Jeg lurer på hvordan jeg klarte å få tak i gubben i sin tid.

Ja jeg ba han opp til dans som 16~åring, men neste gang vi møttes lot jeg som jeg ikke kjente han.

Men vi møttes jo igjen og her er vi, snart 45 år etterpå.

Jeg lover på tro og ære, det finnes ikke en annen mann i hele verden, som ville holdt ut med denne kjerringa.

Det har gått ut 100 pund fra kortet mitt, sa han her forleden.

Å ja, sa jeg, det er jeg det.

Ja, hvem andre kunne det være liksom?

Jeg fikk et innfall serru.

Det slo ned i hodet mitt som et lyn, at jeg måtte skynde meg å bestille kurs på Arthur Findlay, i oktober neste år.

Samme kurs som jeg skal på nå i oktober.

Skal jeg avsted, må jeg ha singelrom med bad.

Å dele rom, er uaktuelt og springe på gangen på do om natta, er heller ikke moro.

Og jeg føler sterkt at jeg må dit en gang til neste år.

Jeg elsker å øve på transe, for det gjør healingen sterkere.

Men min minstetrygd kommer jeg ikke langt,  så jeg bruker av gubbens penger, jeg

Han lurte på, i en eller annen forbindelse, husker ikke hva det var, kanskje jeg ikke vil huske, om det hadde vært like lett andre veien.

Hvis det var han som var så raus med mine penger,  eller sine egne, for den saks skyld.

Jeg innrømte det med en gang jeg, at nei, aldri i verden.

Jeg hadde protestert iherdig og blitt sur, gammel kjerring jeg.

Det var det en jeg møtte på en fest en gang, som sa til meg faktisk.

Du kommer til å bli ei sur, gammel kjerring du.

Morsom kommentar jeg aldri glemmer.

Det var bare en bekjent jeg møtte tilfeldigvis.

Vi, gubben og jeg, har spunnet litt videre på temaet, jeg bruker penger jeg ikke har.

I går hadde vi laks til middag og han lurte på om det var halv pris laks.

Selvfølgelig sa jeg. Noe annet serveres ikke her.

Jeg hadde egentlig tenkt å spise ut i går, men surret sammen noe middag.

Ja, da sparte du jo inn over 200 kr sa han.

Nærmere 250, var jeg snar til å korrigere.

Jeg skjønte jo straks hvor vi var på vei.

I dag kjøpte jeg 6 pk kyllingfilet, halv pris.

Se der ja, sa han, fortsetter du sånn, får du ihvertfall spart inn til depositumet.

Ja, nå bruker jeg det jeg tjener på healing og Lillasjelord, til å “videreutdanne” meg, så det er forsåvidt en investering.

Men vi har brukt ca  6000 kr i måneden på mat.

Det er slett ikke ille, synes jeg.

Vi lever ganske nøkternt til hverdags.

Han er jo mye borte på jobb dette året, blir nok dyrere når han blir pensjonist.

Kanskje jeg skal begynne å kreve betaling for bøkene jeg skaffer han.

Hihi, snart 400 kr nå for ei bok.

Nei, er vel best å gå stille i dørene så ikke kredittkortet hans blir utilgjengelig for meg.

Da blir det nok smalhans på meg.

Best jeg oppfører meg pent og tar på meg mitt peneste smil og kjører han på Raumarock.

I dag