Vi er er lite samfunn her i Rauma.

Stort sett kjenner vi hverandre, som venner, kollegaer, bekjentskaper.

Det siste året, har vi mistet så mange i sin beste alder.

Det er så trist.

Regnet øser ned.

Det er som om himmelen gråter også, på vegne av oss alle.

Jeg er heldig denne gang og kan distansere meg litt.

Men jeg er med dem i tankene så godt jeg kan.

Og selvfølgelig ble vi alle slått i bakken av hendelsen i Oslo.

Rauma er lite, men Norge er også lite.

Alle kjenner vi noen, som kjenner noen, og vi blir redde.

 

I dag er været så dårlig, at det må bli innedag.

Jeg prøver det jeg kan, å gjøre min dag best mulig.

Jeg omrokkerer litt på bokstablene mine.

Det er jo min syssel, for å få tankene litt bort.

 

Jeg leste ut Hilde Palladino, Den som frykter snøen, i går.

Omtale kommer.

I dag skal jeg lese Ruth Druart, Mens Paris sov.

Begge er leseeksemplarer.

Jeg er ferdig med å planlegge julilesing.

Det blir presentert torsdag.

Fredag kommer en oversikt over de jeg har lest denne måneden.

Lite har gått som planlagt egentlig.

Mindre lest og nye har kommet inn og “kuppet” lista.

Takk og lov at jeg har mange bøker å lese.

Jeg har så mange at jeg noen ganger får litt panikk.

Når skal jeg få lest alle jeg ønsker.

Luksusutfordring det der.

 

Men dagene, de kommer og går, og det skjer raskt.

Og morgendagen kjenner vi heldigvis ikke.

Vi har ikke noe annet valg enn å ta det som kommer, på best mulig måte.

Krabbe oss gjennom de vonde dagene og fryde oss gjennom de gode.

Prise oss lykkelig for hver en god dag vi får.

Jeg sender alle mine gode tanker til de som har mistet sine.

I dag