Ingvild Heimstad Iversen, Fiolmæle

Gave fra forfatteren

 

Jeg har lest flere bøker de siste årene om hekseprosessene som foregikk for flere hundre år siden og ville nok selv blitt brent, tenker jeg, hvis jeg levde på den tiden. Spennende tema som interesserer meg.

Når vi var i Vardø for noen år siden, så vi også monumentet som er reist for de som ble brent og vi var på Vardøhus.

Dag 16, Vardø

Det var en fin, liten roman dette om hvordan sladderen i en liten bygd kunne få store følger og kvinner, for det meste, men også menn, blir beskyldt for trolldomskunster og brent på bålet. Forfatteren har tatt utgangspunkt i historiske kilder og prøvd å få det så autentisk som mulig, i respekt for de personer som er nevnt, som er virkelige mennesker, som har levd.

Jeg anbefaler derfor denne romanen hvis du synes temaet er interessant.

Men….
Jeg ønsker meg nå at forfatteren tar tak i historien til disse personene og ut fra det, skaper fiktive personer, der vi kan leve oss inn i deres liv, for det ble mer en fortelling om hvordan livet var, enn en roman for meg. 160 sider var ikke nok for meg til å leve meg inn i personenes liv, derfor vil jeg ha mer. Jeg vil ha hverdagsliv, hvordan de brukte trolldomskunster, de som gjorde det, hvordan de brukte naturen for å heale, osv. Det er vel positivt når man ønsker seg enda mer?

 

 

Fra omslaget.Vi befinner oss flere hundre år tilbake i en tid hvor en kvinnes kamp for å bli hørt ble ført med eget liv som innsats. Margrete lever som taus under harde kår, men kan likevel prise seg lykkelig, hun har et godt hjem og gode arbeidsgivere. Dramatiske hendelser snur opp-ned på tilværelsen og gjennom blodslit kjemper hun for retten til å bestemme over sitt eget liv. I denne dramatiserte fortellinga får leseren innblikk i et samfunn i Nord-Norge hvor trolldomsprosessene herjet og ingen visste hvem som ble neste offer.

 

Nå leser jeg:

 

Marit Reiersgård, Stolpesnø

Leseeksemplar fra forfatteren

 

Reiersgård er en forfatter jeg lenge har tenkt at jeg må lese og nå håper jeg å komme i gang denne måneden.

De tre neste står i hylla og venter, Jenta uten hjerte, Det de døde vet og Paradisbakken

 

 

 

Det er 25. januar, det snør tett. Brøytebilen dundrer langs de smale veiene i Lier utenfor Drammen. Fem år gamle Oda tar på seg den rosa parkdressen og går ut for å ake. Hun kommer ikke inn igjen til middag, hun er sporløst borte. I nabohuset tyvlåner unggutten Raimo morens bil for å kjøre til den kvinnelige tegnelæreren sin. Han finner henne kvalt, og tilsynelatende voldtatt. Likevel velger Raimo å holde munn om det han ser.
Hvilke hemmeligheter er det som skjuler seg i vintermørket?
Politietterforskerne Bitte Røed og Verner Jacobsen begynner det vanskelige arbeidet med å avhøre mennesker på et lite tettsted. Alle kjenner hverandre, alle vet noe. Og alle ønsker noe mer for livene sine.

 

Februar:

Lesestabel februar 2022, tema Norske forfattere

Geir Jacobsen, Lyst mørke

Glenn Johansen, Sjeledød

Bård Nannestad, Ingeborg

 

Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang funderer på hva som foregår i hodet på alle forfatterne:

https://issuu.com/hverdagsnett/docs/hverdagsnett1_22

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Jeg er en pleaser
Jeg har nok vært det fra jeg var en liten pike
Kanskje helt fra jeg var baby
En pleaser prøver være flink og snill for å få oppmerksomhet
I tillegg lærte nok kroppen min tidlig at var jeg syk, fikk jeg den omsorgen jeg søkte
Det er fint å være flink og snill
Ikke noe i veien med det
Det prøver jeg fortsatt å være
Men ikke for å få oppmerksomhet

Likevel er det noe jeg prøver å avlære meg
Det er nederlagsfølelsen
Nederlaget når jeg ikke lykkes
Eller rettere sagt følelsen av nederlag
Det er det jo ikke
Ingen kan klandres
Dette er følelser jeg selv velger å ta inn i kroppen
Det kunne være små bagateller, som at noen misforstod meg
For ikke å snakke om hvis jeg ødela noe på bilen
Eller en filleting som at jeg veltet en kaffekopp, full av kaffe
Eller alt jeg ikke greier å få til på grunn av manglende energi
Jeg følte et nederlag så stort at jeg kunne gå i kjelleren i dagevis
La tankene kverne om og om igjen i hodet
Negative tanker om ikke å være bra nok

 

Etter å ha jobbet med meg selv, har jeg sett dette
Sett at jeg drar meg selv ned pga bagateller
Hvorfor i all verden skal vi prøve å være så innmari perfekt
Det er jo ingen som er det
Det var vel dette som kanskje slo meg ut som tenåring og til slutt gjorde meg syk
Jeg hadde mistet min far
Livet hadde blitt snudd opp ned på et øyeblikk
Det hjalp ikke å være snill pike
Ulykken skjedde likevel
Flytting, ny skole, en mor i sorg, måtte ta ansvar for meg selv
Jeg fikk ikke lenger den belønningen jeg søkte
Jeg ser på jamies kjøkken fra Melbourne
Jamie Oliver åpner restaurant der han trener opp vanskeligstilt ungdom
Jeg tenker for meg selv
Når jeg lar følelser styre meg, som har hatt det så godt hele tiden
Hva da med de som vokser opp med ikke noe annet enn nederlag siden de er født
Uten hjelp og støtte på noe vis
Jeg skjemmes her jeg sitter
Men sånn er vi mennesker,
Vi ser alt kun fra eget ståsted

Når jeg startet å skrive, var jeg veldig redd for å bli misforstått
Derfor har jeg bestandig sagt at jeg skriver til meg selv
Jeg skrev det, fordi jeg var redd for at folk skulle føle seg fornærmet eller kritisert
I ettertid ser jeg at det også kommer ord til andre
Samtidig oppdager jeg at det også de ordene treffer en nerve i meg selv
En nerve som jeg ellers ikke ville fått tak i
Derfor er det viktigste med skrivingen at jeg ikke prøver å please noen
Det må ikke være perfekt
Kanskje er det derfor denne skrivemåten har presset seg innpå meg
Ufullstendige setninger, manglende tegnsetting
For en pirkete person som meg,er det egentlig helt horribelt å skrive sånn
Likevel har jeg gjort det

Det aller, aller viktigste for meg nå er å lytte
Lytte til den visdommen som er inni meg
Følge hjertet
Det fører meg på den riktige veien for meg
Gir meg den lærdommen akkurat jeg skal ha
Enda kan jeg gråte, når jeg blir misforstått
Når noen tror jeg er ute etter å belære dem eller kritisere dem
Men jeg lærer
Jeg må bare vite inni meg, at det var ikke min hensikt
Da må de få ha rett til å føle som de gjør
Uten at det skal føles som et nederlag for meg
Vi mennesker er i stadig utvikling
Hvis vi vil lære
Hvem som er lærer og hvem som er elev, vet vi aldri
Tenk på det neste gang du føler noen har lært noe
Spør deg selv hva du har lært av samme situasjon
I dag

Dette er ikke reklame, for jeg har ikke fått disse kasserollene.

Jeg har kjøpt de selv.

Gubben fant et gavekort i skuffa som vi hadde helt glemt av.

Det gikk ut 20.11.2021.

Jeg blir så irritert på disse tidsfristene på gavekort.

Får du ikke brukt de innen fristen, får utstederen pengene.

Det er rett og slett hårreisende.

Nå var ikke dette så lenge siden,  så jeg sendte en melding til sjefen på kjøpesenteret.

Hun kunne fortelle at det var en buffer på dette kortet på to måneder, pluss ut den måneden.

Fint for oss, som da fikk brukt kortet, men igjen irriterende for de som har kort som er utgått og kaster de.

Ingen forteller jo at det er lenger tid enn det som står på.

 

 

 

Jeg visste hva jeg skulle ha.

Et nytt sett kasseroller fra Modern House hos Kitschndama mi på Åndalsnes, Tone,

Det var til og med tilbud på de, pluss kr. 200,- i rabatt, så snakk om å ha flaks.

Jeg har et sett fra før og det kommer ikke andre kasseroller inn gjennom døren her.

Jeg har party, Jamie Oliver, Burøe og ikke vet jeg hvor mange som skal ha navnet sitt på kasseroller, men de faller helt igjennom.

De bruker nemlig så lang tid på å koke opp.

Disse Modern House koker opp superraskt.

Når jeg koker opp vann til te om morgenen, kan jeg ikke sette på vannet før jeg er nesten ferdig å forberede den.

Når en kopp te blir til en treretter

Det koker opp fort og fortsetter å koke lenge etter at du har skrudd av plata.

Bruker jeg en av de andre kasserollene, setter jeg på vannet før jeg forbereder og det er fortsatt ikke kokt opp, når jeg er ferdig med ingrediensene.

Jeg liker best de som er svart inni for da er de også fine til saus.

De har dem blanke også.

 

 

 

Nå har jeg to sett og gubben lurer på hvordan jeg skal få plass i skuffen.

 

 

Jeg klødde meg litt i hodet selv, men fant en gammel en, der belegget var begynt å flake av.

Og en som sikkert er 20 år gammel og bruker en evighet på å koke.

De to vinker jeg farvel til.

Takk for hjelpen sier jeg til de.

I dag.

 

 

Bård Nannestad, Ingeborg

Leseeksemplar fra Måltrost forlag

 

Ingeborg er forfatterens tredje bok, men det er min første. Den var også nominert i Bookis sin Ulest og har fått fine omtaler.
Det er mange norske, ukjente forfattere, som skriver bra bøker. Disse fortjener å bli lest og derfor prøver jeg også å ha med noen av de i lesestabelen.

Innkjøpt av kulturrådet.

Dette var en fin, varm, men også trist roman. Et gammel mann som minnes sin oppvekst og sin kone og venter på å bli gjenforent de henne. Høydepunktet er når hjemmehjelpen kommer på besøk.

Han har en litt vond historie å fortelle. Ikke noen enkel oppvekst. Han hadde en kone han var glad i, men dessverre ble hun psykisk syk og etterhvert dør hun og han blir alene. De hadde ingen barn. Et brev fra kirkekontoret om fornyet festekontrakt av konas grav, gjør at han nå begynner å se tilbake på livet sitt.

Kun 140 sider, men en fin skildring av et menneskes liv. Anbefales

 

 

Fra omslaget: Et uventet brev utløser en eksistensiell krise hos den gamle mannen. Brevet forstyrrer den vante tilværelsen som ellers består av kryssord, kabal og kaffe i vente på ukens besøk av hjemmehjelpen. Fra kjøkkenbordet i den gamle mannens barndomshjem, blir leseren med på en indre reise gjennom livet. Aldri før har mannen tatt seg tid til å reflektere over sin barndom, under og etter krigen, eller som pårørende for en alvorlig psykisk syk. Vi innvies i barndommens omsorgssvikt, samfunnets fordømmelser og et lite inkluderende møte med datidens helsevesen, skildret av en mann som aldri har stilt store krav til livet. Ut av refleksjonene stiger også en vakker historie om kjærlighet – mot alle odds. Ingeborg er en liten bok om et lite liv, men allikevel universell i sine eksistensielle refleksjoner.

 

Nå leser jeg!

Ingvild Heimstad Iversen, Fiolmæle

Gave fra forfatteren

 

Jeg har lest flere bøker de siste årene om hekseprosessene som foregikk for flere hundre år siden og ville nok selv blitt brent, tenker jeg, hvis jeg levde på den tiden. Spennende tema som interesserer meg.

 

 

Vi befinner oss flere hundre år tilbake i en tid hvor en kvinnes kamp for å bli hørt ble ført med eget liv som innsats. Margrete lever som taus under harde kår, men kan likevel prise seg lykkelig, hun har et godt hjem og gode arbeidsgivere. Dramatiske hendelser snur opp-ned på tilværelsen og gjennom blodslit kjemper hun for retten til å bestemme over sitt eget liv. I denne dramatiserte fortellinga får leseren innblikk i et samfunn i Nord-Norge hvor trolldomsprosessene herjet og ingen visste hvem som ble neste offer.

 

Februar:

Lesestabel februar 2022, tema Norske forfattere

Geir Jacobsen, Lyst mørke

Glenn Johansen, Sjeledød

Bård Nannestad, Ingeborg

 

Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang funderer på hva som foregår i hodet på alle forfatterne:

https://issuu.com/hverdagsnett/docs/hverdagsnett1_22

 

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Vel, jeg er slapp av infeksjon og pencillin, men mat må vi ha.

Og mat er viktig når kroppen sliter.

Heldigvis har jeg matlyst, ihvertfall litt ut på dagen når kroppen har fått våkne skikkelig.

Derfor lager jeg middag.

Jeg greier ikke å stå lenge så det må skje raskt.

 

Da blir det ovnsform, pasta eller wok, gjerne wok med nudler.

I dag ble det med ris.

Jeg setter risen på koking.

Surrer ei pk strimlet svinekjøtt.

2 fedd hvitløk, 1 chili, 3 vårløk, 2 champignon, salt og pepper.

Lar det surre noen få minutter, sammen med kjøttet.

Har i en neve cherrytomater og en halv boks ananas.

Litt soyasaus og en dasj sursøt saus.

5 min og vi kan spise nydelig svinekjøtt wok med ris.

Middag trenger ikke være vanskelig eller dyrt eller ta lang tid.

Surr sammen det du finner i skapet.

Lag deg et basis-sortiment som du alltid har i hus.

Da kan du ta det på sparket.

 

Jeg kaller meg bokidiot for jeg er jo helt tussete etter bøker.

Så lenge bokidioten har noe på hjertet får jeg være med i Hverdagsnettmagasinet.

Dette er et gratis nettmagasin med my spennende innhold.

https://issuu.com/hverdagsnett/docs/hverdagsnett1_22

Denne gangen funderte jeg på hva som foregår i hodet på en forfatter.

Krimekteparet,  som velvillig har latt seg portrettere, er Agnes Louise Matre og Geir Tangen.

Jeg gjør oppmerksom på at det er fiksjon.

Bøker jeg har lest:

Geir Tangen, Vargtimen

Skinnet bedrar, Agnes Lovise Matre

Agnes Lovise Matre, Iskald

Agnes Matre, Uvigslet jord 

Agnes Matre, Til døden

Bildet er tatt da vi var på krimhelg på Osterøy.

Krimhelg på Osterøy

 

Hva foregår i hodet til en forfatter?

 

Hvis du møter en forfatter, og vedkommende ser deg dypt inn i øynene og begynner å stille deg spørsmål, tenker du på at vedkommende kanskje planlegger å bruke deg i sin neste roman?

En ting skal være sagt. Det er aldri tanketomt i mitt hode. Tankedumt kanskje, ganske ofte, men aldri tomt. Det kan muligens være et tegn på jeg ikke er hjernedød, selv om det nok er de som mener det også.

Tusenvis av tanker i hodet har bokidioten, som elsker bøker over nesten alt her på jorda.

Men det er da jeg funderer på;  Hvilke tanker går igjennom hodet på en forfatter.

Ja, vi kan jo begynne med de som skriver erotiske bøker, som Fifty shades, som ble så populære for noen år siden. Ja nå kan jeg ikke sitere fra dem, for jeg er vel mer interessert i drap og ondskap, enn hva som foregår av det lystige slaget i senga, selv om jeg går ut fra at gubben nok kunne tenkt seg å styre noen av de titusen tankene mine mer i Fifty Shades retning.

Men jeg går ut fra at det måtte være rimelig hektisk i hodet på forfatteren.  Hun skrev vel flere bøker så uff, tenker nå jeg, det måtte være travelt i det hodet, for selv synes jeg temaet er gørr kjedelig.

Jeg er jo en romantikkallergiker. All verdens nuss og suss og savn og lengsel og sukk og stønn, nei helt fravær av det hos meg. Blomster og konfekt og bedårelse, nei vær så snill. Jeg har et lite hjørne på høyre side av hjernen, som tolererer små porsjoner av det jeg kaller hjerte/smerte. Det får være nok ja. Forlang ikke mer av meg.

Når vi snakker store ord og drama derimot, ja da våkner hjernen min for fullt. Vid åpen og klar. Men det er da jeg funderer på; Hva foregår inne i hjernen til en krimforfatter.

Wow, der må det være mye stygt.

Noe av det jeg nå skal fortelle dere, har jeg hørt de si selv. Derfor er det helt sant…….Noe av det.

Hva de søker etter på Internett for eksempel. Hvis du hadde sett søkelisten deres på Google. Torturmetoder. Hvordan forblø raskest mulig. Verste måten å dø på. Spist levende av rotter. Drapsvåpen.

Ja, hva tror du? Vi ville jo blitt vettaskremt bare ved synet av den listen.

Jeg ville sett etter den raskeste veien ut igjen. Nå er ikke jeg noen topp trent idrettskvinne akkurat, mangler en god del der, jeg har nok fått farta utdelt i kg istedet, men da kan det hende jeg ville satt personlig rekord pr meter.

Tenk på alle de forfatterne som har skrevet dusinvis av bøker med tortur og drap og blod og lemlestelser. Hvem skal hevnes og hvordan. Og dette surrer gjennom hodet deres, dag og natt.

Jeg er ganske sikker på at de kan ikke spise en blodig biff uten at tankene automatisk går til neste mord. Legg merke til ansiktsuttrykkene deres mens de spiser. Jeg er sikker på at de tenker så ondskapen kryper ut gjennom munnen deres som grå ektoplasma på ekte. Like før det vokser ut horn i pannen og hoggtenner. Du ser de griper om biffkniven så de blir rød på øreflippene og øynene lyser mot deg.

Ille nok er det nok med en krimforfatter, men hva hvis de er to. To som bor sammen. Ja det er flere ektepar som skriver krimbøker sammen. Jeg kjenner et par jeg. De gir ut hver sine bøker.

Hadde du turd å dra på besøk dit? Så snart du er innenfor døren,  er jeg sikker på at de grubler på hvordan en kan ta livet av besøkende uten at noen ser det. Vær obs på om de ser godt etter om noen så dere komme eller om de ber deg parkere bilen et stykke borte fra huset.

Ja i mitt hode, hører jeg samtalene:

Fillern kor tregt det gjekk å koma heim i dag, det var sånn kø. Det var nokre bubilar som låg midt i veien milevis, umuleg å koma forbi. Og trur du dei stoppa og slepte forbi? Nei då. Det var då eg tenkte på noko, elskling.

No har du tatt livet av veldig mange og det har eg og. Ka om me planla nokre drap saman? Da kunne vore gyseleg moro. No e ikkje eg så opptekjen av blod og slek. Eg er meir fasinert  øve lik. Kan studera dei i mange timar. Da e no du som e mest oppteken av å ta livet av flest mogleg.

Ja, kjære kånemor, det hadde vore kjekt. Har du tenkt på nokon drapsmetode då? Eg har no ei lista øve dei verste måtane å verta drepen på. Og har du noken særskilde personar i tankane? Og kor mange. For ja, mange må da vera.

Jeg sier bare en ting. Møter du de, så legg på sprang.

Nei, jeg bare tuller. Alle krimforfattere jeg har møtt, er koselige.

…. De er nok gode skuespillere også…..tror du ikke?

 

Glenn Johansen, Sjeledød

Leseeksemplar fra Liv forlag, Forlagshuset i Vestfold

 

Sjeledød er en krim som jeg har sett mange fine omtaler av. Den innfridde. Dette var en spennende krimbok. En slik du ikke legger fra deg, før den er ferdig lest. Etterforskingskrim slik jeg liker de. Anbefales.
Det er en debutbok og jeg leser gjerne flere av Glenn Johansen.

Et annerledes, uventet og interessant plott og vanskelig å forstå hvordan det henger sammen, før alt nøstes opp. Fabelaktig.

 

 

Fra omslaget:Etter flere år i London vender den erfarne antiterroretterforskeren Tom Tønder tilbake til Norge. Dagen før han skal starte i sin nye jobb eksploderer en bombe i en oppbevaringsboks på Oslo S. Mannen som satte den der blir raskt funnet, men det er noe ved ham som ikke stemmer. Omtrent samtidig blir en kvinne funnet drept i sitt hjem. Hennes ektemann og deres felles datter er forsvunnet, noe som peker mot at Kripos-etterforsker Silje Wiik står ovenfor nok et partnerdrap. Men er det virkelig så enkelt?

 

Nå leser jeg:

Tone Skillebæk Moe, Blyantskissen

Leseeksemplar fra forfatteren

 

Jeg er jo glad i historiske romaner og den har fått fine omtaler, så jeg gleder meg. Forfatterens debutbok.

 

 

Fra omslaget: Paris 2016. Mari befinner seg i foajeen på Moulin Rouge da et fotografi tiltrekker seg oppmerksomheten hennes. Det ser da virkelig ut som den samme kvinnen som besteforeldrene har bilde av på spisestueveggen? Funnet vekker en gnist i Mari som blusser opp da hun hjemme hos farmor og farfar i Drøbak finner et gammelt skrin. Oppdagelsen skal føre henne tilbake til Paris hvor hun nøster i sin tippoldemors dramatiske skjebne. Paris, 1894. Seks dager i uken skrubber Jeanine laken på dampfylte vaskeri Colbert i Latinerkvarteret, men det hun drømmer om er å få danse ballett på Opera Garnier. Tilværelsen lysner da hun en dag fanger blikket til en ung kunstmaler, og snart åpner også en uventet mulighet seg. Men finnes lykken der ute, utenfor vaskeriets klamme vegger? Og er kunstmaleren til å stole på?

 

 

 

Februar:

Lesestabel februar 2022, tema Norske forfattere

 

Geir Jacobsen, Lyst mørke

 

 

Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang funderer på hva som foregår i hodet på alle forfatterne:

https://issuu.com/hverdagsnett/docs/hverdagsnett1_22

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Mange sier jeg er så flink som ser positivt på alt.

Vel, jeg gjør faktisk ikke det.

Så snart jeg møter motgang, psyker jeg meg ned.

Særlig når det er ting jeg kjenner på i kroppen.

Det skal lite til ekstra før jeg begynner å bekymre meg.

Jeg tenker da på alle de som har alvorlige, store bekymringer.

De ser ut til å takle det med en stoisk ro.

 

Ja, det finner du ikke her hos meg.

Tankene går i loop og bombarderer hodet konstant, både i våken tilstand og i søvne.

Og de er slett ikke av det positive slaget.

Det er de verste scenarioer som utspilles.

Klumpen i magen vokser til store fjell.

Jeg er slett ikke flink, jeg er helt rævva.

Det er som om jeg setter meg på en karusell av frykt og kjører rundt og rundt, uten å komme meg av.

Som å være inne i en spiral av negativitet.

Og jeg blir så innmari sliten.

Og jeg vet jo at det er selvforskyldt.

 

Så samler jeg krefter da og forstår at noe må gjøres.

At jeg har verktøyene jeg trenger for å få mer ro.

 

Meditasjon.

Et fantastisk verktøy som roer systemet.

 

Visualisering.

Mens jeg mediterer men også når jeg kjenner klumpen hardner til, visualiserer jeg gleder.

Jeg ser for meg alt jeg har som er bra og alt jeg ønsker for fremtiden.

Jeg drømmer meg litt bort i det som er godt.

Da skaper jeg kjemiske reaksjoner i hjernen som produserer de gode hormonene.

De som skaper velvære i kroppen.

Bøker.

Når jeg leser, må jeg konsentrere meg om det jeg leser og tankene får mindre plass.

Det gir en deilig ro i kroppen, samtidig som ikke hjernen sløves.

 

Spill.

Jeg har mine små spill på iPad og pc, som også er tankeflukt. Men ikke alle av de gjør nytten, for tankene overdøver dem.

Naturen.

Mange bruker naturen.
Nå får ikke jeg gått så mye tur når kroppen streiker, men snart kan jeg sitte ute på balkongen.

Og når jeg blir bedre igjen og våren kommer, da håper jeg å få ut å gå.

 

Jeg er derfor ikke automatisk positiv.

Det er faktisk beinhard jobbing.

Ofte vil tankene roe seg for en stund, og så smeller det igjen.

Da er det på igjen.

Og jeg blir så irritert over at jeg ikke bare kan ta livet med ro.

Nyte dagene og gjøre det beste ut av det.

Så nei, jeg er slett ikke flink til å være positiv.

Men skrive det ut av hodet, hjelper også.

I dag

ps. Om en uke titter solen frem

Geir Jacobsen, Lyst mørke

Leseeksemplar fra Forlagshuset Vest

 

En roman om en ung gutt på 12 år som mister sin far. Jeg var selv knapt 12 når min far døde, så dette kan bli fint, tror jeg.

Lyst mørke ble stemt til topps i Bookis sin Ulest konkurranse, nå den 28. januar.

Jacobsen skriver helt fantastisk fint. Han greier å skape ordbilder. Jeg har bestandig vanskelig for å forklare hva jeg mener med det, men det er når ordene settes sammen på en helt ny måte, som poesi. Jeg skal gi dere noen eksempler.

 

Sitat:

Men nå var det Istedet jeg som sto over pappa sin seng og strøk han over hodet, uten å ha en eneste ny historie å fortelle. Jeg kjente pulsen hans slå gjennom den varme hodebunnen. Først svakt, så hardere. Til slutt slo den så hardt og varmt at jeg brant meg på fingertuppene. Jeg vaklet meg bort fra senga. To skritt senere sto jeg ved vinduet og hev etter pusten. Jeg rev gardinene til side, famlet vindushespen av, slo vinduet på vidt gap og tok et dypt drag av det gule ettermiddagslyset. Det var ikke sånn det skulle være. Ingen av oss skulle vært her.

Sitat:

Trond la en bunke med ansiktsfolder i hendene. Han nikket stille. Ingen av oss sa noe på en lang stund. Heldigvis var stillheten i Tronds leilighet øredøvende fantastisk. Det var bare å bruke øynene og nyte. Lyden ville komme tidsnok tilbake.

 

En ung gutt som mister faren sin og prøver å komme seg gjennom det, på best mulig måte. Han går gjennom minner om alle eventyrene han har hatt, sammen med faren for faren elsket eventyr, både å fortelle de på mest mulig fantastiske måte og å oppleve de. Det handler om å overleve sorgen for alle i familien, oppvekst og vennskap.

Er du ute etter en svært god, velskrevet roman, se etter denne.

Sitat:

Jeg åpner døra for mamma. Fortsatt åpner og lukker jeg bildøra for henne, men jeg må holde den åpen litt lenger nå enn før. På vei tilbake til min side møter vi hverandres blikk. Jeg fryser i nakken  og håper at øynene mine fortsatt er glassklare nok til å varme deg. Jeg setter meg inn i drosjen. Mamma og jeg er stille. Vi snakker mer med hverandre enn før, men uten at noen av oss behøver å si ordene høyt. Jeg ser bort på henne. Hun smiler og legger hånda si oppå min. Den er tørr og varm. Blodårene lyser mørkeblått mot den hvite og papirtynn huden. Vi holder hverandre på plass. 

Dette er hva jeg mener med ordbilder. Du både leser hva de gjør og du ser det for deg og du føler det, alt på en gang.

Det er bare vakkert.

 

Fra omslaget: “Tresomheten hadde bare vart i tolv lyse timer og ingen netter. Jeg drømte allerede om å være tilbake til oss fire. Vi var nybegynnere i å miste, og finstemt balansekunst på fire minus ett bein virket så langt ikke å være noe for tre amatører som oss selv.” Året er 1986. Verden står i spenn. En familie blir rammet av en tragedie som snur tilværelsen opp ned. Gjennom våren og sommeren følger vi en tolvårings forsøk på å lime seg selv og familien sammen igjen. Fortid og nåtid blandes sammen med skjøre drømmer, i et famlende forsøk på å finne veien videre. Lyst mørke er en gripende og sår historie om barndom, familie, vennskap, savn og kjærlighet.

 

Nå leser jeg:

 

Glenn Johansen, Sjeledød

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold

 

Måneden starter med en krim som jeg har sett mange fine omtaler av. Den var nominert i Bookis sin Ulestkonkurranse.

 

 

Etter flere år i London vender den erfarne antiterroretterforskeren Tom Tønder tilbake til Norge. Dagen før han skal starte i sin nye jobb eksploderer en bombe i en oppbevaringsboks på Oslo S. Mannen som satte den der blir raskt funnet, men det er noe ved ham som ikke stemmer. Omtrent samtidig blir en kvinne funnet drept i sitt hjem. Hennes ektemann og deres felles datter er forsvunnet, noe som peker mot at Kripos-etterforsker Silje Wiik står ovenfor nok et partnerdrap. Men er det virkelig så enkelt?

 

Februar:

Lesestabel februar 2022, tema Norske forfattere

 

Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang funderer på hva som foregår i hodet på alle forfatterne:

https://issuu.com/hverdagsnett/docs/hverdagsnett1_22

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

Du er flink til å følge hjertet ditt

Hele tiden lytter du og gjør det som til enhver tid føles riktig

Og du ser at det hjelper deg

Stadig flere ting legger seg på plass

De små tegnene som blir lagt ut, responderer du på

I trygg forvisning om at det blir riktig

 

Noen ganger faller du

Da strever du hardt med å holde deg i flyt

Tankene tar overhånd og blir vanskelig å styre

Da glemmer du lett at du har et verktøy som roer deg ned, nemlig meditasjonen

Når du mediterer, gir du kroppen din den roen den behøver,  for å bli frisk

Dette vet du, men det er som om du skubber det unna

Men nå er du i gang og du kjenner hvor godt det gjør deg.

 

Du har ikke valgt den letteste veien, men heller ikke den vanskeligste

Det er du også klar over

Du beundrer alle de du kjenner som har fått vanskeligere utfordringer enn det du selv har

Du forstår ikke helt hvordan de greier å takle det

Men det er slik at hver menneske får både oppturer og nedturer i livet

Og ingen vet hva de vil møte

Men alle må igjennom de prøvelsene de får, slik er det bare

 

Du har lov å føle deg svak innimellom

Ingen forlanger at du skal smile gjennom smerter, hverken fysiske eller psykiske

Det eneste du kan gjøre, er ditt beste

Så vær ikke så streng med deg selv

Vi vet du sliter med tankene som kverner

Nå har du fått prøve deg igjen og du lærer stadig nye knep

Du har fått øvelser du liker

Visualisere veien foran deg

Følg de stiene som du visuelt tegner opp i hodet ditt, for å tiltrekke deg det du ønsker

Du vet at det har stor kraft og gjør underverker for deg

Hjernens kjemi er viktig, fore den med de riktige tankene,  for å få de gode reaksjonene

De har kroppen din godt av, gode, velgjørende hormoner, gjør kroppen friskere, gir den styrke

Når du graver deg ned i grublerier, skaper du spenninger

De spenningene hinder deg i å friskne til

Dette vet du selv men av og til når det blir tungt, glemmer du det

Så løft hodet ditt nå

Det går mot lysere tider

Lyset og solen er viktig for deg

Ta imot healingen disse ordene gir deg

I dag