Et ikke tilfeldig men veldig vakkert møte
Ja, slik ble det i dag
Jeg har en sterk indre stemme
Den bruker jeg som oftest å følge
Det er ikke noe ond stemme, men en god stemme
Det er ikke noe tvangstanker
Det er en indre stemme som snakker til meg
Du har den helt sikkert du også, men kanskje tenker du ikke sånn på den,som jeg gjør
Men av en eller annen grunn, har nå jeg i årenes løp, begynt å gjøre som denne stemmen sier
Hvis jeg føler det er riktig
Det er viktig
Jeg har jo fri vilje
I dag var jeg hos frisør
Men egentlig begynte historien i går
For jeg hadde planlagt å besøke en venninne etter frisøren i dag
Stemmen sa imidlertid at det kunne jeg gjøre i går ettermiddag
Så det gjorde jeg da
I dag dro jeg til frisør og allerede i går sa stemmen at i dag kan du kjøpe med deg lunsj hjem
Hvor har jeg lyst til å kjøpe den skal tro
Jo, jeg fant ut at på Sødahlhuset skulle jeg kjøpe noe godt å ta med hjem
Jeg hadde ikke noe lyst på noe som helst de hadde andre steder, akkurat i dag
Men etter frisør, ja da var jeg innom en klesbutikk, hadde en tilgodelapp som jeg brukte opp
Og så sa stemmen at jeg bare måtte inn på bokhandelen og se om det var flere pocket jeg ønsket meg
Og det var det jo selvfølgelig, 4 nye fikk bli med hjem
Så var jeg klar for lunsj
Jeg sa inni meg at er det ledig parkering utenfor Sødahlhuset, ja da skal jeg dit
Her på bygda parkerer vi jo utenfor butikken, ikke langt i fra.
Der var det ingen parkering og jeg tenkte at ok, da skulle jeg ikke dit.
Det er åpnet ny kafe like ved der jeg bor, så da drar jeg dit.
Jeg vet at de har god mat.
I det jeg parkerer utenfor der, parkerer en annen bil. akkurat samtidig.
Det viser seg at der var det tre godt voksne damer, som jeg kjenner godt.
En av de har jeg lenge hatt planer om å besøke så det var koselig å møte de.
De ba meg ta en kaffe sammen med dem og det takket jeg ja til.
Ettersom praten går, forstår vi vel alle at dette møtet ikke var tilfeldig.
En av de hadde mistet mannen sin for ikke så lenge siden.
Hun begynte å snakke om Lillasjel og ordene jeg skrev.
Og så kom vi inn på temaet om våre nære og kjære som vi ikke kan se lenger.
Alle damene hadde mistet noen de var svært glad i.
De var omgangsvenner med mine avdøde foreldre
Jeg kjenner plutselilg sterkt nærværet.
Jeg blir rørt og jeg får gåsehud og tårer i øynene og kjenner energiene sterkt.
Jeg fornemmer at de alle er samlet rundt sine.
En enormt rørende kjærlighet kjennes på kroppen.
Jeg får et bilde av den ene som spiller trekkspill for oss.
To av herrene var spillemenn og brukte å spille sammen.
Ja, da spiller de vel Finnskogsvalsen, sier en.
Ja, når den dukker oppp i hodet ditt akkurat nå, så spiller de nok den, sier jeg.
Den ene damens sønn, hadde vært død i 11 år og hadde hatt bursdag nå for to dager siden.
Slike minnedager er ofte svært følelsesmessig tøffe og da er de som har gått bort, oss ekstra nær.
I det jeg takker for meg og kjører hjem, kjenner jeg tårene renne.
Det er en sånn inderlig kjærlighet i disse møtene.
Det er så trist, noe vi også snakket om, at mange er så redde for denne kontakten
Våre nære og kjære er bare glad i oss.
De trenger seg ikke på, men kommer når vi ønsker det.
At dette møtet ble arrangert er jeg helt sikker på.
Ja, helt sikker, betyr at dette er min tro, dette tror jeg på.
Alt la seg til rette, så vi skulle parkere utenfor den kafeen samtidig.
De hadde ikke vært der før, for de bor et godt stykke unna.
Jeg kjenner en enorm takknemlighet for at jeg får disse vakre opplevelsene.
Svært, svært takknemlig
I dag
