Her i huset er det full forvirrelse for tiden.
Vi har besøk av lille vennen, som slett ikke er liten, men høyere enn meg og har mannsstemme.
Han opplever at bestefar sovner i en stol i seks-tiden.
Bestefar påstår jo at han aldri er trøtt.
Bestemor legger seg i senga klokka 7 om kvelden.
Det store vennen ikke ser, for da sover han, at når klokka er 5.30, ja da er vi oppe.
At gubben er våken, ja det er helt normalt, men jeg?
Aldri i verden, står ikke opp før tidligst 7.30, helst ikke før en time etter det.
Til og med katta er oppe 5.30.
Hun liker jo å sløve til 10, når hun og jeg er hjemme alene.
Så også hun er helt forvirret.
Så 5.30 var jeg oppe og så sulten at jeg bare måtte ha mat.
Jeg som gjerne sitter til midt på dagen før jeg spiser.
Snåle greier.
Men vi er nok fortsatt på Australia tid.
De er 10 timer foran oss.
Når jeg måtte legge meg 7, etter å ha holdt ut til 10 kvelden før, så er den jo 5 om morgenen.
Ikke rart vi er trøtte.
Og når jeg er sulten 5.30 har jeg jo gått uten mat til 15.30 på ettermiddag.
Og dette viser oss også hvordan kroppen vår innstiller seg på endringer.
Hva tror du den sa når den fikk en nybakt grovbrødskive med norsk jubelsalami.
Himmel og hav, noe så nyyyyyyydelig.
Ja smakssansene våre er tilrettelagt den kosten den er vant til å spise.
Det er viktig å huske dette med kroppens reaksjoner.
Hva forer du kroppen din med?
Sukker foreksempel.
Kroppen blir avhengig av det.
Smakssansene endres, så du må ha sukker for at det skal være godt.
Hva med kunstig søtning?
Jeg tror ikke det er noe bedre, for kroppen tror fortsatt den får søtt.
Jeg har selv vært sukkeravhengig.
Nå spiser jeg lite sukker, svært lite.
Men litt spiser jeg innimellom.
Det er mye vi gjør med kroppen vår.
Kroppen vår er en fantastisk maskin.
Uke ni eller ti, vil jeg prøve en ny periode fasteimitert diett.
Jeg må ha litt hvile og kroppen må få komme i vante gjenge igjen først.
Jeg hadde 8 runder i fjor, det vil jeg ikke ha i år, muligens 6.
Selv om prøvene mine ikke er mye forbedret, merker jeg likevel endring.
Og jeg har noen færre kg å dra med meg, når jeg er sliten.
Tenk deg at du er veldig sliten og noen ber deg bære en kartong smør hele dagen.
Den kartongen har jeg fått lagt fra meg.
Ja, for jeg er overbevist om at i hverdagen vil jeg ikke spise mindre enn jeg gjør.
Jeg vil spise så variert at kroppen får alt den trenger så den fungerer best mulig.
Jeg tror, jeg sier tror, påstår ikke, at det å spise for lite, er like usunt, om enn på ulike måter, som å spise for mye.
Tarmen vår trenger et rikt kosthold, hjernen vår trenger fett.
Variert er stikkordet mitt. Ikke for mye, ikke for lite.
Hjemmelagd enkel mat.
Det er tingen.
Jeg hører nesten at kroppen min nikker på hodet og sier yes, nå har hun forstått det.
Da er det håp.
I dag