I dag dro vi til Århus.

Vi hadde håpet på finvær og det fikk vi.

For det meste.

Det er ca 5 mil fra Ebeltoft til Århus.

Århus er Danmarks nest største by.

 

 

Først finner vi gågata(gatene)

Det var store områder uten biler.

Lett var det også å finne parkering.

 

Koselig var det også langs elva, Aarhus Aa

 

 

 

Vi valgte oss en uterestaurant der vi spiste lunsj.

Og i det jeg har igjen litt ost og chilimarmelade, braker det løs.

Det høljer ned så vi må springe fra maten.

Heldigvis var de fleste ferdig å spise.

 

Vi rømte inn på H&M, der fruen fant en stol.

Midt i babyavdelingen.

Så var det på tide med en biobreak og der skvatt jeg slik at jeg nesten tisset meg ut før jeg nådde doskåla.

For i det jeg åpnet døra, startet håndtørkevifta på veggen med et forferderlig leven.

Det er nesten så jeg er skremt enda.

 

De er ganske utrrykksløse de Århusbeboerne.

Nå skulle vi til gamlebyen.

Men det ville ikke kroppen min.

Jeg kjente at det går rett og slett ikke.

Jeg vil ikke greie å gå for kroppen verker.

 

Vi snur derfor nesa hjemover.

Og der fikk vi en ny byge.

 

Hjem kom kjerringa.

Men historien slutter ikke der.

Jeg fikk nemlig bilderapport fra de andre, som dro til gamlebyen.

Der hadde du likt deg, sa min sønn og det tror jeg på.

Jeg ville frydet meg.

Men sånn er det.

Jeg må bare være glad for det jeg greier, ikke ha fokus på det jeg ikke kan bli med på.

Det er mulig kroppen reagerer på huset vi bor i.

Halsen hovner, ørene klør, kroppen verker.

Det er tepper og fukt og klor.

Men bilder får vi her.

 

 

Her skulle jeg jo vært.

 

 

Husker vi når frisøren ser slik ut?

 

Matbutikken.

Gamlebyen er lagd som et museum.

195,- danske kroner, pr voksen person.

 

 

Det var mange folk som jobbet her.

 

 

Hun her var utstoppet 😂😂😂

 

Sønn på stylter

 

Ikke akkurat noe Berg og dalbane.

 

Gartneren.

 

I bakeriet kunne du kjøpe bakervarer

 

I julebutikken kunne man også handle

 

Bensin?

 

 

Sykkelverksted.

 

Bilverkstedene har også endret seg med årene.

 

På postkontoret kunne man skrive med pennesplitt og blekk. 

 

Slakteren.

 

 

Ja, jeg skulle absolutt vært der, men slik ble det ikke.

Da får jeg glede meg over bildene.

I dag