Ingen har vel unngått å få med seg at jeg elsker bøker.
Ofte har jeg tvangslesing.
Det vil si at jeg setter meg ned og leser selv om det er andre ting jeg heller vil gjøre og kanskje burde gjøre.
Noen lurer på hvorfor i all verden jeg gidder det.
Jo fordi jeg vet at bøkene er utrolig viktig for meg.
Jeg ble ufrivillig hjemmeværende.
Uansett hvilken jobb jeg prøvde, sviktet immunforsvaret og jeg ble syk.
Så sier stemmen inni meg at jeg skal lese.
Lese, lese, uansett hva jeg leser.
Jeg har jo alltid elsket bøker, men nå begynte jeg å lese mer og mer.
Uten at jeg visste helt hvor det skulle føre meg.
Og det er dette som er som viktig, når man følger hjertet.
Man vet ikke hvor en ender opp.
Etterhvert tok jeg kontakt med forlagene og spurte om jeg kunne få leseeksemplarer.
Skal jeg lese 10-15 bøker i måneden, kan jeg ikke kjøpe alle.
Jeg kunne gått på biblioteket, men ofte var jeg på den tiden så sliten, at et bibliotekbesøk var utelukket.
Heldigvis klarte jeg å lese.
Jeg vet at mange har utfordring med konsentrasjon, men det har ikke jeg, etter at jeg fikk ny type stoffskiftemedisin.
Så selv om jeg ofte må hvile, kan jeg lese.
Det er en av grunnene til at bøkene er viktige.
Men det er ikke kun det.
Ikke det at det er bra for hjernen heller, for det er det jo.
Og det er lærerikt, utvider horisonten, tar meg med på reise til mange land.
Enda viktigere er at det har hjulpet meg på veien til å bli en bedre healer og medium.
Jeg lærer meg å se bilder i hodet, som kan hjelpe den som har bedt meg om råd.
Jeg kan “se” mennesker som har gått bort og hva vedkommende som ber om hjelp, har opplevd i livet.
Jeg kan også hjelpe de som står fast med å finne veien videre.
Jeg hjelper forfattere med skrivesperre, uten at jeg aner hva de skriver om.
Dette fordi ordene bare faller ned i hodet mitt, like raskt som jeg skriver de.
Og merkelig nok, gir disse ordene mening for de som får de.
Men det er enda en viktig ting, bøkene gir meg.
De gir meg jobbfølelse, selv om det gir meg utgifter istedetfor lønn, for jeg betaler jo selv alle bokturene mine.
Bokarrangementer 2022, fantastisk, rett og slett vidunderlig
Slik som nå når vi neste uke skal til Larvik.
Men kontakten med andre bokelskere, det å være en del av et miljø, det er bare så verdifullt, at jeg har ikke ord.
Når jeg får innbydelse til Bonnier feelgood festival, på Tjøme i april.
Til Mariann.
Invitasjon til å møte Heather Morris til lunsj, sammen med kun noen få andre.
Der vi har henne helt for oss selv, sittende rett over bordet for oss.
Når Myriam Bjerkli tar seg tid til å sende invitasjon til bokbad og 60 års feiring, i Messenger.
Eksempler på stor stor lykke.
Til høsten er det bokhelg på Osterøy igjen, og allerede når vi dro hjem i fjor, begynte vi å glede oss til neste år.
Krimhelg Osterøy, Virkelighet møter fiksjon, 2022
Selv om jeg er blitt mer usynlig, sittende her hjemme, blir jeg fortsatt sett.
Derfor tvangsleser jeg.
Derfor jobber jeg beinhardt med å fremme bøkene.
Jeg er en del av et miljø.
Så moralen i historien er:
Finn deg et miljø der du hører hjemme.
Det finnes mange grupper online der en kan engasjere seg, om en ikke er frisk og rask eller har økonomi til å reise.
Foto, planter, fugler, scrapping, strikking, healing, ja hva som helst.
Søk opp og let til du finner ditt sted.
Der du hører hjemme.
Så dagen starter med god frokost.
Det er kjøpebrød, har levd på det hele uken og synes ikke om det.
Jeg har ikke noe tro på at det er bra for meg.
Jeg liker å lage frokost og så skrive og spille litt, før jeg spiser.
Men med mine fermenterte grønnsaker, blir brødskiva bløt.
Jeg må også ha to, for det er lite mat i dem.
Men nå er disse klar for ovnen.
Det blir bedre.
Matlaging er jo en annen viktig ting i livet mitt.
Variert kosthold, hjemmelagd, er stikkordet.
Til frokosten ser jeg MasterChef Australia.
Her vinneren av sesong 1, Julie, som har kommet tilbake.
Hun sier tårefylt at, Det var som om universet sa, det er på tide å reise seg igjen.
Ja, vi må reise oss så godt vi kan, finne vår styrke.
Jeg våknet av at noen gikk utenfor huset i åttetiden.
Postmannen, tenkte jeg.
Ja, da var jeg snar opp, kan du tro.
Og på dørmatta mi, var det en eske og inni der disse to leseeksemplarerene fra Gursli Berg,
Jubel i heimen, kan du tro.
Jeg skulle gjerne vært i Oslo på krimfestivalen akkurat nå, men jeg greier ikke få med meg alt.
Jeg får se det som går live.
Jeg har en bokomtale klar for posting.
Deretter må jeg skrive omtale av den nyeste Läckberg.
Blir det tid før jeg får familien hjem, skal jeg lese islandsk, boken til høyre.
Nå er jeg så klar for å få hjem både gubben og i tillegg min eldste sønn, med familie.
Stor glede her og takknemlighet.
I dag