Jeg liker å utfordre meg, tenke nye tanker.

Selv om jeg ofte protesterer i utgangspunktet.

I gruppa mi, vi er 10, hadde vi hver dag sittet på samme plass.

For to dager siden, flyttet jeg stolen min til andre siden.

Hun som hadde sittet der, ble kanskje litt fortørnet, men hun godtok det.

Neste dag var det en ny som flyttet på seg og så enda en.

I det vi startet i dag, flyttet jeg på nytt og nå syntes de andre også at dette var morsomt, så flere andre byttet stol.

Så lo vi fælt når en etter en kom inn og plassen deres var besatt av  en annen.

Dette høres kanskje dumt ut, men det går dypere enn du tror.

Vi er ofte så avhengig av at alt skal være så trygt at vi blir fastlåst.

Ved å gjøre noe på en annen måte, slippe inn en ny tanke, selv om det kan føles ubehagelig ut, så kan det være med på å skape fremgang.

Det var kjekt å se hvilken glede dette skapte og at mange på ett vis følte seg modigere etterpå. 

 

Første meditasjonen i dag ble veldig sterkt for meg.

Jeg gikk ikke så dypt og opplevde å få en hel tale inni hodet.

Det var så fine oppmuntrende ord.

Både om hvordan jeg er som menneske og hva som vil skje fremover.

Meditasjon er fantastisk rett og slett.

 

Forelesningen var det Simone som hadde i dag.

Hun snakket om det å være menneske.

Det at vi må leve når vi lever og vi må være sammen med andre, ikke sitte i vår lille, trygge oase.

Vi må tørre å utfordre oss selv hvis vi skal utvikle oss.

Når man er sensitiv for mye støy, er det lett å holde seg unna.

Men det som skjer da, er at vi blir mer og mer sensitiv, jo mer alene vi er.

Jeg vet for min egen del at dette er noe jeg må tenke på fremover.

Hun snakket også om at barn må få være barn, ikke medium.

Når de blir mer ute og leker og blant venner, blir de utsatt for mye støy og de lukker ofte mer inne åpenheten sin og det er helt OK.

Barn skal være barn og disse temaene er for omfattende for dem.

Har de opplevelser, snakker vi selvsagt med dem om at det er ikke noe farlig.

Ha en naturlig holdning til det uten å prakke på de noe de ikke har behov for.

De trenger å modnes før de starter sin utvikling. 

Før lunsj hadde vi transekommunikasjon i vår lille gruppe.

Jeg fikk det til og det føltes fantastisk.

Mestring er fint.

Jeg er ikke så nervøs nå når der er transe, selv om det å tale i transe, kan sikkert høres grusomt ut for mange.

Jeg kan liksom lene meg tilbake og overlate til andre hva som skal sies, selv om det er jeg som sier det.

Talekommunikasjon er når en som har gått bort, prater gjennom en, i jeg-form.

Vedkommende som fikk talen, kjente igjen både måten jeg snakket på og hvordan vedkommende var som menneske.

Morsomt var det at han to ganger sa han var King on the Road , for han kjørte digre trailere.

Heldigvis er jeg klar over at alt er lettere å få til når man er på skolen, for energiene er så sterke her.

Å sitte i sin egen stue, er hakke verre.

 

Har ser vi på bildet gartneren i sving.

De har to gartnere full tid, pluss en ekstra ved behov.

Det er klart det er mye å gjøre når de har denne store parken, som er så beplantet.

Jeg hadde en observasjon der jeg kan bekrefte at det nok kommer flere harepuser også, for de var svært opptatt, i det jeg passerte dem

Etter lunsj møtte vi de to andre gruppene. Vi skulle da være to og to og vi kunne velge hva vi ønsket den andre skal gjøre.

Det er bestandig litt mer nervepirrende å møte de andre for man kjenner ikke hverandre så godt.

Man er ikke så trygg.

Jeg valgte å få healing og min partner valgte det samme.

Litt vanskelig var det for alle plaprer og pratet på alle kanter rundt oss.

Men jeg fikk opp en del opplysninger og merkelig nok, samsvarte det jeg fikk med det han hadde jobbet med før lunsj.

Han fikk derfor healing for akkurat det han trengte healing for.

 

Så byttet vi partner og begge valgte transekommunikasjon.

Alt jeg sa stemte men jeg bommet på hvem det var.

Jeg var nok for snar å begynne tror jeg eller det var to der, så jeg blandet de.

Det har jeg gjort før også.

Det var ikke bestefar, det var onkel.

Han fikk min mor gjennom og det var som å høre henne.

Selv om det var første gang min mor snakket engelsk med italiensk aksent, haha 

Og i dag fikk jeg fish and chips.

Siste kveld er her og jeg avslutter med en prosecco sammen med gode venner før vekkerklokken stilles på 06.00

Jeg er klar for å reise hjem.