Å skrive denne bloggen hver dag, er blitt viktig for meg.

Ofte vet jeg ikke hva jeg skal skrive om, når jeg begynner.

Det hender seg jeg får meg en overaskelse og tenker “Hva?”.

Hvor ordene kommer fra, vet jeg ikke.

Jeg vet bare at de daler ned.

Ord kan være vanskelig.

Vi er ulike vi mennesker og vi oppfatter ting ulikt.

Alle har vi en ryggsekk med opplevelser vi bærer på, som preger oss.

Du kan ha triggerord som hjernen din reagerer på.

Når det ordet kommer, vil du automatisk sette i gang et mønster.

Det vil prege din oppfatning av ordene.

Dette hørtes kanskje litt høytflyvende ut, så jeg skal se om jeg får opp noen eksempel.

 

Vi kan ta ordet idiot.

Et litt negativt ladet ord, som sier at du er litt dum.

Og der kom et annet ord, dum.

Begge disse ordene kan være triggerord fra da du var barn.

Hvis du ofte ble kalt idiot eller dum, vil du kanskje ha en sterkere reaksjon enn andre, når det ordet blir brukt.

Kanskje tenker du, hvorfor reagerte noen sterkere når du sa noe, enn det som var hensikten din?

Det kan det være en del av årsaken.

 

I Hverdagsnettmagasinet har jeg en spalte som heter Bokidioten.

Der bruker jeg ordet idiot, som en betegnelse at jeg er litt gal.

Ja, der kom et tredje ord, gal.

Jeg er helt tussete etter bøker og derfor litt “idiot”, når det kommer inn på det temaet.

Noen synes det blir feil ord å bruke, for det blir for sterkt for dem.

Du er da ikke idiot, sier de, bruk entusiast eller bokelsker.

Men for meg blir ikke det ekstremt nok og jeg bruker det med humor.

Men for noen er ikke dette et ord de føler passer som humor.

For noen blir ordet ladet av negativitet.

 

Slik er det med ord.

Så er det det med følelser.

Vi kan si at noen sa noe som såret oss.

Men det er da vi må stoppe opp.

Ja ordene kunne kanskje være sårende ment, men vi har et valg.

De sårer oss kun hvis vi tillater det.

Ja, nå tenker du nok…..hmmmmm, hva mener hun.

 

Jeg er et følelsesmenneske.

Jeg svinger lett både høyt og lavt og raskt.

Hvis noen kritiserer meg, har jeg en tendens til at disse følelsene spretter i taket.

Jeg lar meg lett bli såret.

Hvorfor?

Jo fordi jeg har det i ryggsekken min.

Jeg ble ofte misforstått og møtte kritikk.

Det er noe jeg har måtte jobbe mye med.

Lære meg å bli trygg i meg selv, stole på min indre stemme og ikke bry meg med hva andre mener, for ofte tenker jeg litt utenfor boksen.

 

 

Fra ryggsekken har jeg plukket ut noen, for meg, store, stygge,  hakkete og vonde steiner.

Det er etterhvert blitt ganske tomt der.

Men……

Fortsatt er det igjen noen småsteiner som trigger.

Når en av de kommer, fyker følelsene til vers.

Hele den gamle pakken kastes over deg og du føler deg ynkelig.

Du føler deg såret.

Automatisk mønster.

 

Men…….

Det er da en må samle seg igjen.

Dette er andres ord og andres mening.

Du kan selv velge hvordan du vil forholde deg til det som blir sagt.

Jeg tar noen minutter og reflekterer litt og tenker.

Det har egentlig ikke noe med meg å gjøre.

Jeg vil velge å ikke la dette såre meg denne gang.

Kanskje var det ikke ment så sterkt heller, det var bare ett av de triggerordene jeg reagerer på.

 

Tenk litt over hva som er dine triggerord.

Når reagerer du sterkere enn det andre gjør?

Kanskje har du noen steiner der du kan plukke ut.

Vær glad i deg selv som den du er.

Ingen av oss er perfekt eller mestrer alt.

Slik er det bare.

I dag