Ann O`Loughlin, Minneteppet
Dette var en bok som falt i smak. Det er nok en bok for den voksne damen tror jeg, en som har opplevd litt i livet og vet at mange har vi historier bak oss, vi gjerne vil prøve å glemme.
Det er en trist historie men også en svært koselig historie om vennskap og felleskap.
Jeg likte den svært godt, koste meg gjennom hele boken, også gjennom det som var trist og hjerteskjærende.
Jeg vil også etterhvert anskaffe meg de to andre bøkene av henne, på norsk, Dommerfruen og Kafeen på Roscharbury Hall
Denne er også omtalt av Beate Ellingsen. HUn har denne bloggen
http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.com/
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar:
Connie Carter har mistet alt og alle hun holdt kjær. Når hun forlater hjemmet sitt i New York og flytter til et forfallent herskapshus i Irland, håper hun å finne svar på hvorfor ektemannen gjorde det grusomme han gjorde. Og hvorfor pløyde han alle pengene deres inn i det falleferdige Ludlow Hall før han døde – uten å fortelle henne det?
I begynnelsen forsøker Connie å unngå landsbyboerne, helt til hun blir presentert for Ludlow-fruene, en syforening som trenger et fast sted å møtes. Når Ludlow-fruene syr minnetepper for å huske dem de har elsket og mistet, kommer også hemmelighetene fra fortiden til overflaten