Bøker lest april, 2019, 10 bøker

 

Marlen Suyapa Bodden, Bryllupsgaven

Først ute denne måneden var Bryllupsgaven. Den hadde ventet i hylla en stund og det er nesten så den kunne bare stått der, for den kjedet meg. Mye av historien ble fortalt flere ganger og jeg syntes den var dårlig skrevet. Historien i seg selv kunne vært bra, men den er så merkelig skrevet. Det er som om den som forteller historien, bare forteller en annens historie. Det er liksom ikke følelser der.

Jeg reagerer også på måten hun fremstiller personene på, for så å la de handle helt annerledes enn hun fremstiller dem. Jeg likte mye bedre Bursdagsgaven av Sue Monk Kidd

Den kan du lese mer om her:

https://lillasjel.blogg.no/1428657764_bker_lest_januar_febr.html

Her er omtalen til Bryllupsgaven:
https://lillasjel.blogg.no/marlen-suyapa-bodden-bryllupsgaven.html

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm, men boken har jeg kjøpt selv.

 

Tenk deg at du til bryllupsdagen din fikk din søster i gave – som din slave. ‘

Da den velstående plantasjeeieren Cornelius Allen gifter bort datteren Clarissa, gir han henne en bryllupsgave: den unge slavekvinnen Sarah. De to jentene har vokst opp sammen, men livene deres kunne ikke ha vært mer forskjellig. Clarissa er hvit og vant til et privilegert og enkelt liv. Sarah er svart og er vant til et liv med hardt arbeid og slaveri.
Det er forbudt å forlate plantasjen, men Sarah lengter etter å bli fri. Når hun til slutt bestemmer seg for at fremtiden ligger utenfor plantasjen, setter det i gang en rekke av hendelser som vil få ødeleggende konsekvenser for begge jentene.

 

Amanda Prowse, Den perfekte datteren

Prowse er en forfatter jeg liker godt og jeg var svært begeistret for den første jeg leste, Hva har jeg gjort. Jeg likte også Den perfekte datteren. Hun skriver så gjenkjennelig og småhumoristisk og jeg liker godt feelgood med litt hverdagsliv, fremfor prinser og hertuger. Så bra som Hva har jeg gjort, var den ikke, men det har med temaet å gjøre. Hva har jeg gjort hadde en enda mer gripende historie om en som tar livet av mannen sin, for hun greier ikke å bli mishandlet mer og hvordan hun har skjult dette for alle i årevis. Men jeg likte også Den perfekte datteren og gleder meg å ta fatt på den tredje, som ligger her på vent, Den andre kvinnen. Kan være den må ligge og vente på ferie, for det er så mye spennende å lese for tiden.

Amanda Prowse, Hva har jeg gjort

Amanda Prowse, Den perfekte datteren

 

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar

En gang for lenge siden hadde Jacks Morgan store planer om å reise verden rundt, og om en spennende karriere. Et hus på stranda hvor hun kunne tilbringe lange deilige kvelder under stjernene med kjæresten mens de løste verdensproblemer.
Men før hun rakk å starte studiene ble hun gravid. Om litt kom det enda et barn. Så flyttet den demente moren inn – og nå er huset fullt av mennesker og forpliktelser. Jacks tar seg i å dagdrømme om hva som kunne vært. Tenkt om hun i stedet hadde blitt med den spennende kjæresten ut i verden? En dag får hun anledning til å møte ham igjen. Vil gamle følelser blusse opp? Hva med familien? Er det fremdeles mulig å virkeliggjøre drømmene?

 

Ann O`Loughlin, Minneteppet

Bok nummer tre er også en lett underholdningsbok og jeg likte den svært godt, Minneteppet. Jeg koste meg gjennom denne boken, dette er en bok som er sånn typisk feriebok for meg. I skyggen på cruise,  med noe godt i glasset og denne boken, fantastisk. Nå har jeg dessuten begynt å glede meg til neste cruise, og det er bare 2,5 måned til, så jeg får vel begynne å planlegge hvilke bøker som skal få bli med. Jeg bruker flere måneder før vi skal dra,  å lage en feriestabel som ligger godt synlig og hver gang jeg ser den, får jeg et rush av ferieglede. Det er god medisin for kroppen å kjenne forventningens brus gå gjennom en. Minneteppet anbefales for de som liker underholdningsbøker. Ikke mye hjerte, smerte, bare litt og også hverdagshistorier om ikke bare gode opplevelser. Nydelig om vennskap og det å hjelpe hverandre,

Ann O`Loughlin, Minneteppet

 

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar:

Connie Carter har mistet alt og alle hun holdt kjær. Når hun forlater hjemmet sitt i New York og flytter til et forfallent herskapshus i Irland, håper hun å finne svar på hvorfor ektemannen gjorde det grusomme han gjorde. Og hvorfor pløyde han alle pengene deres inn i det falleferdige Ludlow Hall før han døde – uten å fortelle henne det?

I begynnelsen forsøker Connie å unngå landsbyboerne, helt til hun blir presentert for Ludlow-fruene, en syforening som trenger et fast sted å møtes. Når Ludlow-fruene syr minnetepper for å huske dem de har elsket og mistet, kommer også hemmelighetene fra fortiden til overflaten

 

Peter May, Ualminnelige mennesker

Jeg har jo May som stor favorittforfatter etter bøkene fra Lewis på Hebridene. Jeg var derfor litt skeptisk på å bli med til Frankrike og dette ble veldig ikke det samme. Men det er nok fordi hjernen er så innstilt på de vakre bildene fra Hebridene og beskrivelsene av en kafè eller leilighet i Paris, har liksom ikke samme sjarmen. Det ble en litt sånn Dan Brown variant, med å følge spor, men jeg greide ikke å følge sporene, de dukket opp for tilfeldig og det var vanvittig med informasjon. Men nå er jeg blitt kjent med Enzo, jeg vet hva jeg går til og da kan vi glede oss til neste i serien.

Peter May, Ualminnelige mennesker

Bokomtale Svarthuset

Lewismannen, Peter May

Peter May, Lewisbrikkene

Peter May, Coffin road

 

Bilde er hentet fra Goliat Forlag og tekst under bildet er hentet fra Bokelskere.no og boken er et leseeksemplar fra Goliat forlag.

 

Paris. Et gammelt mysterium. Det er midnatt, og en desperat mann søker tilflukt i en kirke. Der forsvinner alle spor av den briljante læreren Jacques Gaillard. I ti år har ingen sett eller hørt fra ham.
Nye metoder. Den tidligere kriminalteknikeren, professor i biologi Enzo Macleod, har inngått et veddemål han ikke har råd til å tape. Ved hjelp av ny forskning, og uten å ta hensyn til det franske byråkratiet, skal han løse sju av de mest kompliserte mordsakene i Frankrikes historie.
Ferske spor. Dypt nede i katakombene under Paris avdekker han spor som er lagt ut til ham, og mens han nærmer seg morderen, oppdager Enzo at han selv er utpekt som det neste offeret.
«Ualminnelige mennesker» er den første boka i Peter Mays Enzo- filene.

 

Erica James, Blomsterårene

 

Jeg har likt alle tre bøkene jeg har lest før av Erica James og hun skuffet ikke denne gangen heller. Jeg er jo så glad i feelgood som handler om vanlige mennesker, ikke bare grever og adelige. Jeg synes settingen er så fin her, med en familie med to bestefedre, en far og en datter som bor sammen etter at de mistet bestemødrene og mor i en bilulykke.

Koselig historie der vi også her går tilbake i tid, men på en måte som gjør at det er lett å følge historien. Her er det på sin plass for at vi skal få to historier i en. Vi skal tilbake til 1943, når de satt i London og løste kodene som tyskerne brukte under krigen for å spionere.

Men….. nå er jo jeg litt allergisk for, for mye romantikk, så hadde de 526 sidene vært 40 sider romantikk mindre, hadde den vært helt perfekt, men nå er det jo veldig mange som elsker de romantiske bøkene, så da blir vel de fornøyd.

Anbefaler Erica James til alle som liker underholdningsromaner. Jeg koste meg veldig helt fra første side.

Tidligere omtaler:

Erica James, Alt i et øyeblikk

Erica James, Lyden av en lerke

Erica James, Det lille pianohuset

Her er en link hvis du vil lese mer om Erica James, som liker strikking, hagearbeid og formel 1

http://bastion.no/forfatter/erica-james

 

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Bastion forlag og boken er et leseeksemplar.

Sophia jobber som bokantikvar og tilbringer dagene med å drømme seg bort i bøkene hun leser.
Da hun en dag oppdager en godt gjemt notatbok, skjønner hun at noen har forsøkt å skjule sin historie for omverdenen.
Hun blir oppslukt av sidene som forteller om en hjerteskjærende og sann kjærlighetshistorie.
Det viser seg at den lille, rolige landsbyen som Sophia vokste opp i, skjuler hemmeligheter og en romanse hun selv ikke i sin villeste fantasi kunne drømt om.

 

Camilla Läckberg, Gullburet

Jeg har lest alle bøkene til Läckberg så langt. Jeg gledet meg til Gullburet men denne gangen ble jeg skuffet. Jeg syntes starten var gørr kjedelig og teit, rett og slett.

Men kanskje er dette en sjanger som mange vil like, for jeg ser at mange har likt boken. Den er en blanding av psykologisk drama, litt krim, men også ispedd litt Fifty  shades, selv om det siste er skummelt for meg å si som ikke har lest bøkene. En litt spenningsvariant av underholdningsbøker kanskje og det kan jo være at akkurat den typen bøker er det et marked for.

Mange liker jo ikke krim med mye blod og makabre detaljer, så her får de litt spenning, men ikke bloddryppende på noe vis.

Men for meg ble det for kjedelig.

Omtalen finner du her

Camilla Läckberg, Gullburet

 

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar

På overflaten kan det se ut som om Faye har alt. En perfekt mann, en elsket datter og en luksuriøs leilighet i den fineste delen av Stockholm. Men mørke minner fra oppveksten i Fjällbacka jager henne, og hun føler seg stadig mer som fange i et gullbur. En gang var hun en sterk kvinne med ambisjoner, men for Jacks skyld har hun gitt opp alt.

Da han sviker henne, blir hele Fayes verden rasert. Plutselig har hun ingenting i det hele tatt. Først er hun rådvill, men så bestemmer hun seg for å ta igjen og begynner å planlegge en grusom hevn.

Gullburet er en gripende spenningsroman om en kvinne som blir bedratt og utnyttet, men tar kontroll over sin egen skjebne. En dramatisk beretning om svik, oppreisning og hevn

 

AnneMette Hancock, Likblomsten

Den nye danske krimkometen, som suste inn på bestselgerlisten med sin debutbok, Likblomsten, skuffet ikke. Dette var forfriskende skrevet, akkurat etter min smak. Litt småhumoristisk snert innimellom, men spennende fra første side og jeg gleder meg til å ta fatt på Mercedes-snittet, som er bok nummer to.  Den ligger ganske så høyt oppe i krimbunken min her, sammen med Christina Erikson, Kommer alltid tilbake, Vargas, Eremittedderkoppen og Anders de la Motte, Høstdåd og Vinterlys. Men så har jeg også noen som har ventet en stund, som kanskje må gå først, nemlig Keplers Kaninjegeren og Lazarus og Oxenbøkene. Ja her er det valgets kval, for en lykke.

Hancock anbefales ihvertfall ganske så varmt herfra.

Anne Mette Hancock, Likblomsten

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Vigmostad Bjørke og boken er et leseeksemplar.

Men jeg får ikke betalt for å skrive omtaler.

Likblomsten

Journalist Heloise Kaldan befinner seg midt i et mareritt. En av hennes kilder har blitt tatt i løgn. Det er fult kaos i avisredaksjonen, som desperat forsøker å rydde opp i skandalen.

Kaos hersker også i Heloises privatliv. Midt oppi det hele mottar hun mystiske brev fra Anna Kiel, som i tre år har vært ettersøkt for drapet på en ung advokat.

Både den egenrådige politimannen Erik Schäfer og Heloise selv begynner å grave i den gamle saken. Så finner det sted enda et drap. Har Anna Kiel slått til igjen, eller er det flere enn én morder? Hvorfor leder alle spor i saken plutselig til Heloise? Er hennes eget liv i fare?

Likblomsten er en sterk krim om hevn, rettferdighet og tilgivelse. Dette er første bok i en spennende ny krimserie med Heloise Kaldan som hovedperson.

 

Jesmyn Ward, Det som reddes kan

Deretter var jeg klar for noe annet enn krim, Jesmyn Ward, Det som reddes kan.  Dette er en bra bok, men jeg var også litt skuffet, for jeg ble litt lei av alt fokuset på hundene, fremfor menneskene. Men det er kanskje flisespikkeri, for historien er jo kjempebra og jeg anbefaler den. Piken på bildet ser nok litt mer idyllisk ut enn hva som er tilfelle i handlingen. Hovedpersonen i boken går i samme klær som brødrene, der de vasser rundt i skitt og gjørme og stor fattigdom, lite rene, pene kjoler der. Ingen feelgoodbok altså, selv om omslaget kan tyde på det. Anbefales alle.

 

Jesmyn Ward, Det som reddes kan

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar.

 

Orkanen Katrina er på vei mot USAs fastland. I en fattig dump i Mississippi bor 14 år gamle gravide Esch sammen med tre brødre, en fordrukken far – og en hund som prøver å holde liv i valpene sine. Sammen må familien sikre hjemmet mot Katrinas herjinger. Faren skader seg, mens barna barrikaderer vinduene, hamstrer mat, fyller vann på alle tilgjengelige kanner og drivstoff på farens gamle bil. Det er tøffe forhold, men familien støtter og passer på hverandre.
Esch og familien hennes er lutfattige, går i lurvete klær, sover på møkkete lakener og har ikke alltid noe å spise, men de er ikke stakkarslige. De lever livet slik det er, med en ukuelig overlevelsesevne.

 

Maria Sand, Malurtveien 10

Det var påske og krimtid, men jeg var ikke klar for ny krim og Malurtveien 10 dukket overaskende opp i postkassa mi og tok meg med storm, fra de første ordene. En slik roman der jeg faller tilbake i stolen, sukker henført og kjenner jeg faller inn i en egen rytme når jeg leser, som om det er den vakreste poesi. Men det handler rett og slett om frykt og hvordan vi overfører frykten vår til de neste generasjonene og hvordan det er å være barn og se voksenlivet utenfra uten å forstå hva som foregår. Det er så inderlig nært og vakkert og trist, alt på en gang. Minner meg litt om Kjersti Annesdatter Skomsvold og litt om LInda Olssons bøker, som forteller stille historier om hva vi føler. Ikke en bok for de som vil ha action dette.

For meg var det en aldeles nydelig leseopplevelse og en bok jeg ikke gir fra meg, men som jeg vil gjemme som en skatt i bokhylla. Jeg skal få tak i den første boken hennes, Hold pusten så lenge du kan. Den kom i 2015.

Maria Sand, Malurtveien 10

 

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Oktober forlag

Fra vinduet ser jeg: Mamma som får mer vin i glasset av mormor, de sitter i fluktstolene, morfar går i ring over terrasseplankene, gestikulerer, han har så god stemme, bruker diafragmaet, dytter fra på konsonantene, spytter i slutten av hvert ord, han sier ting om pappa. Og mamma ligger over bordet, albuene hennes er vinger ut fra hodet, skuldrene rister, mormor nærmest mater henne med vin, hvisker trøst inn i øret hennes, mens morfar går og går og snakker og snakker og ingen, bortsett fra meg, som står her oppe i vinduet, hører på hva han sier. Hill deg, Maria surrer oppi hodet.

De voksne i Mis familie krangler og elsker og forlater hverandre og trygler om tilgivelse. Hver søndag leser morfar katekismen hjemme i Malurtveien, hvor Mi bor når moren er på turné. Mis far har stilt klokka etter Amerika-tid, han venter på telefon fra Hollywood.
Mi er forberedt på katastrofe. Hun har vokst opp med fortellingene om ulykke, den slo inn i familien på 1920-tallet da Mis oldemor var nygift, og har ikke sluppet taket siden. Man må passe seg for bilene, for vannet, aldri se fremmede i øynene.
Nå er det Mi som skal være den voksne. Under senga har hun en kasse, med gaffateip, hermetikk, munnbind. Mannen hennes, Leo, skjønner ikke alvoret – at ulykken når som helst kan dukke opp igjen, at de to små barna deres er i konstant fare. Leo ligger som et fjell under dyna, aldri er han nær nok for henne, aldri tilstrekkelig oppmerksom. Men endelig ser katastrofen ut til å ramme også dem.

Malurtveien 10 er en medrivende roman om en katolsk familie i fem generasjoner, om ulykkene som sendes videre og bølger gjennom dem alle, og om å være den som hele livet påtar seg å avverge den neste.

 

Camilla Grebe, Dvalen

Da var det tid for en ny Grebe bok, Dvalen. Jeg har likt alt jeg har lest av henne før, denne ble den dårligste for meg. Plottet i seg selv var overaskende og kjempebra, men personfortellngene, tre av dem, mor,sønn og etterforsker, ble for kjedelige for meg, for mye tankespinn. Men jeg ser at de aller fleste har likt den veldig godt, så det er nok bare jeg som er litt vanskelig til tider. Jeg har en bok igjen av Grebe, den første i denne serien, Når isen brister, så den skal jeg selvfølgelig få tak i.

Den beste for meg er Husdyret som ble gitt ut i fjor. Jeg snakket med en annen bokblogger og hun likte Dvalen bedre, så det er jo dette som er så morsomt med bøker, vi liker forskjellig.

De to første bøkene til Grebe som jeg likte svært godt

https://lillasjel.blogg.no/1457084278_bker_lest_januar_og_f.html

 

Husdyret likte jeg også kjempegodt.

https://lillasjel.blogg.no/1457084278_bker_lest_januar_og_f.html

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar.

 

Attenårige Samuel saboterer en narkotikahandel og tvinges på flukt. Etter at han har gått under jorden svarer han på en annonse. En familie i skjærgården søker etter assistent til sin hjerneskadde sønn. Men det varer ikke lenge før tilværelsen hos den sørgmodige Rakel og hennes sønn Jonas tar en grufull vending. 

Kriminalinspektør Manfred Olsson plages av en familietragedie, samtidig som han etterforsker to narkotikarelaterte mord. Da hans veier krysses med Samuels, innser han at han trenger hjelp fra atferdsforskeren Hanne for å komme videre. 

Dvalen er en skremmende fortelling om en samtid preget av narsissisme og grenseløshet, men også en skildring av en kjærlighet som er sterk nok til å overvinne mørket.

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg