En stille stund er kroppen vår som regel glad for

Det fasinerer meg å se hvordan kroppen vår fungerer

Den er intelligent

Den gir oss hele tiden beskjeder om hva den ønsker og har behov for, for å ha det bra

Lytter vi til til den?

 

Ofte må vi tilbake til barndommen for å finne ut hvor det hele startet

Noen mener de må tilbake til tidligere liv

De aller fleste av oss har opplevelser i barndom og oppvekst, som har satt spor

Det må ikke være de store, alvorlige traumene heller

Episoder av usikkerhet eller engstelse, kan være nok

Det kan være ting vi rett og slett ikke husker, fordi vi var så små

Eller vi kan ha fortrengt det, vi vil ikke huske

Andre opplevelser er så store og vonde at de er umulig å glemme

 

Uten av vi vet om det  har kroppen lagret på følelsene vi hadde, når vi opplevde dette

For de som har vært igjennom  mye, blir det mange lag på lag

Uten at vi er klar over det

Kroppen vår er redd

Den er redd det skal skje igjen

Den går i konstant alarmberedskap

Den må passe på deg, stresshormonene blir skyhøye

Den slapper aldri av for den må alltid være beredt til å trå til

 

Dette skaper stress i kroppen vår

Vi vil merke det litt etter litt

Først kanskje med små plager

Senebetennelser, vonde skuldre og nakke, ryggvondt, osv

Hvis vi ikke lytter, blir som oftest verre

Hører vi da ikke etter, ender vi opp med en prolaps, snubler og skader ankelen, kroniske betennelser eller alvorligere ting så vi ikke har noe annet valg enn å ta livet med ro

 

Jeg mener ikke at vi skal bli lat og slutte å jobbe

I de fleste tilfeller, kan jobben bare være en utløsende faktor, ikke den som skaper stresset

Vi må granske oss selv litt

Se saklig på hva vi har vært igjennom i livet

Studere opplevelsene våre

Det kan ta  tid å finne ut av bakenforliggende årsaker

Noen vil kanskje ha hjelp av psykologer, healere, medium, coacher , tankefeltterapi, meditasjon

Det er masse hjelpemidler og mange teknikker som kan brukes i samtaler, for å få tak i hva som ligger bak

 

Jeg er  overbevist om at får vi kastet gammelt opplagret rusk i maskineriet,  vil kroppen vår fungere bedre og vil vi få et mye bedre liv

Kroppen vår må få slippe å gå i alarmberedskap noe mer

Den må få fri og kunne slappe av

Vi må kunne senke skuldrene

Vi kan  aldri garantere at ting ikke skjer igjen

Men vi må være uthvilt og klar, når vi møter situasjonene

Det er vi ikke når vi er konstant stresset

 

Kroppen din spør deg

Tar du jobben

I dag?

2 kommentarer
    1. Jeg vet det er riktig at kroppen lagrer minner, og at traumer av ymse slag kan “sette seg fast og komme frem senere i livet, men vi har alle ulik sårbarhet også for stress, ubehageligheter og traumer som alle i ulik grad får gjennom livet. Jeg selv kjenner at jeg blir mer sårbar for stress jo eldre jeg blir…
      Og å kjenne etter er viktig i nåtiden, man blir fortere syk om man ikke lytter til kroppen og bare kjører på. Jeg har også tro på at der tåler man mindre jo eldre man blir , det gjelder i alle fall for meg. jeg tror en av grunnene til at jeg har vært syk av bihulebetennelse i flere uker er akkurat at jeg ikke lyttet til kroppen og satte på en brems i tide…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg