Jeg kunne sagt så mye mer.

I ettertid er det lett å se hva man kunne sagt og gjort.

Jeg fortalte i går om et lite oppdrag jeg fikk på flyet hjem.

I det vi skulle gå ut av flyet.

Jeg fikk et oppdrag

Vi hadde det litt travelt, for vi ikeaanalfabeter, som jeg kalte oss, hadde fått et oppdrag der også.

Og vi hadde knapt med tid for å rekke det.

Og en liten smule panikk, da vi ikke hadde peiling på hvordan vi skulle finne frem.

Heldigvis gikk vi rett på en medhjelper, som fikset det meste for oss.

Takk for god service IKEA på Ringsaker.

Men det var ikke det jeg skulle si, eller kanskje var det nettopp det.

Nemlig ha bestandig hjertet med deg i det du gjør.

Til han flykapteinen kunne jeg sagt det.

Ha hjertet med deg i alt du gjør.

Når du lukker en dør, frigir du tid og energi til å åpne nye.

Det å åpne nye dører, er utrolig herlig for kropp og sjel.

For meg, er reiser slike dører.

Man møter mennesker som berører en og varmer hjertet.

Så ikke slutt å reise, skulle jeg sagt.

Fortsett å oppdage verden.

Bruk sansene dine, spre energiene dine og gled deg over nye menneskemøter.

Nå er koffertene pakket ut.

Den første vaskemaskinen står og går.

Reisekjolen min var full av flekker.

Over hjertet mitt, var det et stort hjerte.

Kanskje vil du si det er innbilning.

Kanskje vil du si at det er bare en flekk og du ser ikke noe hjerte.

Men jeg ser og det er det som som betyr noe for meg.

For meg er det en påminnelse om at jeg må ha hjertet med meg i det jeg gjør.

Jeg har fremdeles en vei å gå der.

Det er rom for forbedring, der jeg kan legge inn litt mer godvilje.

Så nå er vi på plass igjen pus og jeg.

15 grader lavere temperatur, solen har gjemt seg bak skyene.

Det er hetebølge over hele Europa, sa guiden.

Da måtte jeg vise henne langtidsvarselet for Isfjorden.

Regn og regn, 10-12 grader.

Men det er dette som er hjemme.

Nå skal vi dale litt i roen her, før vi igjen pakker kofferten og drar ut på nye eventyr.

Husk dette nå.

La oss ha med oss hjertet og legge godviljen til, uansett hvor vi drar.

I dag

Vi er på vei hjem.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Endelig har vi vært på cruise igjen.

Vi har stjerner i øynene.

Det har vært helt eventyrlig.

Hver eneste dag.

Vi er svært takknemlig over å ha muligheten til å kunne gjøre disse reisene.

Sjelen danser av glede og alle sansene har fått være med i gledesdansen.

Vi har sugd inn atmosfæren via lukt, smak, syn og hørsel.

Når man drar på ferie, forandrer tiden seg, på et vis.

De første dagene er det som om tiden stopper opp.

Dagene er lange og man føler man er så langt hjemmefra og at man har vært lenge borte.

Så går det seg til, dagene går og man nyter.

Og vipps så er det over og man er på vei hjem igjen.

Da innstiller man seg på det og synes det er godt også.

Men opplevelser er ferskvare, de falmer lett.

Man må nyte mens de er der.

Jeg fikk et morsomt oppdrag i det vi var på vei ut av flyet.

Vi satt på bakerste rad og snakket litt med de kvinnelige flyvertene.

Kapteinen fløy sin siste tur før han skulle bli pensjonist, så vi hadde i oppdrag å klappe ved landing.

Og så sier hun ene impulsivt, du sier vel noen ord til han du når du går forbi han.

Jeg hadde noen sekunder i det jeg går gjennom seteradene.

Der står han med tårer i øynene, tydelig rørt.

Brannbilen hadde akkurat stått og tatt i mot han med vannfontene i det vi kom rullende og deretter dusjet de flyet.

Så da sier jeg:

Jeg har fått et oppdrag med å si takk for innsatsen på vegne av de ansatte. Husk at livet er ikke slutt om man slutter å arbeide. Da skal man nemlig fylle dagene med så mange gleder som mulig.

Det må være dagens moral for oss alle.

La oss fylle dagen vår med det som gjør oss glad.

Det må ikke være dyre reiser, det kan være et smil fra en lite barn eller utsikten over havet, en fin sang som rører deg eller latter sammen med gode venner.

Lev livet så godt du kan, mens du har det.

I dag

Her er det strengt regime.

I heimen altså.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det ser ut til at vi har fly som går på lørdag.

Krysser fingre og tær for at det stemmer.

Vi har visst slumpet til å ha Sas Connect og de går som vanlig.

Helt trygg tør vi ikke å være.

Men jeg pakker ferdig.

Kjoler og skjorter legges i kofferten.

Pakker du for begge, spurte Hverdagsnettdama, du vet hun som har Hverdagsnettmagasinet, der Bokidioten har en spalte

https://hverdagsnett.no/index.php/magasin

Ja, selvfølgelig, svarer jeg da.

Du mener da vel ikke at jeg skal la han pakke selv.

Nei der går grensen.

Hyacinth må ha full kontroll.

Mye til meg, litt til han, i hver koffert.

Her er det ikke min og din koffert.

Skulle en koffert ikke komme frem, må jeg sørge for at jeg har litt.

Å finne klær 2 xl, nei det gidder jeg ikke å prøve på.

Jeg har også minst et skift i håndbagasjen.

Full kontroll.

Hva skal jeg ha på meg i dag, spør gubben.

Det var derfor en kompis vi reiste på cruise sammen med, lurte på hva jeg skulle kle på gubben i kveld.

Det samme gjelder bøker.

Når han har lest ut en, da spør han hvilken han skal begynne på.

Ta den du vil, kan jeg svare.

Nei, det går jo ikke sier han, du må plukke ut en til meg.

Ja for det første vi gjør når vi kommer frem, er å lage oss bibliotek.

Jeg lurer på om det ble med 16 bøker.

Ikke alle på bildet da, ett sted går grensen.

Jeg turde ikke telle.

Men jeg har god plass i kofferten, så hvorfor ikke.

Bøker liker å reise, å få lufte seg litt er fint.

Og så kommer nok noen til å bli med hjem igjen og møte sine gamle kompiser.

Mens andre blir igjen på bøljan blå.

Er vel fint å få stå litt i biblioteket på et stort cruiseskip,  tenker jeg.

Sofie fra Sommer i Sandøsund ble kjempeglad, når hun hørte hun kunne få være med på cruise.

Faren var bare at det var mulighet for at hun kom for sent.

Men hun nådde det, med god margin.

Hun blir lest først, så det blir nok cruiseskip på henne en stund fremover.

Spørs hvordan det går i Sandøsund da, hvis hun blir lenge borte.

Så vi gjør oss klar for ny treningsleir, den personlige treneren og meg.

Valencia, Ibiza, Portofino, Ajaccio, La Spezia, Cannes og Palma.

Du store min tid, sier jeg.

Vi har lugar helt fremst i skipet, så det blir nok mange treningsøkter.

Midtskips liker vi best, men nå måtte vi ta det vi fikk, siden rederiet ga oss ny, dyrere båt, til samme pris.

Og samme lugar begge ukene.

Tutta derimot, er betutta.

Jeg tror hun venter på at jeg skal fyre opp.

11.8 grader, vind og regn, midtsommer på Nordvestlandet.

Og det er fjellfestival i uken som kommer, noe så trist.

Vi får krysse fingrene for at det blir bedre enn det er meldt.

Triste greier.

At været ikke har noe å si, ja det er jo bare tullprat.

Mange av toppturene kan jo bli avlyst hvis det ikke er sikt.

Og å gå på fjellet når det pøsregner, er ikke gøy.

Jeg er ikke av typen som koser meg over at andre har drittvær, når jeg selv har det fint.

Vi trenger finvær her oppe også.

Tutta har nok dårlig korttidshukommelse.

Hun skal ut, så er det for snekje, som vi sier, og hun kommer inn.

Så går det noen minutter og så skal hun ut igjen, for så å skrike seg inn igjen.

Om noen timer er treneren hjemme.

Da har han fri til 15. august.

Oj, skal tro hvilket regime det blir på treningen.

Det har jeg ikke tenkt på.

Huttetu, sier jeg.

I dag

Legen kommer hjem til meg.

Ja, nå, om noen minutter.

Neida, jeg er ikke så reisesyk.

Det er bare kontroll.

Likevel kommer han.

Ikke har jeg dusjet og ikke spist frokost.

Men jeg har kokt kaffe.

Ja du skjønner vel at jeg tuller igjen.

Legen kommer men jeg har telefontime.

Lars Omdal, på.Balderklinikken, ringer meg.

Super ordning.

Utenom det, skjer det ikke mye hos meg.

Jeg sitter her blant bokstablene mine og prøver å være optimist.

Det klarer jeg sånn noenlunde.

For jeg har det bra her jeg sitter.

Gleder meg til gubben kommer hjem i morgen.

Han er langt borte denne uken, Førde.

Når han kommer hjem i morgen, har han fri til midten av august.

Da blir han borte 12 dager, hjemme ni.

I dag orket jeg ikke se på gradestokken.

Det er regn og kaldt.

Jeg hentet post, en våt avis og to bøker fra Aschehoug, leseeksemplarer.

Hva hadde jeg vel gjort uten lykkepillene mine?

Heather Morris har jeg lest to av.

Heather Morris, Tatovøren i Auschwitz

Heather Morris, Cilkas reise

Bra bøker, men de må vente til etter ferien.

Jeg har en stor stabel til med årets nyheter, så det blir nok nyheter som tema også i august.

Men jeg har et par stabler jeg må få plass til etterhvert.

Den ene er 2021 bøker jeg ikke nådde å lese i fjor.

Den andre er bøker av mest litt eldre, fra India, Midtøsten, Korea.

Mange spennende bøker jeg gjerne vil lese.

Mange av de er pocket, så er mulig jeg må dele de opp.

Jeg skal ha pocket igjen i november, når vi skal til Karibien.

Bøker og reiser, mine to lidenskaper.

Lucky me som har begge deler.

Takknemligheten er stor, for jeg har erfart at det er slett ikke norn selvfølge, å være så heldig.

I dag

I dag var Tutta og jeg på balkongen 07.30.

Det er tidlig til meg å være.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ser dere hvor trøtt jeg er.

Tutta er nok ivrigere enn meg på å stå opp.

Det var 15 grader så varmen må på, på teppet.

Men deilig å være ute.

Noen sier at overskriftene mine ikke samsvarer på innholdet i bloggen.

Det er faktisk ikke sant, men det er veldig interessant.

Det viser nemlig at man legger ulik tolkning bak ord.

Når jeg i dag har overskriften Valgets kvaler, så er det nettopp det for meg.

Jeg skal begynne å pakke som smått og 18 bøker er for mye, det skjønner til og med jeg.

Nå kan jeg skylde litt på gubben, for han leser nesten like mye som meg, når vi er på ferie.

Han leser nemlig mens jeg blogger og mens jeg sover, og begge deler er tidkrevende.

Han er jo oppe i porkotta, som vi gamle sier, betyr veldig tidlig på morgenen.

Så overskriften, den stemmer den.

Og de som kjenner meg, vet at jeg stort sett har en småhumoristisk tone.

Slik som i går.

Etter 44 år sammen, er det på tide å prøve noe nytt

Vi skal jo prøve noe nytt, når gubben drar på jobb 12 dager, for så ha 9 dager fri.

At du tenkte noe annet, kan jo ikke jeg for.

Jeg skøyer litt nå også, men det er interessant hvordan vi lokkes og lures.

For litt lureri er det jo, de som ikke kjenner meg godt nok, blir kanskje nysgjerrig og må lese.

Mindre morsomt er det hvordan media lurer oss.

Jeg venter jo nå spent på hvordan det går med Sas.

Media benytter jo seg av vår spenning.

Like før fristen for megling går ut, legger de ut artikler, som vi hiver oss over.

Det står ikke noe nytt der, det er det samme om og om igjen, for de vet jo ikke noe mer.

Men vi håper jo på avklaring.

Likedan lurer de oss, de som er ved forhandlingsbordet.

I en og samme artikkel kan det stå at de nå er enig om det viktigste,  men lenger ned, at de fortsatt er langt fra hverandre.

Det er et kynisk spill, avisen for å få klikk, foreningene for å true.

Sitat fra vg:

følge Roger Klokset, Norske SAS-flygeres forening og nestleder i SAS Pilot Group, er pilotene villige til å forhandle etter fristen som er satt til klokken 12.00 mandag, men SAS på sin side mener det blir vanskelig

– Det skal veldig mye til for at vi velger å utsette enda en gang, det må komme en avklaring av hensyn til våre passasjerer, sier Hernæs.

– Det er ikke noe poeng i å utsette og utsette hvis man står langt fra hverandre, da er det nok bedre bare å rive av plasteret.

Og her går vi og tripper og venter.

Eller rettere sagt, sitter og venter.

Heldige vi som har trivielle ting å uroe oss over.

Det skjer langt verre ting i verden.

Men vi mennesker har lett for å glemme å se verden rundt oss.

Vi er mest opptatt av det som berører oss selv.

Og slik må det kanskje være.

Vi kan ikke bekymre oss for alt.

Så Tutta og jeg,  vi prøver å ta livet med ro.

Jeg skal lese ut Hjertets usynlige stormer og senere begynne på Fordi det er bittert og fordi det er hjerte.

To bøker som har stått lenge i bokhylla og ventet.

Jeg skal stryke noen skjorter i dag, kanskje åpne koffertene.

Og ta det endelige valget om hvilke bøker som skal få være med.

Bøkene er bestandig de som kommer i kofferten først.

Det skaper forventning og det er en god ting.

Og med det, håper vi på en fin dag, Tutta og jeg.

I dag

I september har vi vært sammen i 44 år.

Over så mange år, har vi opplevd ganske mye sammen.

Barn, barnebarn, store og små opplevelser.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Heldigvis forskånet for de store sorgene, men bekymringer har det selvfølgelig vært.

Nå skal vi i gang med noe vi ikke har prøvd før.

Ikke bare en endring, men på sikt, to store endringer og jeg er litt spent på hvordan det skal gå.

Etter ferien starter nemlig gubben på den siste vinteren i full jobb.

I oktober blir han pensjonist, noe som høres utrolig gammelt ut.

De som ble kjøpt sølvbryllupskort til, når jeg jobbet på bokhandelen på åttitallet, var jo veldig gamle

Veldig gamle var de. Gift 25 år.

Ja, nå er ikke vi så gamle heldigvis, selv om vi har vært gift i 40 år.

Men han gubben serru, han vil jobbe en vinter til han.

Han har ikke lyst til å bli pensjonist,  når det går mot vinter.

Jeg fleiper med at han foretrekker å arbeide ute i drittvær om vinteren, fremfor å være hushjelp her hos meg.

Ja, man kan vel ikke klandre han for det.

Men etter ferien, starter han med å jobbe 12 dager og ha fri 9.

Det betyr 12 dager hjemme alene for meg.

Jeg ber til de høyere makter om at de gir meg en lett vinter, med lite snø og dårlig vær.

Jeg får hamstre mat og barrikadere meg inne på leserommet mitt.

Det er ikke mangel på lesestoff ihvertfall.

Denne senhøsten skal vi til Karibien.

Han har arbeidsperiode mens vi er der, så da har han fri både før og etter.

Heldigvis har han fri når barnebarna kommer på besøk i høst også.

Da er det verre med krimhelga på Osterøy.

Men han har fridager til gode, så vi kjører ned fredag morgen og opp igjen søndag.

Det ordner seg.

Og vi klager ikke.

Vi er heldige som har hverandre og vi har det godt.

Litt endring i hverdagen er bare sunt, men det blir litt rart også.

12 dager alene, er annerledes enn 3,5, som jeg er vant med.

Hjernen har godt av å tenkte nytt også.

Det er sunt med nytenking.

Jeg gruer meg ikke,  for det har ingen hensikt.

Men tenk på overgangen til våren da, når han blir hjemme hele tiden.

Huttetu.

Lenge til det.

Det er ikke så verst vær akkurat nå.

Jeg tror vi spiser frokost og drar en tur oppå fjellet.

Det har vært så tungt vær noen dager så fint å ha litt utsikt igjen

I dag

Slik ser det ut her i dag.

Det er like før vi må starte varmepumpen og fyre i ovnen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi får noen dager med sommer og så er der på igjen med drittvær.

Nordvestlandet kalles det og vi bor her frivillig for det er veldig vakkert her, når vi ser fjellene.

Billig strøm er det også i forhold til mange andre steder.

Jeg sitter ute i teltet mitt, men har varmepleddet på full styrke.

Og i det jeg ikke tror det kan regne mer, durer det enda sterkere.

Bra gubben klipte plena i går.

Jeg venter på nyheter om sas.

Streik eller ikke streik.

Vi skal snart ut å fly, så vi er spente.

Det er også tid for en frisørtime igjen.

Skal tro om det er turistskip her i dag.

I går var det et Costaskip med over 3000 passasjerer.

Åndalsnes befolkning blir fordoblet noen timer

Det var sol og varme og nydelig.

Litt morsomt når vi kommer kjørende og ser skorsteinen stikke opp.

Det er ikke akkurat lite dette skipet.

Jernbanestasjonen blir bare en liten fis.

Det er vel nesten like stort det skipet vi skal på, hvis vi kommer oss til Barcelona.

2900 passasjerer, men Celebrity har ikke fulle skip enda, etter coronaen.

Dette fordi det ikke skal være for mange ombord.

Akkurat det har jeg ikke noe i mot.

Her er en til som er litt misfornøyd med været.

Ikke mulig å sole seg fir Tutta nå.

Selv må jeg inn til dusj og frokost, så jeg er klar for Ingrid frisør.

I dag

Da har jeg kommet meg ut igjen.

Etter en innedag, var det usedvanlig godt å komme ut.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Selv om det var bare 14 grader og teppet måtte på full styrke.

Pus i sola, jeg i skyggen.

Jeg filosoferer litt igjen, slik jeg bruker.

Jeg har nemlig hatt en interessant chatsamtale.

Vi snakket om kommunikasjon, hvor vanskelig det kan være.

Jeg mener en ting og prøver å si det, mens du oppfatter noe helt annet.

Jeg blir da gjerne sur fordi jeg føler meg misforstått.

Men da koker det raskt ned til at det er helt opp til meg å velge hvordan jeg vil reagere.

Jeg kan ikke forvente at den andre mener som meg.

Og det er mitt ansvar å kommunisere så jeg gjør meg forstått.

Og hvis vedkommende likevel ikke forstår meg, hva gjør vi da?

Ikke slik jeg gjorde før i tiden ihvertfall, med å bli lei meg.

Av og til skjer det nå også, men i mye mindre grad.

Kanskje må vi bare godta at vi ikke forstår hverandre.

Man er forskjellig som menneske, hver har sin ryggsekk med opplevelser som former oss.

Jeg fortalte en del i forrige ukes blogger om at jeg nok har lært meg til å være på vakt.

Jeg har sluttet å puste

En radar som hele tiden snurrer for å fange opp signaler.

Jeg bruker det mye, ikke bare negativt, men når jeg jobber med healing.

Jeg fikk i går en fantastisk tilbakemelding på det, hvordan det jeg hadde sagt og gjort, samstemte med hva vedkommende opplevde, uten at jeg hadde peiling på det.

Så kanskje er det en mening i at jeg skal snurre den radaren.

Men selvfølgelig ikke hele tiden.

Av og til må jeg pakke den ned.

Det er kanskje derfor det “bor” så mange i hodet mitt hele tiden også.

Skru av radaren din

Så har vi det med frykt og bekymring, det som startet denne radaren.

Og det slår meg akkurat nå, at kanskje det måtte til, for å få den opp og gå.

Jeg er ikke så bekymret lenger i hverdagen, så fremt det ikke gjelder mine nærmeste, så klart.

Ingen av mine, ville trodd for 10 år siden, at hvis det kom en pandemi og mange var redde for å reise, at jeg ikke ville være verstingen av de alle.

De ville sagt at jeg ville vært hysterisk.

I fjor var vi jo 14 dager på Rhodos og 14 dager på Gran Canaria og jeg følte meg helt rolig og trygg.

Og det selv om jeg har en svært dårlig stressmestring.

Men jeg har øvd i årevis og det hjelper.

Jeg har lært meg å fokusere på det jeg vil ha, ikke det jeg ikke vil ha.

Det hjelper meg mye.

Det gir en indre ro.

Selvfølgelig blir jeg urolig inni meg av og til, men jeg kaster det igjen lettere.

Ofte tar jeg også inn det som hører andre til, så jeg må lære meg å sile det ut.

Å fokusere på alt galt som kan skje, ja det gagner ingen av oss.

Det gjør oss rett og slett syke.

Spenninger i muskler, hodepine, konstant stress, veldig usunt.

Og vi ødelegger dagen vår.

Og nei, da jeg sier ikke at du bestandig må være positiv.

Jeg hørte det nok.

Anerkjenn det du føler, men skift så spor, når du har får jobbet litt med det.

Jeg fant en fin video inne på denne siden, som forklarer veldig bra dette med angst og frykt.

https://www.privatpsykologene.com/post/hva-er-angst

To fine korte videoer, som viser det med frykt og stress.

Selv brøt jeg sammen når ei venninne fortalte meg om kurven med energi.

Hva fyller du oppi kurven og hvor mye lekker den.

Den nederste videoen symboliserer det med ei bøtte vann.

Det gikk opp for meg da at min kurv hadde ikke bunn.

All energi rant rett igjennom.

Det var da jeg sa ja, når nav ba meg gi opp arbeidsutprøving og søke trygd.

Hvis ikke, ville jeg ikke ha energi til livskvalitet.

Så tenk litt på hvilken situasjon du er i selv.

Hvor full er bøtta di

Min er knapt halvfull, det er rolig og fint, her hos pus og meg.

I dag

Vi er er lite samfunn her i Rauma.

Stort sett kjenner vi hverandre, som venner, kollegaer, bekjentskaper.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det siste året, har vi mistet så mange i sin beste alder.

Det er så trist.

Regnet øser ned.

Det er som om himmelen gråter også, på vegne av oss alle.

Jeg er heldig denne gang og kan distansere meg litt.

Men jeg er med dem i tankene så godt jeg kan.

Og selvfølgelig ble vi alle slått i bakken av hendelsen i Oslo.

Rauma er lite, men Norge er også lite.

Alle kjenner vi noen, som kjenner noen, og vi blir redde.

I dag er været så dårlig, at det må bli innedag.

Jeg prøver det jeg kan, å gjøre min dag best mulig.

Jeg omrokkerer litt på bokstablene mine.

Det er jo min syssel, for å få tankene litt bort.

Jeg leste ut Hilde Palladino, Den som frykter snøen, i går.

Omtale kommer.

I dag skal jeg lese Ruth Druart, Mens Paris sov.

Begge er leseeksemplarer.

Jeg er ferdig med å planlegge julilesing.

Det blir presentert torsdag.

Fredag kommer en oversikt over de jeg har lest denne måneden.

Lite har gått som planlagt egentlig.

Mindre lest og nye har kommet inn og “kuppet” lista.

Takk og lov at jeg har mange bøker å lese.

Jeg har så mange at jeg noen ganger får litt panikk.

Når skal jeg få lest alle jeg ønsker.

Luksusutfordring det der.

Men dagene, de kommer og går, og det skjer raskt.

Og morgendagen kjenner vi heldigvis ikke.

Vi har ikke noe annet valg enn å ta det som kommer, på best mulig måte.

Krabbe oss gjennom de vonde dagene og fryde oss gjennom de gode.

Prise oss lykkelig for hver en god dag vi får.

Jeg sender alle mine gode tanker til de som har mistet sine.

I dag

Så sitter vi igjen her da, Tutta og jeg.

Skodde langt ned i fjellene, øse, pøse regn.

Varmeteppet på full styrke. 16 grader.

Jeg orker ikke å sitte inne.

Jeg er sliten i dag, så her skal jeg sitte i ro.

Håper det blir mulig å kunne sitte her ute, på tross av været.

Jeg våknet i 7-tiden i dag,  med en stor klump angst i magen.

Går ut fra at det er mye i luften etter hendelsene som har vært.

Jeg suger det nok til meg, selv om jeg er blitt flinkere å ikke ta inn andres.

Jeg har tenkt mye,  etter at jeg var hos Lill Stella på onsdag.

Kanskje jeg forløser fortsatt,  etter å ha vært der også.

Det slipper taket nå kjenner jeg,  og det er godt.

Jeg har sluttet å puste

Jeg forstår enda bedre hvorfor kroppen min stresser.

Den ble opplært fra tidlig alder å ha radaren på, for å fange opp signaler om fare.

Hun sa at når man er mye redd, vil vinduet man ser ting igjennom, bli lite.

Man ser fare i situasjoner, der andre ser hele situasjonen, og ser at det er ingen fare der.

Jeg er ikke helt enig i det foreløpig.

Jeg føler det mer som om man ser et større bilde.

Man er hele tiden på vakt, man må fange opp alle tegn på fare og derfor må man se et utvidet bilde.

Det bildet vil da inneholde alt fra det bagatellmessige til det katastrofale.

Jeg kan bare snakke for meg selv og jeg ser ikke faresituasjoner i alt, men jeg merker at jeg ofte ser flere situasjoner som kan oppstå, enn det andre gjør.

Kanskje fordi jeg har lært at jeg må passe på meg selv.

Jeg bruker radaren for å fange opp signaler, så jeg kan ha kontroll.

Være forberedt, hvis jeg må gripe inn.

Heldigvis at jeg nå har tatt tak i det og kan jobbe meg noe ut av det.

Lill Stella sa jeg måtte flytte det jeg ikke kunne gjøre noe med lenger bak i hjernen, men det får jeg ikke til.

Det er ikke nok til å få ro.

Hun visste ikke helt om bildet jeg bruker, med å sende alle tankene ned i en tank og skru igjen, var helt bra for meg.

Øvelser for tankespinn

Kanskje jeg da ville lukke det inne.

Men da kan jeg åpne en luke jeg i bunnen av tanken, så får tankene reise ut til jord og bli renset.

Men de vil ikke komme opp,  for der er det stengt.

Jeg må finne et bilde som passer hjernen min.

Hjernen min liker godt å jobbe med bilder.

Den hører ofte mer da, enn når jeg snakker til den.

Den er jo vant til tutringen min.

Stakkars, sier jeg, den har det travelt.

Jeg skal gjøre øvelsen med å plukke ned radaren.

Skru av radaren din

Deretter skal jeg lese ut Palladino, Den som frykter snøen.

Den er veldig creepy, så er kanskje ikke det rette i dag.

Eller kanskje er det rett, få utløp for grublingen?

Men skal ta med en feelgood til sengs i kveld.

Lesestabel juni, Tema nyheter 2022

Det nærmer seg månedsslutt og jeg har lest få av de jeg mente jeg skulle lese.

Slik sett passer det fint med noen rolige lesedager, denne uken.

Ellers krysser jeg fingrene for at flyene går.

Det nærmer seg avreise til Roma.

Tutta bryr seg ikke med det.

Hun liker nok best at vi holder oss hjemme.

Selv om hun er godt tatt vare på.

Mat skal jeg heller ikke lage før på torsdag.

Jeg har rester fra grillingen på lørdag.

Sommer og sol og venner og stor glede, grillfest og sommerkos

Nå har jeg fått skrevet ut litt gruff fra hodet.

Nå skal jeg lese og kose meg.

I dag