Arthur Findlay, dag 6, 14.06.2018

Det går mot slutten og det merkes.

Selv om man storkoser seg, blir det intenst.

I går var jeg endelig litt sosial i baren.

Dog var jeg i seng til 22.30.

Jeg meldte meg egentlig på kurset The storyteller.

Jeg er glad jeg byttet for i og med at jeg var sliten når jeg kom, slipper jeg å skulle prestere så mye hele tiden.

Vi har hatt mye healing og det er jo bare deilig.

Forelesningen i dag var om ånder som viser seg på fotografier.

I gamle dager med gammelt utstyr var det fullt mulig å manipulere bildene, så også den gangen var det mye juks.

I dag er det jo enda mer juks.

Men jeg har selv sett bilder tatt med telefon der en dame sitter på en benk.

Og du ser damen helt tydelig.

Jeg har selv fått energier på bilder  men ikke ånder.

http://lillasjel.blogg.no/1442166602_energier_er_spennende.html

Jeg fikk ikke med meg hele forelesningen for jeg hadde en reading.

Den gav virkelig mening for meg.

Jeg har jo lært mye denne uken om ulike stadier man er i når man mediterer.

Jeg går veldig lett ned i transe.

Hun forteller meg at lærerne blir veldig trøtt og slitne under transekursene fordi de er så mye nede i de energiene.

Det er da det går opp for meg hva jeg selv har gjort.

Jeg har sittet hjemme dag ut og dag inn, uten krefter og meditert meg ned i transe.

Nå fikk jeg en øvelse der jeg skal heller gå opp og hente energi.

Hun fortalte at når hun var syk, så var det nettopp det hun gjorde.

Eureka, sier jeg , at jeg ikke har forstått dette.

Når jeg gikk opp på den måten, føltes energiene mye lettere med en gang.

Nå blir det hjem og teste ut dette.

I gruppen i dag, prøvde vi igjen å tale.

Det gikk fint.

Ordene kom lettere på engelsk i dag og energien var sterk og stabil.

Som læreren forteller oss, vil det variere hvor dypt åndeverden tar oss når vi mediterer og jeg er nå inne i en periode der jeg ikke går så dypt.

Det er nok for å lære meg at jeg kan være på ulike stadier ettersom hva jeg skal gjøre.

Jeg har jo visst dette før også men så gått meg fast i et spor.

Men så skulle vi tale igjen og da gikk jeg dypt. .

 Når jeg snakket, rant tårene igjen og jeg kjente jeg skalv litt noen ganger, så sterkt var det. 

De som observerte så det kom gråe skyer ut av munnen min mens jeg snakket.

Likedan som frostrøyk.

Det hadde vært morsomt å sett. 

Nå koser jeg meg, dette er veldig spennende.

Siste økt før middag, delte vi opp to og to.

Først skulle vi gå i transe og snakke.

Vi føler det kommer er ord eller en setning i hodet og så begynner vi å si de ordene.

Deretter sier du de ordene som kommer dalende til deg i øyeblikket.

Men nå skulle vi ha en tvist.

Etter at den som fikk talen, følte den var ferdig, skulle vedkommende stille et spørsmål.

Det kunne være hva som helst, men ikke noe om fremtiden.

Jeg fikk et spørsmål om vedkommendes helse.

Jeg skyr jo helsespørsmål som pesten for jeg føler ikke at det er noe jeg skal begi meg inn på.

Så der satt jeg i transen min, og mitt rasjonelle hode, nærmest ropte til meg.

Du godeste, tenkte jeg, hva gjør jeg nå, nei og nei.

Så måtte jeg senke meg ned igjen og virkelig lytte til hva som ble sagt til meg og formidle de ordene.

Når man ikke har jobbet mye med tale før, blander man lett sammen egen hjerne og åndeverden, så man skal ikke blindt stole på det som kommer, men ta det med en klype salt. 

 

Det som er veldig, veldig viktig når man jobber med transe, er å gi seg god tid før man åpner øynene og kommer tilbake.

Å komme for raskt tilbake, kan være tøft for kroppen.

Tenk hvor ubehagelig det er hvis du bråvåkner av søvn også og må stå opp før du er klar.

Det  er ikke behagelig, man kan lett bli svimmel og forvirret og lite konsentrert.

Å drikke vann eller spise litt, er lurt, gjøre noe jordnært og praktisk. 

I kveld skal vi få være publikum igjen.

Simone Key, skal demonstrere  transetale og kommunikasjon. 

 

Og demonstrerte gjorde hun til gangs. Først snakket hun fra åndeverden til oss.

Etterpå fikk vi stille spørsmål.

For meg var det noen fine betraktninger i de svarene som relaterte til det jeg selv tror.

Blant annet at vi arver følelse fra traumer, fra våre foreldre, besteforeldre osv.

At dette går i arv til vi anerkjenner og gir slipp på det.

Det var mange fine spørsmål og svar.

Men det mest fantastiske er når hun gjør transekommunikasjon.

Det var en bestemor som ville snakke med barnebarnet sitt.

Og hun snakker som om hun hadde sittet der i stolen, at det ikke var Simone.

Selvfølgelig er det Simones stemme, men ordene er ikke hennes.

Hun snakker lenge, om alt de to hadde sammen, helt ned til små detaljer om juksing i kortspill til at de brukte å gjemme sjokoladekjeksene, så ingen andre skulle få.

Hun snakket sikkert sammenhengende i 20 min.

Jeg vil se den som greier å matche dette hvis de tror dette er skuespill.

Har dere sjansen til å se dette live noengang, så slå til.

Energiene er også rørende, du kjenner følelsen av kjærlighet på kroppen.

Det var nok ikke et tørt øye.

 

To damer som stråler i solen, Anne Marie Ueland og meg. 

Og her sammen med en annen solstråle, Siri Rød. Jeg er veldig takknemlig for å ha disse to sammen med meg her. To kloke damer og med et herlig, forfriskende humør

2 kommentarer
    1. Readingenergiene er mye lettere, kan ikke gå så dypt når jeg skriver . Når jeg er i dyp transe er øynene lukket og kroppen tung akkurat som i det du kjenner du sovner. Men man kan bli sliten av readinger også, for du kjenner jo på andres energier for å skrive. 🙂 Etdiktomdagen:

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg