Er det bullshit at alt er mulig.

Ja selvfølgelig.

Det er ikke alt som er mulig.

Mange har begrensninger de ikke kan komme utenom.

Men som han sier i dette klippet er at du må i så fall finne grensene dine for hva som er umulig.

Og det er vel der mange av oss mislykkes.

Vi tør ikke og vi vil ikke og vi har ikke vilje nok eller mot nok.

Det er litt der jeg er selv for tiden.

 

Jeg vet at kroppen min forfaller.

Jeg bruker den ikke og muskler forsvinner.

Det er da man kommer inn i en ond sirkel.

Jeg har lært at gjør jeg for mye, ja da faller jeg i utmattet gryta.

Det kan gå månedsvis før jeg kryper opp igjen.

Det eneste jeg vil er å tusle her hjemme, gjøre mine Lillasjelting.

Det er både verdifullt, lærerikt, inspirerende og til glede.

Men det er ikke nok.

Kroppen min kan beveges på og da bør jeg også gjøre det.

Jeg var veldig sliten etter to ukesturer etterhverandre.

Men nå er jeg på vei opp igjen, sakte, men sikkert.

Jeg vil gjerne opp i skogen og gå, men så er det to vonde knær, som absolutt ikke vil gå mye.

Da blir man litt rådvill.

 

Men når han klarer å krype opp høye fjell, gjennom is og snø og stein, ja da må jeg greie å komme meg ut og gå litt.

Været er nydelig og det er bare ett minutt å kjøre opp i skogen.

Det er ikke langt å gå dit heller, ca en km, men det er asfalt.

Ved å kjøre den første biten, sparer jeg knærne.

Ja, jeg tror jeg kjenner nå når jeg skriver om det, at nå er jeg klar til å prøve igjen.

Og jeg tok etminuttstrimmen på elipseapparatet i morges.

Jeg tar mer stoffskiftemedisiner så forhåpentligvis vil det hjelpe på.

 

Sliter du med det samme som meg at det er vanskelig å komme i gang.

Og vanskelig å fortsette så lenge at vi kjenner at det hjelper.

Ja, da blir vi vel enig om ikke å gi oss eller?

Jeg har ei venninne som ikke kan være då mye fysisk aktiv, hun trener  armene.

Noe kan vi alle gjøre

Nå fikk jeg en ny ide.

Jeg skal kjøpe slike vekter med borrelås til å ha på anklene.

Da kan jeg forsiktig trene litt beina for det er bra for knærne.

Kjenner du hvordan motet stiger når vi bare tør å tenke tankene?

Vi får inspirasjon til å komme i gang istedenfor at vi drar oss selv ned med å tenke de dumme,  Jeg klarer ikke tankene.