Lillasjel

Kristina Ohlsson, Isbryter

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Leseeksemplar fra Gyldendal

Kristina Ohlsson, Stormvakt

Bok 2 i serien om August Strindberg

Ohlsson er jeg ikke helt ajour med. Grunnen er at jeg likte den første serien hennes så innmari godt, men så kom det noen jeg var litt mer lunken til og derfor ikke er ferdig med. Mios blues og Henrys hemmelighet har jeg ikke lest enda.  Men nå startet jeg på ny frisk med denne serien, selv om jeg falt ikke helt for den første boken, men den var ganske bra. Så da vil jeg fortsette.

Isbryter likte jeg svært godt. Et godt, avansert plott og bra hovedpersoner, som jeg liker.

Jeg er en leser som må finne hovedpersonene, de som går igjen i bøkene, interessante, hvis jeg skal følge en serie. Og jeg kan ikke fordra når forfattere tar livet av de jeg er blitt glad i. Da er det så jeg har lyst til å slutte med serien.

Nå gleder jeg meg til å følge serien videre i bok 3, Skoddehav. Jeg er blitt hekta igjen.
Hvis du liker etterforskingskrim uten makabre detaljer, da er dette en god serie. Det er en varme i de som jeg liker godt.

Fra omslaget:

Nå leser jeg:

Lars Helle, Den som hengir seg til djevelen

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag

Lars Helle, Når stormen aldri løyer.

Jeg har lest en av forfatteren før.

Fra omslaget:En fortelling i Bernhard Borge-tradisjonen med alvorlig klangbunn. I den vesle bygda Rognvik, sør i Rogaland, har samboerparet Liz Krogh og Kurt Stille hvert sitt prosjekt. Liz er instruktør for Rognvikspelet. Et stykke som tar for seg livet til heksen Ingeborg Persdatter. Kurt har bestemt seg for å skrive en historisk roman om den samme kvinnen. Planen hans er å se om det kan finnes noe allmennmenneskelig i det uhyrlige som fikk Ingeborg brent på bålet. I utgangspunktet ser de for seg en fredelig sommer, men slik skal det ikke gå. Kurt og Liz kastes inn et mysterium ulikt alt de tidligere har opplevd. I løpet av noen glohete sommermåneder må de forholde seg til en drept kommunepolitiker. Fremmedfiendtlige kommentarer på nett. Et hatsk lokalmiljø. Truende kappekledde skikkelser. En død katt. Og midt i Rognvik ligger Svarttjern, et tilsynelatende bunnløst og livløst tjern som drar en viljeløs Liz mot

August:

Lesestabel august 23, Bøker i serier

May Lis Ruus, Alle mine barn kom hjem 

Tonny Gulløv, Bastarden

Januar:

Bøker lest Januar 23, tema utgitt 2021, 12 bøker, herav 3 krim

Februar:

Bøker lest februar 23, tema norske forfattere, 14 lest, herav tre krim

Mars:

Bøker lest mars 2023, tema nordisk, 10, 7 bøker lest, herav 3 krim

April:

Bøker lest april 23, 10 leste, pluss to halvleste, herav 2 krim

Mai:

Bøker lest mai 2023, 16,3 bøker lest, mest krim

Juni:

Bøker lest juni 2023, 16 bøker

Juli:

Bøker lest juli 23, tema pocketsommer, 14 bøker lest

2022:

Mine 10 favorittromaner i 2022

De 6 beste krim/spenningsbøker 2022

Kjært barn har mange navn, historisk drama, feelgooddrama, drama, her er de jeg har lest i 2022

Bokåret 2022, Arrangementer, og 50 titler jeg har likt godt.

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Dag fem på diett.

Da er man lettet og blid.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nå har jeg snart gjennomført runde fem.

Deilig at jeg endelig har funnet noe som kan lure insulinresistensen og få meg gradvis ned i vekt.

Og med vanlig, normal mat.

Jeg har forberedt mine siste måltid.

Ja, det høres drastisk ut, så ille er det ikke.

Men jeg fant ut at det er deilig å veie opp og gjøre alt klart.

Mye mer stress og dill, å springe på kjøkkenet og drive med den veiingen.

Veiing av de grammene er deprimerende, så en gang daglig, var supert.

Først nå, er det kaffe.

Hadde jeg ikke fått kaffen min, hadde jeg store vansker med å gjennomføre, tror jeg.

Jeg er ganske så avhengig av den.

Bakerst er frokostsmoothie av bærblanding og spinat og vann.

Så er det litt appelsin, sukkererter og valnøtter.

Det skal egentlig være kveldsmaten på menyen, men jeg bytter på måltidene.

For meg er det lettere å være sulten tidlig på dag, ikke når jeg skal legge meg.

Da får jeg ikke sovne.

Vansker med å sovne, litt krampe her og der, kald i kroppen, hører med.

Middag blir høstgrønnsaker i ovnen og til kvelds en blomkålsuppe med løk.

Tilsammen 700 kalorier.

Første dag 1000, deretter 4 dager med 700.

Jeg gleder meg til å sette på oppvaskmaskinen ca 21 i kveld.

La roboten vaske kjøkkengulvet.

Det er som en renselse, tilfreds med at jeg er ferdig.

Det bør gå ca 4 uker til neste gang, så siste halvdel av september er det pån igjen.

Da skal jeg ikke ha gulrotsuppe på menyen, for det har jeg hatt tre dager denne uken.

Denne grønnsakssuppen var nydelig, så menyen der den var, kan jeg gjenta.

Men nå skal jeg kose med med kaffe og bok.

I går boblebadet jeg før frokost.

Både for å få varmen, for å slappe av og få tiden til å gå.

Først stoppet dysene i bunnen å boble.

Etter at jeg kom og hadde tørket meg og skulle kjøre i gang luftrenser for å tørke dysene, var det helt dødt.

Og det luktet brent.

Her må vi nok inn med ny motor tenker jeg.

I dag ble det bad uten bobler.

Jeg skal lese ut Lars Helle i dag og så begynne på en ny fra denne stabelen.

Har ikke bestemt meg enda.

Kanskje får jeg et innfall og leser nummer to i Gunnar Staalesens serie om Varg Veum.

Det får vi se etterhvert.

Mangler ihvertfall ikke lesestoff.

Deilig var det å se solen ute.

Jeg håper inderlig at uværet gir seg.

Vi har vært så heldige og sluppet unna, men jeg tenker på alle de som er berørt av flom.

Strømmen forsvant her i natt.

Jeg tenkte jo at det hadde vært veldig flaut å måtte kaste all halv pris maten jeg har i fryseren.

Jeg så for meg at jeg måtte begynne å steke kyllinger og lage kjøttkaker og gud bedre.

Jeg kaster jo ikke god mat.

Og hva skal jeg spise siste diettdag, uten strøm.

Og hvor mange timer, funderte jeg, der jeg så for meg at dagene gikk.

Ja, slik er det nattestid.

Da gikk jeg bruk for teknikkene jeg har for ikke å bekymre meg.

Jeg klarte å berolige meg selv med at vi kjører bil med frossent kjøtt,  i fryseposer i 7 timer,  uten at det tiner.

Og det kan ligge på benken hele natten i romtemperatur.

Da må det tåle å ligge noen timer i frossen tilstand med lukket dør.

Og  når jeg våknet noen timer senere, var strømmen tilbake.

Jeg sukket lettet og sov videre.

Men 8.30 var jeg våken, så det ble noen timer å vente på kaffe klokken 12.

Det ble litt sent siste måltid i går kveld, for jeg hadde healingkunder.

Det bør gå 14 timer fra siste måltid til frokost neste dag.

Men nå er den 13.00 og jeg kan begynne på siste diettdag.

Og jeg gleder meg til i morgen.

Da skal jeg og ei venninne på kafé og spise lunsj.

Og om kvelden skal jeg lage sushi med laks og tempurareker.

Det har jeg ikke hatt på så lenge.

Nå er jeg klar for dagen.

I dag

Av og til kan jeg mase fælt.

Det er når jeg “vet” hva vedkommende burde gjort, men denne ikke får ut fingeren.

Og vi snakker ikke hus og hage nå, men indre jobb.

Jobben med å sette seg selv fri, bli den man egentlig er inni seg.

Ofte spiller vi roller.

Innlærte mønstre fra da vi var barn.

Disse mønstrene blir sterkere med årene og vi er de ikke bevisst.

Hjernen vår går i samme spor hele tiden.

Skal vi ha endring, må vi finne mot til å møte fryktene våre, hvis ikke vil vi fortsette akkurat som før.

Det er skummelt å ta steget ut i noe nytt.

Det kan føles veldig skummelt, men oftest når vi har tatt første steget, oppdager vi at det er ikke så ille som vi hadde trodd.

Det var frykten som egentlig var verst å føle på.

For hva kan egentlig skje om vi tør?

Mister vi maska, føler oss dum?

Ja, hva så?

Hva gjør vel det?

Da kan vi ihvertfall finne ut om dette var rett for oss eller ei.

Og hver gang vi prøver oss inn på disse fremmede, nye veiene, så skjer det noe inni oss.

Til og med de gangene vi ikke får til.

Dette vet jeg for jeg har prøvd.

Jeg vet at ofte på de små, mørke stikkveiene jeg har dristet meg inn på, så har jeg sittet igjen med lærdom.

Derfor maser jeg når jeg merker at et menneske holder igjen på noe som ville vært så bra.

Så nære, vær så snill, prøv et lite steg til.

Du vil få det så mye bedre når du finner fred med den du er.

Samtidig roper stemmen varsku inni meg.

For det er ikke opp til meg.

Ja, litt kan jeg mase, bittelitt, men ikke mye.

Det er ikke mitt valg.

Det er ikke mitt liv.

Hver og en må ta ansvar for eget liv og egen mestring.

Jo da, et velmenende råd kan jeg gi, være der og støtte.

Men jeg må passe meg og ikke dytte vedkommende for hardt, så denne faller.

Det lærte jeg når noen dyttet meg ut i min frykt.

Det hadde vært bedre om vedkommende hjalp meg på veien, istedetfor å skubbe meg utfor.

Men når jeg ser tilbake nå, ser jeg lærdommen i det også, selv om det var vondt når det skjedde.

Til syvende og sist, bestemmer vi kun over oss selv.

Og det er svært viktig at vi lærer oss nettopp dette.

Ta ansvar for eget liv.

Grav deg ikke ned i fryktene dine.

La ikke dem ikke stoppe deg i din utvikling.

Vær den du er ment til å være, den du har det best med inni deg.

Da skaper du deg et godt liv.

Tenk litt på hva du frykter og hvordan du kan komme over det.

I dag

Jeg er egentlig ikke noe sitte hjemme i ro alene menneske.

Inni meg sitter en eventyrlysten ung frøken som vil ut på eventyr.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Kroppen min derimot er ikke enig.

Den tilhører ei aldrende kjerring, med en kropp som protesterer på ganske så mye.

Se på bildet.

Til og med tærne holder på å bli rynkete.

Men på innsiden serru, der er jeg ung.

Der er jeg faktisk i min beste alder.

Så gammel at jeg forstår å være takknemlig for det jeg har.

Det meste av det som gleder meg, er nemlig ingen selvfølge.

Greit nok å være erfaren nok i livet til å forstå det.

Ordet takknemlighet.

I dag har jeg rotet bort mye tid på vas.

Men jeg har også gjort noe jeg gleder meg over og til.

For oss Bokidioter er det nemlig noe som heter bokhøst.

Om høsten blir det nemlig gitt ut mange nye bøker.

Det er som å åpne en kjempedigre godtepose foran meg.

Selv om jeg har litt panikk også, for jeg har jo slett ikke lest alle jeg har lyst til å lese, som allerede står i hyllene her.

En skrekkblandet fryd.

Heldigvis går de ikke ut på dato.

Jeg har tenkt meg på et par bokmøter i høst, hvis jeg får komme.

Det ene møtet er i boks.

Cappelen Damm, Scandic Nidelven, i begynnelsen av neste måned.

Det er for bokhandlere, men jeg fikk være med.

Ei venninne ordnet billetter til oss.

Jeg må betale reise og opphold selv, så billig er det slett ikke.

Men det er gøy.

Kjempegøy.

I slutten av september drar vi, gubben og jeg, til Osterøy igjen.

Der er det åpent for alle å melde seg på.

En dag eller hel helg, med mye deilig mat og gode venner.

Nå er det tredje gang vi drar og vi blir jo kjent med flere gjengangere.

I tillegg blir vi nok et par netter hos venninne Tone.

Forfatterne denne gang er Myriam Bjerkli.

Jeg har lest de fleste bøkene hun har skrevet og møtt henne både på Forlagshuset i Vestfold og når hun feirer 60 år og boklansering.

Julaften i juli i Larvik

Bokbad og 60~års feiring

Gunnar Staalesen kommer igjen.

Jeg har så vidt fått begynt på serien om Varg Veum, så jeg må kanskje prøve å få lest noen flere før vi skal dit.

May Lis Ruus, Jon Christian Møller, Rita Nilsen og Hanne Rohde kommer også.

I tillegg kommer flere som har jobbet med etterforsking av drap og vi får høre fra ulike saker som har vært oppe i rettsvesenet, som Lindåsdrapet og Birgitte Tengssaken. Bestandig interessant å høre fra virkelige saker, ikke bare fiksjon.

Bent Raknes, erfaren politietterforsker, kanskje du har sett han i serien, The lost boy, arrangerer og intervjuer.

Interessert?

Her finner du program og kan melde deg på.

https://facebook.com/events/s/oster%C3%B8y-krimfestival-2023virke/738700560915372/

Stor forventning.

Enda håper jeg på et bokmøte til i Trondheim.

Krysser fingrene for at jeg får billett dit.

Og etter Osterøy?

Ja, da er det hjem og pakke om, for å dra til England på kurs igjen.

Den unge frøkena inni meg, hopper av glede, forventning og takknemlighet.

Mange fine opplevelser å glede seg til.

I dag

Tonny Gulløv, Bastarden

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Bok tre i vikingserien til Gulløv, en serie som har moret meg stort, selv om det er rått og brutalt, for det er det jo på den tiden. Bok nummer 4 heter Jernbyrd og bok 5, Ravnehugg.  Liker du bøker fra Vikingetiden, er dette en av de jeg anbefaler varmt.

Tony Gulløv, En konges ætt

Tonny Gulløv, Tusenårsriket

Denne har vært forbigått så lenge at nå skulle den prioriteres. Og det er jeg glad for. Jeg koste meg slik at det var fristende å begynne på nummer 4, Jernbyrd.

Men jeg har så mange andre som venter også, så den må vente litt til. Bok 6 blir utgitt nå i høst.

Ja, jeg sier jeg koste meg, men forstår at folk kan bli rystet av at jeg sier det, for det er jo brutale saker dette. Vikingtiden er grusom. Det er det ikke noe tvil om. De er barbarer som sloss for land og rikdom. Men hvis man skal ta det inn, ja da må man ligge unna disse bøkene.

Denne serien er om en helt spesiell viking, nemlig Ulv Palnatoke. Han er en stor tosk og han innrømmer det selv og det er det som gjør disse bøkene fornøyelige for meg. Han forteller sin historie om alt han har vært med på. Han har nemlig et grusomt sinne i seg og det er ikke bestandig så lurt av han å la det styre han. Noe han forstår selv. Han kar derfor andre, mer vettuge folk, ta ordet for seg og prøver å holde seg unna. Noe han ikke alltid klarer.

Fra omslaget:

August:

Lesestabel august 23, Bøker i serier

May Lis Ruus, Alle mine barn kom hjem 

Januar:

Bøker lest Januar 23, tema utgitt 2021, 12 bøker, herav 3 krim

Februar:

Bøker lest februar 23, tema norske forfattere, 14 lest, herav tre krim

Mars:

Bøker lest mars 2023, tema nordisk, 10, 7 bøker lest, herav 3 krim

April:

Bøker lest april 23, 10 leste, pluss to halvleste, herav 2 krim

Mai:

Bøker lest mai 2023, 16,3 bøker lest, mest krim

Juni:

Bøker lest juni 2023, 16 bøker

Juli:

Bøker lest juli 23, tema pocketsommer, 14 bøker lest

2022:

Mine 10 favorittromaner i 2022

De 6 beste krim/spenningsbøker 2022

Kjært barn har mange navn, historisk drama, feelgooddrama, drama, her er de jeg har lest i 2022

Bokåret 2022, Arrangementer, og 50 titler jeg har likt godt.

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Ja, litt gørr kjedelig, er det faktisk.

Jeg var ganske så sur når jeg stod opp.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og flere timer etterpå, er jeg like sur.

Litt sur blir man når man er sulten.

Bildet viser frokost og lunsj i går.

5 dagers fasteimitert diett.

Været vet vi jo alt om.

Det uler i ørene av katastrofemeldinger.

Og det er ille mange steder, huffameg.

Og gubben forsvant på arbeid igjen og her sitter jeg.

Og kjeder meg.

Middagen i går var heller ikke noe som satte fart på humøret.

Ihverfall ikke rett vei.

Lavt blodsukker og lite mat, er ikke det beste akkurat.

Men……..

Da er det bare å ta seg selv i nakken.

Hør her kjerring.

Nå har du fått sytt litt.

Det er kun fem dager du spiser lite, etter det har du en måned der alt er normalt.

Du har skapene fulle, av alt du kan tenke deg å spise.

Og du er frisk, så du kan spise akkurat det du vil.

Ja, drittvær er det, men du slipper billig unna.

Det er ikke noe fare rundt deg og alle dine har det bra.

Gubben er på jobb og heldig er både du og han.

Ikke var været så ille der han er heller.

Han jobber 12 timer ute mens du sitter inne i varmen.

Har jeg noe å syte over?

Nei, ikke i det hele tatt.

Men litt sur er jeg fortsatt.

Derfor skal jeg koke kaffe og om en time spise litt.

Jeg har Lillasjeloppgaver som venter.

Og så skal jeg stikke nesa i boka mi.

Etter tips har jeg stablet opp de jeg skal begynne på,

Jeg satte på ei vaskemaskin og jeg ryddet bordet mitt her, før jeg stablet de.

Det hjelper nemlig på humøret å gjøre bitte litt.

Dessuten vet jeg også at jeg får besøk.

Jeg er egentlig veldig heldig her jeg sitter

I dag

Jeg har lært at den eneste som kan ta ansvar for meg og min kropp, er meg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Når jeg noen ganger ikke vet hvor mye jeg tåler, kan jeg ikke skylde på andre, hvis strikken ryker.

I går spurte vi om å få komme besøk til sønnen og familien.

De skulle på tur til Herjevatnet og grille pølser og vi kunne få være med.

Hvis vi ikke ville bli med, kunne de stikke innom oss etterpå.

Vi blir med, sa jeg.

Herjevatnet, det går nok fint.

Så ringer de.

De har handlet og er på vei, men har kommer frem til et annet turvalg.

Er det noe vi ikke mangler her i kommunen, så er det turvalg.

Det er to km sa min sønn, til Herjevatnet, en vei.

Jeg hadde i utgangspunktet sagt at blir jeg sliten, snur jeg bare og venter i bilen.

Jeg er nemlig usedvanlig god på å vente, rene verdensmesteren.

Vi kan dra til Kolmanneset sa han, det er jo litt tullete at du skal sitte i bilen mens vi griller og koser oss.

Hadde jeg vært i rette humøret, ville jeg sagt, nei da, ikke noe problem, går så fint.

Men vet du, det skjedde noe rart.

Jeg sa nemlig, ja det hadde vært fint. Superdupert.

63 år og fremdeles kan jeg ha fornuftige øyeblikk.

Og så inderlig deilig det var å komme inn i skogen der.

Toppen et par hundre meter å gå.

Kolmanneset er et område alle kan bruke.

Mange drar dit og fisker.

Gubben og jeg har vår, sære, interne humor.

Det var nemlig to store hauger med stein der.

De kunne ikke vi huske å ha sett der før, skyld på alderen.

Sikkert en viking, haha, sier vi.

Så ser vi at det faktisk er graver fra jernalderen.

Vi trodde vel egentlig at de hadde ryddet jordet for stein, hihi

Det er egentlig litt ekkelt for vi har vært her utallige ganger og ingen av oss husker de steinhaugene.

De har kanskje vært nedgrodd, for det har gått geiter i området og ryddet opp.

Vi må bare finne en unnskyldning vi kan leve med, for gammel og glemsk, nei det er vi ikke.

Et par fine timer hadde vi,

Rene luksusen å få servert både mat og drikke.

Lillemor koste seg hun også.

Vi var ikke helt enig om at jord og gress var den beste næringen.

Hun syntes det så utrolig spennende ut hun.

Regnet holdt seg unna.

Og jeg sukket  fornøyd og lykkelig når jeg trasket opp bakken igjen.

To km hadde blitt litt for langt denne dagen.

Men når vi var i Danmark gikk jeg langt, så en annen dag, da kan vi dra dit.

Måtte vi få en fin høst, men mye sol og fine dager.

Det ønsker jeg meg.

I dag

Nå må hun gi seg.

Ja, det tenker du nok, når du ser bildet i dag.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Neida, gir meg ikke.

Jeg har mange sider jeg kan vise frem jeg.

Er jeg blid og søt og snill, ja da er jeg mindre interessant.

Er ikke det rart?

Hvordan vi tiltrekkes det negative?

Jeg har mye på hjertet i dag også.

Gubben sier at jeg tenker altfor mye.

Det er helt korrekt, jeg er så enig.

Men jeg finner ikke av-knappen.

Jeg må være født uten, tror jeg.

Etter at jeg kjørte gubben på Raumarock i går, kjøpte jeg litt løsvektsgodteri.

Jeg har ikke spist slikt på månedsvis og nå skulle jeg riktig kose meg.

Det var nok til å sette i gang mange tusen tanker.

For det første, hvilken Kos?

Noen biter og det blir bare for søtt og for kjemisk hele greia.

Da står tankene i kø her.

De sliter og sloss om å få komme først.

Sunt og miljø er de som sloss mest.

Jeg har merket tydelig, svært tydelig, hvilke signal kroppen har gitt meg etter den magekrasjen den hadde i ferien.

Da ble det en grusom tur hjem.

Nesten ikke mat og drikke på nesten 3 døgn.

Mest og høyest ropte den MAT og SALT, deretter søtt.

Etterhvert som den fikk det den ønsket, begynte den igjen å bli mer detaljert.

Mango og persille har vært mest fremtredende.

Nå føler jeg at den er på plass igjen, ingen roping, mer tydelig signaler.

Siden både sunt og miljø roper, blir dette et sammensurium av en blogg.

Hvor er det snakk om miljø når det gjelder den kunstige dritten vi forer kroppen med?

Har vi sett hvilke kjemikalier og lort som er i den produksjon, hadde kanskje det vært viktigere å ligge unna, enn kjøtt og fisk?

Jeg ser mer skriverier om å ikke spise kjøtt, enn ikke å drikke litervis med brus eller kg-vis med godteri.

Er vi mest opptatt av det vi selv lett kan forsake?

Miljø, ja.

Jeg reiser jo mye, rettelig et miljøsvin der.

Det vil jeg ikke endre på.

Mitt bidrag er å bruke så lite kosmetikk og vaskemidler, som overhode mulig.

Og snakker vi kosmetikk?

Hvor mange av de som roper opp om miljø, legger bort sminke, brunkremer, farge, parfymer, Botox, osv?

Nei vi velger nok den letteste veien, hver og en av oss, meg selv inkludert.

I morgen er det diett dag igjen her.

Derfor god frokost med omelett.

Ny femdagers fasteimititert diett.

Det er noe jeg prøver, for å lure kroppen til å omstille seg.

Om det vil hjelpe, det vet jeg ikke, men dette er noe det forskes mye på og det er interessant.

Det er nemlig ikke slik at alle kan spise mindre og vips er de slanke.

Og hvordan vil helsen din bli, hvis du konstant tilfører kroppen for lite næring?

Vi ser jo mange eldre som blir kognitivt mye bedre, når de får mat.

Og jeg kan bruke meg selv som eksempel.

Hva skjedde med min kropp etter de første tre diettrundene?

Jo, kroppen hadde blitt stresset og alle prøver var forverret.

Blodsukker, insulin, fettstoffer i blodet, kolesterol, alt hadde forverret seg.

I samarbeid med stoffskiftelegen, bestemte vi at nok var nok.

Men du vet, hun her, hun får svar inni seg hun og gir seg ikke så lett.

Få bukt med stresset, sa stemmen.

Meditasjon tre ganger daglig, sa fastlegen.

Du slapper aldri av i kroppen, sa psykomotorisk fysioterapeut.

Tre måneder og en diettrunde til, inkl meditasjon og avspenning, alle prøver forbedret.

Men….. hvem vet?

Vi har ikke snakket om lyset og solen.

Det var dårlig vær første halvår og jeg måtte sitte inne.

Hvor mye påvirket det kroppen?

Nå blir det spennende å se om det positive fortsetter.

Jeg skal prøve å få inn fire perioder før 1. desember.

Man skal ikke ta disse periodene for ofte, for kroppen må få tid til å restituere seg igjen.

Får kroppen for lite næring hele tiden, ja da er det ikke sunt lenger.

De to første månedene blir det derfor lite aktivitet her.

Passer egentlig godt, for kroppen vil ha ro, sier den.

Den forteller meg høyt og tydelig at jeg har skulket meditasjonene hele sommeren.

Jeg geiper til den jeg, litt humor og selvironi, må vi ha.

I dag

Sitat hentet fra:

https://www.bramat.no/kosthold/3834-har-du-hort-om-fasteimiterende-diett

Faste kan føre til at kroppen fungerer bedre

Når vi faster, gir vi kroppen signaler om at det er lite mat tilgjengelig. Og når kroppen «tror» at det er lite mat tilgjengelig, endrer den modus. Siden kroppen ikke kan vite når den får mat neste gang, gjør den tilpasninger slik at du skal klare å overleve lengst mulig, selv uten næring.

Kroppen vil derfor spare på og omfordele ressursene den har, i tillegg til å skjerpe seg slik at kroppen blir mer motstandsdyktig. Vi vet ikke helt hvorfor dette skjer, men kroppen forbereder seg på tøffere tider, og prioriterer derfor oppgavene sine på en annen måte når det er lite tilgang på mat. Faste setter altså i gang flere prosesser som fører til at kroppen rydder opp i maskineriet. Den går i en slags forsvarsmodus, som igjen fører til at kroppen fungerer bedre.

Av alle ulike faktorer som påvirker din helse gjennom å påvirke aldringsprosessen, er kostholdet kanskje den viktigste som du per i dag selv kan gjøre noe med. Og her ser vi at ulike former for periodevis reduksjon i matinntaket, som fasteimiterende diett, er noe som kan ha en positiv innvirkning på aldringsprosessen.

Jeg lurer på hvordan jeg klarte å få tak i gubben i sin tid.

Ja jeg ba han opp til dans som 16~åring, men neste gang vi møttes lot jeg som jeg ikke kjente han.

Men vi møttes jo igjen og her er vi, snart 45 år etterpå.

Jeg lover på tro og ære, det finnes ikke en annen mann i hele verden, som ville holdt ut med denne kjerringa.

Det har gått ut 100 pund fra kortet mitt, sa han her forleden.

Å ja, sa jeg, det er jeg det.

Ja, hvem andre kunne det være liksom?

Jeg fikk et innfall serru.

Det slo ned i hodet mitt som et lyn, at jeg måtte skynde meg å bestille kurs på Arthur Findlay, i oktober neste år.

Samme kurs som jeg skal på nå i oktober.

Skal jeg avsted, må jeg ha singelrom med bad.

Å dele rom, er uaktuelt og springe på gangen på do om natta, er heller ikke moro.

Og jeg føler sterkt at jeg må dit en gang til neste år.

Jeg elsker å øve på transe, for det gjør healingen sterkere.

Men min minstetrygd kommer jeg ikke langt,  så jeg bruker av gubbens penger, jeg

Han lurte på, i en eller annen forbindelse, husker ikke hva det var, kanskje jeg ikke vil huske, om det hadde vært like lett andre veien.

Hvis det var han som var så raus med mine penger,  eller sine egne, for den saks skyld.

Jeg innrømte det med en gang jeg, at nei, aldri i verden.

Jeg hadde protestert iherdig og blitt sur, gammel kjerring jeg.

Det var det en jeg møtte på en fest en gang, som sa til meg faktisk.

Du kommer til å bli ei sur, gammel kjerring du.

Morsom kommentar jeg aldri glemmer.

Det var bare en bekjent jeg møtte tilfeldigvis.

Vi, gubben og jeg, har spunnet litt videre på temaet, jeg bruker penger jeg ikke har.

I går hadde vi laks til middag og han lurte på om det var halv pris laks.

Selvfølgelig sa jeg. Noe annet serveres ikke her.

Jeg hadde egentlig tenkt å spise ut i går, men surret sammen noe middag.

Ja, da sparte du jo inn over 200 kr sa han.

Nærmere 250, var jeg snar til å korrigere.

Jeg skjønte jo straks hvor vi var på vei.

I dag kjøpte jeg 6 pk kyllingfilet, halv pris.

Se der ja, sa han, fortsetter du sånn, får du ihvertfall spart inn til depositumet.

Ja, nå bruker jeg det jeg tjener på healing og Lillasjelord, til å “videreutdanne” meg, så det er forsåvidt en investering.

Men vi har brukt ca  6000 kr i måneden på mat.

Det er slett ikke ille, synes jeg.

Vi lever ganske nøkternt til hverdags.

Han er jo mye borte på jobb dette året, blir nok dyrere når han blir pensjonist.

Kanskje jeg skal begynne å kreve betaling for bøkene jeg skaffer han.

Hihi, snart 400 kr nå for ei bok.

Nei, er vel best å gå stille i dørene så ikke kredittkortet hans blir utilgjengelig for meg.

Da blir det nok smalhans på meg.

Best jeg oppfører meg pent og tar på meg mitt peneste smil og kjører han på Raumarock.

I dag

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det var ikke varmt nok ute for meg i dag.

Noe frøken Tutta ikke er enig i.

Jeg gikk inn, hun ville være ute.

Da går hun ut og inn og mjauer, for å få meg ut.

Og hun skal jo følges til matfatet selvfølgelig

Språk og å kommunisere, er ingen enkel sak, ikke bare mellom dyr og mennesker, men også mellom mennesker.

Jeg blir dritlei av alle de Google oversatte utenlandske annonsene på Facebook.

De prøver jo desperat å se norsk ut.

Å forhindr utilsiktet eksponering av knapper?

Eller en ryggsekk å reise med.

Nå kan jeg legge vekk sopelimen og droppe å bestille fly og heller kjøpe denne sekken til å reise med.

Men språk kan være vanskelig i hjemmet også.

Til og med etter 45 år med forsøk.

I går forstod jeg det på gubben,  som om han helst ikke ville på Eggen på konsert.

Da tenkte jeg at jeg kan la være å be pent, for jeg var usikker på om jeg burde dra.

Jeg visste at hvis jeg ville, ble han med for min skyld.

Når jeg så ble spurt av ei venninne og fant ut jeg kunne være med, ja da endte vi opp med at gubben kjørte, for han hadde lyst opp på fjellet men ville ikke presse meg.

Slik snakker man forbi hverandre for man har på et vis hvert sitt språk.

Man tolker ordene ulikt.

Retrett ble løsningen

At jeg egentlig skulle holdt meg hjemme, ja det er mitt eget ansvar.

Mat derimot, det forstår vi.

Jeg tenkte å kjøpe mat ute i dag,  siden gubben skal på rock og tenkte å slippe matlaging.

Men så ble jeg sulten og tryllet frem litt tidlig middag.

Ei pk laks, stivfrossen, får begynne å godgjøre seg i stekepanna, sammen med smør, hvitløk og chili.

Jeg kutter paprika, tomater og rødløk og tar en pose kokte bønner fra fryseren.

Jeg kokte opp masse bønner for en stund siden, men har glemt å bruke de.

Jeg har sikkert 10 poser.

Innmari godt sammen med grønnsaker…..og sunt.

Poteter, olje, chili, hvitløk, krydder, pommes frites program på airfryer.

Og så får grønnsakene kose litt med laksen.

30 minutt og vi har god middag.

Nå har jeg foret gubben.

Han er ute og gjør klart til å sette inn nye garasjeporter.

Rocken starter ikke før på kveldingen.

Jeg har lovt å kjøre han utover, men krysser fingrene for at det dukker opp en annen sjåfør.

Jeg har det nemlig travelt med å følge Ulv Palnatoke, som er på Gotland og leter etter sine kidnappede sønner.

Han har akkurat fått tildelt en ny kone,i en byttehandel,  som han ikke akkurat omtaler i rosende toner.

Enn så lenge, tenker jeg.

For i likhet med Ulv selv, lar hun seg ikke pille på nesen, noe hun akkurat har bevist ved å gi han et ballespark.

Man kan ikke være prippen når man leser vikingbøkene til Tonny Gulløv.

Det er et frodig språk, om man kan kalle det det.

Jeg synes de er supermorsomme,  for Ulv er en stor tosk og han innrømmer det selv.

Og hver gang jeg snur boken, ser jeg mitt eget navn og det varmer.

Dette er et Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke, men hadde jeg ikke likt den, ja da hadde jeg ikke begynt på bok nummer 3.

Bok nummer 6 blir utgitt nå i høst.

Dette er det eneste fornuftige som blir gjort her i dag.

Utenom at jeg lurte meg selv til å trekke rent på sengene.

Jeg er lettlurt og dum jeg også, i likhet med Ulv.

Jeg tar med meg et putetrekk på loftet, for når jeg først har kommet opp dit, ja da kan jeg like godt trekke på rent.

Egentlig lurt, ikke sant?

Da er det gjort.

I dag