Nå har jeg fundert på det åndelige noen år
Her er det jo ingen fasitsvar
Noen liker å ha det, men etter min mening finnes det ikke noen
Ikke så lenge vi er mennesker av kjøtt og blod
En bunt av følelser med en hjerne som er preget av både våre egne og våre forfedres opplevelser
Alt dette skal fungere sammen
Vi må på best mulig måte sette sammen puslespillet vårt
Vi får bare noen biter i gangen
Sakte men sikkert pusler vi de sammen
Det virker som om mange liker å føle seg spesielle
De liker å føle at de er først og kommet lengst i utviklingen
De har tatt på seg læremesterrollen
De skal lære alle som kommer bak hvordan ting skal gjøres
Jeg tror heller ikke at noen har kommet lenger enn andre
Vi har ulike oppgaver
“Eleven” kan være den som egentlig lærer bort
I og for seg er det kanskje den fellen jeg prøver å unngå selv
Jeg skriver blogg, andre liker det jeg skriver, og da åpner fellen seg av seg selv
La meg aldri tro at jeg er noe mer læremester enn noen andre
Jeg kan likegodt være eleven
Det vet jeg ikke
Det jeg ser er at igjen og igjen møter vi situasjoner som trigger oss
Situasjoner der egoet vårt vekker til live gamle tankemønster
Innlærte mønster som vi har øvd på i årevis
Det kan være ord, lukter, smaker, opplevleser, osv, som vekker til livet minner i oss
Automatisk går vi i forsvar igjen
Vi trenger jo ikke forsvare oss, men vi gjør det uten at vi er klar over det
Det sitter opplevelser der i underbevisstheten og styrer oss
Når jeg har healinger, stiller jeg ofte spørsmål
Det vil si hvis vedkommende ønsker det, ellers er jeg stille
Jeg kan også gi råd
Da er jeg bestandig påpasselig med å si at dette er kun mine tanker
De må ikke følges eller tas som en sannhet, helt automatisk
Kanskje jeg sier akkurat det motsatte av hva som føles riktig
Det er kun du selv som kan se og vite
Du må kjenne på det inni deg, hva som stemmer
Jeg tror at ingen personlige møter er tilfeldige
Heller ikke konflikter
Noen ganger møter vi mennesker som utfordrer oss
Det er mennesker som får opp ting i oss og vekker følelser i oss
Det kan være følelser vi trodde vi hadde bearbeid ferdig
Vi er derfor ikke forberedt
Det kan derfor være personen i stolen som skal lære meg noe
Denne kan være sendt til meg for at jeg skal få min utvikling
På denne måten spinner vi våre nett av energier
Vi hjelper hverandre frem
Du skal derfor ikke dømme denne personen som fikk frem disse følelsene i deg
Du skal ikke kalle dem ved navn og snakke stygt om dem
Da synker du nemlig ganske så mye energimessig selv
Omfavn dem heller med varme og kjærlighet
Velsign mangfoldet, at vi faktisk kan være ulike som mennesker
Alle har rett til å ha sin mening
Det finnes ingen energityver
Ingen kan stjele din energi hvis du ikke gir den fra deg
Ingen kan pålegge deg følelser
Det er din kropp som velger å ta de inn
Hvis jeg sårer deg, da velger du å ta den følelsen inn i din kropp
Du kunne også valgt å si at dette er kun dine ord og din mening
Det er ok at du har din mening, men jeg har også min
For meg er det viktig å stå i egen kraft
Jeg vurderer ordene dine, forkaster de eller lærer av dem
Jeg lar ikke vonde følelser følge med de, for det gagner meg ikke
Husk det neste gang du vurdere å hylle en læremester
Det vil si, en du føler er din læremester
Det kan like godt være en du er totalt uenig med, som er din lærer
Det kommer an på hva du skal lære
Noen må ta på seg de ubekvemme oppgavene også
Det er de vi lærer mest av
Jeg er en læremester, men jeg er også elev
Det er vi alle sammen
Vi utfyller hverandre
Vi spiller ulike roller i hverandres liv
Det er faktisk litt fint
I dag
Enig i masse her, jeg tenker også på at mange sier: Den og den GJØR at jeg blir sånn, og sånn… Men det går faktisk ikke an…Det er INGEN som kan gjøre noe sånt..det mentale GJØR man faktisk selv…Om det ikke er ekstrem-situasjoner da…
Herlig innlegg.
Læremester og elev.
Jeg er i alle fall begge deler, kanskje mest elev, men det er godt å gøle at en kan lære noe fra seg også.
Du er flink. Flink til å setter ordene på rett plass og få frem reaksjoner.
Noen ganger føler jeg at de hever seg, men da er det jo kun fordi jeg lar de få lov.
Jeg har i alle fall lært noe nytt idag. Takk.:)
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Takk:) Hva mener du med at de hever seg? Jeg ble nysgjerrig, for jeg forstod ikke hva du mente:)
Jepp, du herlig:) Så bilde av deg og Kjersti 😀 Digger at dere tør å være så gal :)) frodith:
enig Mariann. Slik jeg ser det er vi sjeler i menneskekropp på reise. Vi er ett via bevishetsfeltet.,Med det mener jeg at vi stammer fra samme kilde, samme sannhet. Hvordan vi fortolker sannheten er individuelt.
I min verden er det ikke noen læremester som vet eller er mer enn noen av oss andre. Vi er alle kaptein på hver vår skute ute på vår egen reise. Vi møter andre skip der ute.. Møtene gir oss alltid læring i en eller annen form. Fordømmelse, sinne og hevdelser om at man vet bedre enn andre slår alltid tilbake på en selv
. Vi vet alltid best for oss selv. Slik jeg ser det får vi våre egne unike svar ved å vende blikket innover. I hjertet ligger visdommen og svarene. <3
Det er av og til at læremestere føler seg så mye bedre, og de hever seg over andre. Ikke på en posetiv måte.
De som er bedre uten å være det.
Var det jeg prøvde å formidle.:)
ja, det er nettopp det jeg mener:) Vi skal ikke heve oss over noen andre noen av oss. For vi er ikke under eller over:) Hvem som er lærer og hvem som er elev vet man nemlig ikke.:)Vanja Ch. Kvalstad ( Inne:
Ja, vi er så enige:) Ved å samarbeide oss sjeler imellom, hjelper vi hverandre å holde speilet så vi kan se, for ofte blir man blind for det som er ens eget:) marianne S Øverland: