Temaet er er tema som begynner å gå igjen i mange krimbøker for tiden og er dessverre også veldig aktuelt, men Larsen har mange uventede vinklinger, som gjør boken spennende.
Lettlest, men jeg liker ikke skrifttypen, men det er nå bare pirk fra min side.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Forlagshuset Vestfold og boken er et leseeksemplar.
Mens høststormene herjer, rystes det vesle stedet Helgeroa av en grusom forbrytelse. Idyllen slår sprekker, og i en bygd der alle kjenner alle, vokser mistro og splid frem. Vet man egentlig hva som skjuler seg bak lukkede dører? Kan man virkelig stole på naboen?
Eddi Stubb må manøvrere dunkle farvann, mens mørke skyer truer. Klarer han å finne løsningen, før gjerningsmannen slår til igjen? Sammen med sin nye makker, står Eddi overfor sin hittil mest spektakulære og komplekse sak
Frode Eie Larsen bokdebuterte med Hemmeligheten i 2011, og har siden etablert seg som manges krimfavoritt. Bøkene med den joviale etterforskeren, Eddi Stubb, oppdages av stadig flere, og mange – deriblant en rekke av Larsens forfatterkolleger – mener det bare er et tidsspørsmål før han slår gjennom for alvor. Fjorårets bok, På overflaten flyter vannliljene, ble hyllet av anmeldere, bloggere og lesere, og var blant de mest lånte bøkene – både fysisk og elektronisk – på bibliotekene i 2017.
Årets bok, Slå på ring, er utvilsomt Larsens aller beste. Det er tempo, driv og stadige overraskelser, skrevet med en penn som er både tydelig og sikker. Forfatteren har perfeksjonert både plott og språk, og med Slå på ring treffer han midt i blinken.
Da har jeg hatt med meg Hugo på sengekanten i ukesvis. 900 tettskrevne sider, liten skrift og få avsnitt i typisk Falcones-stil og akkurat like fengende som de andre han har skrevet.
Noen har kanskje sett Havets katedral som går på en av filmtilbyderne for tiden. Boken begynner der Havets katedral slutter.
Arnau er blitt en gammel mann. Vi får følge Hugo, en ung gutt Arnau har tatt under sine vinger.
Jeg må bare innrømme at jeg greier ikke å holde styr på alle landområder, grever og konger og slektninger og navn, men for meg gjør ikke det nå for handlingen får jeg med meg likevel.
Jeg har også lest Fatimas Hånd, en annen av Falcones bøker og den er like bra. Jeg har Barfotdronningen stående i hylla på vent men gleder meg til jeg får tid til å begynne på den også. De er jo så innmari tykke de bøkene hans.
Hugo Llor får et innholdsrikt og spennende liv og for meg ble ikke noe dødperiode i boken, det skjer noe hele tiden.
Bilde og tekst er hentet fra Cappelen og dette er et leseeksemplar.
For 10 år siden tok Ildefonso Falcones verden med storm med debutromanen Havets katedral. I oppfølgeren Jordens arvinger, tar Falcones oss igjen med til det fargerike og dramatiske Barcelona på 1300-tallet.
Barcelona 1387: Klokkene ringer i alle byens kirketårn, og folk stimler sammen for å se hva som skjer. I folkemengden befinner Arnau Estanyol seg, sammen med 12-årige Hugo Llor, som Arnau har tatt under sine vinger. Arnau har jobbet seg opp til å bli en av byens mest ansette menn, og han har hjulpet Hugo til å få arbeid ved et byens store skipsverft.
Klokkene, som varslet kongens død, varslet også starten på en ny og vanskelig tid for byens borgere, og det går ikke mange dager før det nye regimet får skjebnesvangre konsekvenser for Arnau og Hugo.
Kanskje dere møtes igjen en dag og personen ser like frisk og opplagt ut.
Det er da du må forstå at du får se glansbildet.
Det er glansbildene våre vi liker å vise frem til andre.
Alle vil vise frem sine gode sider, de vil nyte øyeblikkene, når kroppen er med dem.
De stundene kroppen spiller på lag
Man vil kjenne beruselsen det er, når man kan få være den man egentlig er.
Disse øyeblikkene, de gode dagene, de er så verdifulle.
Du får ikke se når vedkommende ligger til sengs med store smerter på et mørkt rom i tre dager for å klare å komme seg opp igjen.
Du får ikke se frykten de bærer på inni seg, hver gang de skal på noe, for de er redd de må avlyse
Du får ikke se alle….. Nei, dessverre det kan jeg ikke bli med på, for jeg har allerede en avtale denne uken.
De vet selv at for å klare den avtalen, må de hvile både før og etter, mens det du ser er et smilende opplagt og engasjert menneske.
Slik kunne jeg forklart side opp og side ned, men vi skal komme til poenget.
Det er der du kommer inn.
Eller rettere sagt, det er i de møtene du ikke skal komme inn med……
-Ja, du må begynne å bevege deg mer, ikke rart du blir fort sliten, når du er så mye i to.
-Alle blir jo slitne når de trimmer, det går over etter noen dager.
-Man må være holde ut litt så blir det bedre.
-Hvis man er mye hjemme, kommer man seg ikke ut til slutt, så man må bare presse seg litt.
-Jeg kjenner noen som begynte å trene og de ble friske, så du må bare stå på.
-Har du tenkt over kostholdet ditt.
-Ta deg sammen litt du nå da for en gangs skyld, du trenger nå ikke å gå hjem enda.
-Jeg husker nå du fortalte du var på tur hele dagen, hvordan greide du det da hvis du ikke greier noe nå.
-I går når jeg møtte deg så du jo helt fin ut.
-Du må tenke positivt vettu, ikke tro på forhånd at du ikke får til.
Lytt til det som blir fortalt deg og tro på det.
Ja, gode råd kan være fine, men la det være opp til den enkelte å bestemme om det er riktig for dem.
Du vet ikke noe om hvor mye positiv tenking de bruker i en vanlig hverdag, for å klare de tingene de må.
De er ikke dumme.
De vet at bevegelse er viktig, at kosthold er viktig, at de ikke bør røyke, osv, men de har kanskje ikke krefter nok til å deale med alt, for de har så mye de må bruke positiv energi og krefter til.
Viljestyrken kan føles innimellom som den er oppbrukt.
