Jeg overvant regnet i går, satt ute til om ettermiddagen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I dag derimot er det SOL.

Endelig er den her igjen.

Ja, bare 15 grader så langt, men det gjør ingenting.

Egentlig er det godt, for det er så frisk, god luft.

Lettere å puste enn om det var 30 og i solen er det jo varmt.

Vi kjøpte nye, fine hagemøbler i fjor.

Men hva skjer?

Jo jeg sitter i de gamle.

Vi har igjen to av de stolene vi en gang hadde på stua.

De ble satt ut på balkongen for å kjøres på søpla.

De er slitte og skitne, men utrolig gode å sitte i.

Jeg er ikke så opptatt av at alt må være tipp topp, så jeg elsker disse stolene.

Jeg drar de hit og dit på balkongen, ettersom jeg vil ha sol eller skygge.

De er så god når jeg skal lese,  for armlenene er litt høye så jeg får hvile.

Det er ei til som nyter sola.

Jeg tenker på det med tilhørighet til hjemstedet i dag.

Vi skal ha slektstreff i høst, gubben sin familie.

I likhet med når det er skolereunion, så er det ofte de som ikke bor på stedet, som arrangerer.

Det er som om det er et ekstra behov for de, å komme tilbake til røttene.

Ja mange av de yngste familiemedlemmene har sikkert ikke vært her.

Ja nå er det ikke slik bestandig, men jeg ser det ofte.

Jeg husker når vi landet på flyplassen i Alta og jeg fikk tårer i øynene og tenkte at nå skal jeg vise gubben hvor jeg hører til.

Men det rare er jo at jeg har vært der bare noen få ganger tidligere.

Det er ikke noe sted jeg har mange minner fra.

Likevel kommer den følelsen av å komme hjem, man finner en ro.

Og kanskje er den følelsen sterkere når man bor langt unna?

Og med min tro så bærer vi på våre foreldres energier og dermed minner og at det er derfor vi kan kjenne denne tilknytningen til et sted, vi selv egentlig ikke har noe forhold til.

Den tunge skodda løser seg opp.

Det er så deilig.

Og i dag kommer våre to minste barnebarn på besøk og gleden er stor.

Gubben trener på å bli pensjonist, så han er opptatt

Det er nok slik det blir, tenker jeg.

Han kommer til å fly hit og dit og hjelpe her og der, så jeg aldri vet når han er hjemme.

Forrige fredag skulle det visst ikke ta så lang tid.

Han dro klokka 7 om morgenen og kom igjen klokka 17.

Det er bra han er aktiv.

Jeg har god trening i å sitte her og har ikke noe imot det.

Det er kjekt at han er frisk og kan styre på.

Jeg prøver å få avtalt tid til å dra til Ålesund og shoppe litt før ferien, men det spørs om han har tid.

Ville gjerne hatt noen nye klær.

Litt deilig å fornye seg litt.

Men det blir ikke denne uken.

Så i dag blir det å sitte her i solen sammen med pus.

Jeg leser fortsatt Oppbruddstid.

En veldig fin roman, men jeg er en slukeleser og det kan jeg ikke vær her.

Her må det leses sakte og da blir jeg lett utålmodig selv når jeg egentlig koser meg.

Jeg er nok slik av natur.

Det er derfor det blir litt krasj når jeg innvendig er utålmodig og vil at mye skal skje, mens kroppen er ei seig maskin, som er vanskelig å få i gang.

Men det tegner til å bli en usedvanlig bra dag her i Paradisbukta.

Nå er jeg klar for frokost

I dag

I dag måtte jeg bare ut.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har sittet inne tre dager nå.

Ja, ikke i fengsel da heldigvis, men på lese/healingrommet.

Det er nemlig så kaldt.

Og i natt har det høljet ned, hele natten.

Det er sommer på Nordvestlandet og jeg blir det vi kaller værsjuk.

Jeg lengter etter sommeren og så kommer den ikke.

Om noen uker bare nå, så reiser jeg til solen.

Men nå krøp jeg ut.

Varmeteppet på full styrke.

Utfordringen akkurat nå er ikke så stor.

Jeg må snart inn og spise frokost og vet ikke om jeg kommer meg ut igjen.

Hvis da ikke solen vil titte litt inn.

Foreløpig regner det.

Vel egentlig er det bagateller som mye annet vi klager over.

Jeg fikk en bok i dag, med en morsom tittel.

Jeg er venn med steinene mest fordi de ikke snakker slik jeg snakker.

Jeg syntes det var morsomt.

Det får meg til å tenke på hvordan vi gjerne vil at andre skal være som oss selv.

Hvor raskt vi kan reagere på andres oppførsel og synes de oppfører seg teit og så tenker vi at nå skal jeg være likedan.

Egentlig er det helt teit, for hva oppnår vi da?

Jo, den vi er irritert på, forstår jo ikke dette og gir motsvar og blir enda verre.

Så hva har vi oppnådd? Ingenting, eller mer irritasjon.

Det hjelper jo ikke, blir bare å kaste bensin på bålet.

Og når vi er likedan, da kan vi ihvertfall ikke klage.

Nei, er nok bare best å la de være som de er.

Jeg vil velge å være annerledes istedetfor å herme etter det jeg ikke liker.

Jeg vil kaste den irritasjonen på bålet

Prøve ihvertfall (kommer nok igjen)

I dag

Morgenmøtet er over for i dag.

Planen er lagt for uka.

Neppe.

Ja, jeg må trekke på senger før gullene mine kommer.

Det må jeg ikke glemme.

Utenom det, tar man dag for dag her i mitt lille hjørne.

Det var bare 12,5 grad ute og det er regn.

Det blir derfor innedag, noe jeg ikke er altfor glad for, det blir nok av de liksom.

Men sånn er det og da er det ikke vits i å ergre seg mef over det.

Derfor kaster vi det og gjør dagen best mulig.

Det blir skriving av personlige Lillasjelord til ventende kunder.

Det er bestandig like kjekt og spennende.

Ofte lærer jeg like mye selv fra ordene som den som skal ha de.

Det rare er at innimellom kommer det ting, jeg selv ikke har tenkt på.

Slik som i den siste jeg postet. (Med tillatelse, det er jo frivillig om det skal i bloggen, men mange synes det er fint å se de på denne måten)

Men det du ikke tenker på er at hver gang du snakker ned deg selv, trekker du også ned de gode energiene, de du egentlig vil styrke

Å se det en selv gjør bra, betyr ikke at du er selvgod og hever deg over alle andre

Ja for det er det du er redd, for slik vil du ikke fremstå

Men hvis du begynner å se deg selv med de gode tankene, vil du gi styrke til alt det gode

Med det vil energiene rundt deg og alt du gjør, bli enda sterkere

For de negative tankene trekker energifrekvensene din ned

Har du fokus på det gode, ikke bare med andre, men også ved deg selv, vil du faktisk bare ved å være deg selv, hjelpe enda flere.

Det er nemlig slik at mennesker påvirker hverandre med sin energi

Ja dette vet du også, at noen trekker deg ned med sin negativitet

Du har bare ikke tenkt at dette gjelder ved tanker man har om seg selv

Ja, for du er jo snill og god og oppløftende til alle andre

Men nå skal du innlemme deg selv også

Har du tenkt på det?

At de tankene du tenker om deg selv, påvirker du andre med, uten at du sier de høyt?

Du viderefører de til barn, barnebarn, bekjente, venner, ja alle du møter.

For alt er energi og vi sender tankene ut.

Det er jo på den måten at jeg plukker de opp når jeg skriver.

Jeg plukker opp det du står fast i, det du bør endre ved deg selv.

Du sier det jo ikke til meg, for de fleste har jeg jo aldri møtt.

Så tenk litt over dette.

For hvis du tenker at de negative tankene du har om deg selv, sier du til de som står deg nær.

At du på den måten lærer de opp til å bli lik deg?

Er det virkelig det du ønsker?

Nei, det tror jeg ikke.

Du har bare ikke tenkt over det.

Se der, da kom det igjen noen ord til oss alle.

Når jeg begynte å skrive dagens ord, ante jeg ikke at dette var dagens preken

Men slik kom ordene.

Energiene er supersterke her i dag, jeg trykkes ned i stolen, så det er på tide jeg begynner å jobbe.

Men det var vel dette med tanker og energi de ville si oss.

Litt mer kaffe og så jobb.

I dag

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det var litt regn i formiddag.

Heldigvis var det mulig å sitte ute.

Ihvertfall med varmen på, på varmeteppet.

Pus følger med fuglene.

Siden vi ikke skulle noe i dag, bakte jeg brød.

Nå har jeg nok helt frem til ferien.

Men slik så jeg ut når jeg fikk en god nyhet.

Allerede fredag kommer småttisene på besøk og gjett om vi gleder oss.

Middagen var enkel og enda et ledd i “spise opp rester”-kampanjen.

Jeg har enda flere bokser med tacokjøttdeig.

Jeg lagde fløtepoteter

3 poteter, 1 fedd hvitløk, en skvett fløte(utgått 31.mai, men like god), ost

Grønnsakene surres, så blandes inn kjøttdeig og litt fløte.

Det ble jo godt. Paprika, tomater, purre, chili, champignon

Og så litt luksusliv.

Når jeg nærmer meg slutten på en bok, bruker jeg å finne en ny.

Dette er leseeksemplarer og jeg føler meg heldig som har mange å velge blant.

Jeg tror jeg har bestemt med for bok 2 i serien til Carmen Korn.

Carmen Korn, Døtre av en ny tid

Nå er det nystekt brød til kveldsmat.

To skiver må det være når det er nystekt brød

KOMMUNENS BESTE BRØD

Finnes ikke bedre enn hjemmebakt brød.

Jeg har for tiden dilla på hummersticks, lodderogn, fermentert løk, paprika og reddik, mango og avocado.

Ikke noe morsomt å fortelle om i dagens blogg.

Bare en fin, rolig dag ute.

I dag

Nå er det Murdock, og så en Rookie og så skulle jeg skrive Magnum, men der har vi sett alle, så da får det bli noe annet.

Takk for i dag

Og når gubben trodde jeg ikke kunne være verre… ja da….

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Når det gjelder galskap

Da beviste jeg at jo da, det finnes ingen grenser.

Ja, han bør bare være stille, der han labber sammen med katten til matskåla så hun kan spise.

Men nå har jeg altså samtale med skjora.

De holder nemlig et durabelig leven på plena.

Jeg spør dem derfor hva de holder på med.

Ja, jeg synes jeg har rett i å vite det, siden det er min plen de har invadert.

Jeg trodde kanskje det var en som er skadet, men det ser ikke ut som noen blir hakket etter.

Mest sannsynlig er det kanskje noen som skal lære å fly.

Ja, ikke vet jeg, men de tutrer mer enn meg, og det sier ikke lite.

Litt morsomt er det å følge med dem.

Flokker med kanadagjess tar seg noen runder rundt her også.

De skriker ikke slik de gjør når de flyr i formasjoner om høsten.

Mulig de har noen markeringsrunder for å merke territoriumet sitt eller sjekke om det er fiender i nærheten.

Jeg bor ved et våtmarksområde, men har lite greie på fugler.

Kanskje jeg skulle lese meg litt opp.

Det ble blomkålsuppe til lunsj i dag.

Det var noen fantastiske blomkåleksemplarer på Rema.

Det er en blogg som blir lest av noen hver dag og det er hjemmelagd blomkålsuppe.

Gammeldags hjemmelaget blomkålsuppe

Jeg liker å koke blomkålen først, så ta den ut og deretter lage jevning og spe med krafta, for da kan jeg koke den lenger uten at blomkålen blir overkokt,

God ble den ihvertfall i dag også

Den er litt mørk i dag for jeg hadde i en pose elgkraft.

Jeg elsker vår og sommer, alle blomstene og fargene.

I dag har jeg sittet ute og skulle egentlig lese.

Jeg leser Familien Glass, men den er litt tung så jeg begynte på Minneteppet. Jeg får bytte litt på.

Jeg roter imidlertid bort lesetid for tiden, tror jeg venter på ferie.

Nå har jeg lastet opp pass og vaksinebevis og er klar for tur.

Tutta har lurt seg opp på bordet, noe hun slett ikke har lov til, men gubben er så oppslukt at han reagerer ikke.

På ettermiddagen spurte vi noen venner om de ville være med på Eggen og drikke kaffe og det ville de.

Forrige helg delte vi gondol med Fenriken. I dag var det Torbjørn Jagland som var med. Det var bryllup på Eggen i dag og han skulle nok dit.

Vi vinket til Tutta som passet huset.

Der kommer bruden.

Sukk det er jo vakkert. Det er så deilig å kunne ta seg en liten luftetur.

Flagget er jo til ære for brudeparet.

Nå blir det Cobbsalat og gjett om vi er sultne.

Takk for en fin dag.

I dag

Mange sier at man skal ikke være positiv.

Man må få ut det som er vondt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Selvfølgelig skal vi ikke fortrenge.

Det å være positiv er ikke å fortrenge det som ikke fungerer.

Det er å akseptere det,  for så å gå videre på best mulig måte.

Jeg snakket med ei på chaten om det å bestille det vi vil ha.

At vi hele tiden kan velge hvilken vei vi vil gå.

Hva skal vi ha fokus på for å få til det vi ønsker oss.

Fokuset må være på å tro at det ordner seg til det beste.

Men vi må bidra selv.

Vi må ta de rette valgene.

Vel, det høres teit ut men disse ordene kom etter at jeg flyttet stolen min inn og ut av skyggen på balkongen.

Det ble kaldt i skyggen, det var kald vind.

Da flyttet jeg i solen.

Der ble det da for varmt og jeg flyttet inn i skyggen igjen.

Dog med beina i solen.

Jeg kunne klagd over den sure kalde vinden, men hva hadde jeg oppnådd?

Bare det å bli like sur selv.

Men jeg aksepterte at den var der og foretok de valg som var best for meg.

Så kunne jeg heller lovprise at det faktisk er mulig å sitte ute…. med pledd.

Det er forskjellen på å være positiv eller negativ.

Og det man har fokus på, det får man mer av.

Hvis noen starter noe med fokus på å mislykkes og at de aldri får til noe, ja hva er da sjansen for at det går bra, i motsetning til de som er hundre prosent sikker på å lykkes?

Et lite hverdagseksempel til.

Når vi kom til Gardermoen om natta og stå i hotelllobbyen 02.15, og der var fullt av mennesker.

Hotellet var overbooket.

Hvilke valg hadde vi?

Første valget mitt var å si høyt og tydelig at husk at det er ikke de i  resepsjonen sin feil.

De ønsker ikke en natt på jobb der de ikke har rom til gjestene som har bestilt.

La oss ikke gjøre arbeidsnatta deres enda verre enn den allerede er.

Heldigvis lyttet folk til det, noe som gjorde situasjonen bedre for oss alle, fremfor en lobby full av sinte og sure mennesker.

Men….

Situasjonen må også løses.

Folk fikk rom etterhvert som andre sjekket ut for å dra på flyplassen.

Når det ble vår tur, måtte vi likevel vente, for rommet måtte jo vaskes.

Vi hadde også turfølge og visste ikke hvor lenge det var til de fikk rom.

Vi tok derfor beslutningen om å kansellere rommene våre og kjøre hjem.

Da kunne vi igjen velge.

Ville vi surmule de 5,5 timene det tok å kjøre hjem?

Nei, Istedet var vi kjempeglade for liten trafikk og at vi kom hjem lenge før vi hadde planlagt.

Vi var faktisk hjemme før vi ellers ville startet.

Og hvem vet, hva som hadde skjedd hvis vi hadde kjørt når vi hadde planlagt?

Jeg har ikke bestandig tenkt sånn.

Ikke er jeg positiv hele tiden heller.

Selv om man vet hvordan det bør gjøres, får man ikke bestandig til.

Jeg får ut frustrasjon, tenker litt og så prøver jeg å snu.

Jeg har vært mye sur og grinete, sta og vanskelig.

Ja, sta og vanskelig kan jeg nok innimellom oppfattes enda, men sur og grinete er jeg sjelden.

Og hvorfor?

Jo fordi jeg ser at ved å være positiv, gagner det meg selv.

Jeg får en mye bedre og lettere hverdag.

Og ved å ha fokus på at jeg får det jeg ønsker meg, får jeg mer.

Så kan du kalle det flaks?

Jeg tror ikke det har med flaks å gjøre, jeg tror det har med energi og hva vi tiltrekker oss.

Akkurat likedan som du får i fleisen på nettet, det du akkurat har snakket om, til og med om du ikke har googlet det.

Vi er magneter som suger til oss det vi har fokus på.

Så jeg sier at valget er ditt.

Hva vil du ha?

Vil du være blid og ha en god hverdag eller bil du være sur og ødelegge dagen din.

I dag

Helledussan, jeg forsov meg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg vet jeg så på klokka 6.30 og så var den plutselig 10.35.

Jeg ropte ka svarte, som Olaf i The julekalender.

Eller han sa vel, d va no som svarte, han.

Men opp skvatt jeg og ut skvatt katta også.

Hun måtte jo tro jeg hadde vandret et sted jeg ikke er klar for enda.

Nå har jeg derfor ikke kommet lenger enn til morgenkaffen.

Jeg har ingen avtaler til et visst klokkeslett, så det spiller ingen rolle.

Likevel føler det som dagen forsvinner på et vis.

Før jeg kommer til lunsj, må jeg lage middag til den fortapte sønn(les gubben som kommer hjem fra jobb).

Man blir litt tullerusk liksom i hodet, når man sover for lenge.

Heldigvis har jeg god erfaring i å være litt tullerusk, så det går fint.

Jeg sitter her og tenker på gårsdagen.

Igjen hadde jeg noen fine healinger, menneskemøter som setter spor i hjertet.

Jeg hadde gratis healing på Lillasjel også.

Kanskje derfor kroppen ville ha mer hvile i natt.

Men i går gjorde jeg noe annet rart, jeg gikk på besøk.

Er det så rart, sier du?

Ja, for meg er det det, for i årevis har jeg mest sittet inne her hjemme.

Dørstokkmila er blitt kjempehøy.

Kroppen har vært for sliten, men i vår har det skjedd noe rart.

Jeg er mye bedre form.

Når vi var på Rhodos, travet jeg jo avgårde som et vanlig menneske,(nesten da, noen ganger måtte jeg sitte med jevne mellomrom og helt vanlig blir jeg nok aldri, litt gal må jeg være).

Derfor gikk jeg tur i går.

Så kom jeg på den briljante ideen om å stikke innom ei venninne jeg sikkert ikke har snakket med på et år.

Jeg kom akkurat i det hun skulle ut, men hun kunne vente litt. (føles tilrettelagt)

Så gikk jeg videre innom ei venninne til, men hun møtte meg i trappa med at hun hadde spysyken.

Så jeg skyndte meg videre.

Så ringte jeg en tredje og lurte på om hun var hjemme.

Hvor er du sa hun? I bakkene ovenfor deg, svarte jeg.

Feil sa hun, du er nedenfor meg og der kom hun i bil og stoppet og tok meg på.(føles tilrettelagt, meant to be)

Så fikk jeg enda en fin stund sammen med henne.

Det er da man føler seg rik, kropp som fungerer og gode venner.

Men egentlig har jeg pratet meg helt bort, som om det var noe nytt.

Jeg skulle egentlig vise fram de fine bildene jeg tok på min lille spasertur.

Når jeg ser dem og sammenligner med oss mennesker, så, slår det meg hvor forskjellige vi er.

Noen får betegnelsen ugress, men se hvor vakre de er alle sammen.

Alle på hvert sitt vis.

Ugress er det vel bare fordi de liker å blomstre på steder vi ikke vil ha dem.

Det blir så mye av dem.

Men det er mange av oss “vanlige” mennesker også.

Hvorfor skal vi kun beundre de som er ekstraordinære og sjeldne?

Blomstene lever fint side ved side, de konkurrerer ikke om å være den fineste og beste.

De er ikke avhengig av at noen sier de må være på et bestemt vis.

De er bare seg selv, akkurat som de er skapt.

Tenk kunne vi alle være en slik blomst i en blomstereng.

Bare være der som akkurat den vi er og føle at vi er bra nok.

La oss si ja takk til mangfoldet, både av blomster og mennesker, ja egentlig alt levende.

I dag

Jeg skjønner faktisk at folk ikke tror på dette.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ja jeg sitter her nydusjet, klar for en ny dag og grubler litt.

Det er litt kaldt enda, men nå kommer solen og da skal jeg ut.

I dag skal jeg lese ut Amor Towles, Lincoln Highway, et eventyr av en bok der ingenting er forutsigbart.

Deretter ligger Skydekke, Andrea Abreu for tur, en tynn liten sak.

Det er også mulig jeg skal treffe noen jeg ikke har sett på noen uker.

Men det er gårsdagen jeg tenker på.

Denne jobbingen med healing og skriving av Lillasjelord, forbløffer meg.

Her sitter jeg uten å ha helse til å være i vanlig jobb, men likevel kan jeg brukes til noe.

Og hadde jeg vært i full jobb, ville jeg ikke hatt disse vidunderlige opplevelsene som er så vanskelige å forstå.

Jeg sender fjernhealing og skriver Lillasjelord.

Det er ikke alltid det kommer ord når jeg sender healing

Og på en eller annen finurlig måte, “vet” ordene som kommer hvor noen står fast, hva de trenger å jobbe med.

Hallo

Jeg kjenner de ikke.

Jeg vet ikke hvor de bor en gang.

Jeg får et navn og liker å ha et bilde når jeg skriver.

Noen ganger sender jeg med en sang, intuitivt plukket fra YouTube og i mange tilfeller, er det noe der de har behov for.

Bare flaks sier noen.

Ja, det er jo veldig rart at man har flaks om og om igjen.

Ordene beskriver aldri slik at jeg vet hva situasjonen dreier seg om, men personen som får de, vet det.

Ofte går det på personlig utvikling, hva man har behov for å endre litt på for å få det bedre.

Og jeg presiserer bestandig at jeg kan ta feil, men at de da kanskje får input til nye ideer.

I går var en slik dag at tilbakemeldingene forbløffet meg.

Jeg har jo taushetsplikt så jeg kan ikke fortelle akkurat hva det var.

Tusen,tusen takk. Dette hjalp mer enn du skulle tro. Dette var særlig sterkt, og 100 prosent riktig

Tusen takk Ordene traff virkelig, sitter her med tårer i øynene.

Jeg forstår godt at dette kan være vanskelig både å forstå og tro på.

Jeg har flere bestillinger som tas etter tur.

Jeg må være i “skrivemodus”, ha ro inni meg.

Derfor kan jeg ikke skrive når som helst, men slik som i går, kjente jeg at det var tid for å jobbe.

Jeg kjenner energiene blir sterkere rundt meg, ved at jeg får en avslappet tyngde.

Da vet jeg inni meg at ordene er på vei.

Men det like spennende hver gang å se om noen får hjelp.

Healing er ikke noen tryllestav.

Det forundrer meg ofte når folk har gått inn og ut hos legene i årevis og ikke fått hjelp, så tror de at en healing skal fikse alt på sekunder.

Har prøvd en gang, hjalp ikke, bare tull. 

Det er er likedan som at du fjerner ikke leddgikt heller ved å ta en smertestillende, men det demper betennelser og smerter.

Slik kan det også være med healing.

Noe kan man få hjelp til over tid, noe kan ikke bli bedre.

Det er derfor man aldri kan love noe.

Men det er gruelig spennende ihvertfall.

Så da sitter jeg her i stolen min, gjør klar for å skape en ny, fin dag.

En dag nærmere ny ferietur.

Takknemlig og glad.

Det nærmer seg også noe jeg gleder meg aller mest til, nemlig barnebarnbesøk.

Når skolen er slutt nå, så kommer de.

Hurra, hurra, hurra

I dag

Ja i alle store bedrifter er det møter.

I dag stod jeg opp 07.30.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ja ikke fordi jeg måtte jobbe, men det var andre prekære ting som presset på.

Jeg hadde prøvd noen timer og vente, men nå ble det en akutt situasjon der man bare måtte gripe inn.

Når jeg først var oppe, fant jeg ut at jeg fikk sløve litt i stolen, istedetfor å legge meg igjen.

Når vi hadde besøk på søndag, fortalte gjesten at hun hadde lest om ei som giftet seg med seg selv.

Og det er jo sånn at det man prater om, det dukker opp.

Så når jeg åpnet blogg i dag, lyste denne mot meg.

Det hørtes hårreisende ut, sånn i første omgang.

Men det er kanskje forlokkende også, ingen diskusjoner, bare gjøre som man vil.

Da kan man jo diskutere saker og ting med seg selv.

Men etter å ha oppdaget at gubben hadde dratt i dag tidlig, uten å sette på oppvaskmaskin, tenkte jeg at nei, jeg får vel bare beholde han så lenge jeg kan.

Men tenk om han kommer på samme tanken, ussameg, det kan jo være han vil ha fred rundt seg, ikke ha gneldrekjerring rundt seg 24 timer i døgnet, når han blir pensjonist.

Nei, vi får prise oss lykkelig og la roen senke seg.

Jeg måtte sende bildet til henne for vi lurte jo litt på om det var noe hun hadde drømt.

Klokken 07.30 er litt tidlig å sende melding, jeg er jo vant til at klokka er 9 når jeg står opp.

Glemmer ofte klokka jeg når jeg sender melding.

Jeg håper alle som har kontakt med meg, bruker funksjonen ikke forstyrr.

Men hun var våken og skulle ha morgenmøte.

Det var egentlig det jeg skulle fortelle, men som vanlig roter jeg meg bort.

Det var da jeg tenkte at morgenmøte må jeg  ha også.

Det øverste bildet er tatt under morgenmøtet.

Det må nemlig en opprydding til, en stor en.

I grønnsakskuffen.

Det har vært lite matlaging i helga,  så nå må jeg ha en grundig undersøkelse.

Jeg føler at jeg har trukket vinnerloddet.

Det må en redningsaksjon til ser jeg.

Hjertesalaten har et tøft liv, den holder på å miste pusten.

Den er blitt helt slapp.

Den får få et isbad tenker jeg, så kvikner den nok til.

Jeg må legge planer,  så jeg får brukt opp det jeg har.

Neste uke får jeg den første grønnsakkassa fra Avdem.

Jeg gleder meg veldig for jeg tror det blir inspirerende.

En hel kasse jeg ikke har plukket ut selv.

Da blir det spennende å pønske ut hva som skal lages.

Denne uken blir det bare to alenemiddager.

Jeg har en bit salmalaks.

Jeg har noen lomper fra tacofredag.

Mango og avocado og hjertesalat.

Det høres ut som middag i dag.

Jeg har en pose padron som også begynner å bli litt slapp.

De har jeg lyst til å panere og prøve i aitfryeren.

Spiser en del slike i syden.

Fenalårsknoken må kokes suppe på i helga, fredag tenker jeg.

Så snakket vi om at det er lenge siden vi har hatt cobbsalat.

Cobb salat

Ofte har vi noe enkelt på dagen lørdag og så en salat til kvelds.

Ja, dette er slike ting som ble drøftet grundig på morgenmøtet i dag.

Det kom ingen innvendinger.

Ja, jeg måtte snakke til Tutta.

Det var bare 9,4 grader når jeg stod opp.

Når det var 12,5 lagde jeg frokost og den ønsket jeg å spise ute.

Jeg måtte da dra stolen i sola så jeg skulle være ute av fare for å fryse fast.

Vel der satt hun uten å gjøre mine til å flytte seg.

Hun snudde seg demonstrativt bort.

Det tok litt tid før hun skjønte at her var det ikke noe valg.

Da ble hun sur og gikk bort og dreit i sandkassa til naboen.

Når jeg så det, var det for sent å rope for da var hun ferdig.

Og det til den naboen som er så snill å passe henne.

Jeg sa det til henne at hun burde skamme seg, men det så ikke ut som hun brydde seg.

Du har kasse inne sa jeg, du kan gå dit.

Da mumlet hun noe om at jeg hadde stengt døra inn.

Men kjære vene, det må da gå an å si fra, sa jeg.

Mjau, sa hun.

Vel nå sitter vi her.

Jeg skal spise frokost,  før jeg prøver å krype inn i Lillasjelmodus, så jeg får skrevet noen bestillinger

Tutta skammer seg litt og har gjemt seg.

God nok har jeg.

Og sol.

Blir nok en fin dag

I dag

ps. Synd jeg hadde kamera i selfiemodus for nå fløy det to jagerfly  forbi balkongen. Fyttirakkern de fløy lavt Midt ned i fjellsiden. Jeg så nesten inn i cockpiten.

Continue reading “Jeg føler at jeg har trukket vinnerloddet.”