Pass deg nå så du ikke faller

Reklame |

 

Våren og sommeren har vært litt for aktiv for meg.

Ja, jeg vet det og prøver å passe meg, men det er ikke så lett.

Jeg er nå nede på under halvparten av stoffskiftemedisinene.

Sist prøve i juni viste at nå var stoffskiftet mitt for lavt.

Så lavt at andre ville ha begynt på medisin.

Men samtidig følte jeg at kroppen ikke var mye dårligere enn i høst når jeg hadde full dose.

Jeg vet at aktivitetsnivået har vært altfor høyt for hva jeg tåler.

Mange reiser blir man sliten av, selv om det er aldri så morsomt.

Det er likevel ikke noe alternativ å sitte hjemme og spare seg.

Jeg vil oppleve ting og så får jeg heller ta hvilen når jeg kjenner jeg må.

Det er det som er utfordringen

Når må jeg?

 

Mange reiser med fly og tog og bil, blir man sliten av

Opp tidlig morgen, før fuglene.

Mange turer har vi gått, noen dager 10 tusen skritt.

Noe som for meg er kjempemye.

Hele tiden masse folk og lyder og musikk og ståk på alle kanter.

I tillegg fikk jeg en forkjølelse som gjorde nattesøvnen dårlig.

Det har også vært travelt her hjemme.

Folk og barn og stor ståhei fra morgen til kveld.

 

Nå merker jeg at grensen nærmer seg og jeg må passe meg.

Jeg har heldigvis fått vasket over gulvene, så det ser sånn noenlunde ut her.

Men jeg våkner om natten og er så sliten at jeg må opp og ta en ibux for å få sove igjen.

Det er et varseltegn på at nå må jeg snart hvile meg.

Jeg har trappet ned enda litt mer på medisin selv om jeg egentlig ikke skulle gjøre det.

Det er typisk meg å gjøre slike ting.

I morgen er det klart for å ta nye prøver.

I dag skal jeg derfor ta livet så rolig som jeg bare greier.

Det er bare så inderlig kjedelig å måtte mase på andre.

Man vil så gjerne bidra selv også.

Jeg skal være med en tur i skogen.

Det føler jeg at jeg skal, kanskje fordi de energiene vil gjøre meg godt.

Vi skal bare være der, ikke gå langt, så det skal jeg greie.

Så skal jeg lage middag, enkel sak med kylling i ovnen, salat og ris.

Utenom  det skal Jeg og Perlesøsteren sitte på balkongen sammen

 

 

Det er nemlig mitt eget ansvar å passe på kroppen min.

Det er jeg som kjenner mine grenser.

Jeg kan ikke skylde på noen andre.

Jeg må selv si fra når jeg ikke greier.

Jeg kan ikke fordra det egentlig for jeg hater hvis noen må ta hensyn til meg.

Men det er kun jeg som må passe på at jeg ikke faller.

I dag

Det kribler i hele meg

 

Det kribler i hele meg

Det er som om kroppen min er full av forventning

Jeg har noen minutter på rommet mitt foran pc-en

Jeg vet at ordene venter på å komme ned

Jeg kjenner det på meg at denne høsten blir så fin

Utviklende og lærerik

 

Bøkene vil ha stort fokus fortsatt

Lese, lese, lese, lese

Det er viktig for hjernen min, viktig for læring

Og jeg elsker å snakke om bøkene

Og jeg liker å skrive om dem

Mine anmeldelser er  ikke analyser

Jeg har ikke med mye av handlingen, ikke mer enn det som står bak på boken

Jeg skriver kun hva boken gir meg av følelser

Og er det vakre eller viktige sitat, liker jeg å dvele ved de

 

Og jeg skal skrive, jeg vet at jeg skal skrive

Hva jeg skal skrive vet jeg ikke enda

Det blir nok Lillasjelord, det er klart

Men det kan også bli Lillasjelord fra den andre siden

Det har jeg ikke gjort så mye før, men det er under utvikling

Jeg skal også mer seriøst tenke over om jeg skal prøve å få gitt ut bok

Det kan være at jeg må tenke litt annerledes enn jeg har gjort før

Jeg har jo manus klart for flere små gavebøker

Bilder og tekst til bildene slik jeg bruker bilder på Lillasjelsiden min

Men kanskje er det ikke i det formatet det skal ut

Og ikke vet jeg om jeg noengang får publisert noe

Jeg føler ikke for å ta hele prosessen selv med trykking

Blir det ikke, så blir det ikke

Det kan være at drømmen om å gi ut bok, bare er der som en drivkraft for at jeg skal skrive

 

Kreativiteten min skal også få fokus denne høsten

Kanskje med både silkestoffer og tegning

Jeg ser for meg readinger med tegninger til

Hva føler jeg nå, Hva har jeg behov for og Mitt hus

Mitt hus vil illustrere hvem en er og hva en rommer inni seg

Husk at dette er bare mine tanker

Hva som kommer ut av det vet jeg ikke

Og nettopp det er så fint

Men Lillasjel vil fortsette å utvikles

Det kommer til å bli aktiviteter på siden min der, i tillegg til bloggen

http://www.facebook.com/Lillasjel

 

 

Jeg har fått så mange tegn i det siste på at alt blir riktig, bare jeg følger stemmen inni meg

Og akkurat det, er så veldig fint

Det å gjøre de små tingene som dukker opp inni deg

Det høres kanskje dumt ut, men det må også øves på i det små

Jeg øver i hverdagen, blant annet med mat

Hva vil kroppen min spise

Ønsker den ut å gå eller trenger den hvile

Hele tiden lytte innover

Prøve å lytte til den indre stemmen uten å la hjernen overdøve en med sine erfaringer

 

Åndelig arbeid blir fortsatt  viktig

Jeg øver på å lære bort det jeg har lært

Sitte sammen med flere og meditere og gi healing

Ha fine opplevelser sammen i kraften av energiene

Internett er en fantastisk arena for å ha kontakt med mennesker

Hva ville vel hverdagen min ha vært uten

Jeg sitter alene mye, ja, men er jeg alene, nei, så langt fra

Vi møtes i energiene, faktisk fra flere kanter av verden

Jeg øver meg også på å skrive engelsk, i den tro at jeg kan få bruk for det også

Lillasjelord på engelsk fikk jeg jo prøve meg på når jeg var på Arthur Findlay i juni

Det er dette som er så spennende

Jeg vet at høsten og vinteren blir innholdsrik og at jeg skal lære mye

Men akkurat hva som kommer til å skje, ja det aner jeg ikke

Men jeg tror noen har en plan for meg og den tar jeg takknemlig i mot

I dag

 

Søte, snille, vakre deg, la oss få se deg

 

Dette er personlige ord skrevet til et medmenneske, på bestilling. Ønsker du dine ord, ta kontakt på Lillasjel, her

eller på sms 9946 7178. Ordene blir sendt deg først og så bestemmer du selv om de skal postes anonymt i bloggen.

Alt jeg trenger av opplysninger om deg, er navnet ditt og et profilbilde

 

Søte, snille, vakre deg, la oss få se deg

Du har alle disse vakre egenskapene inni deg, men du har dratt ned rullegardinen så ingen skal få se deg

Det har blitt verre med årene

Det er som om du ikke vil vise deg frem

Du gjemmer alt du kan og lar andre styre skuta

Du fremmer alle andres gode egenskaper uten å se at du selv er like vis

Du ser snill og god, du er lyttende og forståelsesfull

Du har så mye bra inni deg

Du har alt du trenger for å være et inderlig godt medmenneske

Men så har du ikke tro på det selv

Du vet inderlig godt at andre ser hvor god du er

De sier det til deg, men du rister lett på hodet og vil ikke helt ta det til deg

Vi sier deg at nå er det blomstringstid

Nå skal kronbladene brettes ut ett for ett

Få ikke panikk nå, alt skal skje i ditt eget tempo

Ikke noe vil overvelde deg og få deg til å springe og gjemme deg i panikk

Det er du som skal styre prosessene

Det er du som har kontrollen og nettopp det er veldig viktig for deg å lære

Du skal lære at du er forfatteren som skal skrive din egen bok

Og med det mener vi at det er du som skal skape ditt liv og gjøre det så godt som mulig

Du har fått et sett med gode kvalifikasjoner og nå er tiden til å oppdage de og ta de i bruk for fullt

Du kan jo så mye men du tør ikke ta i bruk alt du kan og alt du vet

Du lukker deg heller inne, særlig i perioder der du ikke føler deg helt på topp

Da mister du selvtillit og tør ikke å blomstre

Og det er så synd, for du er så vakker når du stråler av trygghet og glede

Da kjenner du også selv at lykken blomstrer inni deg

De øyeblikkene skal du arbeide for å få flere av

Du skal ikke stenge av hjertet ditt, men åpne det for dine medmennesker

Ikke vær så redd at de skal såre deg med ordene sine

La ordene bare gå ut igjen, ikke la de gjentas og få feste seg

Hjernen har en tendens til å gjenta de ordene den ikke liker, fremfor de som gjør godt inni en

Vær obs på det, så du på den måten styrer tankene dine

Kast det som ikke er bra, likedan som når du rydder i kjøleskapet eller luker i blomsterbedet

Man samler ikke lager av det som man ikke ønsker å ha der lenger

 

Nå er det på tide at å legge det som har vært de siste årene bak deg

Det var et skille der for noen år siden

Du vet selv hvor og når

Det var et før og etter et sted bak deg

Det er på tide å la det være før og ikke foran

Nå skal du legge det bak deg for det gagner deg ikke mer

Og du vet det egentlig, du har bare ikke helt visst hvordan du skulle hanskes ved det

Se for deg at du står ved roret i en båt

Hvor stor skuta er, bestemmer du selv, også hvor den skal

Se for deg at det er du som er skipperen,det er du som bestemmer og du som styrer

Det er opp til deg hvor ferden går hen

Det betyr ikke at det ikke kan bli uvær på sjøen innimellom, men du skal likevel stå der trygt og sikkert

Du har fått et nytt båtførerbevis og er helt klar for oppgaven  det er å være kaptein på egen skute

Du har absolutt alt som skal til

Du skal aldri mer føle deg liten og verdiløs og udugelig for det er så langt fra sannheten som du kan komme

Når du tenker tanker som ikke er gode for deg, skapes mer av det samme

Det du tenker om deg selv, sendes ut i dine energier og du vil få de tilbake

Det er derfor du skal arbeide ekstra hardt med å tenke og sende ut de gode tankene om deg selv

Lære deg å bli glad i deg selv , som det flotte mennesket du er

Ikke forstår vi hvordan du kan gjemme deg sånn når alle vil se mer av deg

Men la nå disse nye tankene synke inn og det vil bli lettere for deg

Vit at det kan være healing i disse ordene, som vil hjelpe deg å legge ting bak deg

Det var våre ord til deg

 

Nå er tiden her

Tiden inne for en ny vår

Ny blomstring der du skal tillate deg å blomstre

Du må si ja inni deg høyt og tydelig

Si JA til deg selv

Si JA til å finne motet og styrken og kraften din

Det ligger der og venter, klart til å ta i bruk

Bestem deg for å gi deg selv gleder uten dårlig samvittighet

Du vil da oppdage at skuldrene senkes og du vil lettere finne ro og fred inni deg

Sakte men sikkert vil du oppdage alle de som er glade i deg for den du er

De som ikke er fornøyd, de er det på tide å la gå

La aldri noen prøve å styre deg noe mer

La ingen holde deg tilbake for selv å kunne sole seg i glansen

Stå midt i solen så ikke skyggen faller på deg

Solskinnet vil få deg til å blomstre og du vil få det mye bedre inni deg

Vakre menneske, vakre sjel på jorden, nå er det blomstringstid

NÅ er det du skal si JA til deg selv

JA

 

Skal vi føle det andre føler hele tiden

 

Jeg er medlem i noen grupper på facebook som har det åndelige som tema.

Av og til blir jeg litt lei av at alle skal føle det samme.

Ved fullmåne da skal vi føle det sånn.

Og når planetene er der, ja da er det sånn.

Nå skjer det nye åpninger her og der, så da skal vi føle det sånn.

Og vi glemmer at hjernen vår tiltrekker seg det vi har selv følt på.

Vi er magneter som tiltrekker oss mer av det samme.

Derfor vil man hele tiden finne likheter som passer en selv.

Men må vi gjøre dette hele tiden.

Kan vi ikke bare la humla suse og skape vår egen vei.

Tenke at slik har jeg det og sånn vil jeg ha det.

Må vi alle høre susing i ørene, ja jeg gjør det og press i pannen, ja jeg gjør det også.

Men trenger vi å være så opptatt av at vi må kjenne på det i felleskap.

I en gruppe på flere tusen medlemmer, vil det være noen som har hodepine på samme tid.

Øresus er svært utbredt og ja vi er følsomme og svinger fælt.

Og jeg gjør det selv også, akkurat dette.

Er jeg nedfor, ja da ser jeg alle andre som er det samtidig.

Da ser jeg ikke på samme måte alle som er i godt humør.

Hvor mye skaper vi egentlig selv.

Vi er jo medskapere i egen hverdag.

 

Og det er ikke bare det åndelige.

Det er sånn overalt, er det ikke.

Klær, sminke, kosthold, vi følger strømmen.

Vi lar oss inspirere og vi skal være som alle andre.

Hele tiden sammenligner vi oss med noen

Vi leter etter de som er lik oss selv eller vi vil være lik.

Det er faktisk sånn at hjernen vår ser stort sett det vi selv liker å se.

Det har vært forskning på dette.

Den er selektiv og plukker opp informasjon som passer våre synspunkter.

I tillegg får vi hjelp fra sosiale media.

De har søkeord og plukker opp det vi søker på og gir oss mer av det samme.

Og så tror vi at slik har flerparten det uten å tenke på at kanskje naboen får opp det motsatte.

Er jeg enig i et parti, får jeg opp mer av det, mens kanskje en annen, får de artiklene som er i andre enden av den politiske skala.

 

Og hva synes vi om de som er annerledes.

Vi ser vel egentlig ganske rart på de som velger å gå en annen vei.

De som kler seg annerledes, som menn i skjørt eller de med blått eller lilla hår.

Selv om det er flere som tør å være annerledes i dag.

Tenk hadde vi kunne bare vært oss selv.

Tatt det som kommer i dag uten å måtte se etter likheter.

Det er som om vi ser etter noe som skal tilfredstille vårt ego.

Bare jeg ser andre er som meg, så har jeg det bra.

Kan vi ikke ta ting som de kommer, dag for dag.

Jeg er ikke noe flink til dette, jeg leter etter bekrefteler bevisst eller ubevisst.

Jeg innrømmer det gjerne.

Bare et hjertesukk herfra.

I dag

Jodi Picoult, Historiefortelleren

Reklame |

Jodi Picoult, Historiefortelleren

Jeg har lest så mye god kritikk om Jodi Picoult og leste den aller siste hun har gitt ut, Det store i det lille.

Den grep virkelig tak i meg og jeg forstod at jeg må lese alle hennes. Historiefortelleren fant jeg på pocketsalg til kro 79,- på Romsdal Libris. Det er min lokale bokhandel og i to perioder i mitt liv, har jeg jobbet der.

Historiefortelleren ble ikke lest på ferie og det er jeg glad for. Det var nemlig ingen lett underholdningsbok. Det er en bok jeg aldri vil glemme. Det er en bok der jeg måtte stenge alle følelser av, mens jeg leste. Jeg leste ordene men jeg tok dem ikke inn. Jeg kunne ikke gjøre det for det var så grusomt. Det handler om jødene under den 2. verdenskrig. Mange bøker har jeg lest om emnet, blant annet Mischling, som også var hjerteskjærende vond å lese. Disse bøkene kan egentlig ikke sammenlignes, men Historiefortelleren er mesterlig skrevet. Jodi Picoult er en mester i å få frem flere sider ved en sak. Hvorfor ble noen nazister. Hvordan kunne de kaldt og grusomt drepe og være så så ond. Hva skjer hvis en bror mestrer rollen som følelsesløs nazist mens broren ser ondskapen og er mer følsom, men må likevel delta. Jeg greide ikke å legge den fra meg, så de siste 300 sidene ble nesten lest i ett.

Og aldri i verden om jeg noengang skal glemme denne boken. Vi må igjen og igjen minne oss på hvilke grusomheter som kan skje i verden. Onskapen foregår den dag i dag, historien gjentas i nye konflikter og nye grusomheter. Vi må lese og vi må jobbe for en bedre verden, der vi må  jobbe iherdet for kjærligheten til våre medmennesker.

Og jeg er enda mer sikker på at jeg må anskaffe meg de andre bøkene Picoult har skrevet. Hun er den dyktigste forfatteren jeg vet om. Hun skriver bare helt fantastisk og jeg er stum av beundring.

Det store i det lille:
http://lillasjel.blogg.no/1524502152_jodi_picoult_det_store_i_det_lille.html

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm
https://www.cappelendamm.no/_historiefortelleren-jodi-picoult-9788202424282

Sage Singer (23) er skadet i en ulykke og har et arr i ansiktet som gjør henne reservert overfor fremmede. Hun er baker, og kan dermed jobbe på natten og slippe å omgås så mange mennesker. Følelsene sine legger hun i de vakre bakverkene.

En dag blir hun kjent med Josef Weber (95), en respektert og avholdt mann i den vesle byen. Det oppstår et vennskap mellom de to, men en dag ber Josef Sage om en helt spesiell tjeneste: Han ber henne om hjelp til dø. Det viser seg at han var nazist under krigen, og nå vil han gjøre opp for seg. Det han ikke vet, er at Sages bestemor er en av de som overlevde holocaust.

Hjerte, smerte, kjærlighet og tull og vås

Jeg ser det at jeg i bloggene mine  ofte er inne i en hjerte periode

Mange blir drittlei

De sier at dette er ikke virkeligheten

Dette med å skulle kjenne kjærlighet til fremmede mennesker

Det er tull og vas

Alle disse høytflyvende ordene som å få sjelen til danse, se lyset i øynene på folk, se hvor vakre folk er, osv

Bullshit

Våkne opp fra den boblen du er i og kjenn på hvordan livet egentlig er

Her er det irriterende medmennesker og idioter og ingen høytflyvende ord og vendinger

Jeg gidder ikke å lese alt dette tullpratet

Hvem tror du at du er

 

Jeg har full forståelse for at mange ser det sånn

Jeg har vært der

Jeg har tenkt de tankene

Jeg er et følelsesmenneske og guri malla hvor mange ganger jeg har vært lei meg i løpet av 58 år

Det har vært noen bøtter med tårer ja

 

 

 

Det føles som om jeg snakker to språk

Jeg har et hjemme, blant venner og i lokalsamfunnet språk

Et helt vanlig Mariann språk

Etter at jeg åpnet opp for energiene i større grad ,så sanser jeg på en annen måte andre mennesker

Det kan ikke forklares med vanlige ord, jeg har ikke vanlige ord som dekker den opplevelsen

Det er som om det trer inn enn annen person, en som ikke er meg, og jeg får et annet språk

Men det merkelige er jo at det føles som om denne personen nesten er mer meg enn den andre

Denne nye personen gjør meg så glad inni meg

Jeg blir så rolig og nesten salig og jeg skjønner hvor vanskelig det må være å forstå

 

Denne skravlebøtta som prater i ett sett og i munnen på andre og virrer avgårde

Hun blir helt rolig og kan sitte stille sammen med et annet menneske i en time uten å si en ord

Hvis mine barn eller mann hadde hørt meg prate sammen med disse sjelene, da hadde de lurt på hva som har skjedd med meg

Jeg snakker et annet språk

Jeg må innrømme at det er rart og jeg skjønner at folk synes det blir unaturlig

Særlig her på landet hvor jeg bor, midt i den Romsdalske traustheten

Man snakker ikke et slikt språk her om å åpne hjerter og se lyset i sjelen osv

Det er hippier i lilla skjærf og kjorteler som snakker sånn

Ikke en pratskjor av en kjerring fra Isfjorden

 

Svaret på hvordan det blir sånn er likevel ganske enkelt men likevel så vanskelig

Jeg holder på å finne ut hvem jeg virkelig er inni meg

Hvis jeg ser bort fra kropp og hus og all staffasje

Ja, jeg vet at det og høres tåpelig ut men det er faktisk sånn

Og det gir meg en sinnsyk glede inni meg som vanlige ord ikke dekker

 

 

Gro Helen Tørum sier det så bra i boken “Sjaman på høye hæler”. Sitat fra boken:

 

“For meg skulle det ta mer enn 40 år på å forstå mine evner og min livsoppgave. Først da frykten ble borte, fant jeg balansen i livet mitt. Nå handler min lengsel om ønsket om å bli mer av det jeg er, for jeg vet at jeg har alt jeg trenger i meg og at alt blir skapt av meg selv. Før var jeg ulykkelig og tolket alt rundt meg ut fra det, nå er det omvendt. Selv om jeg fortsatt kan ha det vondt og vanskelig, er grunnstemningen i meg lykke. Hjertet mitt stråler, fordi jeg har det så godt inn i meg”

 

Det var kanskje sånn det startet med meg

Jeg la bort frykten min

Jeg  bestemte meg for alle de ting jeg bekymret meg for men ikke hadde noen påvrkning på, de måtte gå

Jeg lå våken hele natten, magen var en stor klump, fordi sønnene var på veien med bil etter en festhelg på Vålerbanen

Jeg tenkte at alle bekymringer i verden vil ikke påvirke den bilturen, det er mye bedre om jeg sover og faktisk er uthvilt hvis de skulle ha bruk for meg

I ettertid har jeg jo lært at oftest får vi det vi fokuserer på

Jeg begynte derfor heller å takke for at alt gikk så bra hver gang og at de kom vel hjem

Jeg sov som en stein og knuten i magen ble borte

Sånn har jeg arbeidet meg igjennom alle bekymringer

Selvfølgelig får man ikke bukt med alt, og noe er jo reele bekymringer om vanskelige situasjoner som er virkelighet, men troen på at alt går godt er utrolig viktig

 

En annen endring jeg gjorde var å gi meg selv det jeg søkte fra andre

Jeg søkte anerkjennelse, jeg søkte det å bli sett

Det gjør jeg kanskje enda, i og med at jeg liker både å stå på scenen i lokalrevyen og det å skrive i full offentlighet

Nå er det likevel en annen drivkraft

Jeg er ikke avhengig av andres meninger eller hvordan de ser på meg

Jeg ser at jeg gjør det mest for min egen del, for å gjøre meg selv glad

Jeg har lært meg å sette pris på meg selv akkurat som den jeg er

Jeg ser mine svake sider, mine teite sider, men jeg ser og mine sterke sider og gode sider

Jeg ser at jeg er et komplett menneske på alle vis

Jeg dømmer ikke meg selv lenger ut fra hva andre mener

Det gjør at jeg føler jeg har det innmari godt

 

 

Men kanskje det aller viktigste var at jeg åpnet hjertet mitt

Jeg fant den lille redde jenta som satt inni meg

Hun satt under kjøkkenbordet hjemme og følte seg bare dum og ingen forstod henne

Hun ble ikke hørt samme hvor mye hun pratet

De trodde ikke på henne, hun var så annerledes og guri malla så imposliten og irriterende hun kunne være

Jeg snakket med denne jenta

Jeg fortalte henne at hei, nå skal du få bestemme selv

Ingen skal få stoppe deg, det skal jeg sørge for

Jeg skal passe på deg, du skal få være fri, du skal få være akkurat den sprudlende, glade jenta du er inni deg og du skal få komme med alle ordene du har inne i deg

Nå skal du få hoppe og sprette og danse og være fri

Vi har så mye inni oss vi har lagret på, helt ubevisst sitter det et lite barn inni oss og er vettaskremt

Jeg ser det så ofte i healinger, da kommer denne frem , gjerne sitter og gjemmer seg eller tør ikke å snakke

Ofte i fosterstilling eller med beina rundt knærne som beskyttelse

 

Snakk med dette barnet inni deg

 

Fortell det at nå er det du som er sjef

Det trenger ikke være redd lenger

Det kan få lov til å komme frem med alle sine ressurser

Friheten til å leve for fullt venter

Det er slutt på å måtte gjemme seg

Kom frem lille venn

I dag

Er du avhengig av beskyttelse tror du

 

På veien vår som heter livet,  møter vi mange hindringer

Vi skal lære og erfare og vokse oss sterkere og klokere

Når vi er barn skal det ikke bestandig så mye til før vi får oss et støkk

Det kan være en følelse av å bli utestengt fra felleskapet, avvisning fra venner eller foreldre

Det kan være du blir snøbasket eller innestengt,  du får panikk fordi du føler at du ikke får  puste

Det kan være du mangler oppmerksomhet, hus og klær og mat er ikke nok for et barn

Det kan og være alvorlige traumer som vold, alkohol og overgrep eller syke foreldre

Noen tåler mye, noen tåler mindre

Det er individuelt hvor sterkt ting oppleves

Vi ser i en søskenflokk at noen ser ut til å taklet alt greit, mens kanskje en har fått alt

 

Når vi er voksne har vi glemt en del av disse tingene

Andre ting strever vi hardt med å prøve å glemme, vi vil ikke vite om det

Noe er så vondt fortsatt at det tar styrken vår den dag i dag

Utfordringen vår er at kroppen vår husker

Kroppen vår har lagret på alle disse minnene

De ligger der uten at vi er klar over det

 

 

Når vi  opplever vonde ting, da gjør vi alt for å beskytte oss

Vi dissosierer, det vil si vi fortrenger situasjonen, vi går ut av kroppen vår for ikke å være tilstede når det skjer overgrep mot oss

På den måten kan vi stenge ute det vonde så godt det lar seg gjøre

Det er ikke uten grunn at mange ikke vet om hvilke overgrep som har vært gjort mot dem,

De har fortrengt det, de var ikke tilstede i egen kropp når det foregikk

Kroppen har mange sånne mekanismer ettersom hvor alvorlig den synes episoden vår er og hvor mye vi kan tåle

Mange tar på seg ekstra kg, blir overvektig, vi bruker kgene som et skjold mot omverdenen

Noen føler for å straffe kroppen sin, ved spiseforstyrrelser eller selvskading, det tar fokuset bort fra den indre smerten så vi får fred noen sekunder

Andre får sykdommer som hemmer oss i hverdagen

Eksempler er fibromyalgi, lavt stoffskfite, kraftig astma eller allergier, Sjøgrens, migrene, osv

Jeg mener ikke at man kan anklage noen for å ha påtatt seg sykdommer med vilje

Det er ikke ens egen skyld

Dette er kroppens beskyttelsesinstinkt som vi ikke har herredømme over selv i utgangspunktet

Vi aner jo ikke at det skjer en gang

Kroppen vår finner ut at nå er det nok, nå tåler du ikke mer, her må vi trå til og ta vare på deg

Vi står der bare plutselig med en sykdom som gjør at vi får ikke gjort att vi har lyst til

Den begrenser oss, vi blir sittende hjemme med vondtene våre

 

Jeg hadde en avtale om fjernhealing av en voksen dame

Jeg fikk god kontakt med henne med en gang

Energiene var sterke

Jeg så for meg en svart hest og en jente som kastet seg på hesten og red i full fart

Jeg fikk opp et ønske om frihet

Sjelen hennes ønsket å bli satt fri fra beskyttelsen,  fri fra fengselet kroppen hadde satt den i

Nå vet jeg aldri om det er mitt eget som kommer eller om det er andre sitt

Derfor forteller jeg det jeg ser og så må vedkommende selv finne ut om det er noe virkelighet i det som kommer

 

 

Så dukker det en pike opp, ca 8-10 år

Hun sitter i et hjørne og er tydelig redd

Hun sitter der og holder rundt knærne sine og hun er hyllet inn i fargene blått, lilla og grønt

Jeg tar denne piken på fanget og forteller henne at hun er trygg

Jeg forteller henne at hun er blitt voksen nå og at den voksne damen hun nå har blitt, vil passe på henne

Hun hopper etterhvert ut på gulvet og hun begynner å slå på en sånn boksepute

Hun slår og slår og slår med all sin kraft

Det var tydelig at her var det mye som skulle ut, mye sinne og frustrasjon som måtte få utløp

Så stoppet hun opp, hun lo og så danset hun ut av mitt bilde, ut i friheten, ut i livet

 

 Hvis vi har en brennende lyst til å bli friskere, så er dette en mulighet vi kan utforske

 

Hva har gjort meg syk

Hvorfor er jeg syk

Hva bruker kroppen min sykdom til

Har jeg noe i bagasjen som ikke er mitt

Hvor mye av det jeg drar på tilhører mine foreldre, besteforeldre

Mange er blitt friske av ulike sykdommer etter at de har anerkjent fortiden sin og lagt den bak seg

De har satt seg selv fri

Vi må kikke i ryggsekken vår og se hva vi bærer på

For mange er det så vondt eller at de har fortrengt så mye at de ikke greier det, det respekterer jeg

 

 

Jeg kan  bare snakke for meg selv

Det for meg å finne ut hva jeg hadde i min ryggsekk , det har vært en fin opplevelse

Jeg har brukt lang tid, kanskje et par år

Mange gruer seg ,for de er redd for hva de vi finne der

Det er viktig at man ikke graver seg ned i det man finner

Man skal ikke gjenoppleve det

Man skal akseptere at det har skjedd og så gi kroppen beskjed om at det er over og at den kan legge ned forsvaret sitt

Vi kan og takke den for at den har beskyttet oss den tiden vi trengte å bli passet på

Jeg har brukt tankefelt terapi i tillegg.

Jeg er et følelsesmenneske så følelsene ligger gjerne i store hauger utenpå meg

Tankefelt terapien har hjulpet meg med å ta bort det vonde i følelsene så jeg lettere har kunne se opplevelsene som satt bak dem

Man får det servert i små porsjoner, ikke mer enn man takler

Man kan si stopp og ta pause hvis man vil det

 

For damen jeg sendte healingen til denne gangen, var det befriende, ting falt på plass

Et dødsfall i den nærmeste familie var for henne dråpen som fikk begeret til å renne over

Et beger som egentlig hadde vært fullt siden barnsben av

Hun hadde holdt hodet over vannet i årevis selv om det hadde vært stritt

Først i voksen alder forlangte kroppen å bli hørt og sette på forsvarsmekanismen

Før det hadde den bare hvisket og da er det ikke så godt å høre

Nå sa den klart og tydelig fra at nå er det nok, nå må jeg beskytte deg

Ved å se og anerkjenne sånne opplevelser, kan vi legge dem bak oss

Vi kan legge ned forsvaret og gjøre det kroppen ønsker for å bli friskere

Vi blir kanskje ikke helt frisk, men vi kan ha som mål å bli så frisk som mulig eller leve å godt som mulig

Er du avhengig av beskyttelse tror du

I dag

 

ps

Jeg er ingen lege eller psykolog

Jeg skriver bare fra mitt hjerte og min tro og hva jeg erfarer

Jeg kan ta grundig feil

Alle som leser må finne sin sannhet, det kan være det motsatte av det jeg sier

Jeg har ingen fasit på noe som helst

Ta til dere det dere føler som riktig, kast resten i ovnen og fyr opp

Erica James, Lyden av en lerke

Reklame |

Erica James, Lyden av en lerke

Jeg leste Det lille pianohuset av Erica James og ønsket å lese også de to første Lyden av en lerke og  Alt i et øyeblikk. Bastion forlag var så snill å gi meg bøkene og de fikk være med i feriekofferten til det solrike Middelhav. Hva er vel bedre enn å sitte i skyggen med noe godt i glasset og skue ut mot horisonten eller en Spansk eller Fransk by.

Jeg koste meg veldig med Lyden av en lerke. Jeg tror at av de tre bøkene til Erica James, er det denne jeg liker best. En feelgood, akkurat slik jeg liker den. Koste meg med persongalleriet og historien var bra og Erica James har en måte å skrive på som jeg liker godt. 

Her var det litt kjærlighet men ikke for mye, Vanlige mennesker, ikke konger og dronninger og hverdagsproblemer, samt historien fra England fra før krigen og i årene etter.  Kjempefin bok som jeg gjerne anbefaler og jeg venter på neste bok 🙂 

Anmeldelsen av Det lille pianohuset:
http://lillasjel.blogg.no/1523216888_erica_james_det_lille_pianohuset.html

Alt i et øyeblikk

http://lillasjel.blogg.no/1531856900_erica_james_alt_i_et_yeblikk.html

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Bastion forlag:

http://bastion.no/bok/lyden-av-en-lerke
 

Lyden av en lerke

Hva om en annen persons historie kan endre ditt eget liv?

Lizzie lever det glade liv i London. Men en dag snur tilværelsen brått, og med kjærlighetssorg og uten jobb må hun fl ytte hjem til moren på de engelske landsbygda.

Der tar hun motvillig en jobb på det lokale pleiehjemmet hvor hun dagdrømmer om livet som kunne vært. Helt til hun plutselig og bokstavelig talt snubler inn i livet til en fremmed. Det blir et uvanlig møte som gir ringvirkninger ingen av dem kunne ane ?

I sin bestselgende og rørende roman skriver Erica James hjertevarmt og engasjerende om kjærlighet, livet og alle dets små mirakler.

I sin bestselgende og rørende roman skriver Erica James hjertevarmt og engasjerende om kjærlighet, livet og alle dets små mirakler.

Farvel 7165, Celebrity Reflection

   

Solen står opp i Civitavecchia. Vi har lagt til kai og må gjøre oss klar til å forlate Celebrity Reflection, men om 4 mnd og en uke, er vi tilbake.

 

 

Fra frokostbordet ser vi skipet som var vårt hjem, 14 dager i fjor, Independence of the SEas. 

Her kommer de inn på rekke og rad, de store skipene med turister som vil se Roma. 

 

Vi var bare på to show denne gangen. Dette er fra det siste og det var spektakulært med fin sang og akrobatikk, en estetisk nytelse. 

Vi hadde mye moro av at jeg flere ganger fikk lite glass mens de andre fikk et mye større. 

Vi møtte en dame med stor humor siste kvelden. Når jeg pekte på mitt lille glass, lo hun godt og sa at jeg kom altfor sent til å få stort glass og så forsvant hun og kom igjen med to flasker. 

Prosecco skulle det bli ja. 

Du verden her var det mange bobler.

To i reisefølget var på vinsmakingskurs og der lærte de at det 50 millioner bobler i en flaske og at designet på Celebrityskipene i Solsticeklassen, var inspirert av bobler. Når vi begynte å se oss omkring, så vi det tydelig. Det var bobler overalt. Bobler på heisen. Bobler på gardiner og tepper. 

Når vi begynte å legge merke til det, var det bobler overalt. Til og med møblene i Hilde away var bobler. 

Det var et lite tre i heissjakta. 

Så gikk solen ned siste kvelden.

Farvel -7165

#celebrityreflection #cruise 

Palma, Mallorca, Celebrity Reflection

 

Mallorca I dag, Palma

Vi har vært her flere ganger før.

I fjor gikk vi tur her to dager etter hverandre og vi var inn i kirken.

Dette er syvende byen vi er i og vi har vært i land i alle.

Med voksende forkjølelse og ikke all verdens energi, har jeg gått 8-10 tusen skritt hver dag.

Det fine med cruise er at man gjør akkurat det man selv vil.

Bildet over, viser hva jeg ville i dag.

Det er deilig å sløve ombord når nesten hele skipets passasjerer er i land.

Over 30 grader i skyggen og jeg nyter å slappe av på solsengen i dag.

 

Msc har lagt til kai der vi har brukt å ligge før. 

Det er langt å gå til sentrum, så det er satt opp buss.

For de som har hele familien med på cruise, blir det fort dyrt når det koster 5 eller 10 euro PR person i mange byer.

En splitter ny båt.

Det er ikke min. 

Det er ingen av disse heller. 

 

Hver dag har de masse kaker til lunsj. Oftest ser de bedre ut enn de smaker. Jeg synes de blir for søte. Vi nordmenn liker gjerne litt renere, klare smaker.

Hver dag dukker det opp en sånn kjempepekake i disken. Jeg har ikke smakt på de. 

 

 

Spekeskinke, Parma med melon 

Kalv, fylt med ost 

Og endelig gikk jeg i teateret og så show. 

Jeg glemte å vise dere lemonmarengepai, den var faktisk nydelig. Mange kvelder er jeg så mett at jeg dropper dessert, men ikke når det er

Og her sitter barna på plenen med øretelefoner og ser film. Og jeg, jo jeg er trøtt og legger meg. 

#celebrityreflection 

Follow