Når jeg ikke blogger på to dager, da er det ikke stritt her.

Dagens oppdatering prøver jeg å holde fast på.

Men det gikk litt skeis siste dagen på Kypros.

Men bildene var klar for posting så de kommer nå.

 

 

Gode stoler i spisesalen og aldri overbefolket enda hotellet var fullbooket.

Dette hotellet hadde mange fine detaljer, som vi setter pris på.

Gode stoler, rolige områder, nok solsenger, rolig i spisesal, mange bord ute for å spise, gressplen, servering av drinker i hele uteområdet, nært strand, god mat, god service, rent, håndklær hver dag.

 

Det begynte så bra med god frokost.

Men det var her jeg gjorde feilen.

Igjen hadde jeg glemt å lytte til kroppens signaler.

I løpet av de siste nettenes dospringing, ca hver time for å tisse, sa kroppen fra at den var sliten.

Men det hørte ikke jeg på, for jeg var bra på dagtid, bare sliten på kvelden.

Jeg svømte derfor to runder ut til odden, enda jeg klart og tydelig hørte stemmen si, at du bør ikke svømme i dag, bare slappe av.

Men jeg vil, jeg vil,kun en dag igjen.

Kvelden før, spiste jeg noe veldig fett lammekjøtt og ble helt skutt etterpå.

Da burde det også ringt en bjelle, men den var stille.

Den hadde nok ferie.

Hvis vi legger dette sammen med stress fordi det nærmer seg hjemreise og lettelse over at jeg har vært frisk hele ferien, ja da kunne det også gått bra.

Men jeg hadde glemt alt dette og spiste så frokost,  som var altfor kraftig kost.

Egentlig kjente jeg det etter første biten at det var feil mat, men jeg spiste opp.

 

Siste rest av solkrem.

Bøker klar for solsenga, alt legges til rette for en fin dag.

De to som i fjor var 2 uker i Middelhavet og 2 uker i Karibien, uten å ha på badetøy en eneste dag og fortalte at nei, solseng, det unngikk de, ja de har ligget på solseng 15 dager og nytt det.

Takket være gode puter på sengene, parasoll og badevann.

 

 

Etter frokost tuslet vi ned til solsengene.

Vi lå ikke her ved bassenget og ikke skjønner jeg at folk kunne ligge her.

Det var som å ligge på stekepanna.

 

 

Vi var innom vennene våre, som tydeligvis ikke hadde fått vann enda, for de kom fort.

 

Litt fornærmet over at det kun er vann som blir servert.

Kun en dag klarte jeg ikke å dy meg, men koste litt med en av de, men det bør man ikke gjøre.

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/advarer-mot-dette-etter-ferien/15903797/

 

Gubben gjør klart for sol og bad.

 

I dag flyttet vi enda lenger ned mot havet.

Kommer vi tilbake hit, noe som er svært sannsynlig, da er dette plassen vår.

 

Her er det en varm, fin bris, man hører havet og man har kort vei til stranden.

 

 

Vi tenker å nyte siste dagen.

Vi har rommet til klokken 18, noe jeg takket gudene for, i ettertid.

Og blir ikke hentet før 20.45.

 

 

Jeg kommer definitivt til å savne denne utsikten.

 

Her er hva jeg plukket frem til middag.

Lunsjen droppet vi.

Da lå jeg nemlig i senga der jeg vred meg og stønnet, ikke av noe type som trenger sensurering, eller jeg sov.

Etter frokost, kom nemlig magesmertene.

Jeg prøvde en stund på solsenga, badet et par ganger.

Men det ga seg ikke og vi tuslet på rommet der gubben ble sittende i kjent stil og lese, mens kjerringa lå.

Det ga seg litt og vi prøvde å gå ned igjen, for å få litt utav dagen, men det gikk ikke.

Jeg spiste en melonbit, to gafler ris og 1,5 av de bittesmå skivene.

 

Fint område med gode stoler i bar og resepsjonsområdet.

Noe jeg har savnet på de hoteller vi har vært på før.

 

Etter middag var det bare å vente på bussen.

Det var nå alkoholfri dag,for vi skulle kjøre hjem i femtiden på morgenen.

Heldigvis roet magen seg under den timen i en varm buss, men på flyet, kom det tilbake med full styrke.

Å sitte der inneklemt sammen med fremmede du måtte be flytte seg, når du skulle på do, det er fælt.

Jeg må si at jeg har stor respekt for de med kroniske smerter, som er ute på reise.

Innimellom krampene, dubbet jeg heldigvis av og heldigvis klarte de å spare inn 20 minutt flytid.

5,5 timer i bil, var også grusomt.

Å tro at vi kunne bytte på kjøre, nei, det var umulig.

Enten stønnet jeg og vred meg i smerte, eller jeg sov.

Men hjem kom vi, rett i senga og jeg sov og sov, helt til om kvelden.

Endelig klarte jeg å spise en liten skive med syltetøy og drikke en skvett melk.

36 timer uten mat og nesten ikke drikke.

Det var fantastisk, for da visste jeg at dette går over.

Ikke noe behov for legebesøk, dette har jeg kjent på før.

Så sov jeg helt til ni i dag og ville ha frokost.

 

 

 

Disse leseeksemplarene ventet på meg.

Stor glede utover høsten

 

Nå er jeg utrolig slapp, ja, men det er ok.

Jeg har handlet mat, pakket ut kofferter.

Første vaskemaskin er på.

Det blir blomkålsuppe til middag.

Deretter jordbær med litt fløte og vaniljesaus.

Krokanis hvis gubben gidder å dra og kjøpe.

Og jeg er lykkelig.

Lykkelig over å ha vært på reise i 3,5 uker, uten noe problem.

Jeg har vært frisk helt til siste dagen.

Jeg har hatt det godt, nesten som en herlig drøm.

 

 

 

Vi leste mye i ferien.

Jeg orket ikke blogge om alle, men jeg har et par det kommer omtaler om.

Kanskje ikke før i morgen.

Og å få en bok om hvile, når jeg øver på å hvile, det er fint.

I morgen skal jeg til psykomotorisk fysioterapeut igjen.

Der skal vi gå gjennom ferien, i forhold til stressmestring.

Aldri har jeg trodd jeg skulle lære om å mestre stress, jeg som sitter her hjemme.

Det er virkelig lærerikt.

Og at det nytter, ja det fikk jeg bevis på etter telefonlegetime, mens jeg var på Kypros.

Men det kommer jeg tilbake til senere.

Kommer til å bli et tema, for det er nok mange som går i samme fella som meg.

Særlig når man er sliten, er det lett å spenne kroppen.

Jeg kjenner det nå når skriver.

Det er ikke nødvendig å spenne hele overkroppen og kjeven, fordi man skriver.

Til og med beina, det er jo helt tullete.

Men nå er jeg tilbake

I dag