På tide å tenke nytt, tror jeg

Dette blir et innlegg som kanskje ikke passer alle, men det passer for meg.

Jeg har nemlig begitt meg inn i noen diskusjoner igjen i det siste.

Egentlig har jeg sagt til meg selv at jeg skal holde meg unna diskusjoner.

For jeg har ingenting med å prakke på andre mine meninger,  hvis de ikke har spurt om det.

Men…..

Så så jeg plutselig dette gamle innlegget her:

LÆREMESTER OG ELEV

Da gikk det opp et lys for meg.

 

 

Norn ganger trenger jeg å diskutere for å lufte egne tanker.

Andre har fri vilje, de trenger ikke følge mine råd.

Men når jeg lufter det jeg tror selv, skjer det noe i eget hode.

Kanskje får jeg ny input av andre?

Eller kanskje gir det meg selv mer trygghet i egen tro.

I dette tilfellet gjorde det det.

 

Jeg har lenge tenkt at vi er ute på feil vei, når vi dyrker fryktene våre.

Derfor har jeg jobbet og jobber fortsatt med egne frykter.

Under coronaen har vi til fulle fått jobbet med nye og gamle frykter.

Skrekkpropagandaen har vært enorm.

Vi bankes i hodet med rett og galt og alt som vil skje med oss.

Er du vaksinemotstander, ja da er du gal og dum og uvitende, hvis du tar vaksine.

Er du for vaksine, er du gal og dum og uvitende, hvis du ikke tar den.

Jeg var litt redd i starten når coronaen kom, men så roet jeg meg ned.

Jeg har vært ute og reist og jeg har ikke følt frykt.

Det har jeg undret meg over, for hadde det vært for noen år siden, ville mine nærmeste trodd jeg ville bli verstingen.

Så hva har skjedd?

 

 

 

Nå roter jeg meg ut i ting jeg ikke trodde jeg skulle skrive om, men ordene faller ned slik.

Og det er nettopp dette jeg gjør.

Jeg følger min egen intuisjon og indre stemme.

Jeg stoler på at det svaret jeg får er riktig.

Tok jeg vaksine? Ja.

Jeg ville ut og reise og jeg spurte kroppen min om jeg skulle.

Ukomplisert, svarte den. Ok, da tok jeg alle tre.

Pfizer eller Moderna, spurte jeg.

Pfizer, fikk jeg til svar, ikke så god beskyttelse men gir deg få bivirkninger.

Ok, da gjorde jeg det og det har gått fint.

Kroppen min har slett ikke tatt skade, den er heller bedre.

Men……

Jeg vil aldri anbefale noen å ta vaksine.

Jeg vil heller ikke anbefale noen å la være.

Det er ikke noe jeg har noe med å blande meg inn i.

Det er hver enkelts valg.

 

Og det er det jeg har lært mer om under denne diskusjonen jeg var med på.

Der gjalt det ikke vaksine, men mye annet vi burde rope og skrike og advare mot.

Vel, jeg er ikke med på slikt.

Jeg vil ikke rope og skrike om noe som helst.

Og det var en kommentar der som jeg har tenkt en del på, som inspirerte meg.

Den har surret og gått inni meg og den fascinerer meg.


Det eneste vi må/kan velge å overkomme, som eneste hindring, er sinnet som oppslukes av hva de andre mener, holder på med, vil og sier. Det er deres. Ditt og mitt, er hva du og jeg tror om det, om vi melder oss inn i teaterforestillingen. Det er ditt valg for deg, og mitt valg for meg. Inntil vi har sett og avslørt at alt dette foregår inne i oss, så vil undervisningen fortsette. Hvilke undervisning? Undervisningen som en dag vil avsløres i oss alle, er at det aldri var noen andre fiender enn oss selv, mot oss selv. Spørsmålet er: er vi villig til å se helt inn og eie det hele, eller om det trenges mer undervisning?

Sitat:Torill Antun

http://www.torills-lysarbeid.net/

 

Jeg tror nemlig at skal vi få slutt på ting å frykte, da må vi slutte å frykte alt.

Og jeg sier igjen, dette er min tro, mine tanker, er du uenig, helt fint for meg.

Jeg kan skrive side opp og side ned med gode råd, men du har fri vilje og må velge det som føles riktig for deg.

I alle årtusener, er vi blitt styrt av frykt.

For krig, for demoner, djevler, forbannelser, hekser brent på bålet, sykdom, helvete, fiender

Ja listen er lang, veldig lang.

Bare tenk på religionene, alt vi er blitt truet med, tro eller vi slår deg ihjel.

 

Vel, kanskje er det i år 2022, på tide å få inn noen nye  tanker.

Hva får vi av å rope om alt vi kan frykte, jo det kan se ut som vi får mer av det samme.

Det vi har fokus på, det vokser

Det vokser seg kjempestort.

Vi får mer å frykte, ny innpakning, men samme frykten.

Frykten for vårt liv.

Så hva gjør vi for å endre dette?

 

Jo, det er så innlysende at det blir nesten dumt at vi ikke forstår det.

Vi må gi fokuset vårt til det vi ønsker oss.

Vi må kaste fryktene på bålet, la de bli til ny energi.

Så må vi tenke på egne valg, ikke andres.

Vi må hver og en, rydde vår egen sti.

Vi må skape dagen vår så god vi kan.

Vi må fylle den med glede og kjærlighet, omsorg og omtanke.

Vi må fylle hjernen vår med alle våre gode ønsker om et godt liv.

Vi må sende healing og gode tanker til alle og alt vi frykter.

Og vi må ikke ta inn alle andres frykter.

Det vil ikke gjøre verden til et bedre sted.

 

Husk at hver en tanke som sendes ut, det er et frø av energi.

Det frøet vokser når det blir stelt.

Jo flere som fokuserer på det samme, jo sterkere og mer tyngde får den energien.

Den er tung og den er lavfrekvent.

Gjør et lite forsøk.

Hvis du er i et hus der det føles tungt å være.

Sett deg ned og send omtanke og kjærlighet til det huset, se for deg at det blir renset.

En fin øvelse som lærer deg mye om energi.

Tenk så at verden er det huset.

(jeg lover deg at disse tankene, har ikke jeg grublet ut, de bare kommer)

Tenk så at flere og flere mennesker sender sine gode tanker inn i verdenshuset.

At de høyfrekvente energiene får blomstre og vokse.

Da vil de tunge fryktenergiene løse seg opp.

Husk også at frykt skaper negative kjemiske reaksjoner i kroppene våre.

Det skaper spenninger, energiene får ikke flyte fritt og hva skjer da?

Jo vi blir deprimerte og syke.

 

 

Og det er så enkelt.

Vær kritisk til hvilke tanker du velger å sende ut.

Og det er helt gratis.

Koster ikke et øre.

Og du skaper dagen din så mye bedre enn om du sitter der og graver deg ned i fryktene dine.

Og tenk når dette får bre seg.

Tenk på alle de unge i dag som bærer på enorme mengder av frykt.

Frykt vi har dyrket i årtusener, som har fått vokse og vokse, i ulike versjoner, stadig nye kommer til, lag på lag med frykt.

 

Ja, noen ganger trenger jeg å diskutere.

Ikke for at jeg skal belære noen, men for at jeg skal lære selv.

Ordene er derfor til meg selv

I dag

 

Drittværssysling

 

 

Ja i dag er det årsdagen for gondolåpning her.

Gratis gondol noen timer.

Ja fin utsikt i dag, 8 grader, skodde ned i fjellene, mye regn.

Glad jeg har årskort og kun 40 dager til Middelhavet.

Jeg sa til gubben i dag at jeg tror det er lettere energier i varmere land.

Kroppen er ihvertfall mindre sirup der.

Det kan jo være at det er fordi man er på tur, sa han.

Det var jeg enig i, men jeg tror det er en kombinasjon.

Det er kanskje mer trykkende her oppe.

 

Vel, været er som det er, ikke noe vi gidder å bry oss med, men gjør det beste utav det.

For vi har ikke noe valg.

Så får vi håpe det letter igjen snart, så det blir utevær igjen.

 

 

I dag var jeg på Rema igjen en tur.

De er utrolig flinke med frukt og grøntavdelingen sin her på Åndalsnes.

Jeg elsker å fylle opp kjøleskapet og la meg inspirere.

Fra 15. juni og annenhver uke, har jeg nå abonnert på grønnsakkasser fra Avdem Gardsgrønt.

https://www.avdemgardsgront.no/

https://www.avdem.no/

 

Det gleder jeg meg veldig til.

Det blir så spennende å se hva jeg får.

De vurderer visst også meieripk, med lokalprodusert rømme, ferskost og fetaost.

Jeg har sagt med interessert, hvis de får til det.

Husk at farger er healingenergi, så bare det å ta inn alle fargene på frukt og grønt, gjør godt.

 

 

I går lagde jeg sushi igjen.

De norimattene jeg bruker, er jo lagd av tang.

Tank inneholder mye jod.

Jod er bra for stoffskiftet.

Da funderer jeg på om det kan være litt av årsaken til at kroppen fungerte så bra nå i ferien.

Det blir spennende å se fortsettelsen.

 

Når jeg handler, vet jeg som regel hva jeg skal ha.

Jeg bruker sjelden liste, men hadde det i dag.

Men i tillegg har jeg denne rare stemmen som blander seg inn.

I dag sa den grønnkål skal du ha.

Da er det litt diskusjon for jeg lurer på hva jeg skal med den.

Vel, det svarer den ikke på., men jeg lystrer jeg, for den bruker å ha rett.

Stopp nå litt, kjære deg, vet du hva du sier, eller?

Grånnkål på pizzaen i kveld. Er du snål eller? Det mener du ikke.

Det sier den faktisk.

Jeg tenkte å lage pizza i airfryeren i kveld og nå får jeg altså beskjed om å ta på grønnkål.

Den fikk meg til å kjøpe reddik også.

 

 

Jeg kjøpte paprika og småtomater og rødløk, som jeg skal fermentere.

Det har nemlig blitt en gedigen suksess.

Jeg er blitt helt avhengig.

Det er merkelig med den stemmen.

Før jul var jeg jo bestemt på å begynne på omstartdiett med Berit Nordstrand.

Jeg skulle blogge om prosessen, tenkte jeg.

Kroppen derimot ropte og skreik det høyeste den klarte.

NEI, NEi, NEI, ropte den.

Du skal ikke fjerne noe, du skal legge til.

Jo mer det nærmet seg nyåret, jo mer stresset ble jeg.

Helt til jeg bestemte meg for å gjøre nettopp det, legge til, ikke ta bort.

Jeg tror at hadde jeg tatt bort både melkeprodukter og gluten, ville jeg fått problemer med å gjeninnføre det.

Om det stemmer, aner jeg ikke, men i det avgjørelsen var tatt, fikk jeg en ro i kroppen.

Det føltes riktig.

Kommer den på andre tanker senere, får den si fra.

 

 

 

I det jeg kuttet ferdig paprika, løk og tomater, (tomatene skal prikkes) og glassene er nesten fulle, sier stemmen!

Hva med reddikene?

Hæ, skulle de også være med her?

Ja.

Men hvorfor kunne du ikke si det før da. Nå er det jo fullt.

Vel, noe bør du da klare å tenke selv.

Hvorfor tror du jeg sa du skulle kjøpe de da? Ha de til pynt eller?

Og neida, de trenger du ikke ha på pizzaen. Ihvertfall ikke i dag, bare grønnkålen.

 

Ja, her er det et himla sirkus, som dere forstår.

Nå venter jeg på at saltlaken skal avkjøle seg.

Jeg skal skrive en bokomtale, da er jeg ajour der.

Jeg skal også skrive litt om det å diskutere og tillate seg nye tanker, noe som er forfriskende.

Og så har jeg en vanskelig avgjørelse jeg må ta.

 

 

Skal jeg begynne på ny krim eller skal jeg velge noe lettere?

Det har vært mye krim det siste.

 

Kanskje noe superlett, hadde gjort seg?

Lesestabel juli 2021, Pocketsommer

Jeg har lest den første, Rosalinds løgner.

Alle disse er med i lesestabelen for mai.

Lesestabel mai, 2022, Bøker i serie

Den var ikke helt på topp, men kanskje denne er bedre.

Det er mange som prøver seg på søstre-serier, etter at Lucinda Riley gjorde suksess med sin søstre-serie.

Hun kommer faktisk med ny bok nå, krim denne gang.

Ja, etter sin død, gir hun fortsatt ut nye bøker.

Eller familien hennes er det som gir ut manus hun har skrevet.

Men det er litt pussig når de reklamerer for at avdøde Riley, gir ut bok.

Vi får se når jeg kommer så langt, hvilken jeg velger.

Skrive litt først.

I dag

Cilla og Rolf Börjlind, Den barmhjertige samaritan 

 

Cilla og Rolf Börjlind, Den barmhjertige samaritan 

Leseeksemplar fra Gyldendal forlag

 

Cilla & Rolf Börjlind, Frossent gull 

Cilla & Rolf Börjlind, Koldbrann

Cilla & Rolf Börjlind, Sov du vesle spire

Cilla & Rolf Börjlind, Svart daggry

Cilla & Rolf Börjlind, Springflo

 

En av de jeg gledet meg aller mest til. Nåde dem hvis de tar livet av Olivia. Ikke bare er det Olivias liv som er i fare men også Tom Stiltons. Jeg synes det er helt forferdelig, for jeg er blitt så glad i disse personene.

Og det er hemmeligheten tror jeg  hvis du skal lage en serie der vi venter hele tiden med lengsel og smerte på ny bok. Lag karakterer som vi blir glad i og som vi vil følge videre. Selv om det kan bli i meste laget av og til med personlige utfordringer for hovedpersonene og at de stadig er truet, enten de eller familien.

Vel nå likte jeg denne boken like godt som de andre og venter på neste. Jeg røper ikke hvordan det går med Olivia og Tom og de andre. Vil du vite hvem som blir med videre, må du lese boken.
Velskrevet, fengende og spennende. Jeg tror dette må være min favorittserie.

 

Menneskers galskap, grådighet og konspirasjonsteorier.

Politietterforsker Olivia Rönning har forsvunnet. Kollegaene hennes forstår hun må være bortført mot sin vilje. Hennes gode venn Tom Stilton er på landstedet sitt i skjærgården. Men da han hører om Olivias forsvinning, drar han tilbake til Stockholm for å bistå letingen.
De finner spor som fører til en enslig hytte i skogen, men da de kommer frem, står hytta i full fyr. Brannmannskapet finner en forbrent kropp i ruinene. Er det Olivia?
Samtidig gjør vaksinemotstandere og konspirasjonsteoretikere hva som helst for å sabotere vaksineleveransene til Sverige. Har det noen sammenheng med kidnappingen av Olivia?
Den barmhjertige samaritan er den syvende boken med politietterforsker Olivia Rönning og hennes gode venn Tom Stilton.

 

Nå leser jeg:

 

Roy Jacobsen, de usynlige

kjøpt selv

 

Jeg har alle fire bøkene og håper å få lest de snart. Jeg har de i pocket, så da er de fine å ha med i kofferten på ferie også.

 

Ingrid vokser opp på Barrøy. Havet er hennes eventyr. Fisken, stormen, fattigdommen. Hun eier årstidene, fuglene og horisonten. Ingrid må lære alt det ingen lenger kan. En dag må hun lære enda mer.

Med De usynlige er Roy Jacobsen tilbake i samme miljø som er skildret i første del av Seierherrene, kystproletariatet. Handlingen utspiller seg på en liten øy helt ytterst i havgapet på Helgelandskysten, i årene fra 1913 til 1928. Som forfatteren selv sier: «Det fantes tusenvis av slike øyer på norskekysten. I dag er det ingen. De fortjener å bli sett».

De usynlige er første av fire bøker 

 

Og:

Samuel Bjørk, Ulven

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg har lest de tre første og likt de godt.

Samuel Bjørk, Gutten som elsket rådyr

Uglen, Samuel Bjørk

Det henger en engel alene i skogen, har jeg visst ikke omtale av, forunderlig

 

 

 

NY TRILOGI FRA DEN INTERNASJONALE KRIMKOMETEN SAMUEL BJØRK-SOLGT TIL 40 LAND OG NUMMER ÉN I TYSKLAND Ulven er forløperen til Samuel Bjørks suksessdebut Det henger en engel alene i skogen og historien om vidunderbarnet Mia Krügers første sak. To elleve år gamle gutter blir funnet drept på et jorde utenfor Uddevalla i Sverige. Mellom dem ligger en hvit hare. Saken forblir et mysterium. Åtte år senere blir to gutter funnet drept på tilsvarende måte utenfor Oslo, med en død rev mellom seg. Holger Munch, nyutnevnt leder for egen drapsenhet, trenger hjelp til å løse saken. Han blir tipset om den unge politistudenten Mia Krüger, som scorer uvanlig høyt på skolens tester. Selv drømmer hun om en karriere i beredskapstroppen, mens hun bruker nettene til å lete etter tvillingsøsteren Sigrid, som har forsvunnet. Sammen graver Munch og Krüger i de mørke og gruoppvekkende sakene, som viser seg å være mer intrikate enn noen av dem kunne ane. Og presset øker da beskjeden kommer: To nye gutter har forsvunnet.

 

 

 

 

Lesestabel mai, 2022, Bøker i serie

Robert Galbraith, Lange skygger

Tove Alsterdal, Rotvelte

Mohlin og Nystrøm, Den andre søsteren 

Tina Frennstedt, Skjærsild

Ulrika Rolfsdotter, Rovhjerte

Åsa Larsson, Fedrenes misgjerninger

Gunnar Staalesen, Bukken til havresekken


Jørgen Jæger, Dødssymfoni og Blodskrift

 

Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang prøver å rydde i bokhyllene sine. Lykkes hun?

https://hverdagsnett.no/index.php/magasin

Bokidioten er inspirert til å rydde….. eller?


Januar:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Februar:

Bøker lest februar 2022, 24 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2022, 15 bøker, herav 14 krim

April:

Bøker lest april 2022, 17 bøker

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

Så lenge man er litt smågal, så går det ganske fint

 

 

Vi var egentlig litt betuttet både Tutta og jeg i dag.

Når man heter Tutta er det vel lov å være betuttet.

Jeg derimot må ta meg selv i nakken.

Tutta er ikke så begeistret for været hun heller, det er ikke bare jeg.

8 grader i slutten av mai og mye regn på vei.

 

 

Tutta lusker seg etterhvert ut.

Hun lurer på om jeg kommer.

Jeg skal ut og gå meg en liten tur på butikken før regnet kommer, men sitte ute, nei, det gjør jeg ikke.

Jeg tenker litt på hva jeg skal skrive om.

Det er over 40 dager til neste tur og de dagene skal jeg stort sett være her.

Hodet sier, slutt å tull, noe daler det ned i deg hver dag, du kan bruke noen ord på.

Noen dager er det ok at det er litt kjedelig også.

 

Men en liten tur på butikken, ble det.

Jeg skulle ha Noriark til sushien jeg skal lage i kveld, men det visste de ikke hva var.

Det må gubben kjøpe.

Han er jo ute og flyr som vanlig, akkurat nå hos sønnen der det skal bli soverom til storgutten vår.

 

Noen tar livet med ro. De er ikke opptatt av myke madrasser og rene sengeklær de der.

 

 

Kroppen sier at den vil ha mer smoothie.

Jeg spør den, vil du ha smoothie eller juice.

Den svarer da at den vil ha en runde til med smoothie, særlig blåbær.

Jeg har spist lite blåbær i det siste.

Fillern nå glemte jeg å kjøpe paprika og cherrytomater.

Jeg skal fermentere en ny runde for det er tomt.

Dette er en god blender.

Herlig å se alle godsakene.

 

Så slik blir dagen.

Inne på leserommet.

Omtale av Börjlind i dag.

Lese ut Arne Dahl, Isløsning.

Begynne på nyeste Samuel Bjørk, Ulven.

 

 


Og så stabler jeg ferdig junibøkene, stabel nesten klar, spør som det kommer noen av de jeg venter på, på mandag.

Litt småhemmelig enda.

Junibøkene er stille av seg, men julibøkene holder et lurveleven uten like.

 

Juli er under planlegging.

Der fyker de inn og ut av stabelen med stor ståhei.

De vet at det kan komme nye og skyve dem ut så de ikke får være med på cruise, derfor kjemper de om plassen.

Noen må også finne seg i å bli lest før jeg drar eller etter at vi kommer hjem.

Slik er det her i huset.

De gærne har det godt.

I dag

Gunnar Staalesen, Bukken til havresekken

 

 

Gunnar Staalesen, Bukken til havresekken

Etter at vi møtte Staalesen på krimhelg i fjor høst og ikke hadde lest en eneste Varg Veum bok, kun sett filmene, har gubben og jeg bestemt at de må vi lese. Jeg kjøpte derfor den første, så den får bli med på ferie nå i mai. En tynn, liten sak. Første gang utgitt i 1977. Da var jeg 17 år og gubben og jeg ble kjærester året etter, like før 18 års dagen min. Tenk det, det er mange år og mange bøker lest.

Krimhelg på Osterøy

Det blir krimhelg i år også, helgen september/oktober. Vi har meldt oss på.

 

Dette var en bok med få sider så den var lettlest, men du verden hvor jeg koste meg. Staalesen har en småhumoristisk måte å skrive på, så jeg måtte ofte lese høyt for gubben, selv om jeg vet at han er ikke glad i høytlesing fra bøkene jeg leser, når han er midt inni egen bok.

Overaskende vinklinger som lurte meg trill rundt flere ganger. Dette var gøy.

Nå må jeg gå til anskaffelse av de neste bøkene. Jeg har også Bergenstrilogien her og må klare å få lurt de inn på leselisten, men det ser ikke ut til å bli før tidligst i januar. Her er det hardt program.

 

 


Varg Veum er en bergensk variant av den hardkokte detektiven, fattig, desillusjonert, men med et hjerte av gull — og en flaske akevitt i skrivebordsskuffen. En gang var han ansatt i barnevernet, men ble upopulær etter å ha lent seg for tungt på en stofflanger. Med sitt spartansk utstyrte kontor på Strandkaien som base, livnærer han seg nå — så vidt det er — som privatetterforsker.

En dag blir Veum bedt av en mann om å skygge hans kone. Men Veum har prinsipper, og et av dem er å ikke ta skilsmisseoppdrag. Derfor sier han nei til å jobbe for advokat Moberg. Er fruen utro, er det ikke hans sak å skaffe mannen bevis.

Noen dager etter skygger han allikevel Margrete Moberg. Men ikke for Moberg. Oppdragsgiver er fru Mobergs bror.

Varg Veum tjener penger og tenker mindre over tilfeldighetenes spill. Men en morgen finner han liket av Margrete Moberg, med en blå stripe rundt halsen og merker etter nålestikk i armen …

Nå leser jeg :

 

Roy Jacobsen, de usynlige

kjøpt selv

 

Jeg har alle fire bøkene og håper å få lest de snart. Jeg har de i pocket, så da er de fine å ha med i kofferten på ferie også.

 

 

Ingrid vokser opp på Barrøy. Havet er hennes eventyr. Fisken, stormen, fattigdommen. Hun eier årstidene, fuglene og horisonten. Ingrid må lære alt det ingen lenger kan. En dag må hun lære enda mer.

Med De usynlige er Roy Jacobsen tilbake i samme miljø som er skildret i første del av Seierherrene, kystproletariatet. Handlingen utspiller seg på en liten øy helt ytterst i havgapet på Helgelandskysten, i årene fra 1913 til 1928. Som forfatteren selv sier: «Det fantes tusenvis av slike øyer på norskekysten. I dag er det ingen. De fortjener å bli sett».

De usynlige er første av fire bøker 

 

Og

Cilla og Rolf Börjlind, Den barmhjertige samaritan 

Leseeksemplar fra Gyldendal forlag

 

Cilla & Rolf Börjlind, Frossent gull 

Cilla & Rolf Börjlind, Koldbrann

Cilla & Rolf Börjlind, Sov du vesle spire

Cilla & Rolf Börjlind, Svart daggry

Cilla & Rolf Börjlind, Springflo

 

En av de jeg gleder meg aller mest til. Nåde dem hvis de tar livet av Olivia. Da må jeg ta dem en skrape.

 


Menneskers galskap, grådighet og konspirasjonsteorier.

Politietterforsker Olivia Rönning har forsvunnet. Kollegaene hennes forstår hun må være bortført mot sin vilje. Hennes gode venn Tom Stilton er på landstedet sitt i skjærgården. Men da han hører om Olivias forsvinning, drar han tilbake til Stockholm for å bistå letingen.
De finner spor som fører til en enslig hytte i skogen, men da de kommer frem, står hytta i full fyr. Brannmannskapet finner en forbrent kropp i ruinene. Er det Olivia?
Samtidig gjør vaksinemotstandere og konspirasjonsteoretikere hva som helst for å sabotere vaksineleveransene til Sverige. Har det noen sammenheng med kidnappingen av Olivia?
Den barmhjertige samaritan er den syvende boken med politietterforsker Olivia Rönning og hennes gode venn Tom Stilton.

 

 

 

Mai, tema Bøker i serie

Lesestabel mai, 2022, Bøker i serie

Robert Galbraith, Lange skygger

Tove Alsterdal, Rotvelte

Mohlin og Nystrøm, Den andre søsteren 

Tina Frennstedt, Skjærsild

 

 

Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang prøver å rydde i bokhyllene sine. Lykkes hun?

https://hverdagsnett.no/index.php/magasin

Bokidioten er inspirert til å rydde….. eller?


Januar:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Februar:

Bøker lest februar 2022, 24 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2022, 15 bøker, herav 14 krim

April:

Bøker lest april 2022, 17 bøker

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Airfryer-burritos var fantastisk

 

Jeg fortsetter testing av airfryeren min.

I går lagde vi snitzel og pommes frites.

Snitzelen, Nordfjord sin med ost ble god, mens pommes frites synes jeg var litt varierende.

Jeg la inn schnitzelen 10 min før pommes frites var ferdig.

Jeg skal prøve neste gang å heller steke pommes frites litt etter å ha tatt ut snitzelen.

Burritosen derimot var fantastisk.

Jeg har brukt å steke fyllet først, men det gjorde jeg ikke nå.

Første gang jeg sjekket, var ikke kjøttet stekt, så den fikk noen minutter til.

Kanskje hadde det vært lurt å stikke noen hull med en gaffel før steking.

Det skal jeg teste neste gang.

Men så enkelt når det var bare meg som skulle ha mat.

Jeg lagde to, men det var nok med en.

Den andre varmet jeg opp igjen 5 min, senere på kvelden.

Burritos i Micro blir jo bløt og i stekeovn, tar det jo mye lenger tid.

5 min og den var varm og sprø og uten oppvask når jeg brukte bakepapir.

Og burritosen var ferdig til å stekes, men ovnen forbarmet 5 min.

Dette var suksess ja.

 

Jeg brukte den italienske salaten jeg lagde tidligere i uken.

Jeg tryller med et par gulrøtter og en bit kål.

 

 

Biffbiter fra da vi hadde raclette i påsken.

Paprika og rødløk.

 

 

Var egentlig nok kjøtt til 4 burritos, men jeg fylte de inn i to lomper.

Brettet de sammen og la en skive ost på hver.

Danas urtesalt på toppen.

http://Www.Danas.no

Lompene var litt harde så jeg brettet så godt jeg kunne.

Det er jo gjenbrukslomper fra fryseren men når de blir stekt, blir de knallgod.

Stekte ca 12-15 min før kjøttet var stekt.

Har du stekt kjøtt, er det sikkert nok med 8-10 min.

 

Lomper er jo så fantastisk med at de kan fylles med så mye forskjellig.

Rester av Kjøtt, fisk, grønnsaker, pålegg, hva som helst.

Du kan smøre de med rester av dip, sauser, rømme, kun fantasien kan stoppe deg.

Ypperlig for bruk av rester.

Jørgen Jæger, Dødssymfoni og Blodskrift

 

Dette er bøker lest i ferien nå nettopp. Jeg orket ikke bruke tid på omtaler da, så de kommer nå fortløpende.

 

 

Jørgen Jæger, Dødssymfoni

 

Han møtte vi også på Osterøy.

Krimhelg på Osterøy

Vi leste de to første, når vi var på Gran Canaria i november. Nå tar vi med oss nummer tre og fire. Disse fire kjøpte jeg for flere år siden på Platekompaniet, der de ofte har 3 pocket for kr 250,- Det er fint hvis man skal samle opp en serie. Vi gjemmer ikke på bøkene vi har lest, for de blir aldri lest om igjen. Vi gir dem heller bort så kan andre ha glede av dem og bli interessert i forfattere de vil følge. Er vi på ferie, legger vi de igjen.

Bøker lest november 2021, 11 bøker

 

Nå når jeg har hørt Jæger fortelle om Ole Vik og Fjellbekkhavn, synes jeg bøkene hans er gode. Jeg leste nemlig en for noen år siden og syntes det foregikk vel mye i denne lille småbyen. Når jeg hører Jæger fortelle at i hans lille univers er alt tillatt, ja da godtar jeg det.

Både Dødssymfoni og Blodskrift var krimbøker som fenget meg og de ble raskt lest. Liker at det er store bokstaver, for de bøkene med små bokstaver og få avsnitt, blir ofte tunge å lese. Her fyker sidene avgårde og jeg trenger ikke lesebrillene.

Ikke er de makabre heller og de er spennende og perfekte feriebøker.

 

 

Noen har flådd katten til innehaveren av Fjellberghavns gatekjøkken og spikret undulaten hans til veggen. Ekteparet Jørgensen kommer hjem fra fisketur og finner hytta si i vill uorden. Distriktets orkesterdirigent får ubudne gjester. Alt dette skjer i løpet av noen hektiske nattetimer. Ole Vik og hans trofaste stab får en travel natt og prøver innbitt å finne forbindelseslinjene mellom de tilsynelatende enkeltstående hendelsene. Hva binder disse familiene sammen? Har en og samme person lagt ut på et personlig og systematisk hevntokt mot Fjellberghavns homofile kokk, den gamle millionæren og orkesterdirigenten? Og hvorfor? Idet folk er i ferd med å komme til hektene igjen etter nattens grufulle hendelser, rystes de på nytt. Denne gangen av et mord. Fjellberghavn skjelver.
Dette er tredje bok om lensmann Ole Vik og staben hans.

 

Og deretter:

 

Jørgen Jæger, Blodskrift

kjøpt selv

 

Fjellberghavns populære tannlege blir skutt ned og drept på vei til jobb. Noen timer senere blir lensmannsgården overtent, og en mann omkommer. Ole Vik finner snart ut at en mystisk brevskriver har sendt trusselbrev til både tannlegen og flere andre. Idet han tror han endelig har fått oversikt over situasjonen, tikker det inn en bombetrussel. En kasse dynamitt er plassert et sted i sentrum av Fjellberghavn, klar til å sprenges. Tidsfristen er klokken 15. Dette er fjerde bok om lensmann Ole Vik og staben hans.

Nå leser jeg:

 

Gunnar Staalesen, Bukken til havresekken

Etter at vi møtte Staalesen på krimhelg i fjor høst og ikke hadde lest en eneste Varg Veum bok, kun sett filmene, har gubben og jeg bestemt at de må vi lese. Jeg kjøpte derfor den første, så den får bli med på ferie nå i mai. En tynn, liten sak. Første gang utgitt i 1977. Da var jeg 17 år og gubben og jeg ble kjærester året etter, like før 18 års dagen min. Tenk det, det er mange år og mange bøker lest.

Krimhelg på Osterøy

Det blir krimhelg i år også, helgen september/oktober. Vi har meldt oss på.

 


Varg Veum er en bergensk variant av den hardkokte detektiven, fattig, desillusjonert, men med et hjerte av gull — og en flaske akevitt i skrivebordsskuffen. En gang var han ansatt i barnevernet, men ble upopulær etter å ha lent seg for tungt på en stofflanger. Med sitt spartansk utstyrte kontor på Strandkaien som base, livnærer han seg nå — så vidt det er — som privatetterforsker.

En dag blir Veum bedt av en mann om å skygge hans kone. Men Veum har prinsipper, og et av dem er å ikke ta skilsmisseoppdrag. Derfor sier han nei til å jobbe for advokat Moberg. Er fruen utro, er det ikke hans sak å skaffe mannen bevis.

Noen dager etter skygger han allikevel Margrete Moberg. Men ikke for Moberg. Oppdragsgiver er fru Mobergs bror.

Varg Veum tjener penger og tenker mindre over tilfeldighetenes spill. Men en morgen finner han liket av Margrete Moberg, med en blå stripe rundt halsen og merker etter nålestikk i armen …

 

 

Mai, tema Bøker i serie

Lesestabel mai, 2022, Bøker i serie

Robert Galbraith, Lange skygger

Tove Alsterdal, Rotvelte

Mohlin og Nystrøm, Den andre søsteren 

Tina Frennstedt, Skjærsild

 

 

Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang prøver å rydde i bokhyllene sine. Lykkes hun?

https://hverdagsnett.no/index.php/magasin

Bokidioten er inspirert til å rydde….. eller?


Januar:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Februar:

Bøker lest februar 2022, 24 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2022, 15 bøker, herav 14 krim

April:

Bøker lest april 2022, 17 bøker

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

I dag skal jeg prøve å forklare

I dag skal jeg prøver forklare litt mer om utmattelse, for det er vanskelig å forstå.

Det har jeg forståelse for.

Og mange er glad jeg skriver om det, for de får ikke til selv å forklare.

Det kan nemlig være svært skiftende og variere mye fra person til person.

Og jeg vil ha sagt med en gang, at det er ikke synd i meg.

Jeg er ikke ute etter noe medfølelse, for jeg har et godt liv på alle vis.

Jeg har en kropp som fungerer, stort sett smertefritt, det eneste jeg trenger er å hvile nok.

I motsetning til mange som mangler helt krefter eller lever et liv med store smerter.

Jeg anser meg selv som heldig, veldig heldig.

Jeg fyker verden rundt( litt overdrevet, men det hørtes innmari kult ut), det eneste jeg trenger er å passe på å hvile meg.

Nå er jeg jo trygdet, så jeg kan hvile så mye jeg vil.

Da var det verre når ingen trodde meg.

De mente det var psykisk, truet meg til å ta antidepressiva, selv om jeg påstod jeg ikke var deprimert.

Vær klar over at dette skjer veldig ofte.

Har du smerter eller en kropp som ikke fungerer og de ikke forstår hvorfor, da skylder de på psyken.

Veldig mange me- eller smertepasienter, har måtte gå gjennom psykisk utredning, innforstått med at vi tror egentlig ikke du er fysisk syk, skjønner du.

Jeg prøvde meg i arbeid gang på gang og endte opp med infeksjoner så snart jeg presset.

Etter 4 infeksjoner den siste sommeren jeg prøvde meg, da ba de meg om å søke ufør.

De forstod at dette gikk ikke.

Jeg presset jo på og jobbet, for jeg ville jo få det til å fungere.

Men jeg kan som sagt bare forklare ut fra egen kropp.

Mens jeg kan hvile i en god stol med boken min, må andre ligge i sengen på et mørkt rom.

Mens jeg kan kose meg med bøkene mine, er mange for slitne til å lese.

Jeg blir også sliten av lyd og sitter mest i stillhet, men mens andre må ha det helt stille, kan jeg i perioder ha mye støy rundt meg, som når jeg er ute og reiser.

Men det hender jeg kjenner at nå må jeg bort fra lydene,  for jeg kjenner kroppen svikter.

Da mister jeg helt muskelkraft og greier ikke å gjøre noe som helst, må bare sitte i ro.

Lørdag nå før vi skulle reise hjem, fikk jeg det sånn.

Vi satt utenfor spisesalen, høy musikk og prat.

Da rømte jeg til stillheten og skyggen og etter litt hvile, hentet jeg meg inn igjen.

 

Det er dette som er så vanskelig å forklare og gjør det så vanskelig å forstå.

Du kan komme på besøk til meg.

Jeg lager kaffe, vi skravler og jeg ser ut til å stråle.

Jeg ser helt frisk ut og kanskje er jeg det, akkurat da.

Så kan jeg plutselig 2 timer etter, være så sliten at kroppen verker og bare det å skulle sette på en vaskemaskin, virker uoverkommelig.

Du kan møte meg på butikken og vi skratter og prater, men du ser at i dag er det likevel et slør over øynene mine, jeg beveger meg sakte og går rart og du kan se jeg støtter meg på en disk eller noe.

Da begynner kreftene å minke og jeg må spare, helst komme meg hjem snarest mulig.

Dagen etter kan du møte meg igjen og jeg fyker avgårde i full fart.

Denne uken vi var på ferie, var jeg i bedre form enn jeg har vært på årevis.

Da er kroppen raskere, sirupen i systemet som gjør kroppen til en treg masse, var nesten ikke der.

Jeg var til og med på bar en liten tur, to kvelder på rad, 600 m hver vei.

17.mai var vi i byen på kveldinga, 1,1 km,  og spiste middag og vi gikk hjem, ingen taxi.

Jeg har aldri gått noe sted på kvelden, på ferie, annet enn på hotellet, på åresvis

Det føltes vidunderlig og gir lovnad om flere slike dager.

Nest siste dagen, begynte jeg å kjenne signalene og før avreise, økte det på.

Da visste jeg at nå må jeg være på vakt.

 

Og slik er det.

Det er uforutsigbart.

Det er umulig for andre å forstå for man forstår det ikke selv.

Noen ganger kommer det kastet over en, mens andre ganger siger det sakte på.

Noen ganger er man uthvilt igjen etter litt hvile, andre ganger trenger man dager eller uker.

Mandag var jeg sliten hele dagen.

Tirsdag var jeg ganske fin om formiddag, tenkte wow, for så å overdrive aktiviteten og være stupferdig om kvelden.

Så våkner jeg igjen i dag, ganske tidlig, etter å ha vært oppe hver time hele natten, men føler meg våken og kroppen kjennes fin ut.

Og hva som skjer utover dagen og uken, vet jeg ikke.

Og jeg må innrømme jeg går litt på tåhev og håper jeg ikke må være i kjelleren lenge.

 

Dette ble mye dill om meg, men det er den eneste måten jeg kan forklare hvor uforutsigbart dette er.

Det jeg gjerne vil lære dere er at når dere møter noen som sliter med tilstander i kroppen, som du ikke forstår, så er det ok.

Vær glad du ikke trenger å forstå.

Men…..

Et stort men…….

TRO DEM

Tro på det de forteller deg.

Ikke tenk at de overdriver

Ikke tenk at de innbiller seg det

Ikke tenk, sikker “bare” psykisk.

Psykiske sykdommer er slett ikke bare, de er tøffere enn noe.

Bare tro på det de sier.

Godta at du ikke trenger å forstå, bare tro.

For hvis du tror, da legger du også grunnlaget for å lære deg å forstå.

I dag

 

Ps. Det øverste bildet er faktisk ikke så dumt i forhold til teksten. Det er noe som sperrer for utsikten så vi ser ikke klart. Akkurat slik tilstander i kroppen kan skjule den vi er inni oss. Vi får ikke være den vi egentlig er.

 

 

Jeg tryller med et par gulrøtter og en bit kål.

Etter ferien, var det ganske så tomt i grønnsakskuffen.

Men der er litt og det må brukes.

To gulrøtter og en liten bit kål, raspes.

Litt sylteagurk og skinke/salchiccon hakkes (ta hva du har eller dropp skinke)

Røres sammen med majones, 2 ss rømme og en dasj sitron.

Simsalabim, italiensk salat.

Kan spises på brødskiva eller tilbehør til middag,

 

 

 

Nå må jeg snart på butikken.

Ulrika Rolfsdotter, Rovhjerte

Ulrika Rolfsdotter, Rovhjerte

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Ulrika Rolfsdotter er ukjent for meg, men hennes bok Rovhjerte så spennende ut. Første bok i ny serie.

Til å være debutroman, var Rovhjerte slett ikke så verst, selv om den ikke nådde helt opp til toppen av pallen, er det en serie jeg gjerne følger.

Tankevekkende hvordan sladderen kan ødelegge og hvordan man ofte dømmer de som har vonde opplevelser og oppvekst  i bagasjen.

Anbefaler den gjerne. Fri for makabert innhold.

 

 

Annie Ljung har skapt et nytt liv som sosionom i Stockholm, langt fra hjembyen Lockne. Når hennes demente mor rømmer fra sykehjemmet, blir Annie tvunget til å dra tilbake til stedet hun både elsker og hater. Samtidig forsvinner hennes slektning Saga sporløst, og Annie blir overtalt til å bli. Hva slags hemmeligheter har egentlig 17 år gamle Saga? Har hun rømt, vært i en ulykke eller blitt myrdet? Annie blir stadig mer involvert i søket og blir tvunget til å møte demonene fra fortiden.
Rovhjerte er første del i en drivende spenningsserie som finner sted i Ångermanland i Nord-Sverige – inspirert av folketro, historiske drap og hekseprosesser fra 1600-tallet.

Dette er bøker lest i ferien nå nettopp. Jeg orket ikke bruke tid på omtaler da, så de kommer nå fortløpende.

 

Nå leser jeg:

Jørgen Jæger, Dødssymfoni

 

Han møtte vi også på Osterøy.

Krimhelg på Osterøy

Vi leste de to første, når vi var på Gran Canaria i november. Nå tar vi med oss nummer tre og fire. Disse fire kjøpte jeg for flere år siden på Platekompaniet, der de ofte har 3 pocket for kr 250,- Det er fint hvis man skal samle opp en serie. Vi gjemmer ikke på bøkene vi har lest, for de blir aldri lest om igjen. Vi gir dem heller bort så kan andre ha glede av dem og bli interessert i forfattere de vil følge. Er vi på ferie, legger vi de igjen.

Bøker lest november 2021, 11 bøker

 

 

Noen har flådd katten til innehaveren av Fjellberghavns gatekjøkken og spikret undulaten hans til veggen. Ekteparet Jørgensen kommer hjem fra fisketur og finner hytta si i vill uorden. Distriktets orkesterdirigent får ubudne gjester. Alt dette skjer i løpet av noen hektiske nattetimer. Ole Vik og hans trofaste stab får en travel natt og prøver innbitt å finne forbindelseslinjene mellom de tilsynelatende enkeltstående hendelsene. Hva binder disse familiene sammen? Har en og samme person lagt ut på et personlig og systematisk hevntokt mot Fjellberghavns homofile kokk, den gamle millionæren og orkesterdirigenten? Og hvorfor? Idet folk er i ferd med å komme til hektene igjen etter nattens grufulle hendelser, rystes de på nytt. Denne gangen av et mord. Fjellberghavn skjelver. “Løsningen er sofistikert. Nok en triumf for Jæger.” Terje Stemland, Aftenposten “Jørgen Jæger sender leseren hodestups gjennom to-tre hundre sider på få timer… Mannen har et utvilsomt bestselgerpotensial og et stort talent som intrigekoker.” Kurt Hanssen, Dagbladet Dødssymfoni er tredje bok om lensmann Ole Vik.
Beskrivelse:
Per Hoff, eieren av det lokale gatekjøkkenet i Fjellberghavn, kommer seint hjem etter endt arbeidsdag og finner husdyrene sine drept på en brutal måte. På samme tid kommer Roar Jørgensen og kona Britt, tilbake til hytta si og finner denne ramponert. Natten er enda ikke over da orkesterdirigenten får ubudne gjester. Dette er tredje bok om lensmann Ole Vik og staben hans.

 

Og deretter:

 

Jørgen Jæger, Blodskrift

kjøpt selv

 

Fjellberghavns populære tannlege blir skutt ned og drept på vei til jobb. Noen timer senere blir lensmannsgården overtent, og en mann omkommer. Ole Vik finner snart ut at en mystisk brevskriver har sendt trusselbrev til både tannlegen og flere andre. Idet han tror han endelig har fått oversikt over situasjonen, tikker det inn en bombetrussel. En kasse dynamitt er plassert et sted i sentrum av Fjellberghavn, klar til å sprenges. Tidsfristen er klokken 15. Dette er fjerde bok om lensmann Ole Vik og staben hans.

 

 

 

Mai, tema Bøker i serie

Lesestabel mai, 2022, Bøker i serie

Robert Galbraith, Lange skygger

Tove Alsterdal, Rotvelte

Mohlin og Nystrøm, Den andre søsteren 

Tina Frennstedt, Skjærsild

 

 

Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang prøver å rydde i bokhyllene sine. Lykkes hun?

https://hverdagsnett.no/index.php/magasin

Bokidioten er inspirert til å rydde….. eller?


Januar:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Februar:

Bøker lest februar 2022, 24 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2022, 15 bøker, herav 14 krim

April:

Bøker lest april 2022, 17 bøker

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share