Denne måneden har gått i rosa, svart og rødt for det meste.

Ja det startet helt tilfeldig, men ble litt morsomt for tullete meg med fargesortering.

Det var gruelig mange som skulle leses.

Jeg hadde nok ny rekord i april, 17 bøker.

Derfor trådde jeg  til med 17 denne måneden også.

Det ble litt mindre krim enn vanlig, da jeg ville prøve å lese litt mer andre ting nå i sommer.

LIkevel ble det en stabel med variert lesestoff.

Det var kun en bok som ikke ble lest.

Jevnet med jorden får vente til høsten.

Jeg ble litt mettet av krig.

I tillegg kom Achehougs leseutfordring,

Kate Elizabeth Russell, Min mørke Vanessa.

Leseeksemplar fra Aschehoug

Den kom for sent til å være med i stabelen.

Jeg synes den var litt treg i starten. Man kunne klart seg med noen færre sider, men når den først kom i gang, var den veldig bra.

Den handler om hvor lett unge jenter kan manipuleres i sin søken etter  å bli sett og elsket. Og vi vet jo at det også er slik med voksne mennesker. En viktig bok og en bok alle bør lese.

Mange spår at Min mørke Vanessa blir årets bok.

Kate Elizabeth Russell, Min mørke Vanessa

2000: Vanessa Vye er 15, hun er smart, ambisiøs, sårbar og lengter etter å bli voksen. På skolen møter hun den 42 år gamle karismatiske engelsklæreren Jacob Strane. Vanessa føler seg sett.

2017: Vanessa kontaktes av en annen av Stranes tidligere studenter, som har anmeldt ham for seksuelle overgrep og vil ha hennes støtte. Vanessa står overfor et umulig dilemma: Skal hun tie stille og holde fast ved troen på at det hun og Jacob hadde sammen, var noe vakkert? Eller er det slik at hun var et offer, blant mange andre ofre, for mannen hun elsket og aldri har klart å glemme?

Minner og traumer møtes mens Vanessa tenker tilbake på den voldsomme spenningen hun opplevde da kroppen hennes ble sett og tatt i bruk for første gang. Var det ikke ekte kjærlighet allikevel?

Ana Johns, Kvinnen i den hvite kimonoen

Leseeksemplar fra Anemone forlag

Vi skal til Japan i 1957 og Usa nåtid. Dette med å forflytte seg i tid og hele verden rundt, er noe av det jeg elsker med bøkene.

Fra godstolen min kan jeg reise over hele verden og det er både underholdende og lærerikt.

Midt i blinken for meg. Litt kjærlighet, men også historie og en gripende historie. Da amerikanerne kriget mot Japan, ble det født mange barn av japansk mor og amerikansk far. Dette var ikke godtatt hverken i Amerika eller i Japan, og disse mødrene og barna gikk en usikker fremtid i møte, da de ble utstøtt av begge land. Giftermål var heller ikke tillatt.

Anbefales varmt. Og det falt noen tårer mot slutten som ble en helt annen enn man kanskje forventet.

Ana Johns, Kvinnen i den hvite kimonoen

Inspirert av sin egen fars historie, tar forfatteren oss med på en spennende reise gjennom Japans historie og kultur. Japan, 1957: Sytten år gamle Naoko er på vei inn i et arrangert ekteskap som skal sikre familiens status i det tradisjonelle japanske samfunnet. Men Naoko har falt for en amerikansk soldat, en gaijin – og bringer skam over familien. Når det kommer for en dag at hun er blitt gravid, blir hun utstøtt og tvunget til å foreta et valg som får konsekvenser som vil skape bølger også i de neste generasjonene. USA, nåtid: Tori steller sin døende far og finner et brev som inneholder et fotografi av en kvinne i en hvit kimono. Hun bestemmer seg for å undersøke det som står i brevet, og legger ut på en reise som fører henne til en avsidesliggende landsby i Japan. Ana Johns har studert journalistikk og jobbet i reklamebransjen i mange år før hun bestemte seg for å bli forfatter. Kvinnen i den hvite kimonoen er under oversettelse til 17 språk, og den har ligget lenge på bestselgerlistene i Canada. Ana Johns bor i Indianapolis, USA.

Mark Sullivan, Under en brennende himmel

Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm

Dette er bøker som selges i matbutikker, noen også i bokhandelen. De er lette å plukke med seg til helgehandelen. Mange tror at  det er bare den letteste form av underholdningsbøker som selges her, men dette stemmer ikke.

Dette er en roman, basert på en sann historie, fortalt til forfatteren av hovedpersonen i boken, Guiseppe (Pino) Lella.

Han forteller om når han under andre verdenskrig fulgte jøder over fjellet fra Italia til Sveits og senere ble han sjåfør for en av de øverste nazistsjefene, der han rapporte til motstandsbevegelsen det han kunne få tak i av informasjon. Jeg holdt pusten og jeg tørket tårer. Dette var en sterk historie som det vil gå lenge før jeg glemmer.

For mer fyldig omtale

Mark Sullivan, Under en brennende himmel

En storslått fortelling om en ung manns utrolige mot i en av vår tids mørkeste epoker.

Pino Lella vil ikke ha noe med krigen eller nazistene å gjøre. Han er en helt vanlig italiensk tenåring, opptatt av musikk, mat og jenter. Men den ukompliserte hverdagen er snart over. Da hjemmet hans i Milano bombes, reiser Pino til onkelens gård på fjellet. Der hjelper han jøder med å flykte over Alpene til Sveits. Han forelsker seg også i den vakre enken Anna, som er seks år eldre enn ham.

Tilbake i Milano blir han vervet som tysk soldat, og atten år gammel blir han sjåføren til general Hans Leyers, Adolf Hitlers representant i Italia.
Pino ser nå en mulighet for å spionere på nazistene, og blir trukket inn i krigens grusomheter. Hele tiden er han drevet av kjærligheten til Anna, og drømmen om det livet de to en dag skal dele …

Kinoaktuell!
Filmatiseres av Pascal Pictures, med Tom Holland i rollen som Pino.

Nr 1 bestselger på Amazon – solgt over 600 000 bøker

Jenny Colgan, Den endeløse stranden.

Leseeksemplar fra Lesetid, Gyldendal.

Lesetid hos Gyldendal er også noenlunde samme type bøker som Feelgoodbøkene hos Cappelen Damm. Bøker jeg liker godt.

https://www.gyldendal.no/Skjennlitteratur/Romaner-og-noveller/Serier

Jeg har lest mange av de bøkene

Den første boken om Flora, Den endeløse stranden er nummer to. Floras kafe var en koselig bok, ren underholdning og avslapping.

Jenny Colgan, Velkommen til Floras kafé

Jeg var derfor spent på om nummer to ble like bra og den innfridde. Ja litt romantikk men også mer alvorlige temaer og lun humor. Rett og slett koselig lesestoff.

Jenny Colgan, Den endeløse stranden

De andre Lesetidbøkene jeg har lest:

Anne Østby, Biter av lykke

Anne Østby, Havsang

Maria Dueñas, De spanske søstrene

Rosie Walsh, Uten et eneste ord

Katarina Bivald, Livet, motorsykler og andre umulige prosjekter

Isabel Allende, Etter vinteren

Jamie Ford, Kjærlighet og andre trøstepremier

Mary Lynn Bracht, Hvit Krysantemum

Katherine Webb, Spor i støvet

Minni Darke, skrevet i stjernene

Den neste Lesetidboken jeg skal lese er Alice-nettverket

Flora MacKenzie har sakte begynt å tilpasse seg livet på Mure, den lille skotske øya som hun forlot i sin ungdom. Å bytte ut hektiske London med uendelige strender og vakker natur kjennes helt rett. Kafeen hun driver i det rosa huset ved stranden er blitt en suksess, og hun har funnet kjærligheten med Joel. Men hvorfor er det så vanskelig å komme ham inn på livet? Og hvorfor virker det som om han skjuler noe for henne?

Hanne Eik, Den gylne tigeren

Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke

Dette er en roman jeg var svært spent på, debutbok fra Hanne Eik.

Dette var også en bok som var midt i blinken for meg.

Jeg tror dette er en roman som veldig mange vil like veldig godt og som nok blir solgt til mange land. Det lukter verdenssensasjon av den, for den er så annerledes, men likevel nær og fin og til ettertanke.

Det meste av handlingen er lagt til et Temiar, et ekte stammesamfunn i regnskogen i Malysia der Eik har besøkt urbefolkningen for å drive research til romanen. Hun skriver at hun har forsøkt etter beste evne å beskrive deres levemåte, tradisjoner og synspunkter på en nøyaktig måte og i tillegg brukt litt fri fantasi der kunnskap har kommet til kort, da det er en roman.

For fyldigere omtale:

Hanne Eik, Den gylne tigeren

Elin Hansen, Ildtunger

Leseeksemplar fra forfatteren

Ildtunger ble plukket ut i Bookis sin Ulest konkurranse i mars.

I Ulest kan du gå inn og nominere ukjente norske forfattere som du mener burde få mer oppmerksomhet. De du nominerer blir med i hele konkurransen og selv om de ikke blir utplukket i en runde, kan de derfor komme med i neste.

https://kampanje.bookis.com/ulest/nominering?

Elin Hansen forteller om debutboken sin, Ildtunger

https://www.facebook.com/watch/?v=1387599114741975

Siden til Elin Hansen finner du her:
https://www.forfatterelin.com/

Jeg gledet meg til å lese Ildtunger da det handlet om heksebrenningen i Norge på 1600 tallet. Jeg er jo en liten heks selv, så hadde helt sikkert blitt drept. De hadde nok ikke trodd meg når jeg sier at jeg har kun med det gode å gjøre, her er det ingen djevel å spore, selv om gubben nok synes han ser tendenser innimellom.

Romanen var bra den. Av og til ønsker jeg meg færre sider i en bok, her kunne jeg ønsket meg litt mer. Noen sider mer om hverdagen til hovedpersonen Siri, da jeg syntes den hoppet litt raskt frem uten at jeg fikk vite så mer om hva som skjedde i mellomtiden.

Det ble veldig veldig spennende etterhvert utover i boken. Jeg måtte lese den ferdig i går kveld så det ble litt mindre søvn i natt.

Fakta som står i etterordet bak i boken. Det er skrevet av historiker og forsker ved Universitetet i Tromsø, Rune Blix Hagen :

Trollfolket som de ble kalt, var særlig kjent for anvendelse av grusom værmagi.( Det kan være de som er i aksjon nå for tiden, når det snør hver dag i mai.tilføyer jeg) I Norge har man navn på 750 anklagede trollfolk og 310 kildebelagte dødsdommer.

De historiske hekseprossessene kostet livet til minst 45000 mennesker i Vesten for flere hundre år siden og er dessverre ikke et avsluttet kapittel. Det er faktisk drept flere såkalte hekser de siste femti årene enn hva tilfellet var på 1500 og 1600 tallet. Dagens forfølgelse av hekser er verst i en del afrikanske land, men forekommer også i andre verdensdeler. Heksene i vår samtid blir oppfattet som minst like farlige som sine historiske forgjengere. De blir beskyldt for å fly om natten, spise barn og stå i ledtog med onde krefter. De kan skape seg om til dyr og de opptrer ofte i organiserte selskap med andre trollfolk. Som sine historiske søstre i Europa kan de lage uvær og skade markenes grøde.

Elin Hansen, Ildtunger

Debutromanen min, Ildtunger, bygger på hekseprosessene i Finnmark på 1600-tallet, som var blant de verste i Europa. I dette fylket, som hadde rundt 3000 innbyggere på den tiden, ble minst 92 mennesker brent på bål, mange av dem etter først å ha blitt utsatt for tortur i form av blant annet vannprøven.

Året er 1621. Den nye trolldomsforordningen av 1617 kunngjøres på alle tingsteder i Vardøhus len. I Vadsø blir moren til ti år gamle Siri Pedersdatter anklaget for å ha inngått en pakt med djevelen. Som voksen må Siri kjempe mot et stadig sterkere trolldomsrykte. Heldigvis står Torvald ved hennes side. Han er hennes lyspunkt blant mennesker som vil henne vondt. 

I etterordet skriver historiker og forsker ved Universitetet i Tromsø, Rune Blix Hagen: «De aller fleste av dem som ble siktet, torturert og brent for trolldom, oppfattet ikke seg selv som hekser. Menneskene ble gjort til trollfolk.» Dette er noe jeg setter søkelys på i romanen og som avspeiles i tittelen Ildtunger.

Svein Petter Næss, Skjebnesteinen

Leseeksemplar fra Aschehoug

Klar for en ny krim.Denne har jeg ventet på. Den første fra Næss, Den stille uke, var veldig bra og det hører jeg at også denne er.

Sven Petter Næss, Den stille uke

Den første var veldig veldig bra og nummer to er like bra. Jeg koser meg virkelig med å lese Næss sine bøker.

De er behagelig å lese og de er spennende og umulig er det å forstå hvordan alt henger sammen, for her blir man lurt gang på gang. Alt ser noenlunde klart ut og så endevendes alt.

For de som ikke liker makabre utbroderinger, er boken kjempefin. Kvalitetskrim er dette. Nå er det bare å vente på neste.

Anbefales alle krimelskere.

Hvor langt vil du gå for å beskytte familien din?

En norsk student blir bortført i Edinburgh, og et døgn senere blir hun funnet nesten livløs i elva. Den unge kvinnen Amandeep er niesen til Kripos-etterforsker Harinder Singh, og han drar til Skottland for å bistå familien.

Harinder reiser som privatperson, men blir raskt involvert i etterforskningen. Litt vel mye, synes de skotske politikollegene. Han følger ikke instruks og går sine egne veier i jakten på gjerningspersonene.

Saken har forgreininger til Norge. Harinders kollega Rachel Hauge finner en sammenheng mellom bortføringen i Edinburgh og drapet på en tyster i narkomiljøet i Oslo et halvt år tidligere. Det fører både henne og Harinder på kollisjonskurs med to beryktede utelivsbaroner og tvillingbrødre som styrer sin del av narkotrafikken i byen.

Diane Setterfield, Det var en gang en elv

Leseeksemplar fra Lesetid, Gyldendal

Diane Setterfield er en forfatter jeg vil prøve å følge. Jeg har lest to bøker av henne tidligere og begge har falt i smak, så jeg gledet meg til denne også.

Den trettende fortellingen, har jeg ingen blogg av, for det var før jeg ble blogger.

Den neste ble lest på cruise i Middelhavet.

Bellman & Black

Bøker lest juli 2017

Det var en gang en elv, skuffet ikke. Setterfield skriver som et eventyr. Det handler om fortellingene som går fra munn til munn og stedet er hovedsaklig et gammelt vertshus ved Themsen.

Det var så morsomt for når jeg begynte å lese, falt jeg inn i en sånn fortellerstemmer inni meg.

Det var en gang…..

Det er eventyrlig fortalt om menneskene som bor ved elven.Utover i boken blir den også mer og mer spennende. Man funderer på hvordan alt  henger sammen. Grensene mellom dette livet og neste er også litt flytende. Hva stemmer i de fortellingene som blir fortalt?

Diane Setterfield, Det var en gang en elv

Kjell Erling Bardal, Portåpneren

Leseeksemplar fra Fair forlag

Portåpneren var boken som vant den første Ulestkonkurransen og den har fått glimrende omtaler, så jeg er veldig spent på den. Jeg har ikke lest den første boken, Et blått sjal av bly, men det står de kan leses frittstående.

https://kampanje.bookis.com/ulest/kjellerlingbardal

I siste runde skal de fem vinnerne i delfinalene stemmes over, så det blir en vinner igjen.

Har du bøker du har lest og vil selge er Bookis super. Du legger ut bøker for salg eller ber om de du vil kjøpe, så blir de hentet på døren og bragt de som skal kjøpe den. Jeg har selv testet og det gikk helt smertefritt.

Kjell Erling Bardal, Portåpneren

Jeg trodde Portåpneren var en krim, men det er mer en roman med litt kriminelt innslag. Her er det religiøs sekt, en rømt blodtørstig varan, en filminnspilling, en mann som nok tar litt av spirituelt og ikke er helt på jorden, utenomekteskapelig romanser, med mere, ja her er det mye.

https://www.fairforlag.no/alle-boker/46-portapneren

Elizabeth Strout, Olive igjen

Leseeksemplar fra Press forlag

Jeg leste den første Oliveboken nå i april.

Elizabeth Strout, Olive Kitteridge

Når jeg har lest bok nummer to, skal jeg se serien på tv.

Jeg hadde litt vansker med å komme helt innpå Olive i første boken, eller rettere sagt, det var så mange personer å forholde seg til så jeg ble liksom ikke kjent med dem.

Når jeg nå leste Olive igjen, falt jeg pladask. Jeg savner Olive nå når jeg er ferdig.

Det jeg liker så godt med disse bøkene er at de er så beskrivende for hvordan vi mennesker er. Vi er ikke perfekte individer.

Olive er svært gjenkjennende for meg, for jeg er så lik henne.

Jeg kan være ubehagelig direkte og uten filter for hva jeg sier. Jeg ser alt ut fra mit eget synspunkt og ønsker at alle var likedan som meg, for da kunne jeg lettere forstå dem.

Jeg humrer derfor godt over alle Olives uttalelser. De er ikke helt etter boken om høflighet bestandig men hun sier det hun mener og etter som årene går ser hun litt mer av det hun kunne sagt på en annen måte.

Elisabeth Strout, Olive igjen

https://fpress.no/

Hvordan lever man et ærlig liv? Jack Kennison sitter på bar, han er en gammel mann med en stor mage, han savner Olive Kitteridge. «Det hadde vært hyggelig om du ble», hadde han sagt. Men likevel hadde hun bare gått.

Det er ikke mange skikkelser i moderne litteratur som Olive Kitteridge: Den bryske, grovbygde, kantete, kloke mattelærerinnen fra en småby i Maine. Elizabeth Strout fikk Pulitzerprisen for den første boka om Olive. Nå er den gamle damen tilbake i en uavhengig romanfortsettelse. Hun har blitt pensjonist og enke, hun må finne ut av kjærligheten på ny, forsone seg med kroppens forfall og hjemmehjelperen som dytter på putene hennes. Men fortsatt får vi gjennom Olive se menneskene rundt henne i småbyen: deres tausheter og tilkortkommenhet, deres kjærlighet og forvirring, deres øyeblikk av innsikt eller nåde. Hvorfor er det så vanskelig å elske? Hvorfor klarer vi ikke å ta vare på sannheten når vi møter den? Hvordan lever man et ærlig liv?

Emma Rous, Barnepiken

Leseeksemplar fra Lesetid, Gyldendal

Den var ikke kjempespennende, men mer sånn at man blir sittende og fundere. Den fengslet ihvertfall meg gjennom hele boken. Man får nye innspill hele tiden og kan gruble på hvordan alt henger sammen. Og det kan til og med være både ett og to og tre mord også, det får du finne ut mens du leser. Til å være debutroman, synes jeg Emma Rous har gjort en fin jobb.

Anbefaler den gjerne til de som vil ha et mysterie men ikke altfor hold pusten spenning.

Annerledes og morsomt plott, synes jeg.

Emma Rous, Barnepiken

Stein Arne Nistad, Den tapte våren

Leseeksemplar fra Señorc forlag

Jeg leste den første boken i serien fra den andre verdenskrig i Norge, Seks dager i april, nå i april og den var utrolig spennende.

Stein Arne Nistad, Seks dager i april

Nå var jeg klar for bok nummer to. Bok tre heter Askefall.

Den tapte våren var også bra.

Det er romaner, men basert på sanne historier, tidsvitner  som forteller om det de har opplevd.

Men det er romaner, så noe er selvsagt oppdiktet.

Litt morsomt i alt det triste er at en av de omtalte, Synni, ble som nittenåring mor til Anni-Frid, som har tysk far og ble en av pophistoriens store idoler, som en av Abba.

Likedan som den mindre berømte bokbloggeren, som heller ikke hadde vært født hvis ikke krigen jagde hennes mor til Romsdalen så hun kunne møte hennes far. Så på grunn av krigen kan jeg derfor skrive bokomtaler.||

Nistad er god til å skrive, mange partier i boken er rene skjære poesien.

Stein Arne Nistad, Den tapte våren

Den tapte våren» handler om vanlige folk og soldater og er en intens og dramatisk spenningsfortelling fra slaget om Ofotfjorden og beleiringen av Narvik i 1940. Romanen er oppfølgeren til publikumssuksessen «Seks Dager i april» av Stein Arne Nistad . «

I den nye romanen møter vi den tyske soldaten Heinrich, den kvinnelige sykepleierstudenten Elise og bondekona Elisabeth på gården Bakkan. De blir alle vevd inn i en historie som overgår fantasien. For dem er det eneste som teller å overleve og kunne leve videre med de umenneskelige utfordringene de utsettes for.

Narvik er på mange måter et Stalingrad i miniatyr

Da slaget om byen var over etter to måneder var byen nesten folketom, kai og jernbane var ødelagt, havna var en skipskirkegård og nesten 800 hus brent ned. Mellom åtte- og ti tusen mennesker døde i de mest omfattende og historisk ofte oversette krigshandlinger som har skjedd i Norge.

«Den tapte våren» er en selvstendig og avsluttende oppfølger til «Seks dager i april» som var inne på bestselgerlista første halvår 2015 (bok365.no). Romanen høstet strålende kritikk og er også en av de mest leste og beste likte bøkene ved norske biblioteker i 2015 (ref. eBokBib). I løpet av høsten/våren foreligger «Seks dager i april» i tysk oversettelse.

Anette Moe, Tause ofre

Leseeksemplar fra Forlagshuset Vestfold, Liv forlag

Anette Moe ønsker å fortelle historier om hva som kan foregå i hjemmene våre. Hvordan vi mennesker formes ut fra hva vi opplever og vokser opp med.

Vi får derfor følge flere familier. Alenemoren med en 5 årig datter, der mor er litt for glad i alkohol og barnevernet må gripe inn. Vaktmesteren som bor sammen med sin krevende mor. Karen som har bodd i huset, men bor nå på sykehjem. Den pakistanske familien med mor, far og en rebelsk tenåringsdatter.

Har de noe felles? Journalisten Fredrikke flytter inn i en leilighet og etterhvert begynner hun å grave i en gammel historie om en liten pike som forsvant.

Det er mye bra i denne boken og vi blir trukket inn i dramaene som foregår i de ulike familiene.

Anette Moe, Tause ofre

Det sies at de fleste ulykker skjer i hjemmet. Hva foregår egentlig bak tildekte vinduer og lukkede dører i ditt eget nabolag? Hvilke hemmeligheter skjuler menneskene som bor så tett innpå deg? Fredrikke Sandøy er en journalist som higer etter forandringer i livet sitt. I håp om mer frihet, flytter hun fra barndomshjemmet sitt i Søgne til en bygård i Kristiansand sentrum. Men kanskje er ikke dette en god løsning likevel? Det er vanskelig å stifte nye bekjentskap og Fredrikkes nye naboer er svært tilbakeholdne. Skjuler de noe? Journalisten i henne vekkes, og det resulterer i at en trist historie til slutt rulles opp. Fredrikke blir stående an- sikt til ansikt med sannheten.

Simon Sebag Montefiore, Rød himmel

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Denne hadde jeg ikke hørt om så jeg aner ikke hva som venter.

Bra skrevet bok fra da Tyskerne prøvde å vinne over Russland under den andre verdenskrig. Russland taper terreng, mister tusenvis av menn og velger derfor å sette inn tropper med straffanger med løfte om at de får sin frihet hvis de går med i krigen og ofrer sitt blod.

Mange av de satt fengslet uten grunn.

Det ble litt for mye slagmark og krigshandlinger for meg men mange vil helt sikkert synes at boken er bra.

Simon Sebag Montefiore, Rød himmel 

Rød himmel er en fengslende historie om lidenskap, mot og overlevelse hvor bedrageri er en konstant følgesvenn, og døden bare et hjerteslag unna.

Fengslet i Gulag for en forbrytelse han ikke har begått, slutter Benya Golden seg til en kosakkisk straffebataljon og blir overtalt til å kjempe mot nazistene. Han melder seg til det russiske kavaleriet, og på en varm sommerdag i juni 1942 blir han og hans medsoldater sendt ut på farlige oppdrag på motstandernes jord. Benya innleder et begjærfylt forhold til en italiensk sykepleier…

Nina Lykke, Nei og atter nei

En liten tynn sak jeg har kjøpt selv. I juni, juli og august har jeg bestemt meg for å lese mer av de jeg har kjøpt selv. Skal jeg fortsette å kjøpe bøker, må jeg lese noen av de. Akkurat nå er bokhylla for uleste bøker mer enn full.

Jeg har sett så mange omtaler om Lykke sin bøker hvor mesterlig de er. Dette er ikke en bok for meg. Jeg forstår ikke helt hvorfor disse enetalebøkene er så populære. Tre personer og alle like deprimerende. Side opp og side ned med tanker, gjerne destruktive, triste, negative. Er det slike liv folk lever siden de liker å lese denne type bøker. Og ingen slutt. Man får ikke vite hvordan det går.

For meg var dette bortkastet tid og kun til irritasjon. Jeg har ikke skrevet omtale.

Ingrid og Jan har vært gift i et kvart århundre og bor med to sønner i en villa på Nordstrand. Guttene er store nok til å regnes som voksne, men oppfører seg som hotellgjester. For Ingrid har både familielivet og læreryrket mistet glansen. Jan, derimot, får opprykk til avdelingsdirektør i departementet og blir overmannet av en ny og energisk giv. Og av den langt yngre rådgiveren Hanne, som er i ferd med å bli akterutseilt på familiefronten. Det er på tide å ta grep.

«Nei og atter nei» er en skarp, morsom og ubehagelig roman om kjernefamiliens kår i et samfunn hvor øyeblikkets lyst er den edleste ledestjerne og ingenting er så drøyt at det ikke kan forsvares med individets trang til frihet.

Per Kristian Olsen, Jevnet med jorden

Leseeksemplar fra Aschehoug

Jeg håper jeg får tid til å lese alle jeg har i stabelen i mai, for Jevnet med jorden inngår i leseplanen min om å lese fra den andre verdenskrig. Jeg holder på med et prosjekt om evakueringen av Finnmark, da familien til min mor ble evakuert og jeg hadde slett ikke skrevet disse ordene hvis det ikke hadde funnet sted. Søsken av henne ble evakuert hit under krigen og hun kom selv etter krigen, og møtte min far.

Denne ble lagt til side, må vente til høsten.

Så var det de to bøkene jeg leste i april i Bookisjuryen.

Espen Skjerven, Slakt

Leseeksemplar fra Pitch forlag

Espen Skjerven er utdannet jurist og jobber som dommer i Jæren tingrett. Slakt er hans debut som krimforfatter og vi håper det ikke blir med en bok for dette var ulidelig spennende.

En velskrevet krim med en hovedperson, Tom Grayston, som vi gjerne følger videre.

Det begynner å bli mange krimbøker med prostitusjon, overgrep og grov menneskehandel som tema,  men dette var virkelig en av de bedre jeg har lest.

Jeg venter med spenning på neste bok om Tom Grayston.

Boken var nominert i Ulestkonkurransen til Bookis.com.

https://bookis.com/

Investor Erik Hoff kjemper for sin uskyld i en brutal dobbeldrapssak i 
Sandnes. Når politibetjentene Tom Grayston og Dagny Stokka undersøker 
nye tips i saken, vikles de inn i en mørk underverden av prostitusjon, 
overgrep og grov menneskehandel. Sannhet og tillit settes på prøve, og 
grensen mellom skyld og uskyld viskes ut.

Slakt ble utgitt i august 2019 og er første bok i en krimserie om Tom Grayston. Han er ung og sporty, med en sterk rettferdighetssans og dyp lojalitet til familien.

Utdrag fra boken om hovedpersonen, Tom Grayston:

«Tom savnet tiden i Delta, men livet som politietterforsker i Sør-Vest politidistrikt var heldigvis ikke så kjedelig som de gamle kollegaene i troppen hadde sagt at det ville bli. Han jobbet med de mest alvorlige voldssakene, alt fra seksuelle overgrep til drap, og hadde gjort det i tre år. Før det hadde han jobbet med organisert kriminalitet i like lang tid. Han kunne ikke komme på et mer meningsfullt arbeid som kunne ha passet ham bedre, bortsett fra Delta. Etterforskningsarbeidet holdt ham fokusert og travel. Det var ikke bare higet etter at rettferdigheten skal skje fyllest, som trigget ham. Han likte jakten. Selv om han ikke innrømmet det til noen, knapt seg selv.»

Rannveig Marit Mindresunde, Glemte minner

Leseeksemplar gitt av forfatteren i forbindelse med Ulestkonkurransen til Bookis

Forfatteren skriver:

Glemte minner er en historie som har ligget i meg i mange år.
Likevel tok det lang tid før jeg klarte å sette meg ned for å skrive
den. Noen ting måtte graves frem og bearbeides før jeg kunne
gå videre med det, samtaler måtte fi nne sted og historien ta
form. Det eneste jeg hele tiden har vært sikker på, er at jeg skulle
skrive den og føre den videre med vinden. Så en dag kom den
til meg, stille og rolig hvisket den meg i øret og sa at tiden var
inne. Jeg husker dagen da jeg bestemte meg, husker luktene og
lydene, hånden min som hvilte stille mot bakken jeg satt på, lukten
av sau, gress og sol. Bjørka, den store, tunge bjørka som jeg
alltid har hvilt hendene mot mens jeg har skuet utover fjorden
og fjellene. Med huset nedenfor som en evig majestet mot den
voldsomme utsikten. De gamle, krokete epletrærne som med
sine forsiktige epleblomster strakte seg mot den blå himmelen
over meg. Fortiden, nåtiden og fremtiden; sammen ble alt dette
til Glemte minner. En roman basert på en sann historie og faktiske
hendelser. En historie om bunnløs sorg og stille kjærlighet,
en historie som ikke ville bli glemt.
Deler av boka omhandler en av norgeshistoriens største rasulykker,
nemlig Lodalsulykkene i 1905 og 1936. Skildringene
er langt på vei identiske med det som faktisk hendte i dalen.
Likevel har jeg som forfatter tatt meg noen friheter. Dette gjelder
i hovedsak navn på personer og informasjon av personlig
karakter. Alle navn i boka er fi ktive, med unntak av noen få personer

Jeg likte denne boken godt.

Jeg har vært i Loen flere ganger og tenker da på denne forferderlige rasulykken, eller rettere satt ulykkene som tok så mange liv i ei lita bygd.

Romanen er svært vakkert skrevet, en del av det på et litt gammelt språk som hørte med til tiden handlingen er lagt til.

Jeg håper Mindresunde skriver flere bøker for hun har ordene som beskriver slik at vi lesere blir fengslet og berørt.

Sitat:
Øyne kan fortelle en så mangt, så lenge man tør å møte blikket
bak. Se personen bak øynene som ser. Lese mellom linjene.
Gå lenger inn, møte den innerste tanken bak et smil som ikke
helt når frem. Det er der man fi nner sannheten. Den virkelige
sannheten, den vi ikke snakker om, den vi prøver å gjemme for
våre medmennesker. Jeg så den, den mørke sorgen bak smilet
hennes. Smilet som ikke nådde øynene.

Jeg har også bodd på Hotel Alexandra i Loen mange ganger og ikke visste jeg at hotellet var oppdøpt etter Alexandra, en dansk, britisk prinsesse.

1905, januar 15, første rasulykken.

31 år 8 mnd etterpå går det ett til, 13 sept 1936

134 liv i ei lita bygd

Sitat:

Hele tiden. Hele dagen, på ham. Under hver handling hun gjorde, lå tanken på ham. Når hun melket kyrne, hørte hun ham romstere i stallen. Den lune stemmen hans som godsnakket med hesten. Humringen til dyret som svarte
ham med lave lyder. Lyden av høyet som ble løftet over gulvet.
Frøene som falt stille gjennom luften og landet i en gyllen stripe
langsmed veggen, og som hun stille sopte bort mens kyrne så på
henne med blanke blikk. Lyden av vannet som traff bøtten ute i
gangen. Dåve som plystret mens han ventet på at vannet skulle
renne over kanten. Den stille forventningen i magen etter denne
lyden.

Hvis du får tak i denne perlen av en roman, er du heldig. Den berørte meg langt inn i hjertet og det falt både en og to tårer.

Romanen omhandler ikke kun ulykken, men hverdagsliv, følelser, sorg og glede og kjærlighet. Anbefales varmt.

En kald søndagskveld i januar 1905 springer en ung kvinne på lette bein over broen på Vassenden og videre opp mot Sæten. Hun stopper ikke ved broen som så mange kvelder tidligere. – Noen få minutter senere er broen borte og hennes barndoms dal forandret for alltid. Bygder er utslettet, og 61 mennesker har sluttet å puste. Borte, som en stille fugl over ravnsvart vann. 31 år senere, i 1936, går en pike over vrakrestene av det som for noen få timer siden var varme stuer fulle av stille kjærlighet og gode stunder. Det er ingenting igjen. Livet blir aldri det samme for Rakel, den unge kvinnen som fylte 22 år den dagen da ravnen på ny lot vingespissene berøre vannet. I 2009 finner en ny pike minner og spor fra livet i dalen, og biter fra hennes egen fortid faller sakte, men sikkert på plass. Hun vet ennå ikke at den største sorgen fremdeles venter på henne, en sorg som forandret en hel generasjon, og som tar henne med på en mørk reise tilbake i tid. Tilbake til en fortid som krysser grenser, selv etter døden. – Denne piken er bokens forfatter … “Glemte minner” er en sann fortelling om stille kjærlighet, dyp sorg og evig tilhørighet. En bok om det å ikke få leve, men likevel sette varige spor. De kunne ikke vite, jeg skjønner det. De kunne ikke vite at et menneske lenge etter deres tid skulle gråte gamle tårer … Betegnelse: Romanen er inspirert av de store rasulykkene i Lodalen i Sogn og Fjordane i 1905 og 1936. Vi møter tre unge kvinner som på forskjellig vis berøres av disse ulykkene.

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil å dele, både lesere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share