Elin Hansen, Ildtunger
Leseeksemplar gitt som gave fra forfatteren.
Jeg gledet meg til å lese Ildtunger da det handlet om heksebrenningen i Norge på 1600 tallet. Jeg er jo en liten heks selv, så hadde helt sikkert blitt drept. De hadde nok ikke trodd meg når jeg sier at jeg har kun med det gode å gjøre, her er det ingen djevel å spore, selv om gubben nok synes han ser tendenser innimellom.
Romanen var bra den. Av og til ønsker jeg meg færre sider i en bok, her kunne jeg ønsket meg litt mer. Noen sider mer om hverdagen til hovedpersonen Siri, da jeg syntes den hoppet litt raskt frem uten at jeg fikk vite så mer om hva som skjedde i mellomtiden.
Det ble veldig veldig spennende etterhvert utover i boken. Jeg måtte lese den ferdig i går kveld så det ble litt mindre søvn i natt.
Fakta som står i etterordet bak i boken. Det er skrevet av historiker og forsker ved Universitetet i Tromsø, Rune Blix Hagen :
Trollfolket som de ble kalt, var særlig kjent for anvendelse av grusom værmagi.( Det kan være de som er i aksjon nå for tiden, når det snør hver dag i mai.tilføyer jeg) I Norge har man navn på 750 anklagede trollfolk og 310 kildebelagte dødsdommer.
De historiske hekseprossessene kostet livet til minst 45000 mennesker i Vesten for flere hundre år siden og er dessverre ikke et avsluttet kapittel. Det er faktisk drept flere såkalte hekser de siste femti årene enn hva tilfellet var på 1500 og 1600 tallet. Dagens forfølgelse av hekser er verst i en del afrikanske land, men forekommer også i andre verdensdeler. Heksene i vår samtid blir oppfattet som minst like farlige som sine historiske forgjengere. De blir beskyldt for å fly om natten, spise barn og stå i ledtog med onde krefter. De kan skape seg om til dyr og de opptrer ofte i organiserte selskap med andre trollfolk. Som sine historiske søstre i Europa kan de lage uvær og skade markenes grøde.
Heldigvis er dette langt fra det jeg selv og mine heksesøstre sysler med.
Når jeg var i Nord-Norge på ferie var jeg i Vardø og så på heksemonumentet der.
Beklager at en del av bildene i innlegget ligger på tvers, det var ett eller annet når jeg blogget på ipad. Vi var også på Vardøhus festning.
https://lillasjel.blogg.no/1469303359_dag_16_vard.html
Dette skulle symbolisere bålet.Tja, jeg vet ikke helt jeg.
Og så må vi jo huske vannprøven. Blir du kastet i vannet og du ikke drukner, da er du av trollfolket. Så hvis du drukner, ja da blir du benådet. Husk det alle som driver med trolldomskunster.
Romanen anbefales ihvertfall. Det var kjekt å lese Ildtunger.
Debutromanen min, Ildtunger, bygger på hekseprosessene i Finnmark på 1600-tallet, som var blant de verste i Europa. I dette fylket, som hadde rundt 3000 innbyggere på den tiden, ble minst 92 mennesker brent på bål, mange av dem etter først å ha blitt utsatt for tortur i form av blant annet vannprøven.
Året er 1621. Den nye trolldomsforordningen av 1617 kunngjøres på alle tingsteder i Vardøhus len. I Vadsø blir moren til ti år gamle Siri Pedersdatter anklaget for å ha inngått en pakt med djevelen. Som voksen må Siri kjempe mot et stadig sterkere trolldomsrykte. Heldigvis står Torvald ved hennes side. Han er hennes lyspunkt blant mennesker som vil henne vondt.
I etterordet skriver historiker og forsker ved Universitetet i Tromsø, Rune Blix Hagen: «De aller fleste av dem som ble siktet, torturert og brent for trolldom, oppfattet ikke seg selv som hekser. Menneskene ble gjort til trollfolk.» Dette er noe jeg setter søkelys på i romanen og som avspeiles i tittelen Ildtunger.
