Patricia Wilson, Kaneltreet

 

 

Patricia Wilson, Kaneltreet

Funnet i en boktelefonkiosk i Geiranger

 

 

 

Jeg leser alle Wilsons bøker. Fantastiske feriebøker. Historisk feelgood-drama, en av mine favorittsjangre.

Patricia Wilson, En sommer i Hellas

Patricia Wilson, Flukten til den greske øya.

Som dere ser har jeg to av hennes i stabelen i år, stor glede. Slike bøker jeg åpner med en forventningsfull glede inni meg. Og nå skal vi til Rhodos i denne boken, ekstra glede.

 

Dette var en super feriebok. Inspirert av historien om en virkelig person, men det er en roman.

Litt småpirk har jeg nok. Cruiseskipene ligger ikke stille om vinteren. De relokaliserer seg. De som jobber der, jobber hele året. De tar ikke fri om vinteren. Og når det skjer et forlis, står det at cruiseselskapet vil sørge for at du ikke blir skadet. Hvordan i all verden, skal de greie det? Og hvis mannen drukner, ville hun vært der og trøstet han. Dette er bagateller, men jeg synes det er så unødvendig, for det har ikke noe å si for handlingen i boken, om det hadde vært utelatt. Man er ikke nødt til å ha 460 sider.

Men nå er jo jeg kritisk og for det aller meste, er dette bra underholding og gripende også.

Vi lukter Hellas i boken og jeg koste meg stort. En overraskende vending er det også.

Liker du historiske underholdningsbøker, anbefaler jeg Patricia Wilson.

Hun er aktuell med en ny, Min greske familie. Gjett om jeg gleder meg, men jeg har en til, Øyas hemmelighet,  før jeg kommer dit.

 

 

Rebeccas ekteskap er på bristepunktet, og når hun i tillegg får dårlige nyheter fra familien på Rhodos, reiser hun motvillig tilbake til sin barndoms øy. Her innser hun hvor lite hun vet om bestemoren som hun har nektet å ha kontakt med de siste årene. Nå må familien finne sammen igjen, og tiden er inne for å fortelle sannheten om den forferdelige dagen i 1944 da familien hennes ble splittet.

 

Nå leser jeg:

Emilie Schepp, Skjult Agenda

fått av en venn

 

Bok tre i serien. Her henger jeg etter, for gubben leste denne nå når vi var på Rhodos.

Og nå henger jeg enda mer etter, for gubben har lest Pappas gutt og Broder Jacob

 

 

Fra omslaget:En utspekulert morder passer på å skade ofrene sine når en utvalgt ambulansesykepleier er på vakt. Ambulansesykepleieren Philip får det ene utrykningsoppdraget etter det andre der han kjenner de alvorlig sårede personene. Når ytterligere en person blir funnet svært skadet, begynner sannheten å gå opp for ham. Det virker som om han er fellesnevneren for det hele. Hvordan kan han finne sammenhengen før flere blir drept eller skadet? Når statsadvokat Jana Berzelius kobles på saken sammen med politiet, begynner også hun å ane et ubehagelig mønster. Det som først ser ut til å være en engangshendelse, vokser til noe betydelig større. Hvem står bak de grusomme drapene? Sammen med politiinspektør Henrik Levin og betjent Mia Bolander er Jana fast bestemt på å komme til bunns i den fryktelige saken. Samtidig blir hun oppsøkt av en person fra sin egen fortid, som tvinger henne å gå langt utenfor lovens grenser. Skjult agenda er Emelie Schepps tredje bok om statsadvokat Jana Berzelius.

 

 

Juli:

Lesestabel juli 23, pocketsommer

Emma Hamberg, Je m’appelle Agneta

Shelley Read, Dit elven fører deg

 

Januar:

Bøker lest Januar 23, tema utgitt 2021, 12 bøker, herav 3 krim

Februar:

Bøker lest februar 23, tema norske forfattere, 14 lest, herav tre krim

Mars:

Bøker lest mars 2023, tema nordisk, 10, 7 bøker lest, herav 3 krim

April:

Bøker lest april 23, 10 leste, pluss to halvleste, herav 2 krim

Mai:

Bøker lest mai 2023, 16,3 bøker lest, mest krim

Juni:

Bøker lest juni 2023, 16 bøker

 

 

2022:

Mine 10 favorittromaner i 2022

De 6 beste krim/spenningsbøker 2022

Kjært barn har mange navn, historisk drama, feelgooddrama, drama, her er de jeg har lest i 2022

Bokåret 2022, Arrangementer, og 50 titler jeg har likt godt.

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Atlatica Seabreeze, Fig tree bay, Kypros, dag 6

I dag var dagen for Nordlige og sørlige Nicosia.

Hovedstaden på Kypros, som er delt mellom Tyrkia og Hellas.

En liten marihøne kom på besøk ved frokosten.

 

Jeg sov så dårlig, var våken hver time for en dorunde.

7.32 stod vi oppe ved hovedveien.

Jeg funderte litt på om denne buen var lagd når restauranten var bygd eller om det er noe gammelt,

 

Dette er 50 m fra hovedinngangen så det er nok for kort til et vannhull under en treningsrunde.

 

Her stod vi en time og ventet på en buss som aldri kom.

Inn i resepsjon, som ringte Tui Sverige og de hadde ikke svar.

Men de ville sjekke det opp og beklaget veldig.

Senere snakket vi med guiden på hotellet og jeg fikk svar.

Jeg hadde fått en hyggelig påminnelse på Mail om tur, men det jeg skulle ha fått var en kansellering, for det var ikke nok påmeldte.

Tui beklaget så mye og det er jo ikke deres feil.

Det er et firma som arrangerer turene for Tui.

 

I det vi tuslet tilbake, var vi litt lettet også.

Det er varmt, veldig varmt.

En åtte timers utflukt kan det være greit å ha tilgode.

……..til et annet år.

Vi fikk tilbud om ny tur, men takket nei.

 

Vi slapper av midt i blomsterprakten.

 

 

 

 

Vi pakker sammen bøker og håndklær og tusler ut til plassen vår.

 

Og her kommer kompisen vår.

 

Og her er en annen kompis som ventet.

 

 

Titt tei, er det noen der?

 

Der var han jo.

 

 

 

Jeg elsker å bade her.

Jeg ligger der og dupper og det er er så godt for kroppen.

Jeg går derfor først og så kommer gubben tuslende etter etter for å dra dyret opp igjen.

Det er nemlig litt sand og stein i det jeg kommer opp og da er en hånd god å finne.

 

 

Nå er det middag.

Nå er vi mett og matt av varme og slapper av med litt live musikk.

I morgen skal jeg garantert ikke opp klokka 6.30.

Fig tree bay, Kypros, dag 5

 

Til frokost i dag, tok jeg meg en runde rundt bordet med frokostblandinger og fant disse.

Nam. Crunchy og søt og sikkert nydelig med yoghurt.

Det blir godt i morgen.

 

 

Fruen er klar for en ny treningsdag.

Men han treneren ligger an til oppsigelse, for her er det ingen plan klar.

Men kjerringa har fått solhatten på og er klar.

 

I dag snur vi nesa andre veien.

Her er det ingen hotell med nydelig beplantning.

Det var også litt lenger enn vi ble forespeilet.

 

Men det er vakkert på sjøen.

 

Pippiper var det også.

 

Det er mye nybygging her.

Leiligheter kan det se ut som.

 

Fiskerne er på plass.

 

Der fremme har vi litt mer bebyggelse.

Det er Tyrkia. Jeg tror det er Famagusta, men er litt usikker.

The ghost city, byen som ble forlatt

 

Det er tørt. Det sier seg selv. Dag etter dag med over 30 grader og ikke en dråpe nedbør.

 

Så fant vi en liten oase. Tulum Beach bar.

 

Gubben trodde han hadde kjøpt lokalt øl, men han hadde kjøpt Stella, som er belgisk.

Og bildet viser tydelig at han ikke helt tror på meg, når jeg sier at det ikke er gresk øl.

 

 

Ganske typisk gresk.

Etter en halv liter vann, er jeg klar for hjemturen.

 

Da er vi hjemme hos vennene våre.

Han her har arvet barten til Charlie Chaplin.

 

Vanligvis rører jeg ikke katter i utlandet. Jeg snakker bare med dem, men dette kunne jeg ikke la være å falle for.

Jeg vil bli klødd under haka 🤣🤣

 

 

Disse enkle utelunsjene er noe av de beste lunsjene vi har fått på hotell.

Burritos med svinekjøtt og pommes frites. Nam

  • I kveld prøvde vi a la carte restauranten som var inklusiv en gang under oppholdet.
  • Og en gang var en gang for mye.
  • Det ser lovende ut.

Jeg bestilte chamignonsuppe til forrett.

Vi var først inn til restauranten. Likevel måtte vi vente på servering mens flere andre bord ble servert.

 

Omsider fikk vi rett to. Jeg bestilt blekksprut. Den var ok, ikke noe å skryte av.

Etter at vi hadde spist de to rettene, var det gått 50 minutter.

Og restauranten har kun 15 bord og kun 6 var opptatt i starten.

  • Mannen til høyre i bildet, er hovmesteren.
  • De to jentene er servitører.
  • Her ser man tydelig at det er ikke akkurat superfullt.
  • Jeg bestilte and, medium og gubben svinekjøtt.
  • Hun som serverer aner ikke hvem som skal ha hva og vi forklarer.
  • Gubben får and og jeg svinekjøtt.
  • Vi protesterer iherdig, at det grå der, kan ikke være medium and, men ingen reagerer, så vi bytter selv.
  • Begge er så tørre og harde at de har mistet all smak.
  • Jeg spiser ikke opp
  • Hun med krøllet hår, var utrolig søt og snill og hun beklaget så veldig i det vi gikk. Så vi sa at det var ikke hennes skyld.
  • For jeg ble irritert, det må jeg innrømme.
  • Sitte der i over en time og glo på at alle andre får servert før deg og han som tydeligvis var sjef, viste ingen vilje til å beklage.
  • Ingen fylte i glassene våre og ingen spurte om maten var god.

Til dessert. Creme brule servert med is?
Den ene smaken slo den andre i hjel og vi skjønner ikke helt kombinasjonen.
Ikke var den karamellisert heller.

Nå er jeg negativ. Men jeg skriver når jeg er fornøyd og det har jeg vært under dette oppholdet, men dette var direkte skuffende.

Buffeten  er mye bedre.

Skal man bestille en kveld til, koster det ca 50 euro pr person.

Det er helt uaktuelt for oss.

Det er nydelig mat på buffeten.

 

Utenom denne opplevelsen, har det vært en nydelig dag i paradis.

 

 

Fig tree bay, Kypros, dag 4


Her er det FERIE, ja med store bokstaver.

Her tar vi livet med ro.

Det blir derfor ikke fantastiske spennende bilder hver dag.

I dag gikk vi ikke tur, men har hviledag.

I morgen blir der nok en liten svingom innom en nærliggende strand.

Lørdag skal vi på langtur til Nicosia.

 

Honning på frokostbordet.

I resepsjonen ligger bøker og med det, forstår jeg at kofferten blir sikkert like tung hjem igjen også.

Jeg legger igjen de jeg leser, men så finner jeg jo nye, til nye ferier.

 

 

Sjekk denne. Det er vasken på toilettet.

Hva vedkommende tenkte som kastet papir oppi vasken, ja det vet jeg ikke,

 

Her, under fikentreet, tilbringer vi dagene frem til lunsj.

 

Fikene er ikke modne.

Forfriskninger er viktige. Askebegeret er ikke noe jeg har noe med.

 

Lunsj, derimot, nam.

Vi har lagt vår elsk på barbeque ute.

I dag var det kylling fajitas og løkringer.

Gleder meg allerede til i morgen.

 

I dag er det presentasjon av Tui teamet.
Jeg tror dette er det hotellet vi så langt har likt best.

Rolig atmosfære. Ikke overbefolket, enda det er fullbooket. Solsenger til alle gjester. Deilig plen. Mulighet for å bade i sjøen.

Ikke høy musikk overalt. Nydelig mat. Ikke kjempestort utvalg men det de har er godt.

 

 

Nå fikk vi sangria. Ikke alle i vårt reisefølge var like begeistret.

Jeg drakk for oss begge, men det var ikke mye alkohol, så det gikk fint.

 

De tuiansatte er veldig koselige.

 

Det virker det som om ledelsen er også.

Sjefen med armene i kors, til venstre.

Etter lunsj, må vi flytte.

Solen har innhentet oss.

Å ligge i stekende sol, nei, det er ikke noe alternativ.

 

Ettermiddag. Da er det middagshvil, før vi gjør oss klar til middag.

I dag er det galla, dog uten gallaantrekk, så vi vet ikke helt hva det går ut på.

Men sulten er vi igjen.

 

En liten oppkvikkende før middag.

 

Nok en gang tok jeg for mye.

Buffet er vanskelig.

Sushi i dag. Den var god.

 

Men så måtte jeg smake tigerrekene.

Nei, mye arbeid å rense og ikke noe å skrive hjem om.

En bit lam, en and og en skinke med ost inni.

 

Panacotta med Kiwi, tror jeg. Den var god.

Macaronene var steinharde kavringer uten smak.

 

Drink etter middag.

Min til venstre.

Ser dere forskjell?

Min bærer det nette navnet vann.

Gubben har gin og tonic.

Det blir vannvogna for meg resten av kvelden.

Alkohol gjør meg bare trøtt og sliten.

I kveld sitter vi inne i lobbyen litt for å avkjøle oss litt.

Vi har vært her kun 4 dager så vi er fremdeles i fasen, har vært her leeeeeenge.

 

 


Endelig et hotell med gode stoler.

 

 

 

Fig tree bay, Kypros, dag 3(feil i går)


Jeg er tydeligvis i feriemodus.

Dag to i går, ble til dag 3.

De første dagene på ferie, føles jo som en evighet.

Men i dag var dag 3, mange dager igjen her i paradis.

Treneren har ikke forstått at han er på jobb, så jeg må visst vise ansvar selv og legge planer.

I dag skal vi gå rundt svingen der sa jeg.

 

 

 

Vi passerer bukta der vi bader.

Der er det en kombinasjon av sand og spisse steiner, så man må trå forsiktig.

Vrysoudibeach heter det her

 

Det var jo så vakkert beplantet.

Nå ser vi hotellet til venstre.

 

Og vi finner nye venner overalt, som er glad for å se oss.

 

Gode samtaler. Men nå sa den farvel og ville ikke bli med lenger.

 

Her klippes det plen.

Det er utrolig mange ansatte og jeg tenker hva hvis alle sluttet å reise?

Det er fellesferie og høysesong, men det er ikke overbefolket her akkurat.

 

 

Stien ble smalere, nesten så vi var på skogstur etterhvert.

Fruen måtte rulle inn tidlig i går kveld og sov i timesvis.

Men i dag kjennes kroppen bra.

Kanskje jeg trengte bare å lande litt.

 

Er det bambus?

Vi gikk ca 1,1 km tror jeg, uten å overdrive.

Da fint vi en restaurant

 

Folketomt på formiddag men nydelig å sitte her.

 

Selv om den drinken til 11 euro, ikke var mye å skryte av.

Når vi kom hjem, badet vi i havet.

Det er så deilig å bade her.

Når vi kommer opp, er det dusj og vannslange med lunket vann og det er jo plen.

Man slipper å dra sanden opp i solsenga.

 

 

Nå har vi funnet barbeque ute.

Det står plakat i heisen, hva som serveres.

I dag, biff kebab i lompe med pommes frites og grillet mais.

Kjempegodt.

Jeg gleder meg allerede til lunsj i morgen, da er det kylling fajitas og løkringer.

 

Her står de og griller.

 

Og nå er det som å være hjemme.

 

Pus, bok og sol. Hva mer kan en ønske seg?

 

Gartneren tar seg en velfortjent hvil.

Jeg sier det igjen, hvordan vil det være hvis alle slutter å reise?

Mange er avhengig av det, for å overleve.

Blir vel på en før middag snurr i dag. 😜

 

I dag var jeg flink. 2 små biter svin grillet, litt kylling i fløtesaus, salat og pommes frites.

Jeg forstår ikke hva de gjør med pommes frites her, den er bare så innmari god.

 

Både Freddie Mercury og Bob Marley, tar kontakt fra det hinsidige i kveld.

Det er sjanse for at jeg er våken til 10, for jeg fikk en ettermiddagsdubb.

Det er et flott rolig område ved resepsjonen, men ingen sitter der.

Vi sitter ute i finværet.

Men merkelig nok er det ikke mye folk noe sted.

Natta

 

Fig Tree bay, Kypros, dag 3

 

Nå har vi det godt.

Trener på å kun gjøre det vi har lyst til, ikke noe vi må til visse tider, men bare slappe av.

Han var nok ikke like avslappet han som ble stoppet av politiet, mens vi hadde morgenkaffe på balkongen.

 

Frokost ute.

Vi spiser alle måltider ute.

Det er veldig rolig her, ikke støyende spisesal som det ofte er på sydenhoteller.

Continue reading “Fig Tree bay, Kypros, dag 3”

Shelley Read, Dit elven fører deg

 

 

Shelley Read, Dit elven fører deg

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Denne er jeg utrolig spent på. Den sammenlignes med Der krepsene synger og den syntes jeg var bare nydelig. Ofte er disse sammenligningene bare et salgstriks, men jeg krysser fingrene.

Delia Owens, Der krepsene synger

Jeg likte svært godt denne romanen. Den er utrolig velskrevet og den er gripende. En historie utenom det vanlige.

Det tok bittelitt tid før den fenget meg helt, men ikke så mange sidene. Det tror jeg er fordi den ble sammelignet med Der krepsene synger, for den boken ble jeg veldig glad i. En roman som absolutt bør filmes.
Minner meg på at jeg også må se filmen Der krepsene synger.

Dette er en oppvekstroman og en roman som ville passe de aller fleste som er glad i å lese.

Men det er feil i omslagsteksten. Det er ikke slik at vannet i elva begynner å stige, men området skal demmes opp.

 

 

Fra omslaget:Colorado, 1940-tallet. Victoria Nash er bare en tenåring, men har likevel ansvaret for husholdningen på familiegården, der de i generasjoner har dyrket fersken. 

Den unge dagdriveren Wilson Moon har en mystisk fortid og er blitt fortrengt fra stammeområdet sitt. Han er uønsket av lokalbefolkningen i den lille byen. Da Victoria treffer Wilson, tennes en gnist av lidenskap, men også av fare. De innleder et forhold som for enhver pris må holdes hemmelig. Da Victoria blir gravid, flykter hun alene opp i fjellene. Hun bosetter seg i en liten hytte mens hun kjemper for å overleve i villmarken. Samtidig stiger vannet i elva i dalen og truer med å utslette gården og alt hun kjenner til.  (Vannet stiger ikke, men skal demmes opp, )

Dit elven fører deg er en historie om kjærlighet og tap, men også om å finne et hjem, en familie, å få kraft og mot til å kjempe – og om å finne trøst der man minst venter det. 

 

Nå lese jeg:

 

Patricia Wilson, Kaneltreet

Funnet i en boktelefonkiosk i Geiranger

 

 

 

Jeg leser alle Wilsons bøker. Fantastiske feriebøker. Historisk feelgood-drama, en av mine favorittsjangre.

Patricia Wilson, En sommer i Hellas

Patricia Wilson, Flukten til den greske øya.

Som dere ser har jeg to av hennes i stabelen i år, stor glede. Slike bøker jeg åpner med en forventningsfull glede inni meg. Og nå skal vi til Rhodos i denne boken, ekstra glede.

 

Rebeccas ekteskap er på bristepunktet, og når hun i tillegg får dårlige nyheter fra familien på Rhodos, reiser hun motvillig tilbake til sin barndoms øy. Her innser hun hvor lite hun vet om bestemoren som hun har nektet å ha kontakt med de siste årene. Nå må familien finne sammen igjen, og tiden er inne for å fortelle sannheten om den forferdelige dagen i 1944 da familien hennes ble splittet.

 

 

Juli:

Lesestabel juli 23, pocketsommer

Emma Hamberg, Je m’appelle Agneta

 

Januar:

Bøker lest Januar 23, tema utgitt 2021, 12 bøker, herav 3 krim

Februar:

Bøker lest februar 23, tema norske forfattere, 14 lest, herav tre krim

Mars:

Bøker lest mars 2023, tema nordisk, 10, 7 bøker lest, herav 3 krim

April:

Bøker lest april 23, 10 leste, pluss to halvleste, herav 2 krim

Mai:

Bøker lest mai 2023, 16,3 bøker lest, mest krim

Juni:

Bøker lest juni 2023, 16 bøker

 

 

2022:

Mine 10 favorittromaner i 2022

De 6 beste krim/spenningsbøker 2022

Kjært barn har mange navn, historisk drama, feelgooddrama, drama, her er de jeg har lest i 2022

Bokåret 2022, Arrangementer, og 50 titler jeg har likt godt.

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Vi drar til Kypros, Fig tree bay

 

 

Da er vi på Kypros. Fig tree bay.

Jeg hadde en morsom opplevelse i dag tidlig, klokken 5.00. vi hadde pakket koffertene med trekk utenpå og da glemte jo jeg når jeg dusjet at jeg trengte hårbørste. Så sa jeg høyt. Nå trenger jeg en kam. Vi var først til å gå ombord på flyet og i det dørene åpnet seg, så lå det en kam midt foran meg i gangen inn til flyet. Ja, jeg tok den ikke opp, men morsomt 😀

 

 

Det var ganske så brunt ved flyplassen i Larnaca.

Ca 40 min med buss.

Det ble grønnere og mer frodig når vi nærmet oss sjøen.

 

Det er veldig mye nybygging her. Eiendom til salgs overalt.

 

Da er vi på hotellet og kan nyte utsikten.

Her skal vi være to uker og målet er avslapping.

 

Lunsjen var god.

 

Vi kommer nok til å spise ute for det meste, her i skyggen.

 

 

Utsikten fra balkongen, delvis sjøutsikt.

 

Litt inn i landet og litt sjø, helt greit.

 

Biblioteket er på plass.

 

Og i det gubben bøyde seg, revnet skjorten i rævva, så vi må nok ut på innkjøp.

 

Ikke så mye vi har fått sett av hotellet enda.

Men om kveldene blir vi nok ute her, for det skulle være et rolig område.

Det savner jeg ofte på sydenhotell så jeg håper det stemmer.

I kveld skal det være Rod Steward musikk ute, så da er det nok fint her.

 

 

Solsenger så langt du ser.

Gode puter på sengene.

Vi har planer om bading i sjøen i morgen.

 

En liten sprudlende aperitiff før middag.

 

Temaet i kveld var delvis indisk. God mat.

 

Rosévin var god og utsikten også.

Deilig å spise ute.

 

Gubben var lykkelig over blåmuggost.

 

Jeg prøvde meg på et desserter, men det ble for søtt for meg, men osten var god.

 

Og mange rotte og mus fangere her.

Vi er mette og nå går vi tilbake til utebaren.

Det er så deilig å sitte ute og bare slappe av.

Takknemlig

I dag

 

Heia Norge, ha det bra Danmark

Se her, blikkstille sjø i dag, når vi vender nesen hjem.

 

Vakkert ja.

Men det er meldt like skiftende neste uke.


Vi har hatt det kjekt denne uken.

På tur til Kattegatsenteret

Luftetur til Ebeltoft

Århus

En dag sammen med firfotinger på Ebeltoft Ree park.

 

 

Nå forlater vi de store danske åkrene.

 

Og alle vindmøllene.

Vi kjører igjen ombord på ferga Hirtshals-Larvik

Vi kjøpte billett inkl lunsj og da får vi beholde bordet under hele overfarten.

Og maten er nydelig. Anbefales.

 

Vi har spilt mye kort denne uken.

Å avslutte med et slag Idiot, er gøy.

Nå har vi først vinket farvel til de som dro mot København og Halden.

På kaia i Larvik vinket vi til de som skal hjem til Romsdalen.

Vi skal ikke hjem.

Vi skal nå være ei natt i Lørenskog.

I morgen blir det Gardermoen.

 

Vi skal nemlig to uker til Kypros.

Det tror jeg blir fantastisk.

Stor glede

I dag

En dag sammen med firfotinger på Ebeltoft Ree park.

 

 

 

I dag var vi i dyrepark her i Ebeltoft.

Det var gøy for både små og store.

I dag har hele familien vært fotografer.

Bildene kommer ikke i rekkefølge etter når vi så dyrene.

Neshornet får starte.

Det så vi når vi var med og kjørte safaribil på savannen.

Disse små rabagastene ble passet på, for de kan både stjele og bite, så vi ble advart mot å gå dem for nære.

Vogner var ikke tillatt og vi måtte ikke ha løse eiendelen for da kunne de bli stjålet av disse krabatene her.

 

 

 

Sjekk det blikket.

 

 

 

 

 

Disse husene kan man leie. Da kan man sitte og kose seg på balkongen og se dyrene på savannen.

 

De var opptatt av at dyrene må aktiviseres for å ha det bra.

Mye av foringen blir gjort slik at dyrene må “fange” sin egen mat.

 

 

 


Det ser ut som om kamelene ler av oss

 


Flamingoer

Oter

 

 

Bison så vi på vei hjem, men de kan man se inne på området.

 

 

Vi kjørte en annen vei hjem.

Gjennom noen koselige landsbyer.

 


Endelig sol.

 

I morgen drar vi til Norge.

To netter i Oslo-området før vi drar til Kypros mandag.

Stor glede for både denne uken sammen med familien og for dagene som kommer.

I dag