Laura Lippman, Brent av solen

Laura Lippman, Brent av solen

Det står utenpå boken at Lippman er en av de beste romanforfattere som finnes. Washington Post står for det utsagnet. Jeg er ikke enig med Washington Post.

Flere krimforfattere har uttalt seg at hun skriver som en drøm og er en av de beste krimforfatterne i dag så det må være noe jeg har oversett.

Jeg fant ikke denne spennende og jeg synes mye av det var patetisk skrevet rett og slett.

Sitat: Han senker blikket og får øye på en flekk på skjorta, kaffe fra frokosten. Birdy ville aldri latt ham gå ut av huset slik. Det plager Irving at han har gått rundt med en flekk, selv om de eneste han har truffet hele formiddagen, er Susie og Pauline.

Sitat:

Kanskje han burde sette det smørbrødet på menyen. Ikke med tomater, de er ikke i sesong, men bacon og ost går aldri av moten.

Sukk, kan ikke ha tomater på smørbrødet, for det er utenfor tomatsesong? Hvorfor bry seg med å skrive om en flekk på skjorta når det har ingenting med hverken person og handling å gjøre, nesten som om det trengs litt flere ord for å fylle boken.

Det skal være en spenningsroman og mange liker sikkert denne sjangeren. Ikke noen blodige detaljer og sakte men sikkert får man vite mer og mer til det kommer en avslutning, men for meg, dette ble mer irritasjon enn spenning og glede.

Men jeg likte ikke Stoner heller, som millioner av mennesker skryter opp i skyene, så det kan være de samme millionene liker denne også.

Bilde og tekst er hentet fra forlaget Font sine sider og boken er et leseeksemplar.

Den amerikanske forfatteren Laura Lippman har vunnet et tyvetalls priser for sine glimrende spenningsromaner, og hun har Gillian Flynn og Stephen King blant sine største fans. Brent av solen er en psykologisk spenningsroman og en forførende og moderne krim-noir som får deg til å minnes mesterverket Postmannen ringer alltid to ganger.

Tobarnsmoren Pauline og selgeren Adam møtes på en nedslitt kro i den lille byen Belleville, et sted som virker «lappet sammen av andre byers levninger». Hun har tenkt seg vestover, og han hevder å være på gjennomreise. Likevel blir begge værende. I løpet av sommeren hengir de seg ubønnhørlig til et lidenskapelig kjærlighetsforhold. Men begge holder noe igjen fra den andre farlige, kanskje dødelige hemmeligheter. Så mister noen livet. Var det en ulykke, eller ledd i en plan? Adam og Polly er nå så fanget i hverandres liv og løgner at ingen av dem vet hvordan de skal unnslippe ikke engang om de ønsker det. Er kjærligheten sterk nok til å tåle sannheten, eller vil den ødelegge dem?

Du er klar for en liten kursendring

 

Lillasjelord skrevet på bestilling.  Ønsker du å få dine ord skrevet, ta kontakt på facebook på LIllasjel der, eller sms 9946 7178.

Det eneste jeg trenger er navnet ditt og et bilde hvis du har. Du bestemmer selv om de skal publiseres i bloggen.

 

Du er klar for en liten kursendring

Du er klar for å utfordre deg selv litt

Gjøre noe nytt eller mer av det du liker

Du har så sterke sanser og nå må du bruke de mer

Ny utvikling og læring

Gjerne på flere felt

Ikke bare de spirituelle sansene dine, men også kreativiteten, kan få blomstre enda mer

Du trenger å fly litt

Sveve avgårde i energiene

Oppleve de store lykkelige øyeblikkene, når du er i flyt

Ja, du vet hva vi snakker om, du har vært der

Men så gliipper de for deg og blir borte og så blir du motløs

Men de vil komme bare i øyeblikk, du må nyte de som ferskvare

Du må gi deg selv stillhet og ro for å finne de

Og du må se tegnene rundt deg

De er der, men du er litt for opptatt av å gruble på det trivielle og så ser du de ikke

Nå er tiden inne for deg til å la sjelen din fly avgårde

Uten at du skal kritisere eller stoppe den

Kreativitet, sang, musikk, farger, lytt til hva hjertet ditt sier

Du skal blomstre nå, du skal ta vingene fatt, du skal slippe deg løs

Nå er tiden her, din tid, tid til å være deg

 

Du er et vidunderlig vakkert menneske

Du har et varmt hjerte for dine medmennesker

Du er der for så mange, men nå skal du prioritere mer deg selv i en periode

Du skal brette ut kronbladene dine og tillate deg å blomstre

Ja, jeg prøver sier du

Nå skal du ikke bare prøve, du skal tillate

Det er litt der, det henger igjen for deg

Det er noe du har i bagasjen som stopper deg

Noe med at hvis du tar av på kreativiteten og spiritualitetens vinger, så vil du bli stoppet

Du hørte så ofte at nå må du roe deg ned

Du med alle dine fantasier, du er så annerledes, nå må du stoppe å filosofere

Nei, du skal ikke stoppe, nå skal du bruke alt av det

For det er så fargerik du er og når du tar i bruk alle fargene dine, så vil gleden fylle hele deg

Den gleden vil gi fantastisk strålende energier, som igjen når ut til alle

Noen dager vil det bli som om du svever på luftputer av glede

Du vil oppdage en storhet fra kilden, som du ikke har kunne drømme om

Du har fått en forsmak mange ganger, men nå vil det blir en større del av deg

Det gleder vi oss så veldig til å se

Det er derfor du er her på jorden

For når du gjør dette, setter deg helt fri, så vil nye oppgaver bli gitt deg

Nye spennende oppgaver som du vil elske

Det vil omfatte andre mennesker, både små og store, to og firbeinte

Det vil glede hjertet ditt og alt vil falle på plass

Du vil se at alt du har lært, har vært nyttig for deg og at du nå kan bruke erfaringen

Vi gleder oss sammen med deg og ønsker deg lykke til

Det var våre ord til deg

 

Du trenger bare å løfte vingene så er du klar

Det er bare et lite skritt igjen og det er å bestemme seg

Du må si jeg, jeg er her

Jeg er klar for å være et verktøy for kjærlighet

Jeg vil ut og spre budskapet til andre jeg møter på veien

Jeg vil omfavne meg selv og alle aspekter ved meg

Jeg vil elske all min styrke og all min svakhet

Det gjør meg til et helt menneske og jeg er verdifull

Nå er jeg klar for å være meg selv fullt ut

Tusen takk for at du er der og vier ditt liv til kjærligheten

Du verden hvor vakker du er og enda vakrere blir du når du lar stråleglansen vokse seg større

Vi gleder oss sammen med deg

Noen ord fra meg skal det bli

 

Dette er Lillasjelord fra noen som har gått bort, skrevet på bestilling. Ønsker du å få dine ord fra noen, ta kontakt på Lillasjel

eller sms 9946 7178

 

Noen ord fra meg skal det bli

Selv om jeg ikke er en som bruker store ord

Nei, jeg var et jordnært menneske som brukte ord når jeg måtte bruke de

Jeg slengte ikke rundt meg med ord som vakker og kjærlighet og alt som skal være så fint i dag

Jeg sa det som måtte sies og jeg kalte en spade for en spade

Å gå rundt grøten og smiske, det var bare ikke meg

Og jeg kunne ikke fordra de som gjorde det

Som brukte store ord for å innynde seg med noen

Som regel fulgte et falsk smil og falske løfter med på kjøpet

Nei, slik er ikke jeg, men ord skal det likevel bli, når du ber om de

 

Kjærlighet for meg er en naturlig del av det å ha barn

Kanskje var jeg ikke flink nok til å fortelle det

Jeg tok det kanskje som en selvfølge at dere skulle forstå

Jeg ser nok nå at jeg skulle kanskje åpnet litt mer opp

Vist litt mer av meg selv

Vist dere litt mer varme og kjærlighet

Det var jo ikke det at dere ikke følte det, men jeg var ikke en person som øste ut kjærlige ord og handlinger

Det er bare ikke sånn jeg er

Det betyr jo ikke at jeg ikke er glad i dere fordi

Det er jeg jo og du vet det også

 

Livet var et helt annet før

Det var mer hverdager

Gjøremål fra morgen til kveld uten de helt store utskeielsene

Ikke slik som de dag når folk drar på ferie hit og dit

Vi var nok ikke skapt slik, det var ikke vanlig

Det var fint folk som kunne holde på sånn

Å kunne sitte ute med en kaffekopp sommertid var jeg glad i

Å høre småfuglene kvitre i bakgrunnen

Gjerne sammen med en venninne mens vi bivånet ungene leke

Og diskuterte de siste begivenhetene rundt oss

Og det var jo ikke de store begivenheter heller etter nå tids dato

Men vi hadde det bra, syntes vi selv og det fikk være nok

Det var ikke solskinn hver dag, slik de forventer nå

 

Jeg var glad i å bake

Lefser og flatbrød og takkebakst

Da møttes vi flere og jobbet sammen

Det var trivelige dager når melet suste rundt ørene på oss og latteren hang løst

Jeg var mye sliten til tider og hadde da litt lite tålmodighet

Jeg hadde nok med det som måtte gjøres og fikk nok litt kort lunte

Å skulle ønske det annerledes, det nytter ikke

Det var slik det var, jeg gjorde det beste jeg kunne

Slik jeg ser det nå, skulle jeg nok ha unt meg mer hvile og hatt mer tid og ork til dere

Det var som om kreftene bare ble mer og mer bort ettersom årene gikk

Jeg var nok ikke så flink til å sette ord på det heller

Jeg skulle gjort noe med det på et tidligere stadie

 

Lekekamerater hadde du nok av

De føyk inn og ut dørene til stadighet

Noen ganger føyset jeg dere alle ut

Dere lekte gjemsel over alt og det var noen ganger jeg nesten snublet i dere

Da jagde jeg dere ut for leke

Så kom dere inn og var sultne og vi dekket på bord til alle

Kakao og nysmørte lefser var noe av det beste du visste

Fine minner er det fra dere var små

Man må dvele ved det som godt er og la det andre fare

Noen minner liker vi ikke og da lar vi de gå

Det har ikke vært så lett bestandig, det vet du også alt om

Men vi kom oss igjennom det også, du og jeg

Helskinnet også, og kunne legge det bak oss

Men det snakker vi ikke mer om, det er over

Slik var det og ferdig med det

Jeg orker ikke utbrodere det, som ikke er noe mer å snakke om

Det ble som det ble og nå er det ikke mer å dvele med

 

Det ble ganske lett å gå

Dere syntes nok det var noe tyngre enn det ble for meg

Det er nok sånn at man forsvinner litt før det hele skjer

Jeg fikk hjelp og det gikk helt greit

Jeg var ikke redd på slutten, så det skal du ikke tenke på

Ofte er det verre for de som er rundt en , enn det er for en selv

Det er slik jeg erfarte det så finn fred ved det

Jeg er mer opptatt av å takke for alle de gode dagene jeg fikk, enn å dvele med de vonde

Tøffe tak er noe alle må regne med i livet

 

De gode dagene for meg var som jeg sa, å sitte ute blant fuglene

Men også å være ved sjøen

Å kunne ta en biltur var bestandig fint

Da koste vi oss alle sammen, slik jeg husker det

Du ble litt lett bilsyk så vi måtte stoppe ofte

Noen ganger lurte du oss og sa du var syk, bare fordi du ville at vi skulle stoppe

Når vi så stoppet var du frisk og sprang lett bortover tuene

Særlig hvis det var et sted der de solgte iskrem, ja da ble du superfrisk på et øyeblikk

Ta vare på deg selv, kjære du

Ta ansvar for ditt eget liv og ikke la deg styre av noen

Du har en sterk indre styrke og du klarer deg godt

Vær ikke engstelig og bekymre deg, det er så bortkastet

Nyt heller dagene du får, de gode dagene,  la de veie tyngst på vektskålene

Når du ser småfuglene komme, da vet du at der er jeg blant dere

Og er det en liten en som pikker på vinduet ditt, så kan det jo være meg

Jeg er svært glad i deg, det skal du vite og det skal du aldri tvile på

Jeg er hos deg når du måtte ønske å ha meg der

Hvis det er noe du står fast i, så spør meg så kan det hende du kjenner at jeg napper deg litt i håret

Og det kan hende du får et svar også

Du skal ikke se bort fra det, for jeg vil bestandig være nær deg

Kanskje enda mer nå enn jeg brukte når jeg skulle vært der

Jeg sier bare, ha det bra så lenge, vi snakkes når du vil det

 

 

 

Gail Honeyman, Eleanor Oliphant har det helt fint

Gail Honeyman, Eleanor Oliphant har det helt fint

Når jeg la boken sammen, tenkte jeg at nå må jeg slutte å lese bøker. Nok en gang må jeg ta farvel med mennesker jeg blir så inderlig glad i. Familien i En lykkes dag, Ernest og Gracie i boken Kjærlighet og andre trøstepremier og nå Eleanor og Raymond i Eleanor Oliphant har det helt fint.

Foreløbig har jeg ikke sett noen som ikke har likt denne boken og jeg kan ikke forstå at det kan bli noen heller. Den er et mesterverk, hverken mer  eller mindre. Måten den er skrevet på er bare helt utrolig bra. Hvordan Eleanor ser seg selv og det hun opplever, med klokskap og innsikt og galgenhumor, men samtidig hvordan hun har gjemt de vonde minnene så langt inni seg at hun ikke finner de igjen og ikke vil finne de heller.

Vi forstår jo umiddelbart at det er mye som ligger bak Eleanors væremåte og sakte, men sikkert blir vi kjent med både henne og historien hennes og det føles som om vi får høre den samtidig med henne på et vis, at vi får være med i hennes prosesser.

Romanen er også lærerik for det omhandler menneskets følelser og hvordan man blir preget av det man opplever og hvordan man kan kjempe seg tilbake til den virkelighet som andre opplever, å leve, ikke bare å overleve.

Takk til Eleanor Oliphant at du har latt meg bli kjent med deg, jeg vil gjerne være din venn.

Det er drøssevis av nydelig skrevne sitater å plukke fra boken, men et knippe får dere her.

Sitat:
Jeg smilte til henne. Tenk å være mottager av takknemlighet og varm aktelse to ganger på èn dag! Jeg har aldri ant at små velgjerninger kunne utløse slik uforfalsket, sjenerøs respons. Det føltes som om en glød ble tent inni meg – ingen flammende ild, men mer et lite, stødig stearinlys.

Sitat:

Livet mitt, såpass skjønte jeg, var blitt helt feil. Fullstendig og fullkomment feil. Jeg burde ikke leve på denne måten. Ingen burde leve på denne måten. Problemet var at jeg rett og slett ikke viste hvordan jeg skulle ordne opp i det. Mammas måte var feil, det visste jeg. Men ingen hadde noen gang vist meg den riktige måten å leve livet på. og selv om jeg hadde prøvd så godt jeg kunne i alle år, så visste jeg rett og slett ikke hvordan jeg skulle ordene opp i saker og ting. Jeg var et uløselig kryssord.

Humor er det masse av:
Jeg lengtet etter å komme ut i naturlig lys og frisk luft igjen. Skjønnhetspalassets forgylte rammer var ikke mitt foretrukne habitat. I likhet med høna som hadde lagt eggene til smørbrødet mitt, var jeg av den mer frittgående typen.

Sitat:

Han gikk med hendene i lommen på den lavtsittende dongeribuksen og hadde på seg en merkelig, stor ull-lue jeg ikke hadde sett før. Den så ut som noe et ondskapsfullt tysk troll kunne ha hatt på hodet på illustrasjonen fra et 1800-talls eventyr, kanskje et som handler om en baker som var slem mot barn og som fikk sin velfortjente  straff av en flokk med alver. Jeg likte den ganske godt,

Konklusjon: Alle som liker å lese må lese Eleanor Oliphant har det helt fint.

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar.

Eleanor Oliphant lever et enkelt liv. Hun har på seg de samme klærne på jobb hver dag, spiser den samme lunsjen hver dag, og drikker to flasker vodka hver helg. Eleanor Oliphant er lykkelig. Hun savner ingenting i sin nøye tilpassede tilværelse.
Bortsett fra, kanskje, alt.

 

Mer om nye tanker

 

 

 

Jeg snakket i går om det å tenke nye tanker.

http://lillasjel.blogg.no/1539851683_for__f_til_endring_m_man_tenke_nye_tanker.html

At vi ikke kommer videre, hvis alle bare er enige hele tiden,

Jeg er så heldig at jeg har venninner jeg kan være uenig sammen med.

Jeg har jo ofte noen ville ideer om hvordan ting kan henge sammen.

Mye av mine funderinger går på at jeg liker at ting har en logisk forklaring

At det spirituelle egentlig ikke er så mystisk, men kan forklares.

Derfor tror jeg også det kan bevises etterhvert

Ånd og energi er også nye tanker for meg som jeg føler er logisk

http://lillasjel.blogg.no/1520179305_nd_og_energi.html

 

Vi var noen som diskuterte det med energibaner her en dag.

Jeg har ikke tenkt så mye på det, så foreløbig kjenner jeg at jeg er litt skeptisk.

Nå skal det sies at jeg ofte er skeptisk når jeg hører noe.

Jeg må lære mer, føle på det, gjerne få noen svar i hodet, før jeg tar standpunkt.

Men også etter at jeg har tatt det standpunktet, er jeg veldig åpen for at det kan være feil.

Det er et område hvor jeg renser og renser og det blir ikke bra.

Da er det fint å høre at også andre som renser energi, møter på sånne områder.

Det er da jeg funderer på, er det noen som sier det er energibelter fordi de ikke får til å rense der.

Finnes der en annen årsak.

Men jeg grubler ikke på det, jeg tenker tanken og så får den svirre rundt i atmosfæren.

Kanskje dukker det opp et svar jeg kan føle er riktig, kanskje ikke.

Men jeg gir ikke opp enda, jeg fortsetter med det området for å se hva som skjer.

 

De andre nye tankene som kom her en dag var om sjelen vår.

99 prosent tror jo vi lever mange liv.

Så har man sånne rariteter som meg, som stiller spørsmål ved det.

Igjen fordi jeg ikke finner det logisk.

Jeg tror på en måte på tidligere liv, men ikke med den sjelen jeg har nå.

Jeg tror ikke en sjel vandrer opp og ned i generasjon etter generasjon for å bli opplyst og utviklet.

http://lillasjel.blogg.no/1455535134_hvordan_blir_sjelen_s.html

 

Jeg tror sjelen vår blir satt sammen til å passe det livet vi skal ha på jorden.

Eller kanskje det er tilfeldig hvordan den blir sammensatt.

Men jeg tror den blir satt sammen av energier fra tidligere sjeler.

Derfor kan vi lettere lese oss tilbake i tid til de som har hatt tilsvarende sjel.

Som om vi nøster i energitråder, på et vis, for å lage et bilde av det.

Så kom den nye tanken her en dag.

Når sjelen så har fått tilført lærdom her på jorden, særlig om følelser og kropp som mennesket har mye av.

Da går den tilbake til sjeleriket og løser seg opp igjen.

Da vil den lærdommen løfte hele sjeleriket så alle de neste sjeler vil nyte godt av den lærdommen.

Slik vil sjeleriket utvikles for hver ny sjel som har levd et liv og kommer tilbake.

En sjelevenn vil da være en venn der vi gjenkjenner mange av de energifrekvensene vi selv har.

Og en tvillingsjel vil være en med en sjel, som er veldig tilnærmet lik vår egen.

http://lillasjel.blogg.no/1421754629_sre_nye_tanker_dukker.html

 

Når jeg tenker disse tankene, føles de så innmari riktig for da får jeg svar på alle spørsmål som jeg før har følt har vært ulogisk.

Men om det er dette som er sannheten, ja det det aner jeg ikke.

Det er jo det som er så innmari spennende med disse temaene.

Skal jeg fortelle dere noe rart?

De vet det ikke de som har gått over heller.

Hvorfor ikke det spør du vel da, vet ikke de alt.

Nei, jeg gjør ikke det.

De kan se tilbake på livet sitt på en ny måte men de har ikke svar på alle spørsmål.

Det betyr at jeg kan nok gruble på dette i flere generasjoner fremover.

Hvis nå det ikke blir store gjennombrudd i forskningen

Det er så spennende synes jeg

I dag

 

Celeste Ng, Alt jeg ikke sa

Celeste Ng, Alt jeg ikke sa

Kanskje skulle den hett alt jeg sa og alt jeg ikke sa, for jeg ble rett trist av hva de sa og hva de ikke sa.

Det var en gripende bok, der vi ser hvor preget man blir av oppvekst og hvordan en overfører det til sine barn, selv om man prøver å gjøre det man tror er best for de.

Det er fælt å lese om hvordan barna blir ulikt behandlet og man kan si at det er en roman, men vi vet at dette skjer i veldig mange familier.

Dette er en bok som vil sitte i en stund hos meg og det rant noen tårer på slutten.

Hvordan man ofte rømmer fra det som er vanskelig, fremfor å snakke om det. Tenk på hva som kunne vært unngått hvis man hadde en god kommunikasjon, men ofte så er ting så såre, at man greier ikke å ta de opp. Man setter på seg skylapper, for man vil ikke se problemene. Man vil lulle seg inn i det man tror er bra.

Det eneste jeg ikke liker, er når en som har gått bort, forteller sin historie uten at vi får vite hvordan denne gjør det. Jeg liker de bøkene, når det finnes dagbøker eller historien blir fortalt til noen osv, men det er bare flisespikkeri, for jeg vet at det er en roman.

Det er en sår og fin roman og bør leses av mange og brukes til ettertanke.

Sitat:

Da det ble sengetid, pusset Nath og Lydia tennene sammen på badet. De spyttet ut etter tur og sa god natt som om det ver en hvilken som helst kveld. Det var for stort til at de kunne snakke om det, det som hadde skjedd. Det var som et landskap som var for stort til at de kunne se alt på en gang; det var som nattehimmelen, som snurret sakte rundt så de ikke kunne finne kantene. Det skulle alltid føles for stort. Han dyttet henne uti. Og så dro han henne opp. Hele livet skulle Lydia huske en ting. Hele livet skulle Nath huske noe annet.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Bastion forlag og boken er et leseeksemplar

Celeste Ng har skrevet en drivende, kritikerrost roman som er blitt kåret til årets beste av utallige medier i USA: Da seksten år gamle Lydia Lee forsvinner i nærheten av den lokale innsjøen, får familien hele tilværelsen snudd på hodet.

I kaoset som oppstår, blir de tvunget til å endelig konfrontere de fortrengte hemmelighetene som sakte har drevet dem alle fra hverandre. Hva har egentlig skjedd med Lydia?
Og hva har hun holdt skjult for sine nærmeste?

Om jeg ikke var gal nok fra før, liksom

 

Om jeg ikke var gal nok fra før, liksom

Vennene mine rister litt på hodet over den bokgalskapen min.

Og jo mer jeg leser bøker og leser om bøker, jo mer gal blir jeg.

Det er som en rus, jeg er fullstendig hekta.

Jeg er livredd for å gå glipp av en leseopplevelse.

Og jo mer jeg studerer bokgrupper og får mailer, jo flere bøker finner jeg ut at jeg har gått glipp av.

Jeg bare må ha de.

Jeg lagrer bilder av de og legger de inn i ønskelisten på bokelskere.no, livredd for å glemme dem.

Når det kommer nummer fire i en serie og jeg har ikke lest de tre første, ja da må jeg lese de først.

Og har jeg de ikke, ja da må jeg på bokhandelen.

Den lokale bokhandelen Romsdal Libris har fått med seg at jeg er så hekta, så nå låner de bokomtaler av meg.

Og kry blir jeg når både forlagene og forfatterne, deler mine omtaler på sine sider.

Hver gang noen deler en av mine omtaler, blir jeg  glad.

Det gjør at jeg føler jeg gjør en viktig jobb.

For meg blir det en jobb selv om jeg ikke har betaling.

Det er en jobb fordi det gir meg inspirasjon og innhold i dagen min og derfor, en stor verdi.

Jeg får en del leseksemplarer i postkassa og det er julekvelden hver eneste gang.

Man blir ikke pålagt å skrive omtaler, det er helt frivillig.

Noen ganger synes jeg det er dumt, når jeg ikke liker en bok.

Det er jo aldri artig å skrive noe negativt om noe som betyr mye for noen.

Men samtidig kan jeg ikke like alt og mine lesere må vite at jeg bestandig er ærlig.

Er jeg ikke ærlig, er det jo ikke noe vits i å skrive om de liksom.

 

Akkurat nå er det høstslipp.

Det er om høsten det kommer mest nye bøker.

Nå er jeg derfor som en ivrig sportsfiske,r når  sesongen begynner, eller en jeger, som akkurat har startet elgjakta.

Jeg er superivrig og etter høstmøtet som Aschehoug hadde på mandag, ble jeg jo enda ivrigere.

http://lillasjel.blogg.no/1539790395_hst_2018_aschehoug.html

Jeg er jo nesten litt stresset for jeg vet ikke hvilken jeg skal velge først.

Akkurat nå leser jeg Jordens arvinger på sengekanten.

Den er så tykk, 900 sider og ganske tettskrevet.

Derfor må jeg bare lese noe annet på dagtid

Jordens arvinger er oppfølgeren etter Havets katedral, Ildefonso Falcones, fra Roma på 1300 tallet.

Serien Havets katedral, går på en av kanalene for tiden, lurer på om det var Hbo,

 

 

Brent av solen og Alt jeg ikke så , ble lest i helga og på togturen, omtaler kommer

Bildet øverst er de som foreløbig ligger øverst i køen.

Av og til blir det rokkeringer hvis en av de andre roper høyere eller det dukker opp en ny som er høyrøstet.

Det var så morsomt når Anders de la Motte sa på bokmøtet akkurat de samme ordene.

Han sa at når han var ung, så leste han mye og det var som om bøkene ropte til han.

 

 

Det er helt sant, det er sånn det føles.

Men i dag, er det en annen som skal få være sammen med meg, nemlig Eleanor Oliphant.

Jeg er så spent på møtet med henne for jeg har hørt så mye fint om henne.

Derfor siger jeg ned i godstolen igjen

I dag

Eleanor Oliphant lever et enkelt liv. Hun har på seg de samme klærne på jobb hver dag, spiser den samme lunsjen hver dag, og drikker to flasker vodka hver helg. Eleanor Oliphant er lykkelig. Hun savner ingenting i sin nøye tilpassede tilværelse.
Bortsett fra, kanskje, alt.

For å få til endring, må man tenke nye tanker

 

For å få til endring, må man tenke nye tanker.

Mange av oss har noe vi vet vi må endre på, men vi får det ikke til.

Det er som om kroppen vår er livredd for å gi slipp på det gamle.

Men nye tanker er veldig viktig.

Vi vil ikke få noe utvikling i verden, hvis det ikke lanseres nye tanker.

Ja, jeg har nå mer enn nok med meg selv, sier du da.

Ja, men det er hemmeligheten.

Alle må tørre å tenke noen nye tanker om seg selv.

Visste du at hvis du lærer en generasjon mus å gjøre noe nytt, vil de kommende slekter gjøre det av seg selv.

Det så jeg i et forskingsprosjekt for mange år siden.

Slik er det med oss mennesker også, ja nesten da, ikke helt sånn.

Men jo flere som tenker nye tanker, jo større sjanse er det for endring.

Hvis alle tenker krig og konflikter, ja da får vi krig og konflikter.

Derfor må vi tenke kjærlighet og omsorg og vennskap og omtanke.

 

Men hva hjelper det sier du kanskje, når jeg ikke får til å endre noe.

Løsningen er superenkel, mye enklere enn folk skulle tro.

Det er faktisk så banalt, at du vil ikke tro det.

Likevel vil det fungere.

Ikke momentant, men på sikt.

Så hva er hemmeligheten?

 

 

Gjør ett eller annet bitte lite, som du ikke bruker å gjøre vanligvis.

Heng dopapirrullen andre veien.

Heng håndkleet på en annen krok enn du bruker.

Gå en ekstra gang opp og ned trappen.

Sett på en film, du vanligvis ikke ville sett eller les en annerledes bok.

Ett eller annet om det så er å ta en annen kopp enn du bruker

Utvid så den ene tingen, til å bli noen flere.

Bitte, bittesmå endringer, som kan i utgangspunktet virke tåpelige.

 

Men vet du hva du gjør, jo du skaper nye spor i hjernen din.

Du lærer hjernen til å tenke nye tanker.

Etterhvert vil du automatisk utvide og tenke andre nye tankeeksperiment.

Da kan plutselig den endringen du ikke har fått til, virke mindre vanskelig.

 

Slik som jeg som tenker at jeg tror ikke på at sjelen vår lever om og om igjen, i den form den er i meg.

Jeg tror vi manifesterer det vi tenker på, at det som er vårt fokus, det vil vi få.

Jeg tror at ånd henger ikke igjen, går ikke igjen, som det heter.

Jeg tror det er energiene som henger igjen og trenger rensing og at ånden gjerne hjelper oss med det.

Healingevner er ingen gave til noen, men en evne alle kan utvikle.

Og jo flere som utvikler den og åpner opp for kraften, jo nærmere blir vi mer fred.

For healing er kjærlighet og åpner du opp for den kraften, vil du heale automatisk når du møter dine medmennesker.

Det var en del av mine tanker og det spiller ingen rolle om de er sannhet eller ei.

De er litt annerledes og det hjelper meg å holde hjernen aktiv.

 

Men det hjelper også på energiene.

Det var en som fortalte meg , at han gjorde bestandig motsatt av det som var forventet.

Han likte  ikke å gjøre alt det andre gjorde, men han elsket å gjøre det motsatte.

Han sa at det var en enorm energi, i  det å tenke nye tanker.

Og det var en ny tanke for meg, for jeg har ikke tenkt på det energimessig.

At vi ved å tenke nytt, også endrer energiene, men det er jo helt logisk at det er slik det er.

Derfor får vi til endring, fordi energiene endrer seg, alt er energi.

Men tenker vi sånn som han, skal vi være oppmerksomme, for der ligger det også en felle.

Da kan vi så  inn i et nytt spor, for “gjøre motsatt tanken”,  blir den vanlige.

Vil vi tråkke opp nye spor, må vi variere litt, ikke gå i samme sporet hele tiden.

Vi må trå ut av ett og så finne små stikkveier.

Det vil gjøre underverker for hjernen vår.

Etterhvert vil vi ikke være så redd for endringer, for vi er vant til å tenke nytt.

Kast deg ut i øvelsen og se om ikke også du synes det er morsomt.

Gjør noe annerledes i dagene som kommer.

Det skal jeg

I dag

 

ps. Smak litt på disse vakre ordene fra boken Kamelgutten. 

 

Høst 2018, Aschehoug

   

 

Når man er hjemme hele dagen, er det viktig for meg å  få litt ny input.

Både kropp og sjel og hjerne, trenger inspirasjon.

Hvis man aldri pusher seg selv ut av komfortsonen, vil alt bli mer og mer vanskelig å gjøre.

Alle har vel forstått at bøker er som en beruselse for meg, så invitasjon til bokmøte er fint.

Jeg tok toget til Trondheim og bodde på hotell.

Reise og opphold betaler jeg selv.

Jeg fikk også avtalt et par menneskemøter, noe jeg liker svært godt. 

 

 

Vi fikk mat og drikke.

Tapas var nydelig.

Alt smakte himmelsk godt.

Jeg fikk hilse på et par andre bokbloggere så det var kjekt.

Og sannelig møtte jeg på en god venn av familien også, som jeg ikke har sett på lenge.

Kjempeherlig 

 

 

https://www.aschehoug.no/

Først ute var barnebøkene.

Nina E. Grøntvedt 

Hun fortalte at grunnen til at bøkene ble hetende B for …,var at sønnen hennes gikk rundt og sa  B for Brage. Da fant hun ut at det var en fin begrensning, når hun skulle velge tema for bøkene. 

Det vil derfor komme flere B bøker, B for bursdag og for ikke å snakke om B for bæsj. Er det noe unger synes er moro, så er det jo bæsj.

Hun sa at bøkene, blant annet er solgt til Danmark og der får de litt problemer med Blant annet B for bursdag, for der har de fødselsdag. 

Grøndtvedt har skrevet en rekke barnebøker. 

 

 

Hasse Hope var også svært engasjert og morsom å høre på. 

Han leste fra sin bok Compis. Der har han lagt handlingen frem i tid til  år 2057.

Han har brukt sin egen oppvekst som inspirasjon, for i følge han selv, var han veldig nerdete og ønsket å være kul.

Dette er historien om en robot som skal lære seg å bli kul.

Forfatteren selv viste stor innlevelse i det han demonstrerte både lening, blunking og gåing, så vi lo godt i salen.

Send han ut  til skoler og bibliotek, så han får lese for barna.

Det vil nok inspirere de til å lese selv. 

 

Nils Arne Eggen var akkurat slik jeg hadde forestilt meg han.

Rett frem og humoristisk og glad i å snakke.

Det var ikke mange spørsmål han trengte for å ha noe å snakke om.

Boka hans handler mye om mennesket.

Man kan ikke skremme noen til å bli god, sa han.

Han sa også at jobben i et team, er å gjøre de andre i teamet god. Det er slik man som lag, bli best.

Det handler Ikke om enkeltmennesket, men hva man kan skape sammen.

Boken hans blir nok å finnes under mange juletrær i år. 

 

 

Så var det Johan B. Mjønes som fikk fortelle om og lese fra sin bok Heim.

Den handler om Jørgen Heim, som er over nitti år og ligger i senga på sykehjemmet og venter på at døden skal hente han.

Mens han ligger der, tenker han tilbake på livet sitt.

Fra baksiden av boken:
Jørgen Heim er døende. Han spiser ikke og smertene er store. Alene i sykehjemssenga glir han inn og ut av tid, tilbake til livet på familiegården Heim i Trøndelag.

Da storebroren omkommer i en ulykke, må Jørgen overta rollen som odelsgutt. Dyra kan ikke vente, jorda kan ikke vente, og Jørgen blir bundet til jorda og dyra og arven fra generasjonene før ham. For odel er ikke noe valg, det er en plikt og et privilegium.

Romanen Heim er en sterk og gripende historie om gårdsdrift gjennom flere slektsledd, og om forsoning med livet, sånn som det ble.

 

Jeg har ikke lest noe av Anders de la Motte enda. Jeg har to av hans bøker i hylla, Memorandom og Ultimatum. De to bøkene har handling lagt til Stockhol. Sensommer som ble utgitt i år og Høstdåd som kommer nå, har derimot handlingen lagt til landsbygda, der Motte selv vokste opp. Det er de to første i en planlagt serie på 4, men de kan leses frittstående i følge forfatteren selv, som var morsom å høre på.

Jeg gleder meg til å ta fatt på disse bøkene. Det kan til og med hende de er så heldig at de får bli med en tur på ferie, om en måneds tid, for dette er bøker som både jeg og gubben liker å lese. Han leser mest krim, så jeg må passe på å fore han med bøker også. 

Det første vi gjør når vi kommer på ferie, er å finne en hylle der vi  stabler opp bøkene vi har med, for vi elsker å sitte i skyggen i varmen, med noe godt å leske oss med, hver vår bok og bare nyte livet. Et vennepar av oss som var på på sydenferie, lo godt, når de passerte herr og fru Tokle, på utekafeen utenfor hotellet, begge helt oppslukt i bøkene sine og så ikke at vennene passerte. Men nå skal vi jo på Cruise igjen, denne gang Karibien, så da står opplevelsene i tur, så det spørs hvor mye tid det blir til å lese.

 

Så kom Simon Stranger på scenen og fortalte om sin bok, Leksikon om lys og mørke. Han forteller en fascinerende historie om hvordan hans jødiske  svigerforeldre ender opp med å bosette seg i huset der Rinnan holdt til under krigen.

Hentet fra bak på boken:

Hva fikk den beskjedne skomakersønnen Henry Rinnan til å bli en av norgeshistoriens mest forhatte skikkelser? Og hvorfor skulle en jødisk familie velge å flytte inn i hovedkvarteret til Rinnan etter krigen, i huset som ble stående som selve symbolet på ondskap?

Da forfatter Simon Stranger får vite at hans kones familie har bodd i huset der Rinnanbanden holdt til, det beryktede Bandeklosteret, begynner han å grave frem historien til Komissar-familien, både de som overlevde, og de som ble drept. Arbeidet stiller ham overfor menneskeheten på sitt mørkeste, og romanens nedslag i livet til Henry Rinnan viser hvilke konsekvenser ydmykelser, utenforskap og sinne kan få. Samtidig vokser en annen fortelling frem, om overlevelse, samhold og hvordan leve videre.

Jeg ser at boken får veldig gode omtaler og jeg gleder meg til å lese den. Den er nok både trist og fin på samme tid.

Men som jeg så spøkefullt skrev på intagram, så kunne jeg tenkt meg å putte Simon Stranger i veska og ta han med hjem, så han kunne lese nattahistorier for meg, for han leser så nydelig fint. Når jeg selv skriver noen av mine innlegg, er jeg som i en rytme når jeg skriver. Ordene danser ned på tastaturet og slik var det for meg, når Stranger leste.  Nydelig å høre på.
 

Etter at jeg kom tilbake til hotellrommet, var det jo umulig å sove når hodet var fullt av inntrykk. Jeg måtte opp igjen og skrive ned ordene som kom:
http://lillasjel.blogg.no/1539673938_nr_ordene_danser.html

Takk til Aschehoug for en flott møte. Jeg tror jeg kommer tilbake neste høst hvis jeg får lov for dette var inspirerende.

 

 

Husker du når du skulle være lita mus og gjemme deg for katten ville ta deg

Dette er ord tatt ned på bestilling fra en som har gått bort. Ønsker du dette, ta kontakt på facebook eller sms 9946 7178.

Det jeg trenger av informasjon er navn og relasjon og helst et bilde.

 

Hei, lille mus

Dette er den store stygge katten som var ute etter å ta deg

Husker du det

Husker du når du skulle være lita mus og gjemme deg for katten ville ta deg

Så snart du så jeg kom hjem fra arbeid så peip du som ei mus

Pip pip hørte jeg fra et hjørne

Der stod du og gjemte deg og ventet på at jeg skulle være katten

Av og til krøp jeg på knærne rundt stoler og bord

Og du lo og lo når jeg fanget deg og kilte deg

Og av og til ropte din mor for da holdt vi på å rive ned noe

Ja, det var gode tider det, lille mus

 

Vi har det godt vi to, vi er sammen

Ingen av oss hadde nok trodd det skulle være slik

Vi var nok ikke de sterkeste i troen, kanskje din mor forstod mer enn meg

Jeg var nok sikker på at når jeg gikk herfra så var det over

Men så er det ikke det og vi er sammen

Og vi er der hos dere når dere tenker på oss

Vi har aldri vært påtrengende noen av oss, så vi kommer ikke ubedd

Men når vi føler at dere ønsker oss der, ja da er vi der

Det er nok at vi er der i tankene deres

 

Nå ja, jeg er der noe mer og du merker meg til tider

En mor vil være rundt sine på en annen måte enn en far

Vi hadde et godt og fredelig mor datter forhold du og jeg

Du likte å være med på det jeg gjorde

Hvis jeg skulle bake skulle du være med

Hvis jeg skulle brodere eller sy, ja da ville du ha eget

Du ville bestandig gjøre det samme som meg

Det var ikke bestandig dette passet helt for meg, da jeg kunne ha det litt travelt

Da ble du litt småfornærmet men du ble fort bli igjen

Du var mammas lille pike, det var du virkelig

Vi fikk ikke gitt deg alt vi ønsket, slik var det bare den tiden

Det er godt å se at det er litt bedre for din generasjon

Det er så mye som er forandret med tiden

Dere lever et helt annet liv enn oss

Dere er også mye mer på farten

Det var roligere når dere vokste opp, mer hjemmetid

Nå fyker dere både hit og dit

 

Du har noen sølvskjeer etter oss

Du bruker de ikke så mye for de må pusses

Sølvpuss er ikke det du liker best

Det er ikke så nøye med det heller

Det var før i tiden at alt skulle være så fint

Men så hadde vi ikke så mye heller den tiden

Jeg var opptatt av å lære deg at du skulle være snill og god

Det var viktig for meg at du ikke ble egoistisk og nedlatende overfor de du ville møte

Og den lærdommen har du tatt til deg så det er jeg glad for

Du er på et vis samme lille jenta som du var den gangen

Du er leken og du er snill og du er lysten på å lære og ut på eventyr

Du brukte å leke mye ute, du hadde din egen fantasiverden

Du snakket med deg selv og hadde både dyr og mennesker der ute

Du likte ikke at dyr ble slaktet til mat, du synes synd på dem

Du elsket å ligge ute på bakken og studere en bille eller en frosk og se hvor de tok veien

Og da stilte du tusen spørsmål som jeg ikke kunne svare på

Når jeg ikke kunne svare, ja da spurte du din far

Du visste at han ofte hadde svar på det du forundret deg over

Og hadde han ikke svar, ja da hendte det han diktet opp noe

Det kunne nok derfor hende at du ble litt feilinformert til tider

Det hendte du kom i situasjoner der du hardnakket påstod noe din far hadde fortalt deg, og så viste det seg at det stemte ikke

Din far ler her nå sammen med meg

Det var situasjoner du var sint som en furie

Du likte ikke at du hadde blitt lurt

Men din far visste at hvis han ikke ga deg et svar, ville du ikke gi deg

Derfor fant han på noe så du skulle være fornøyd

Særlig etter middag, når han ville slappe av med avisen, kom du og ville stille tusen spørsmål

Og ofte i det du skulle legge deg

Da skulle du gjerne fortelle om både det ene og andre du hadde opplevd eller lurte på

Du var ganske så veslevoksen av deg og spurte om ting vi ikke ante du kunne noe om

Men du likte å være sammen med de voksne og da sugde du til deg av det de snakket om

Når du så var sammen med barna prøvde du å spille voksen sammen med dem

Du ønsket at de skulle tro at du visste mye som de ikke visste

Og det var vel da du av og til fikk motbør, når de kunne fortelle noe annet

Ja, det var gode tider det, vesle mus

Du likte også godt å synge

Vi sang mye sammen alle de gamle barnesangene, fola blakken og nøtteliten og en tulle med øyne blå

Du liker fortsatt å synge og vi liker å være publikum

Takk for nå kjære deg

Vit at vi er rundt deg når du måtte ønske det

Vi er ikke der når vi føler du ønsker å være alene

Vi er ikke de som liker å trenge oss på noen, så det er vi forsiktig med

Det er godt å få være deg nær

Follow