Jeg kaller meg bokidiot for jeg er jo helt tussete etter bøker.
Så lenge bokidioten har noe på hjertet får jeg være med i Hverdagsnettmagasinet.
Dette er et gratis nettmagasin med my spennende innhold.
https://issuu.com/hverdagsnett/docs/hverdagsnett1_22
Denne gangen funderte jeg på hva som foregår i hodet på en forfatter.
Krimekteparet, som velvillig har latt seg portrettere, er Agnes Louise Matre og Geir Tangen.
Jeg gjør oppmerksom på at det er fiksjon.
Bøker jeg har lest:
Skinnet bedrar, Agnes Lovise Matre
Bildet er tatt da vi var på krimhelg på Osterøy.
Hva foregår i hodet til en forfatter?
Hvis du møter en forfatter, og vedkommende ser deg dypt inn i øynene og begynner å stille deg spørsmål, tenker du på at vedkommende kanskje planlegger å bruke deg i sin neste roman?
En ting skal være sagt. Det er aldri tanketomt i mitt hode. Tankedumt kanskje, ganske ofte, men aldri tomt. Det kan muligens være et tegn på jeg ikke er hjernedød, selv om det nok er de som mener det også.
Tusenvis av tanker i hodet har bokidioten, som elsker bøker over nesten alt her på jorda.
Men det er da jeg funderer på; Hvilke tanker går igjennom hodet på en forfatter.
Ja, vi kan jo begynne med de som skriver erotiske bøker, som Fifty shades, som ble så populære for noen år siden. Ja nå kan jeg ikke sitere fra dem, for jeg er vel mer interessert i drap og ondskap, enn hva som foregår av det lystige slaget i senga, selv om jeg går ut fra at gubben nok kunne tenkt seg å styre noen av de titusen tankene mine mer i Fifty Shades retning.
Men jeg går ut fra at det måtte være rimelig hektisk i hodet på forfatteren. Hun skrev vel flere bøker så uff, tenker nå jeg, det måtte være travelt i det hodet, for selv synes jeg temaet er gørr kjedelig.
Jeg er jo en romantikkallergiker. All verdens nuss og suss og savn og lengsel og sukk og stønn, nei helt fravær av det hos meg. Blomster og konfekt og bedårelse, nei vær så snill. Jeg har et lite hjørne på høyre side av hjernen, som tolererer små porsjoner av det jeg kaller hjerte/smerte. Det får være nok ja. Forlang ikke mer av meg.
Når vi snakker store ord og drama derimot, ja da våkner hjernen min for fullt. Vid åpen og klar. Men det er da jeg funderer på; Hva foregår inne i hjernen til en krimforfatter.
Wow, der må det være mye stygt.
Noe av det jeg nå skal fortelle dere, har jeg hørt de si selv. Derfor er det helt sant…….Noe av det.
Hva de søker etter på Internett for eksempel. Hvis du hadde sett søkelisten deres på Google. Torturmetoder. Hvordan forblø raskest mulig. Verste måten å dø på. Spist levende av rotter. Drapsvåpen.
Ja, hva tror du? Vi ville jo blitt vettaskremt bare ved synet av den listen.
Jeg ville sett etter den raskeste veien ut igjen. Nå er ikke jeg noen topp trent idrettskvinne akkurat, mangler en god del der, jeg har nok fått farta utdelt i kg istedet, men da kan det hende jeg ville satt personlig rekord pr meter.
Tenk på alle de forfatterne som har skrevet dusinvis av bøker med tortur og drap og blod og lemlestelser. Hvem skal hevnes og hvordan. Og dette surrer gjennom hodet deres, dag og natt.
Jeg er ganske sikker på at de kan ikke spise en blodig biff uten at tankene automatisk går til neste mord. Legg merke til ansiktsuttrykkene deres mens de spiser. Jeg er sikker på at de tenker så ondskapen kryper ut gjennom munnen deres som grå ektoplasma på ekte. Like før det vokser ut horn i pannen og hoggtenner. Du ser de griper om biffkniven så de blir rød på øreflippene og øynene lyser mot deg.
Ille nok er det nok med en krimforfatter, men hva hvis de er to. To som bor sammen. Ja det er flere ektepar som skriver krimbøker sammen. Jeg kjenner et par jeg. De gir ut hver sine bøker.
Hadde du turd å dra på besøk dit? Så snart du er innenfor døren, er jeg sikker på at de grubler på hvordan en kan ta livet av besøkende uten at noen ser det. Vær obs på om de ser godt etter om noen så dere komme eller om de ber deg parkere bilen et stykke borte fra huset.
Ja i mitt hode, hører jeg samtalene:
Fillern kor tregt det gjekk å koma heim i dag, det var sånn kø. Det var nokre bubilar som låg midt i veien milevis, umuleg å koma forbi. Og trur du dei stoppa og slepte forbi? Nei då. Det var då eg tenkte på noko, elskling.
No har du tatt livet av veldig mange og det har eg og. Ka om me planla nokre drap saman? Da kunne vore gyseleg moro. No e ikkje eg så opptekjen av blod og slek. Eg er meir fasinert øve lik. Kan studera dei i mange timar. Da e no du som e mest oppteken av å ta livet av flest mogleg.
Ja, kjære kånemor, det hadde vore kjekt. Har du tenkt på nokon drapsmetode då? Eg har no ei lista øve dei verste måtane å verta drepen på. Og har du noken særskilde personar i tankane? Og kor mange. For ja, mange må da vera.
Jeg sier bare en ting. Møter du de, så legg på sprang.
Nei, jeg bare tuller. Alle krimforfattere jeg har møtt, er koselige.
…. De er nok gode skuespillere også…..tror du ikke?
