Hva er egentlig sjelefred?

Jeg har filosofert litt i det siste siden jeg ba om inspirasjon fra Lillasjelfølgere.

Det skal jeg faktisk gjøre oftere for det har vært til stor hjelp, be om innspill.

Det er ikke så enkelt å finne på noe spennende å skrive om hver dag når dagene er ganske like.

Dessuten liker jeg tanken på at vi samarbeider, ofte uten å kjenne hverandre i real life.

Selv om vi aldri har møttes, så møtes tankene våre.

Det er veldig fint.

 

Jeg har skrevet om indre ro og lykke.

Sjelefred, indre ro, indre lykke

Er Indre ro og indre lykke det samme?

Når jeg filosoferer over disse uttrykkene,  tenker jeg på at indre ro kan man finne i øyeblikk, selv om man ikke har sjelefred.

Sjelefred er det nemlig veldig mange som sliter med å finne.

Og hva er det egentlig?

Jeg kan bare si hva det betyr for meg.

For meg er det å slutte fred med det en har i ryggsekken.

Finne fred med det en har opplevd.

Legge stridigheter bak seg.

Tilgi at ting har skjedd.

Husk at å tilgi, ikke er det samme som å si at det er ok det som skjedde.

Nei, det er å finne fred med at det har skjedd og vi kan ikke få det ugjort.

Det kan være du lever et liv med begrensninger.

Å skulle avfinne seg med et liv der man må gi avkall på mye av det andre tar som en selvfølge, tro ikke at det er enkelt.

Det kan være at man lever et liv med alvorlig sykdom eller at man har nære og kjære som er syk.

For ikke snakke om sorg.

Vi har ulik bagasje og det kan være tøffe tak.

Å lære seg å godta dette og leve best mulig med det, ja det kan være nesten umenneskelig hardt.

Ingen klarer det kanskje fullt ut, hele tiden.

Men jo mer vi klarer å finne fred inni oss, jo bedre.

Å akseptere det som har skjedd.

Det er ikke alt vi får gjort noe med.

Vi kan heller ikke endre andre mennesker, kun våre egne reaksjoner.

Vi må anerkjenne det vi kjenner på.

Gi aksept for at våre følelser er ok.

Å fortrenge det som smerter oss, skaper sår i sjelen.

Skal vi klare å tenke positivt, må vi la det vonde få gå når det trenger seg på.

Skal vi finne sjelefred må vi sluse ut smerten.

Dette må gjentas hver gang følelsene trenger seg på.

Vi kan ikke legge de lag på lag i cellene våre.

Men………Vi skal heller ikke la det få all vår fokus.

Hver gang du fokuserer på det vonde, gir vi det styrke.

Så anerkjenn og la det så gå.

Fokuser så på det du har som er bra.

Sakte men sikkert vil du la sjelefreden få større og større plass

Kanskje vil det for alltid være et lite sår som innimellom vil verke litt.

Men jo mer du finner fred inni deg, jo mer vil sårene gro.

Se de blanke arkene som blir gitt deg hver dag.

Fyll de med så mye bra du greier.

Det som er utenfor din rekkevidde, er best å la ligge.

Kan du ingenting gjøre, finn fred med det.

I dag