremstilt på strider med slik jeg opplever det, men jeg vet at det fortsatt er de fleste som tror at ånd kan henge igjen mellom to verdener.

Men selv om vi ikke enes om det, syntes jeg boken var rett og slett fantastisk. Trist, men også rørende og vanvittig bra skrevet.

En stor leseopplevelse som vil sitte i meg lenge.

 

 

En tidløs roman om familie, rase og klasse – allerede en moderne klassiker.

Jojo er 13 år og prøver å forstå hva det vil si å være en mann. Han mangler ikke rollemodeller: Den svarte morfaren Pop, den hvite farfaren Big Joseph og faren Michael. Leoni er svart, hun elsker Michael og ønsker å være en god mor for barna deres, Jojo og lille Kayla. Rusavhengig og konfliktsøkende som hun er, klarer hun ikke å sette barna foran egne behov. En dag stabler hun Jojo, Kayla og en venninne inn i bilen, de skal nordover og hente Michael som har sonet ferdig i fengsel. Bilturen gjennom det nesten mytiske sørstatslandskapet blir en roadtrip ut av helvete.
Språket dirrer i fortellingen om denne både kjærlighets- og konfliktfylte familien på landsbygda i Mississippi. De levende og de døde omgås i en roman om fedrenes misgjerninger, vold og kjærlighet.

 

 

Aldri tro du ikke er bra nok

Eller at du ikke får til

Alt som er meningen kommer til deg

Alt du skal gjøre, greier du

Senk skuldrene

Skill mellom viktig og uviktig

Det er ikke alt som haster like mye

 

Følg du stemmen i hjertet ditt

Si og gjør det som hjertet ditt hvisker

Ikke la hjernen din forvirre deg med usikkerhet og frykt og negative tanker

Hjertets stemme er bare god

Du ser mer og mer hvor riktig det blir når du lytter

 

Når man følger hjertet må man ta dag for dag

Hjertet er ikke den som har de store drømmene

Nei hjertet dytter deg de bittesmå stegene

Noen ganger nesten umerkelig

Du sitter der forundret og tenker hvordan kunne det skje

Et mirakel av små såkalte tilfeldigheter

Ja selvfølgelig er det ikke tilfeldigheter

Men mennesket har en skapende kraft

En tankekraft

Hver en tanke er energi

Det er kraft i energiene

Positive tanker har sterk kraft

Mye kraftigere enn du tror

Så med tankene skaper du

 

Så vær ikke redd for å gjøre for lite

Alt skjer til riktig tid

Vær allsidig, planlegg ikke dagen din for mye

Ha rutiner er fint men la de ikke styre deg

Det er ting som kan settes til side, som kan vente

 

Du er så villig til å lære, det er så fint

Ditt engasjement er ekte

Din drivkraft er stor

Vær ikke redd for fremtiden

Det er bortkastet frykt

Særlig når du vet at du selv skaper

Frykt avler frykt, akkurat som glede skaper mer glede

Gå ut i verden og spre gleder

I dag

 

 

Continue reading “Går vi rundt som roboter?”

Stefan Ahnhem, X måter å dø på

Reklame. Leseeksemplar fra Aschehoug

Femte bok i serien om Fabian Risk.

Fy fillern, for meg kan det faktisk bli for spennende. Det er så intenst spennende at jeg måtte bare titte bittelitt lenger bak for bekreftelser. Ja, jeg innrømmer det gjerne. Blir det for spennende og jeg blir livredd for hva som skal hende med de jeg “blir glad i”, i boken, ja da hender det at jeg må se om de er med på slutten.

Og ja, selvfølgelig ødelegger jeg litt av spenningen men når spenningen blir så intens og det er 557 sider, ja da blir det for lenge og jeg må jukse litt.

Jeg synes faktisk det kan bli litt for mye nå i Ahnhembøkene. Man følger tre ulike saker samtidig pluss det som skjer med Fabian Risk sin familie. Og at det skal være så sinnsykt i den danske politietaten, tja det blir litt for overdrevet for meg.

Men sånn er Ahnhem bøkene, høyoktan spenning fra første til siste side.

Les de de som tør, ikke for de som liker rolig krim men for de som vil ha full fart.

 

https://ugla.aschehoug.no/krim-og-spenning/stefan-ahnhem

Femte bok i suksesserien om Fabian Risk begynner i sekundene etter slutten på «Motiv X». Stefan Ahnhem bygger videre på sitt mektige kriminaleops og den stadig ekspanderende verdenen han har skapt omkring Risk og kollegene hans rundt Øresund. Tidlig på sommerkvelden legger en gummibåt ut fra Råå havn. Om bord sitter en mann med et sverd fastspent på ryggen. Oppdraget hans er diktert av terningen: Et menneske skal dø. Hvem?

 

 

 

Dette er Lillasjelord skrevet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker å få ord skrevet spesielt til deg. Ta kontakt på Lillasjel

http://Www.facebook.com/lillasjel

eller SMS 9946 7178

 

Murer har falt

Du er ute i åpnere landskap

Du har åpnet porten til ditt indre

Men innerst inne der er det litt igjen

Enda litt frykt for å bli avvist eller kritisert eller føle at en ikke er god nok

Men du verden hvor hardt du har jobbet med å åpne hjertet ditt

det er som om en indre flamme som er blitt til et bål

Du merker det på hele din væremåte

Du møter andre mennesker på en helt annen måte nå

Du er mer selvsikker og du er mer bestemt i dine uttalelser

Du vet mer hva du vil og du setter mer grenser

Du nekter å bli satt bak i køen når det er din tur

Du er mye mer stødig, har mer jording og du har det mye bedre

 

Nå er kanskje tiden inne til å  utvide horisonten enda mer

Utvikle nye sider ved deg selv som du før har satt til side

Nye lærdom og ny utvikling for du elsker jo å lære

Du elsker lukten av nye bøker og nytt spennende stoff du kan utforske

Du har et stort engasjement og når du er opptatt av noe, gir du hele deg

Du brenner inni deg når du opplever urettferdighet

Særlig overfor de som er svake som trenger ekstra hjelp

Og du ser de som ellers ikke blir sett

Dette er svært viktige egenskaper som gjør deg svært verdifull

Men pass på så du ikke tar inn det andre føler for da trekker du både deg selv og dem ned

Hør og se men ikke føl

Hvis du tar inn andres følelser, noe du ofte gjør, da blir du selv veldig sliten

 

Det meste av jobben med å gi slipp er gjort

Nå står det bare igjen en liten flik av frykt som skal fjernes

Litt vil man bestandig ha, og det er ikke noe mål å fjerne alt

Den kan brukes som en drivkraft for å se de som trenger å bli sett og gjøre de handlinger som er nødvendig

Du har et vakkert smil og nå senker du skuldrene mer og bruker smilet ditt enda mer

Før var det innimellom at du gjemte deg for du ble usikker på de du møtte

Det har du mer eller mindre kastet

Det er vakkert å se hvor mye friere du har blitt de siste årene

Du ser selv at du gjør en god jobb i å inspirere de rundt deg

Du har enda litt igjen på å stole like mye på deg selv som andre

Ikke tro at noen vet bedre eller kan mer, når det gjelder den spirituelle utviklingen din

Noen kan virke veldig skråsikre på at de har sannheten

Men vurder hele tiden om det er din sannhet

Selv om noe har blitt sagt i årevis, er det ikke nødvendig sant, så vær åpen for å tenke nytt og annerledes

Lytt til stemmen inni deg selv mer enn du lytter til andre

Du har en sterk visdom du bærer inni deg og der har du også svarene

Likevel er det fint å være sammen og dele med likesinnende

Når man er sammen med andre, møtes energiene og eget energinett styrkes

Det er som om man knytter knuter i nettet som vokser, akkurat som edderkoppen gjør når den spinner sitt nett

Vær fornøyd med det du gjør

Bruk det kreative i deg

Du har en stor skattekiste der som bugner av farger og kreativitet, klar til å brukes

Tenk nytt også der, ta i bruk evnene dine

Det vil gi deg glede og mange fine menneskesmøter

Det var våre ord til deg

Takk for jobben du gjør for dine medmennesker

 

Du er så flott et menneske

Nå slipper du deg enda mer løs enn før

Før trodde du at du var så åpen, men merket at du stengte hjertet ditt litt for innsyn

Nå har du åpnet mye mer opp og er mye tryggere i deg selv

De som er rundt deg, merker også endringen

Du har bestandig vært blid og smilende, men nå er du det på en mer avslappet måte

Ditt smil gjør underverker for de du møter i hverdagen

Det at du ser de du møter, kan hjelpe dem til å løse opp sine knuter inni seg

Du gjør en god jobb

Takk

 

 

 

Det er dager jeg føler jeg har klikket restart

Eller rettere sagt øyeblikk i dagen

Plutselig er det som en ro faller ned over meg

En stemme som hvisker at du er på riktig vei lille venn

Det blir bra skjønner du

Fortsett frem dag for dag

Bekymre deg ikke

Ha tillit til prosessene

 

Det kan være en sang jeg hører, slik som i dag

Jeg skriver Lillasjelord på bestilling og da kommer det nye sanger til meg

Jeg går tilfeldig inn på Youtube og lar meg lede

Musikk kan gjøre underverker for oss

Når vi hører en stemme eller en rytme eller en tekst som vi kjenner kroppen responderer på

Det er da jeg er høysensistiv, at jeg har evnen til å føle stort

Når du kjenner tårene fylle øynene

Du får gåsehud og hele kroppen reagerer

Du lukker øynene og bare lar kroppen få nyte

Du kjenner tårene renne nedover kinnnene men du smiler

Du smiler av velbehag, av å kunne nyte sånne øyeblikk av lykke

Når du føler at livet smiler til deg

Når du føler at du er på riktig sted, til riktig tid

Når du føler at du er den du er ment til å være

Den lykkefølelsen er bare ubeskrivelig

I dag

Pam Jenoff, Skjulestedet

Min første bok av Jenoff og jeg må si at jeg gleder meg til neste, for dette var en fin leseopplelse. Det ble noen tårer der på slutten ja.

En blanding av Krisin Hannahs Nattergalen og Sara Gruens, Vann til elefantene, står det utenpå omslaget og det er nesten sånn det er.

En sirkusdirektør som skjuler jøder under annen verdenskrig i Tyskland. En seksten år gammel jente fra Nederland som blir kastet ut fra hjemme fordi hun er gravid med en tysker. Hun finner en vogn med jødiske spedbarn som skal sendes til konsentrasjonsleir. Barnet minner henne om babyen som ble tatt fra henne ved fødselen og hun tar barnet med seg og rømmer. Og blir tatt inn i varmen til et sirkus og møter der den jødiske Astrid, som har mistet hele sin familie.

En spennende historie og en varm historie. Anbefales på det varmeste. Den er også bra skrevet.

Bok nummer to på norsk, Stjerner over Paris, ligger også i leselisten for januar. I likhet med Skjulestedet, er også den inspirert av virkelige hendelser.

 

Boken har jeg kjøpt selv dermed ingen reklame.

Pam Jenoff har gitt ut flere historiske romaner, og har opparbeidet seg en stor leserskare. The Lost Girls of Paris er hennes andre roman på norsk, etter Skjulestedet. Begge bøkene har ligget på New York Times’ bestselgerliste.

Hun er utdannet advokat og har også jobbet for den amerikanske utenrikstjenesten i Europa, blant annet ved konsulatet i Krakow. Hun bor sammen med mann og tre barn i nærheten av Philadelphia.

www.pamjenoff.com

 

På New York Times’ bestselgerliste

Seksten år gamle Noa er forvist fra hjemmet sitt i Nederland etter at hun ble gravid med en tysk soldat og tvunget til å gi fra seg barnet. Hun bor på et lite rom i stasjonsbygningen på en jernbanestasjon som hun vasker for å få penger til å overleve.

Da hun oppdager en vogn som inneholder jødiske spedbarn som skal sendes til en konsentrasjonsleir, blir hun minnet på barnet som ble tatt fra henne. I et øyeblikk som vil endre totalt kursen på livet hennes, tar hun et av spedbarna og flykter inn i vinternatten.

 

 

Det er en følelse som ikke alle har kjent på kroppen.

Den kjenner jeg på i dag.

Den er litt vanskelig å forklare for de som ikke har vært der.

 

Når man er vant til å streve litt med kroppslige utfordringer, har man ofte lite kontroll på dagene.

Man vet ikke når beina blir slått bort under en.

Det er derfor ofte vanskelig å planlegge for mye.

Man blir usikker, det er lett å vegre seg og ikke tørre.

Man er så innmari redd for ikke å mestre.

Denne frykten sitter i kroppen ubevisst.

Bevisst jobber man jo intenst med positive tanker for man vet at det er er godt verktøy.

 

Jeg er så heldig for jeg får oppleve så mye fint.

Jeg utnytter mulighetene og planlegger mye.

Jeg vet ikke hva morgendagen vil bringe, derfor griper jeg dagen.

Jeg planlegger året med tanker om at jeg greier.

Det er som om jeg har et sug etter opplevelser, både fysiske reiser og spirituelle opplevelser.

De nærer sjelen min, men de er også tøffe for kroppen.

Men jeg må følge hjertet og ikke la meg stoppe.

 

I desember var vi på lang reise, en fantastisk opplevelse.

Når jeg kom hjem, falt kroppen sammen.

Jeg droppet juleforberedelser for å hvile.

Høytider er tøffe for kropper som ikke tåler mye.

Selv om en nedprioriterer alle gjøremål, så er det mer aktivitet rundt en.
I tillegg flyr det viruser rundt denne tiden, som en sliten kropp lett suger til seg.

Jeg håpte å slippe unna, men det glapp.

Heldigvis fikk jeg lightversjonen, kun forkjølelse og hoste.

 

Nå er juleferien over.

Hverdagen er her.

Av erfaring vet jeg at man faller litt sammen.

Nå kan spenningen slippe taket.

Tårene sitter lett.

Lettelsen er stor.

Man har mestret, det er over.

En flott måned med reise og med samvær med familie og venner.

Jeg er svært takknemlig.

Føler meg som verdens heldigste.

 

Så den følelsen har jeg i dag.

Slapp og sliten, veldig emosjonell, men også takknemlig.

Jeg har mestret.

Akkurat nå trenger jeg ikke å presse meg til noe som helst.

Jeg tillater meg å falle litt sammen.

I dag

 

 

 

 

 

Depresjon kan sjelden elskes bort.

Etter julens hendelser snakker vi mye om depresjon og hurra for det.

Vi må se hverandre, strekke ut en hånd, fortelle at vi er glad i hverandre.

Dette er veldig viktig.

men………………………..

De aller fleste som er deprimerte, de har noen som er svært glad i dem.

Ja, man kan bli deprimert av ensomhet, men de aller fleste har noen som elsker dem.

Ingen skal sitte igjen etter å ha mistet noen i selvmord og tenke at hvis de hadde sett dem, ville ikke dette skjedd.

Depresjon er en psykisk sykdom.

 

Det er også en annen ting vi setter lite i fokus.

Depresjon kan i høyeste grad føles fysisk.

Og jeg tror det er den fysiske smerten man rømmer fra.

Jeg legger vekt på jeg tror, for jeg har ingen faglig bakgrunn til å si det jeg sier.

Ja det er sikkert ikke korrekt å si at den er fysisk, men det er sånn den føles ut.

Depresjonen fyller kroppen din og kjennes fysisk ut.

Den fyller hele deg.

Den lammer deg.

Den stjeler tankene dine.

Den stjeler kreativiteten og initiativet ditt.

Og du orker rett og slett ikke å forholde deg til andre mennesker.

Du har nok med å puste.

Du har nok med å leve.

Du blir handlingslammet.

Andres gode gjerninger og ord, er fint, men de hjelper lite, for du greier ikke å føle de, du hører de bare.

Det er bare for vondt.

Alt annet forsvinner, alt blir lammet inni deg.

 

Heldigvis for meg har jeg aldri vært i noen dyp depresjon.

Men jeg har kjent på angsten som fyller magen.

Selv en mild depresjon, kan være ganske lammende og tung.

Angsten kan også være lammende.

Veldig mange sliter med angst.

De får ikke puste, angsten stopper dem i å leve livet fritt.

Noen kommer seg ikke ut av døren, for kroppen svikter dem.

 

Det som er klart er at vi må forske mer på depresjon og angst.

Selvfølgelig også andre psykiske sykdommer, men depresjon og angst, kan nok lettere forebygges.

Det må forskes på stoffskiftet.

Det må forskes på kosthold.

Finnes det kjemiske ting som skjer i kroppen vår som forårsaker depresjon.

Allerede prøver de mange steder ut meditasjon for å se om det kan være et godt verktøy for å roe psyken.

Hva med farger?

Det er nok ikke uten grunn at Ryanair har knall gul og blå seter, gode farger for angst.

Ingenting må stå uprøvd.

De som er ekstra følsomme sjeler, blir  kanskje også lettere rammet, for de svinger høyt.

De kan være euforisk happy en dag for så å falle ned i mørket den neste.

Blir man værende der, kan det være tungt å klatre opp igjen.

Men også de med rolige, sindige hoder kan bli rammet.

Det er svært fysisk slitsomt å være deprimert.

Man blir veldig tappet for energi, handlingslammet.

 

Så uansett hvor høyt man er elsket og sett, kan depresjonen ta tak i deg.

Det er den som er syk, som må klare å ta stegene opp i lyset igjen.

Og det er nettopp dette som er så utfordrende, når man ikke har krefter til å gjøre det som skal til.

Det er da det er viktig at det er noen rundt deg som kan hjelpe deg å holde lyset.

Som kan nøre under flammen men samtidig forstå at du må gjøre jobben selv.

Det er ikke bare å snu tanker så flyr depresjonen bort.

Man må ta seg sammen sier mange.

Ja, det er vel helst de som aldri har vært i depresjonens klør, som kan si det.

Det er ikke bare å ta seg sammen, da ville man ikke vært så langt nede som en er.

De får det til å høre som om det er noe man velger selv.

Men vær der uten å dømme, uten å mase, uten å formane.

Lytt og hør etter, uten å måtte si imot, uten å prøve å motbevise.

Selv om du ikke forstår, så lytt og si at du hører.

For den som aldri har vært langt nede psykisk selv, kan forstå.

Det må føles på kroppen for å vite hva en snakker om.

Når kroppen ikke er din lenger, når den ikke vil høre på hva du sier til den, når alle gode tanker ikke vil feste seg i hodet og kroppen er en tung masse du ikke kontrollerer.

 

Å søke de som har faglig kompetanse er ekstremt viktig, for de har kunnskap om psykisk helse.

De har arbeidsverktøy som kan gjøre underverker, enten det er medisiner eller hjelp med tanker.

Desverre er det en terskel for mange å søke faglig hjelp.

Mange steder i landet er det også vanskelig å finne denne hjelpen.

På små steder har de ikke samme tilbud, som i de store byene.

Det kan også føles for tøfft å greie å dra dit og det å skulle åpne seg for en fremmed.

Det finnes også oppsøkende psykiatrisk hjelp i de fleste kommunene.

Dette er en jobb pårørende kan være til hjelp med, finne ut hvilke tilbud som er der man bor.

Hvis man bare klarer å finne krefter til det, så er kreativitet et godt verktøy.

Skriv, snakk, mal, tegn, musikk, rytmer, trening, dans

Og for ikke å snakke om healingen det er i naturen, det å være ute.

Greier man ikke å gå ut, så sitt foran et vindu eller i verandadøren og se ut.

Depresjon er en vond og vanskelig sykdom for de som det rammer.

Men også for den pårørende som blir et hjelpesløst vitne.

Jeg håper vi en dag kan minske statistikken for de som ikke ser en annen løsning enn å avslutte livet.

La det bestandig vises dem en utvei.

Så får alle vi andre prøve så godt vi kan å vise dem utveien, men godt at de ikke bestandig ser den eller greier å gå den.

Føler med alle som rammes

Søk hjelp hvis du føler deg deprimert, søk hjelp, snakk med noen.

I dag

 

Det er et par bøker jeg særlig vil anbefale.

Det handler ikke om å overleve, det handler om å leve, Elisabeth Holt

Historien om Maria – En bok om å gi barn og ungdom mental styrke