Jeg kjenner at jeg er ikke helt ferdig med innlegget jeg skrev i går

http://lillasjel.blogg.no/1525003817_hvorfor_liker_ikke_jeg_deg_eller_du_meg.html

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg er jo en grubler og liker å fundere over ting

Da det ikke er så lett å komme inn i andres hoder for å studere de, så har jeg kun mitt eget å forske på

Hadde alle hatt hoder som meg, ja da hadde det vært kaos i verden:)

Jeg har såpass iq at jeg faktisk skjønner at vi mener forskjellig om ting

Ja, nå er det enkelte som ble overasket, tenker jeg:)

Men jeg tror likevel at siden jeg har disse tankene, så har kanskje noen andre det og

Hvorfor er vi så opptatt av å bli likt eller å bli sett

Jeg tenker på det når jeg ser sånne som Ole Einar Bjørndalen som år etter år motiverer seg til å gå på ski, til å være best i verden

Hvor tar de motivasjonen fra

Jeg synes det å skulle gjøre de enkleste endringer hos meg selv, kan være innmari vanskelig

Bare det å slutte å røyke, ja det er nå en ganske stor endring da

Jeg prøvde 1814 ganger jeg før jeg til slutt klarte det

Han jeg bor sammen med, han sluttet på dagen og var ferdig han

Han var nok flinkere til å motivere seg enn jeg var

Jeg er ikke best i noe som helst jeg, har ikke noe behov for det heller

Det er mye jeg faktisk er ganske dårlig til, særlig husarbeid, for det liker jeg ikke

Noe er jeg ganske god til, som å lage hjemmelagd mat

Men noe gourmetkokk er jeg ikke

Det er likevel en ting jeg synes selv jeg er god på

Det er å se meg selv ærlig og saklig

Mine gode sider og mine svakere sider

Etter bloggen i går, har jeg måtte gå til en liten innrømmelse for meg selv

Jeg er ikke helt ferdig jobbet med det å finne meg i at noen ikke liker meg

Jeg sier til meg selv gang på gang det samme

Du skjønner det Mariann at når du er så fritt-talende som du er og du insisterer på å være som du er, ja da må det være noen som føler at du tråkker dem på tærne

Du stikker jo nesa borti alt, det er ikke bare moro med sånne folk

Ja jeg skjønner det

Hvorfor i all verden er det så om å gjøre at ingen skal snakke bak ryggen din eller ikke like det du gjør da

Jeg vet ikke

Jeg vet faktisk ikke

Jeg sier til meg selv om og om igjen at det betyr ikke noe hva andre sier og gjør om en

Jeg må jo bare fortsette å være meg, for noen annen kan jeg ikke være

Man skal være glad i seg selv, se sine sterke sider og svake sider

Være fornøyd med det

Men er jeg det

Ja stort sett er jeg det

Men av og til sitter det en liten en på skulderen min fortsatt, den har små røde horn, og så sier den: Hun liker ikke deg, du er vel klar over det

Sukk, ja jeg er klar over det

Jeg er glad i henne, men hun liker ikke meg

Det må jeg bare godta

Det er helt ok

Hun må finne sine grenser og det å ikke like meg, er kanskje en av dem

Sånn er det med den saken

I dag

Jeg er jo en grubler

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg er og veldig glad i mennesker

Noen knytter jeg meg til på sekunder

Jeg ser dem og putter dem inn i hjertet mitt

Noen liker jeg ikke

Jeg lurer på hvorfor

Hvorfor er det noen jeg ikke liker

Da utelukker jeg selvfølgelig de som har gjort onde gjerninger og vi misliker av den grunn

Men vanlige mennesker vi har rundt oss i lokalområdet eller som vi møter i ulike sammenhenger

Hvilke kriterier går vi etter

Vi vet det jo egentlig ganske raskt

Vi får en sånn følelse i kroppen at uff, nei, denne personen liker jeg bare ikke

De er egentlig ikke nødt til å si stort heller

Noen kjenner vi kanskje ikke, vi vet bare hvem de er

Likevel dømmer vi dem som personer vi selv ikke liker

Jeg forstår jo godt at noen ikke liker meg

Jeg stikker jo nesen min i alt mulig, blander meg inn i det jeg ikke har noe med, prater i munnen på folk, virker veldig belærende

Da forstår jeg at folk kan reise bust og holde seg unna meg

I tillegg har jeg en stemme som kan være både høy og irriterende:)

Likedan hvis de har litt dårlig selvtillitt, da kan de føle at jeg tråkker på dem, selv om det langt fra er min intensjon

Men hvorfor jeg selv misliker noen, får jeg ikke helt tak på

Hvorfor liksom

De fleste av oss liker ikke sladder

Vi hater når noen går bak ryggen vår og prater om oss

Vi ser og litt ned på disse som gjør det, sier noen mindre pene ord om dem

Kanskje vi sender en sms eller en melding i chatten til en venninne om hva denne personen har sagt eller gjort

Eller gjør vi ikke det

Nei, det gjør vi vel ikke ,for vi er vel ikke sånn

Eller er vi det

Er det noen som er så snille og flinke at de aldri prater bak ryggen på noen

Jeg innrømmer det jeg, at jeg kan gjøre det

Jeg er ikke noe person som hverken er snillere eller flinkere enn noe annet menneske

Jeg er imidlertid blitt mer oppmerksom på det, så jeg gjør det mye mindre enn for noen år siden

Jeg arbeider med saken, men glemmer meg innimellom fortsatt

Gjør ikke du det

Jeg har jo stor respekt for mangfoldet

Jeg liker å bli kjent med mennesker

Jeg elsker at vi er forskjellige

Jeg setter så stor pris på de som tør å synge ut og si meningen sin

Jeg er og veldig glad i de som er uenig med meg, for det er da de mest givende samtalene finner sted og det er da man lærer mest

Jeg kjenner jo masse mennesker og de har jo alle forskjellige egenskaper og måter å være på

Det er jo det som gjør livet spennende og jeg setter så stor pris på det

Likevel er det en eller annen som jeg , grrrrrr, denne liker jeg ikke

Jeg kan ikke sette fingeren på hva det er en gang

Hmmmm, det er litt rart synes jeg

I dag

Dette er Lillasjelord skrevet til et medmenneske. Hvis du ønsker at jeg skal skrive dine ord, ta kontakt sms 99467178 eller på Lillasjel på facebook.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Du har sånn en vakker sjel

Så vakker som den vakreste rose

Den kunne ha stått i full blomst

Men du tillater ikke at den blomstrer

Du holder deg tilbake

Du vil helst ikke vise deg frem

Helst ville du hatt en usynlighetskappe

Da kunne du selv bestemme når du ville stikke hodet frem

Du er vant til å gjemme deg

Det var rett og slett det mest fornuftige du kunne gjøre

Hvis ingen så deg, da var det så fredelig, var det ikke

Men du er voksen nå, nå er det du som har kontrollen

Det er du som bestemmer over dagene

Det er du som har tankekraften som skaper

Det er på tide å finne frem blanke ark

Det er på tide å legge ting bak seg og ta kontroll over fremtiden

Det må bli slutt på å leve et liv i skyggene

Din vakre sjel må få blomstre som den ønsker

Du må gi den næring, du må lytte til dine innerste ønsker

Vær ikke redd for ny lærdom

Den vil ikke skade deg

Det vil gi deg stor glede og inspirasjon

Det vil gjøre at du vil føle deg mer hjemme i deg selv

Du vil forstå sammenhengen hvorfor ting måtte bli som de ble

Det er ikke alt i livet som er like lett å takle

De fleste møter tøffe tak, men det er lærdom i de

Man må bare ikke la de prege en for mye

Nå er det veien fremover som venter deg

Du verden, der er det mye spennende

Nye mennesker, nye lærdom og utvikling

Du vil få en rekke aha opplevelser

Du vil rive deg i håret av frustrasjon over at du ikke har sett dette før

Samtidig som du vil forstå at tiden ikke var inne

Men nå er tiden inne, nå skal du ut i blomstring

Tiden som usynlig er over

Ja, vær nå ikke redd, du skal få ta det steg for steg, i ditt eget tempo, så få ikke panikk

Lag deg en liste over de egenskaper ved deg selv som du setter pris på

Kanskje får du ikke til å skrive listen så lang de første minuttene

Du vil klø deg i håret og tenke at der er ikke stort

Men så vil du sakte, men sikkert oppdage den ene fine egenskapen etter den andre

Du vil bli forbløffet, for disse vil vise seg for deg

Du vil få mulighet til å ta de i bruk, så de vil bli synliggjort

Vær da obs på mennesker du møter, hva de sier og hva de viser deg

Når de forteller deg noe positivt, ta det til deg nå, ikke gjem det bort

Noter det ned på listen din over det du er godt til

Hver setning du skriver ned, gjentar du høyt mens du ser deg selv i speilet

Da vil du lære deg selv at du er et flott menneske som kan veldig mye

Da vil du slutte å gjemme visdommen langt nede i sekken din, så du ikke ser den

Du vil lære deg å plante beina i bakken og stå stødig i kraften din

Du vil bli glad i deg selv og glad for å få lov til å være den personen

Egentlig har du lengtet etter det hele tiden, men du har holdt deg selv tilbake

Nå kan du se deg selv med nye øyne, slik andre ser deg

Det gleder vi oss til

Du er så vakker, så svært vakker

Du tror ikke på det selv, men du skal fortelle deg selv dette

Andre prøver å si det, men du lytter ikke

Nå er tiden kommet for at du skal lære deg å være deg selv

Det vil bli en spennende og fin tid, men også litt frustrasjon når du står fast

Når du står fast, da ber du om hjelp

Du er ikke så flink til å be andre om hjelp, det føles som en nederlag for deg

Den terskelen skal du over, for samarbeid mellom medmenesker er noe veldig fint, som man skal sette pris på

Da utveksler man energier og det gir styrke til begge parter

Du har også hjelpere du ikke ser, som du kan bli nærmere kjent med, når du er klar for det

De er bare en tanke unna deg

Ber du om hjelp, får du svar

Det kan vises deg på ulike måter, film, bøker, menneskemøter, nye tanker, musikk, osv

Vær da oppmerksom på hva som blir vist deg

Hjertet ditt taler inni deg, så lytt til stemmen inni deg

Du har en tendens til å kaste den, men den er vis, så lytt

Den vil lede deg på riktig vei for deg når du selv ikke ser den

Du har en tendens til å lukke øynene, også når veien er bred og fin, så du ser den ikke

Nå vil du få hjelp til å se

Vær deg selv du vakre menneske, du trenger ikke måtte endre på noe som helst

Du er så vakker, svært, svært vakker, både innenpå og utenpå

Det skal du vite og føle inni deg, gi deg selv den kjærligheten du fortjener

Det var våre ord til deg

Jeg har lest flere bøker av Yrsa Sigurdardottir. Jeg likte særlig godt de første tre, Det tredje tegnet, Den som graver en grav og Aske. Deretter leste jeg, Jeg vet hvem du er og Løgnen, men de falt ikke helt i smak. De ble for spøkelsesfortellingaktige for meg. Dødskipet og De uønskede står i hylla og venter. DNA og Dragsug, har jeg ikke fått tak i enda, men jeg skal lese de også. Men nå fikk jeg den nyeste, Syndsforlatelse sponset fra Kagge forlag, så den fristet mest.

Denne gangen sviktet ikke Yrsa meg. Jeg synes Syndsforlatelse var en spennende bok om et akuelt tema, mobbing.  Det er trist å lese historiene til de som ble mobbet og tragisk at det faktisk foregår overalt. Mange får livene sine ødelagt av medelever. Jeg funderer på drivkraften bak mobbingen. Hvorfor er vi sånn vi mennesker at vi går til psykiske angrep mot andre, hva er drivkraften vår og hvorfor har vi et sånt behov for å gjøre dette. Denne følelsen av å ha makt over noen er så sterk og som barn og ungdom forstår vi nok ikke konsekvensen av våre handlinger, men det som er ekstra ille er at det foregår jo også i voksen alder.

Det eneste jeg har å utsette på boken er at det blir vel mye pjatt om forholdet mellom de som jobber på politistasjonen og dermed står for etterforskingen. Akkurat den biten kunne vært tonet ned for meg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Kagge forlag som også har sponset boken.

Vil du lese litt fra boken kan du åpne linken under:
http://www.kagge.no/index.cfm?tmpl=butikk&a=product_inline&b_kid=1044788&b_id=1687723

Syndsforlatelse

Jeg savner meg selv skrev jeg i et innlegg.

http://lillasjel.blogg.no/1524649883_jeg_savner_meg_selv.html

Noen lurer kanskje på hva jeg mener med det.

Er man ikke bestandig seg selv.

Jeg er ikke det.

Jeg elsker perioder der jeg er i flyt.

Da svever jeg på en måte avgårde i perfekt harmoni inni meg.

Ordene daler ned, jeg har innsikt, kontakt med mennesker og jeg føler meg skapende.

Mest av alt føler jeg at jeg er meg selv når jeg er på Arthur Findlay college.

http://lillasjel.blogg.no/1502264527_yeah_endelig_gr_det_opp_et_lys_arthur_findlay.html

Der er jeg i et modus jeg ikke er noen andre steder.

Som om jeg er den ekte meg, som et fortapt barn som får komme hjem.

Etter jul har jeg vært mye syk.

Først hadde jeg feberkuler og hoste et par mnd.

Det gikk til slutt over og jeg gledet meg til våren.

Jeg skulle ut og gå tur og endelig være friskere.

Så trekte jeg en visdomsjeksel og fikk komplikasjoner.

Jeg har smerter enda, etter tre uker og leter febrilsk etter hjelp.

Jeg river meg i håret av frustrasjon, jeg tar til tårer av fortvilelse.

Hvorfor blir jeg igjen stoppet, hvorfor må jeg fortsatt holde meg i ro.

Jeg er ikke ute etter noe så synd i deg det er, for det er det slett ikke.

Det vil ikke hjelpe meg, det drar meg bare mer ned.

Jeg er ikke deprimert men jeg er lei, lei av å slite med den fysiske kroppen

Jeg er medlem i en gruppe der de har en egen sytehjørne.

Der kan du legge inn din frustrasjon for å få lufte det ut.

Jeg vet at man av og til må lufte ut frustrasjonen.

Jeg tenkte kanskje skulle jeg gjøre det i dag.

Det første som slår meg er setningen fra et medmenneske.

Jeg har akkurat fått vite at jeg har kreft.

Det er som om den setningen lyser mot meg.

Jeg tenker skam deg du menneske, som syter over smerter etter tannfelling.

Hvor mange ville vel ikke ha byttet med deg.

Ja, du har noen begrensninger, vi skjønner det kan føles tøft, men det går over.

Med en setning ble jeg satt på plass.

Ja, jeg har lov til å være lei og frustrert, men jeg må hente meg inn igjen.

Denne perioden får jeg tåle.

Så ja, jeg lengter etter å være meg selv.

Jeg lengter etter å gå tur.

Jeg savner inspirasjonen, ordene som flyter

Men det kommer i takt med våren.

Snart er jeg klar for å dra til Arthur Findlay igjen.

Og i går hadde jeg et nydelig møte med et medmenneske.

En jeg traff, nettopp på Arthur Findlay, og det var så fint å møte henne.

Ikke at jeg tror det er tilfeldig.

Jeg følte så sterkt jeg skulle bli med gubben en tur til kjøpesenteret på Moa, utenfor Ålesund.

Jeg kunne shoppe mens han var på kurs.

Plutselig hørte jeg noen si navnet mitt og der stod hun.

Hun bor i Oslo, så jeg hadde da aldri drømt om å møte henne her.

Da ble det en god klem og et hjertelig møte sjel til sjel.

Jeg vet at alt kommer i etapper.

Når en etappe er over, kommer ny lærdom

Og ordene er igjen på vei til meg

De dalte ned fra sky i dag som et tegn på at jeg er på riktig vei

Jeg gleder meg til igjen å være meg selv

I dag

Når jeg så ser på klokken er den 12.12

http://sacredscribesangelnumbers.blogspot.no/2012/09/angel-number-1212.html

Angel Number 1212 is a powerful sign that you are to step out of your comfort zone and take new directions and/or begin new projects and ventures that you have been wanting to do for a long time now.  Angel Number 1212 encourages us to release our fears and apprehensions and get on with pursuing our passions and purpose.

Jeg trenger noen som holder meg i hånden

Noen som er der, som jeg vet alltid vil være der

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Være der for meg, lille meg

Av og til føler man seg så alene

Som om man har gått seg bort i skogen

Som om man ikke finner veien hjem igjen

Det er som om man surrer rundt i tåken

Man går i ring, biter seg selv i halen, rundt og rundt

Det samme gjentar seg gang på gang

Man tror man har funnet veien ut for så å oppdage at man står på samme sted

Det er da jeg trenger noen å holde meg i hånden

Noen som forstår, noen som er meg nær

Noen som ikke trenger de store ord eller forklaringer

Noen som tar imot meg med åpne armer

Men en uselvisk kjærlighet til den jeg er som menneske

Som godtar meg som jeg er

Når jeg er lei meg, men også når jeg er sterk og står stødig i kraften min

Noen som tillater meg å være meg

Som er ved min side uansett hvilken dag jeg har

Jeg vet at det kan være noen jeg ikke ser

At jeg har noen som er bare en tanke unna

Noen som legger ting til rette for meg, uten at jeg er klar over det

Noen som forstår at jeg har behov for å gå på kronglete stier

At det er en del av min lærdom og utvikling

Noen som ser en sammenheng, der den enda ikke har åpenbart seg for meg

Noen som også er der hos meg når jeg igjen ser lyset åpenbare seg for meg

Når tåken letter og jeg tar vingene fatt

Jeg trenger noen som holder meg i hånden

Jeg vet at de er der, de er mange og de vil alltid være der

I all evighet

Det er kjærlighet

I dag

Jeg savner ordene 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg savner meg selv

Den ekte meg, den jeg er skapt til å være

Jeg savner det å være i min egen rytme

Den flytende, skapende rytmen

Der jeg flyter gjennom dagen, jeg og stemmen i hjertet

Når jeg og sjelen er samstemt

Slik det har vært nå, har jeg vært som en fisk på land

Jeg får ikke puste, jeg får ikke svømme

Jeg blir holdt fanget i bur

Jeg går ikke brukt meg selv

Jeg bare kaver rundt uten å finne noe åpning ut

Jeg lengter etter å være fri igjen

Jeg skjønner at jeg igjen blir holdt tilbake

Jeg vet på et vis at det må til, for utvikling og læring

Kanskje nærmer neste semester seg

Kanskje derfor er lengselen så sterk

Jeg vil kjenne kontakten med kilden

Jeg vil igjen føle flyten

Jeg vil være i boblen som oppstår når jeg er meg

Når ordene flyter lett og innsikten strømmer på

Det er så tungt når man ikke når inn til sitt indre

Som om man er bare et tomt skall

Jeg er ikke her bare for å være en fisk gaspende etter luft

Nei, jeg vil være fisken i vannet

Jeg vil være i mitt rette element

Der ordene flyter fra kilden og energiene smyger seg rundt meg

Der jeg føler meg i ett med verden rundt meg

I ett med energien til mine medmennesker

Jeg vil være meg, den ekte skapende meg

Jeg fylles av lengsel etter å få være meg

Ikke bare være tilstede i eget liv, som en statue

Jeg vil være vibrerende, levende, ekte og fri

I dag

Ofte føler vi at vi står midt i et veiskille og ikke vet hvor vi skal gå

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi veier for og imot alle muligheter

Vi grubler og tenker og vurderer frem og tilbake før vi tar valget

Nå det så har gått noen år og vi ser tilbake, da rister vi på hodet av oss selv

Hva var det vi grublet så mye på

Det var jo så soleklart hvor vi skulle

Alt var lagt til rette for oss

Alle tegnene var gitt, men hjernen vår ville ikke se det hjertet viste oss

Slik er det ofte når vi skal ta en avgjørelse

Istedetfor å la oss lede steg for steg, tenker vi langt fremover i tid

Det er bare at den tiden er ikke kommet enda

Vi kan bare se noen meter fremfor oss, ikke bak neste sving

Vi må derfor ta det steget som føles riktig akkurat nå

Som gir oss den rette følelsen i kroppen

Som gir oss dyttet videre

Blir vi stoppet, da får vi ta en rast og kjenne etter

Var jeg for snar nå, skulle jeg ventet litt

Ofte gjør det ikke så mye om vi tar inn på en smal sti fordi vi er nysgjerrig på hva vi finner der

Kanskje skal vi et stykke frem men så er det stengt og vi går tilbake

Det er ikke feil av den grunn

Det var helt sikkert noe vi skulle akkurat der

Når man lar seg lede av hjertet, vil man komme inn på mange sånne småveier

Små rasteplasser, der man møter mennesker, både gamle bekjente og nye vi blir glad i

Det er som oftest frykten som stopper oss

Så lær deg å kjenne etter inni deg, uten å fundere for langt fremover

Hvis du ser tilbake, vil du se at det var når du gjorde det, at det ble riktig

Du har allerede erfart mye av det du skal lære

Likevel er det mange semestre igjen

Ikke la frykten din dominere plassen i sekken

Fordi om noe har gått skeis før, så er det ikke nødt til å gjenta seg

Ha fokus på det du ønsker i livet ditt, fremfor det du ikke ønsker

Bruk tankekraften din positivt hver eneste dag, morgen og kveld

Dessuten er det på tide du ser hva du er god til

Du har en tendens til å omfavne det du ikke får til

Det er lett det du drar frem som eksempel

Du tenker på nederlag du har hatt, fordi du gjorde ting feil

Men det var ikke feil, det var lærdom, det er derfor det kommer i den innpakningen det gjør

Det er for at du skal pakke ut og se hva du har med deg i sekken

Der er dyrbar erfaring og der er kart over nye veier og mye nye kunnskap som venter rundt hjørnet

Hvis du har behov for det, sett deg ned og vent litt

Gå en tur ut i naturen, sug til deg inntrykkene og bare vær tilstede

Du vet egentlig svarene

Du hører hjertet hviske til deg, du later bare som du ikke hører

Sjelen taler til deg om at den vil blomstre

Den vil at du nå tar alle dine sterke egenskaper og sanser i bruk

Du har vært redd for lenge

Redd for noe du ikke trenger å være redd for

Du har alt som skal til

Men igjen tenker du langt frem i tid, redd for hva som kan skje

Hva hvis og om og fremt i fall, det skulle skje, tenker du

Bruk tankekraften din og vær med å bestemme hva som skal skje

Se for deg suksesshistoriene og tro på dem

Du har en kreativitet i deg du ikke har tatt i bruk noe

Det vil få deg til å blomstre og du vil komme nærmere deg selv

På den måten vil du komme sjelen din i møte

Stol på deg selv du, stol på kraften og visdommen din

Det var våre ord til deg

Du kan og vet så mye du ikke har tatt i bruk enda

Det er nesten så det ligger innpakket og papiret rundt bobler for det er sprekkeferdig

Men du gjemmer pakken bort og vil ikke se den

Du er blitt opplært til å være redd og så er det ikke noe der å være redd, bare kjærlighet

Kjærlighet til deg selv og alt rundt deg, der ligger utvikling og blomstring

Det er på tide du tar mot til deg nå og avslutter fortiden og går inn i en ny tid der du bestemmer

Det som var, det var og nå kan du bestemme hvilken vei du skal gå

Du er så fint et menneske, du har så mye å by på men så gjemmer du det bort

Nå er tiden inne til å pakke ut kofferten og utforske ny lærdom

Og husk at du har et helt team i ryggen, bare en tanke unna

Be om hjelp og de legger til rette for deg på den veien du bestemmer og som er riktig for nettopp deg

Du er høyt elsket, vakre pike, det skal du vite

Dette er ord skrevet til en annen. Hvis du ønsker å få skrevet “dine”ord, ta kontakt via sms 9946178 eller på Lillasjel på facebook.

www.facebook.com/Lillasjel

Reklame |

Jeg ønsket meg denne boken, men når jeg hadde den i hendene, hadde jeg litt motstand i meg. Det var som jeg ikke hadde lyst til å begynne, som om det var noe trist som ventet. Og i starten følte jeg at det var veldig trist og jeg tenkte kan jeg lese dett? Det var trist og samtidig kom jeg ikke helt under huden på hovedpersonene. Men jeg fortsette å lese, for jeg visste inni meg at denne boken skulle jeg lese og så riktig det ble.

Jeg tror dette er den beste boken jeg noengang har lest om rasediskriminering. Og jeg forstår hvorfor jeg intuitivt hadde motstand. Dette er ikke en bok fra slavetiden, fra historier fra gamle dager, dette er en bok om meg og deg i dag og jeg føler meg truffet. Jeg føler meg vrengt og vridd på av frustrasjon over å måtte innsi at jeg som trodde jeg var så fordomsfri, slett ikke er det i valg jeg tar og tanker jeg tenker.

Picoult gir oss et innblikk i rasisme, ja vi får høre om den harde kalde, kyniske rasismen men den er så lett å ta avstand fra. Men det er hverdagsrasismen som smaker vondt i munnen min, den vi fleste liker å tro vi ikke har.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En fantastisk historie om et svært aktuelt tema og med helt nye vinklinger. Det er ikke mange bøker som blir satt i hylla hos bokelskere.no, som mine favorittbøker, men der havner Det store i det lille av Jodi Picoult.
Jeg kjøpte en annen roman av henne,  Historiefortelleren og jeg gleder meg til å ta fatt på den. Hun har også gitt ut på norsk, Hjertets valg, Nitten minutter, Åstedet og Ensom ulv og gjett hvilken bokhylle de skal få ta bolig i.

Sitat:

Det går opp for meg at hun ikke vil jeg skal tro at hun er en sånn mor som gir barnet sitt hurtigmat til frokost, omtrent på samme måte som jeg ikke vil at hun skal tro at jeg er en som ville ha jobbet her, hvis jeg hadde hatt andre muligheter. Det går opp for meg at vi helst ikke ville være noe vi egentlig ikke er, noen av oss.

Sitat:

Jeg forteller at det ikke fins noe mer egoistisk enn å pørve å få andre til å være enig med en, bare fordi de ikke tenker som en selv. Det betyr jo ikke at det ikke bør respekteres bare fordi det er annerledes

Bokens tittel, Det store i det lille er hentet fra sitatet av Martin Luther King:

Hvis jeg ikke kan gjøre store ting, kan jeg gjøre små ting på en bra måte.

Bilde og teksten under bildet er hentet fra Cappelen Damm sine sider og de har også sponset boken:

https://www.cappelendamm.no/_det-store-i-det-lille-jodi-picoult-9788202565183

Nr. 1 på New York Times? bestselgerliste

Kjærligheten som binder oss sammen er sterkere enn de forskjellene som skiller oss.

Når en nyfødt baby dør etter en rutineoperasjon på sykehuset, er det ingen tvil om hvem som vil bli stilt til ansvar: sykepleieren som hadde forbud fra babyens far om å ha noe som helst med barnet å gjøre.

Det sykepleieren, forsvareren hennes og barnets far ikke vet, er at dette dødsfallet kommer til å forandre livet deres for alltid, på godt og vondt.

Det store i det lille er en roman om fordommer og makt, om hva som skiller oss og binder oss sammen. Den åpner øynene dine.

Alle har vi vår historie

Vi har våre opplevelser i ryggsekken

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Noen har tunge ryggsekker

Andre har bare en liten trillekoffert med på reisen

Reisen starter når vi blir født

Vi kommer til verden naken og ganske hjelpesløs

Vi starter på en reise vi ikke aner omfanget av

Noen begynner straks å putte ting oppi ryggsekken sin

Andre springer avgårde lekende lett og kan hoppe og danse av glede

Vi har hver vår vei

Hver og en av oss har en rute vi skal følge

Det er mer som et rebusløp

Vi får ikke utdelt kart eller kompass eller gps

Vi får noen tegn og noen hjelpemidler og må finne ut hvor stien går hen

Noen har innebygd kompass

Det virker som om de har den fine asfalterte motorveien

Kanskje en og annen telehiv men ikke mer enn at det går lett og greit

Andre har en smalere sti full av hindringer

Noen ganger kan dissse hindringene bli så store at man har vansker med å komme forbi dem

Kanskje de til og med blir stående fast

De står på stedet hvil

Når vi går på veien gjennom livet møter vi andre som er på samme reisen

Ja,  ikke samme reisen som oss, de er jo på sin reise og vi på vår

Men vi møtes

Hei, sier vi, her er jeg, hvem er du

Slik møtes vi

Noen går sammen med oss resten av turen gjennom livet

Vi går med armene rundt hverandre og er glade i hverandre

Noen kommer innom og hilser på, går et stykke sammen med deg, og så mister dere hverandre av syne igjen

Eller kanskje dere går hver deres vei og tar farvel

Kanskje du og møter noen du ikke er så glad i å gå sammen med

Du må kanskje likevel trå opp noen tunge bakker sammen med dem, for dere er avhengig av hverandre for å komme dere over den kneika

Kanskje dere bestemmer dere for å gå videre en stund til sammen

Kanskje dere til og med lærer dere å være venner

Eller skiller dere lag og håper å slippe å se hverandre igjen

Sånn er livet på veien

Veien som er livet

Vi er medmennesker

På samme vei, men likevel hver vår vei

Vi møtes i noen veikryss

Sånn må det være

Vi kan ikke gå veien alene

Vi må være der for hverandre

Vi har hver vår styrke og vi må utveksle erfaringer

Hadde det ikke vært for at du og jeg møttes hadde vi kanskje ikke kommet videre noen av oss

Kanskje vi hadde stått fast

Jeg vil derfor takke deg for av vi møttes

Jeg vil takke alle jeg har møtt på min vei

Noen har jeg med meg på reisen videre

Hvor lenge de blir med meg, nei det kan jeg ikke vite

Vi kjenner bare dagen i dag

Jeg er takknemlig

Takknemlig for alle jeg har møtt

Vi lærer av hverandre

På en eller annen måte lærer vi av alle turkamerater, både de vi er glade er der, de vi sørger over å ha mistet eller de vi ser oss nødt til å velge bort for å komme videre med vår vei

Jeg vil derfor takke for at du og jeg møttes

I dag