Jeg har lest så mye god kritikk om Jodi Picoult og leste den aller siste hun har gitt ut, Det store i det lille.
Den grep virkelig tak i meg og jeg forstod at jeg må lese alle hennes. Historiefortelleren fant jeg på pocketsalg til kro 79,- på Romsdal Libris. Det er min lokale bokhandel og i to perioder i mitt liv, har jeg jobbet der.
Historiefortelleren ble ikke lest på ferie og det er jeg glad for. Det var nemlig ingen lett underholdningsbok. Det er en bok jeg aldri vil glemme. Det er en bok der jeg måtte stenge alle følelser av, mens jeg leste. Jeg leste ordene men jeg tok dem ikke inn. Jeg kunne ikke gjøre det for det var så grusomt. Det handler om jødene under den 2. verdenskrig. Mange bøker har jeg lest om emnet, blant annet Mischling, som også var hjerteskjærende vond å lese. Disse bøkene kan egentlig ikke sammenlignes, men Historiefortelleren er mesterlig skrevet. Jodi Picoult er en mester i å få frem flere sider ved en sak. Hvorfor ble noen nazister. Hvordan kunne de kaldt og grusomt drepe og være så så ond. Hva skjer hvis en bror mestrer rollen som følelsesløs nazist mens broren ser ondskapen og er mer følsom, men må likevel delta. Jeg greide ikke å legge den fra meg, så de siste 300 sidene ble nesten lest i ett.
Og aldri i verden om jeg noengang skal glemme denne boken. Vi må igjen og igjen minne oss på hvilke grusomheter som kan skje i verden. Onskapen foregår den dag i dag, historien gjentas i nye konflikter og nye grusomheter. Vi må lese og vi må jobbe for en bedre verden, der vi må jobbe iherdet for kjærligheten til våre medmennesker.
Og jeg er enda mer sikker på at jeg må anskaffe meg de andre bøkene Picoult har skrevet. Hun er den dyktigste forfatteren jeg vet om. Hun skriver bare helt fantastisk og jeg er stum av beundring.
Sage Singer (23) er skadet i en ulykke og har et arr i ansiktet som gjør henne reservert overfor fremmede. Hun er baker, og kan dermed jobbe på natten og slippe å omgås så mange mennesker. Følelsene sine legger hun i de vakre bakverkene.
En dag blir hun kjent med Josef Weber (95), en respektert og avholdt mann i den vesle byen. Det oppstår et vennskap mellom de to, men en dag ber Josef Sage om en helt spesiell tjeneste: Han ber henne om hjelp til dø. Det viser seg at han var nazist under krigen, og nå vil han gjøre opp for seg. Det han ikke vet, er at Sages bestemor er en av de som overlevde holocaust.
Dette med å skulle kjenne kjærlighet til fremmede mennesker
Det er tull og vas
Alle disse høytflyvende ordene som å få sjelen til danse, se lyset i øynene på folk, se hvor vakre folk er, osv
Bullshit
Våkne opp fra den boblen du er i og kjenn på hvordan livet egentlig er
Her er det irriterende medmennesker og idioter og ingen høytflyvende ord og vendinger
Jeg gidder ikke å lese alt dette tullpratet
Hvem tror du at du er
Jeg har full forståelse for at mange ser det sånn
Jeg har vært der
Jeg har tenkt de tankene
Jeg er et følelsesmenneske og guri malla hvor mange ganger jeg har vært lei meg i løpet av 58 år
Det har vært noen bøtter med tårer ja
Det føles som om jeg snakker to språk
Jeg har et hjemme, blant venner og i lokalsamfunnet språk
Et helt vanlig Mariann språk
Etter at jeg åpnet opp for energiene i større grad ,så sanser jeg på en annen måte andre mennesker
Det kan ikke forklares med vanlige ord, jeg har ikke vanlige ord som dekker den opplevelsen
Det er som om det trer inn enn annen person, en som ikke er meg, og jeg får et annet språk
Men det merkelige er jo at det føles som om denne personen nesten er mer meg enn den andre
Denne nye personen gjør meg så glad inni meg
Jeg blir så rolig og nesten salig og jeg skjønner hvor vanskelig det må være å forstå
Denne skravlebøtta som prater i ett sett og i munnen på andre og virrer avgårde
Hun blir helt rolig og kan sitte stille sammen med et annet menneske i en time uten å si en ord
Hvis mine barn eller mann hadde hørt meg prate sammen med disse sjelene, da hadde de lurt på hva som har skjedd med meg
Jeg snakker et annet språk
Jeg må innrømme at det er rart og jeg skjønner at folk synes det blir unaturlig
Særlig her på landet hvor jeg bor, midt i den Romsdalske traustheten
Man snakker ikke et slikt språk her om å åpne hjerter og se lyset i sjelen osv
Det er hippier i lilla skjærf og kjorteler som snakker sånn
Ikke en pratskjor av en kjerring fra Isfjorden
Svaret på hvordan det blir sånn er likevel ganske enkelt men likevel så vanskelig
Jeg holder på å finne ut hvem jeg virkelig er inni meg
Hvis jeg ser bort fra kropp og hus og all staffasje
Ja, jeg vet at det og høres tåpelig ut men det er faktisk sånn
Og det gir meg en sinnsyk glede inni meg som vanlige ord ikke dekker
Gro Helen Tørum sier det så bra i boken “Sjaman på høye hæler”. Sitat fra boken:
“For meg skulle det ta mer enn 40 år på å forstå mine evner og min livsoppgave. Først da frykten ble borte, fant jeg balansen i livet mitt. Nå handler min lengsel om ønsket om å bli mer av det jeg er, for jeg vet at jeg har alt jeg trenger i meg og at alt blir skapt av meg selv. Før var jeg ulykkelig og tolket alt rundt meg ut fra det, nå er det omvendt. Selv om jeg fortsatt kan ha det vondt og vanskelig, er grunnstemningen i meg lykke. Hjertet mitt stråler, fordi jeg har det så godt inn i meg”
Det var kanskje sånn det startet med meg
Jeg la bort frykten min
Jeg bestemte meg for alle de ting jeg bekymret meg for men ikke hadde noen påvrkning på, de måtte gå
Jeg lå våken hele natten, magen var en stor klump, fordi sønnene var på veien med bil etter en festhelg på Vålerbanen
Jeg tenkte at alle bekymringer i verden vil ikke påvirke den bilturen, det er mye bedre om jeg sover og faktisk er uthvilt hvis de skulle ha bruk for meg
I ettertid har jeg jo lært at oftest får vi det vi fokuserer på
Jeg begynte derfor heller å takke for at alt gikk så bra hver gang og at de kom vel hjem
Jeg sov som en stein og knuten i magen ble borte
Sånn har jeg arbeidet meg igjennom alle bekymringer
Selvfølgelig får man ikke bukt med alt, og noe er jo reele bekymringer om vanskelige situasjoner som er virkelighet, men troen på at alt går godt er utrolig viktig
En annen endring jeg gjorde var å gi meg selv det jeg søkte fra andre
Jeg søkte anerkjennelse, jeg søkte det å bli sett
Det gjør jeg kanskje enda, i og med at jeg liker både å stå på scenen i lokalrevyen og det å skrive i full offentlighet
Nå er det likevel en annen drivkraft
Jeg er ikke avhengig av andres meninger eller hvordan de ser på meg
Jeg ser at jeg gjør det mest for min egen del, for å gjøre meg selv glad
Jeg har lært meg å sette pris på meg selv akkurat som den jeg er
Jeg ser mine svake sider, mine teite sider, men jeg ser og mine sterke sider og gode sider
Jeg ser at jeg er et komplett menneske på alle vis
Jeg dømmer ikke meg selv lenger ut fra hva andre mener
Det gjør at jeg føler jeg har det innmari godt
Men kanskje det aller viktigste var at jeg åpnet hjertet mitt
Jeg fant den lille redde jenta som satt inni meg
Hun satt under kjøkkenbordet hjemme og følte seg bare dum og ingen forstod henne
Hun ble ikke hørt samme hvor mye hun pratet
De trodde ikke på henne, hun var så annerledes og guri malla så imposliten og irriterende hun kunne være
Jeg snakket med denne jenta
Jeg fortalte henne at hei, nå skal du få bestemme selv
Ingen skal få stoppe deg, det skal jeg sørge for
Jeg skal passe på deg, du skal få være fri, du skal få være akkurat den sprudlende, glade jenta du er inni deg og du skal få komme med alle ordene du har inne i deg
Nå skal du få hoppe og sprette og danse og være fri
Vi har så mye inni oss vi har lagret på, helt ubevisst sitter det et lite barn inni oss og er vettaskremt
Jeg ser det så ofte i healinger, da kommer denne frem , gjerne sitter og gjemmer seg eller tør ikke å snakke
Ofte i fosterstilling eller med beina rundt knærne som beskyttelse
Snakk med dette barnet inni deg
Fortell det at nå er det du som er sjef
Det trenger ikke være redd lenger
Det kan få lov til å komme frem med alle sine ressurser
Vi skal lære og erfare og vokse oss sterkere og klokere
Når vi er barn skal det ikke bestandig så mye til før vi får oss et støkk
Det kan være en følelse av å bli utestengt fra felleskapet, avvisning fra venner eller foreldre
Det kan være du blir snøbasket eller innestengt, du får panikk fordi du føler at du ikke får puste
Det kan være du mangler oppmerksomhet, hus og klær og mat er ikke nok for et barn
Det kan og være alvorlige traumer som vold, alkohol og overgrep eller syke foreldre
Noen tåler mye, noen tåler mindre
Det er individuelt hvor sterkt ting oppleves
Vi ser i en søskenflokk at noen ser ut til å taklet alt greit, mens kanskje en har fått alt
Når vi er voksne har vi glemt en del av disse tingene
Andre ting strever vi hardt med å prøve å glemme, vi vil ikke vite om det
Noe er så vondt fortsatt at det tar styrken vår den dag i dag
Utfordringen vår er at kroppen vår husker
Kroppen vår har lagret på alle disse minnene
De ligger der uten at vi er klar over det
Når vi opplever vonde ting, da gjør vi alt for å beskytte oss
Vi dissosierer, det vil si vi fortrenger situasjonen, vi går ut av kroppen vår for ikke å være tilstede når det skjer overgrep mot oss
På den måten kan vi stenge ute det vonde så godt det lar seg gjøre
Det er ikke uten grunn at mange ikke vet om hvilke overgrep som har vært gjort mot dem,
De har fortrengt det, de var ikke tilstede i egen kropp når det foregikk
Kroppen har mange sånne mekanismer ettersom hvor alvorlig den synes episoden vår er og hvor mye vi kan tåle
Mange tar på seg ekstra kg, blir overvektig, vi bruker kgene som et skjold mot omverdenen
Noen føler for å straffe kroppen sin, ved spiseforstyrrelser eller selvskading, det tar fokuset bort fra den indre smerten så vi får fred noen sekunder
Andre får sykdommer som hemmer oss i hverdagen
Eksempler er fibromyalgi, lavt stoffskfite, kraftig astma eller allergier, Sjøgrens, migrene, osv
Jeg mener ikke at man kan anklage noen for å ha påtatt seg sykdommer med vilje
Det er ikke ens egen skyld
Dette er kroppens beskyttelsesinstinkt som vi ikke har herredømme over selv i utgangspunktet
Vi aner jo ikke at det skjer en gang
Kroppen vår finner ut at nå er det nok, nå tåler du ikke mer, her må vi trå til og ta vare på deg
Vi står der bare plutselig med en sykdom som gjør at vi får ikke gjort att vi har lyst til
Den begrenser oss, vi blir sittende hjemme med vondtene våre
Jeg hadde en avtale om fjernhealing av en voksen dame
Jeg fikk god kontakt med henne med en gang
Energiene var sterke
Jeg så for meg en svart hest og en jente som kastet seg på hesten og red i full fart
Jeg fikk opp et ønske om frihet
Sjelen hennes ønsket å bli satt fri fra beskyttelsen, fri fra fengselet kroppen hadde satt den i
Nå vet jeg aldri om det er mitt eget som kommer eller om det er andre sitt
Derfor forteller jeg det jeg ser og så må vedkommende selv finne ut om det er noe virkelighet i det som kommer
Så dukker det en pike opp, ca 8-10 år
Hun sitter i et hjørne og er tydelig redd
Hun sitter der og holder rundt knærne sine og hun er hyllet inn i fargene blått, lilla og grønt
Jeg tar denne piken på fanget og forteller henne at hun er trygg
Jeg forteller henne at hun er blitt voksen nå og at den voksne damen hun nå har blitt, vil passe på henne
Hun hopper etterhvert ut på gulvet og hun begynner å slå på en sånn boksepute
Hun slår og slår og slår med all sin kraft
Det var tydelig at her var det mye som skulle ut, mye sinne og frustrasjon som måtte få utløp
Så stoppet hun opp, hun lo og så danset hun ut av mitt bilde, ut i friheten, ut i livet
Hvis vi har en brennende lyst til å bli friskere, så er dette en mulighet vi kan utforske
Hva har gjort meg syk
Hvorfor er jeg syk
Hva bruker kroppen min sykdom til
Har jeg noe i bagasjen som ikke er mitt
Hvor mye av det jeg drar på tilhører mine foreldre, besteforeldre
Mange er blitt friske av ulike sykdommer etter at de har anerkjent fortiden sin og lagt den bak seg
De har satt seg selv fri
Vi må kikke i ryggsekken vår og se hva vi bærer på
For mange er det så vondt eller at de har fortrengt så mye at de ikke greier det, det respekterer jeg
Jeg kan bare snakke for meg selv
Det for meg å finne ut hva jeg hadde i min ryggsekk , det har vært en fin opplevelse
Jeg har brukt lang tid, kanskje et par år
Mange gruer seg ,for de er redd for hva de vi finne der
Det er viktig at man ikke graver seg ned i det man finner
Man skal ikke gjenoppleve det
Man skal akseptere at det har skjedd og så gi kroppen beskjed om at det er over og at den kan legge ned forsvaret sitt
Vi kan og takke den for at den har beskyttet oss den tiden vi trengte å bli passet på
Jeg har brukt tankefelt terapi i tillegg.
Jeg er et følelsesmenneske så følelsene ligger gjerne i store hauger utenpå meg
Tankefelt terapien har hjulpet meg med å ta bort det vonde i følelsene så jeg lettere har kunne se opplevelsene som satt bak dem
Man får det servert i små porsjoner, ikke mer enn man takler
Man kan si stopp og ta pause hvis man vil det
For damen jeg sendte healingen til denne gangen, var det befriende, ting falt på plass
Et dødsfall i den nærmeste familie var for henne dråpen som fikk begeret til å renne over
Et beger som egentlig hadde vært fullt siden barnsben av
Hun hadde holdt hodet over vannet i årevis selv om det hadde vært stritt
Først i voksen alder forlangte kroppen å bli hørt og sette på forsvarsmekanismen
Før det hadde den bare hvisket og da er det ikke så godt å høre
Nå sa den klart og tydelig fra at nå er det nok, nå må jeg beskytte deg
Ved å se og anerkjenne sånne opplevelser, kan vi legge dem bak oss
Vi kan legge ned forsvaret og gjøre det kroppen ønsker for å bli friskere
Vi blir kanskje ikke helt frisk, men vi kan ha som mål å bli så frisk som mulig eller leve å godt som mulig
Er du avhengig av beskyttelse tror du
I dag
ps
Jeg er ingen lege eller psykolog
Jeg skriver bare fra mitt hjerte og min tro og hva jeg erfarer
Jeg kan ta grundig feil
Alle som leser må finne sin sannhet, det kan være det motsatte av det jeg sier
Jeg har ingen fasit på noe som helst
Ta til dere det dere føler som riktig, kast resten i ovnen og fyr opp
Jeg leste Det lille pianohuset av Erica James og ønsket å lese også de to første Lyden av en lerke og Alt i et øyeblikk. Bastion forlag var så snill å gi meg bøkene og de fikk være med i feriekofferten til det solrike Middelhav. Hva er vel bedre enn å sitte i skyggen med noe godt i glasset og skue ut mot horisonten eller en Spansk eller Fransk by.
Jeg koste meg veldig med Lyden av en lerke. Jeg tror at av de tre bøkene til Erica James, er det denne jeg liker best. En feelgood, akkurat slik jeg liker den. Koste meg med persongalleriet og historien var bra og Erica James har en måte å skrive på som jeg liker godt.
Her var det litt kjærlighet men ikke for mye, Vanlige mennesker, ikke konger og dronninger og hverdagsproblemer, samt historien fra England fra før krigen og i årene etter. Kjempefin bok som jeg gjerne anbefaler og jeg venter på neste bok 🙂
Hva om en annen persons historie kan endre ditt eget liv?
Lizzie lever det glade liv i London. Men en dag snur tilværelsen brått, og med kjærlighetssorg og uten jobb må hun fl ytte hjem til moren på de engelske landsbygda.
Der tar hun motvillig en jobb på det lokale pleiehjemmet hvor hun dagdrømmer om livet som kunne vært. Helt til hun plutselig og bokstavelig talt snubler inn i livet til en fremmed. Det blir et uvanlig møte som gir ringvirkninger ingen av dem kunne ane ?
I sin bestselgende og rørende roman skriver Erica James hjertevarmt og engasjerende om kjærlighet, livet og alle dets små mirakler.
I sin bestselgende og rørende roman skriver Erica James hjertevarmt og engasjerende om kjærlighet, livet og alle dets små mirakler.
Solen står opp i Civitavecchia. Vi har lagt til kai og må gjøre oss klar til å forlate Celebrity Reflection, men om 4 mnd og en uke, er vi tilbake.
Fra frokostbordet ser vi skipet som var vårt hjem, 14 dager i fjor, Independence of the SEas.
Her kommer de inn på rekke og rad, de store skipene med turister som vil se Roma.
Vi var bare på to show denne gangen. Dette er fra det siste og det var spektakulært med fin sang og akrobatikk, en estetisk nytelse.
Vi hadde mye moro av at jeg flere ganger fikk lite glass mens de andre fikk et mye større.
Vi møtte en dame med stor humor siste kvelden. Når jeg pekte på mitt lille glass, lo hun godt og sa at jeg kom altfor sent til å få stort glass og så forsvant hun og kom igjen med to flasker.
Prosecco skulle det bli ja.
Du verden her var det mange bobler.
To i reisefølget var på vinsmakingskurs og der lærte de at det 50 millioner bobler i en flaske og at designet på Celebrityskipene i Solsticeklassen, var inspirert av bobler. Når vi begynte å se oss omkring, så vi det tydelig. Det var bobler overalt. Bobler på heisen. Bobler på gardiner og tepper.
Når vi begynte å legge merke til det, var det bobler overalt. Til og med møblene i Hilde away var bobler.
I fjor gikk vi tur her to dager etter hverandre og vi var inn i kirken.
Dette er syvende byen vi er i og vi har vært i land i alle.
Med voksende forkjølelse og ikke all verdens energi, har jeg gått 8-10 tusen skritt hver dag.
Det fine med cruise er at man gjør akkurat det man selv vil.
Bildet over, viser hva jeg ville i dag.
Det er deilig å sløve ombord når nesten hele skipets passasjerer er i land.
Over 30 grader i skyggen og jeg nyter å slappe av på solsengen i dag.
Msc har lagt til kai der vi har brukt å ligge før.
Det er langt å gå til sentrum, så det er satt opp buss.
For de som har hele familien med på cruise, blir det fort dyrt når det koster 5 eller 10 euro PR person i mange byer.
En splitter ny båt.
Det er ikke min.
Det er ingen av disse heller.
Hver dag har de masse kaker til lunsj. Oftest ser de bedre ut enn de smaker. Jeg synes de blir for søte. Vi nordmenn liker gjerne litt renere, klare smaker.
Hver dag dukker det opp en sånn kjempepekake i disken. Jeg har ikke smakt på de.
Spekeskinke, Parma med melon
Kalv, fylt med ost
Og endelig gikk jeg i teateret og så show.
Jeg glemte å vise dere lemonmarengepai, den var faktisk nydelig. Mange kvelder er jeg så mett at jeg dropper dessert, men ikke når det er
Og her sitter barna på plenen med øretelefoner og ser film. Og jeg, jo jeg er trøtt og legger meg.
