Therese Lund Stathatos, Min ulydige mor

Therese Lund Stathatos, Min ulydige mor

Ja, det var boken sin det. Dette er en roman svært mange vil like, det er jeg sikker på. Vi følger hovedpersonen Helen fra hun er barn til hun er voksen.

Boken handler om at livet ikke er så enkelt å planlegge på forhånd. Å skulle gjøre alt så riktig, blir kanskje ikke riktig likevel. Jeg forundret meg litt over Helen, for hun tok noen merkelige valg, men livet er vel egentlig sånn, vi tar ikke bestandig de mest fornuftige valgene til enhver tid.
Noen ganger ble jeg rettelig irritert også, når hun er rasende på mannen sin, uten å tenke over at hun selv har noen svin på skogen som hun har hemmeligholdt.  Men det er jo bra det ikke er en roman om en glansbildefigur, for de finnes det få av her i verden og de ville da vært kjedelig å lese over 500 sider om.  Her skildres et liv rett og slett med alle de valg vi står overfor fra barn til voksen.  Anbefales alle som liker romaner av type Elstad og Vassmo.

Sitat:
Hvor godt kjenner vi våre venner? Hva vet vi om drømmer og lengsler? Hva  vet vi om traumer og skuffelser? Vi tror vi kan tolke bevegelser, blikk og ord, men vi er ikke skrudd sammen slik at vi kan se inn i menneskesjelen. Vi kan ikke en gang lese oss selv. Vet jeg hvem jeg er, hva jeg er, hvorfor jeg er som jeg er? Vet jeg hva jeg egentlig forventer av dette livet?

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Bokelskere.no men boken er sponset av Panta Forlag og den kan kjøpes hos de fleste bokhandlere.

https://www.facebook.com/pantaforlag/

Beathes Bokhjerte skriver mer omfattende om boken hvis du vil vite mer av handlingen

https://beathesbokhjerte.no/2018/06/06/min-ulydige-mor-av-therese-lund-stathatos/

Et gnistrende psykologisk familiedrama. En bok om livet, om illusjoner og misforståelser.
Helen er et vidunderbarn som vokser opp på Nordberg i Oslo. Hun spiller a-mollkonserten i en alder av tolv, er flink på skolen og løftes frem av familien. Som liten jente får Helen vite at moren angrer på livet sitt, at hun ikke gjorde noe med evnene sine. Helen bestemmer seg for at hun skal gjøre alt riktig. Men det viser seg å være vanskeligere enn hun hadde trodd. Helen får prestasjonsangst og bryter ut, går sine egne veier. Hun er trassig, sterk og svak, egenrådig og kreativ. Vi følger henne til Paris, Aten og New York, til de greske øyer og til havet. Vi følger henne gjennom et utsvevende bohemliv, som karrierekvinne og arbeidsledig, ektefelle og mor, gjennom gledesrus og bunnløs fortvilelse.

Min ulydige mor er en rik og dypt innsiktsfull roman om liv og død, om valg, samfunn og familieliv. En gripende roman om drivkreftene bak de livsvalg en kvinne tar, og prisen hun betaler for å leve på utsiden.

Noen møter er så vakre

 

Noen møter er så vakre

Så inderlig vakre at ordene ikke kan beskrive de

Det finnes ikke vakre nok ord

Når sjelene møtes på et høyere plan

Der man ikke kan se hverandre fysisk

Der man må føle nærværet

 

Der er det en kjærlighet så stor

Tårene renner nedover kinnene

Av glede

Av takknemlighet

Det er så nært

Det er så vart

Det er en inderlighet så ekte

 

Livet på jorda er bare et vindpust

Vi lar kroppen være igjen når vi drar

Så fortsetter livet som før

I en annen dimensjon

Fortsatt er vi den samme

Det jordiske livet er bare en begynnelse

Det er da vi blir gitt en sjel

Vi fødes som menneske 

Vi lever et jordisk liv

Før vi så går ut av tiden

Mennesket blir så til ånd

Evig liv, evig utvikling

Når vi så møtes i energiene, er lykken stor

Det er da det føles så stort at man ikke har ord

Man må bare føle

Takknemligheten er stor 

Takk for at vi får disse møtene 

Møter mellom himmel og jord

I dag 

 

Et ikke tilfeldig men veldig vakkert møte

 

Et ikke tilfeldig men veldig vakkert møte

Ja, slik ble det i dag

Jeg har en sterk indre stemme

Den bruker jeg som oftest å følge

Det er ikke noe ond stemme, men en god stemme

Det er ikke noe tvangstanker

Det er en indre stemme som snakker til meg

Du har den helt sikkert du også, men kanskje tenker du ikke sånn på den,som jeg gjør

Men av en eller annen grunn, har nå jeg i årenes løp, begynt å gjøre som denne stemmen sier

Hvis jeg føler det er riktig

Det er viktig

Jeg har jo fri vilje

 

I dag var jeg hos frisør

Men egentlig begynte historien i går

For jeg hadde planlagt å besøke en venninne etter frisøren i dag

Stemmen sa imidlertid at det kunne jeg gjøre i går ettermiddag

Så det gjorde jeg da

I dag dro jeg til frisør og allerede i går sa stemmen at i dag kan du kjøpe med deg lunsj hjem

Hvor har jeg lyst til å kjøpe den skal tro

Jo, jeg fant ut at på Sødahlhuset skulle jeg kjøpe noe godt å ta med hjem

Jeg hadde ikke noe lyst på noe som helst de hadde andre steder, akkurat i dag

Men etter frisør, ja da var jeg innom en klesbutikk, hadde en tilgodelapp som jeg brukte opp

Og så sa stemmen at jeg bare måtte inn på bokhandelen og se om det var flere pocket jeg ønsket meg

Og det var det jo selvfølgelig, 4 nye fikk bli med hjem

Så var jeg klar for lunsj

Jeg sa inni meg at er det ledig parkering utenfor Sødahlhuset, ja da skal jeg dit

Her på bygda parkerer vi jo utenfor butikken, ikke langt i fra.

Der var det ingen parkering og jeg tenkte at ok, da skulle jeg ikke dit.

Det er åpnet ny kafe like ved der jeg bor, så da drar jeg dit.

Jeg vet at de har god mat.

 

I det jeg parkerer utenfor der, parkerer en annen bil. akkurat samtidig.

Det viser seg at der var det tre godt voksne damer, som jeg kjenner godt.

En av de har jeg lenge hatt planer om å besøke så det var koselig å møte de.

De ba meg ta en kaffe sammen med dem og det takket jeg ja til.

Ettersom praten går, forstår vi vel alle at dette møtet ikke var tilfeldig.

En av de hadde mistet mannen sin for ikke så lenge siden.

Hun begynte å snakke om Lillasjel og ordene jeg skrev.

Og så kom vi inn på temaet om våre nære og kjære som vi ikke kan se lenger.

Alle damene hadde mistet noen de var svært glad i.

De var omgangsvenner med mine avdøde foreldre

Jeg kjenner plutselilg sterkt nærværet.

Jeg blir rørt og jeg får gåsehud og tårer i øynene og kjenner energiene sterkt.

Jeg fornemmer at de alle er samlet rundt sine.

En enormt rørende kjærlighet kjennes på kroppen.

Jeg får et bilde av den ene som spiller trekkspill for oss.

To av herrene var spillemenn og brukte å spille sammen.

Ja, da spiller de vel Finnskogsvalsen, sier en.

Ja, når den dukker oppp i hodet ditt akkurat nå, så spiller de nok den, sier jeg.

Den ene damens sønn, hadde vært død i 11 år og hadde hatt bursdag nå for to dager siden.

Slike minnedager er ofte svært følelsesmessig tøffe og da er de som har gått bort, oss ekstra nær.

I det jeg takker for meg og kjører hjem, kjenner jeg tårene renne.

Det er en sånn inderlig kjærlighet i disse møtene.

Det er så trist, noe vi også snakket om, at mange er så redde for denne kontakten

Våre nære og kjære er bare glad i oss.

De trenger seg ikke på, men kommer når vi ønsker det.

At dette møtet ble arrangert er jeg helt sikker på.

Ja, helt sikker, betyr at dette er min tro, dette tror jeg på.

Alt la seg til rette, så vi skulle parkere utenfor den kafeen samtidig.

De hadde ikke vært der før, for de bor et godt stykke unna.

Jeg kjenner en enorm takknemlighet for at jeg får disse vakre opplevelsene.

Svært, svært takknemlig

I dag

 

 

 

Bøker lest juni, 2018, 6 bøker

Reklame |

 

Juni ble travel og det ble ikke så mye lesing.

Først ute i juni var nummer to i New Zealand serien til Sarah Lark. De kan leses frittstående men det er nå kjekt å ha lest de etterhverandre for noen av personene følger vi videre.

Dette er lett underholdning, men ispedd litt historikk. Men serien fenger meg og jeg gleder meg til å ta fatt på den tredje boken, Kiwien kaller.

Ja, det er kjærlighet men det er slett ikke bare det, blant annet får vi innblikk i gruvedriften tidlig på 1900 tallet. Og det er ikke så mye hjerte og smerte som det er i mange feelgoodbøker, da det lett kjeder meg. For meg er det her akkurat passe, både av lykkelig og ulykkelig kjærlighet.

Omtalen min her, både av Maorienes sang og Den lange, hvite skyens land finner dere i linken under:
http://lillasjel.blogg.no/1528311790_sarah_lark_maorienes_sang.html

 

1893: New Zealand er en magnet for alle som søker lykken. Blant dem er den unge og kjekke William Martyn, som er av irsk landadel og skiller seg ut blant gulljegerne. Elaine, Helen Davenports og Gwyneira Silkhams temperamentsfulle barnebarn, forelsker seg i ham, og Will virker ikke avvisende. Men så kommer Kura-Maro-Tini på besøk. Hun er Elaines kusine og halvt maori, og hennes eksotiske skjønnhet og sjarme vipper Will av pinnen. Rivaliseringen mellom kusinene setter i gang en kjede av begivenheter som skal sette dem begge på prøve. Etter hvert oppdager begge to sin indre styrke – og til slutt finner de lykken på nye, uventede steder. Maorienes sang er en frittstående oppfølger til Den lange, hvite skyens land – en uforglemmelig familiesaga fra det eksotiske New Zealand.

 

Etter underholdningen av det lette slaget, går vi over til kriminaliteten og mordene.

Cilla & Rolf Börjlind, Springflo, ikke sponset

Radarparet som har skrevet en rekke bøker og tvmanuskripter. Jeg forstår ikke hvor de tar det fra. De må ha et hode fullt av krimkomplotter.

Og de er jo så spennende bøkene. Springflo er ikke noe unntak i så måte. Den fenger fra side en og er vanskelig å legge fra seg.

Serien er også filmatisert men jeg har ikke sett den enda. Jeg har lest bok nummer to for en god stund siden og leste nå bok 1. Jeg skal kjøpe bok 3 og 4 også, i pocket, så de kan være med på ferie, for dette er nydelig feriekrim. Lettlest og spennende og uten de  altfor blodige detaljene.

Omtalen er her:
http://lillasjel.blogg.no/1528652455_cilla__rolf_brjlind_springflo.html

 

En sen kveld i 1987 skal den svenske øya Nord-Koster rammes av et grusomt mord. En ung, gravid kvinne blir i måneskinnet levende begravd på stranden. Bare hodet er synlig over sanden. Om ikke lenge kommer springfloen.

25 år senere plages Stockholm av en rekke brutale overfall og mord på hjemløse i byens parker, som filmes og legges ut på nett. Den unge Olivia Rönning går i sitt andre år på politihøgskolen, og da studentene får i oppgave å arbeide med en cold case, velger hun det uoppklarte strandmordet på Nord-Koster. Hun prøver å finne Tom Stilton, som den gang ledet etterforskningen, men han er som sunket i jorden. Lite vet Olivia om den verdenen hun kommer til å bli involvert i, og farene som truer.

 

Jeg leste for noen år siden Brente skygger av Kamila Shamsie og syntes den boken var fantastisk. Jeg var derfor veldig spent når jeg nå tok fatt på hennes nyeste, Ildhjerter. For meg ble det ikke samme leseopplevelsen. Jeg syntes starten var litt treg og kjedelig og litt for mye om kjærlighetsforholdet mellom  Eamonn og Aneeka, men så tok boken seg opp etterhvert, synes jeg. Problematikken med IS rekruttering av unge menn og Britiske statsborgere som ikke behandles som britiske, er aktuell. Det ble også en slutt som egentlig måtte være sånn, uten at jeg skal si mer.

Shamsie skriver fantastisk bra når hun er i drivet, men jeg følte at noe av boken ble litt oppkonstruert for å passe inn med resten av historien. Men for all del, den anbefales.

http://lillasjel.blogg.no/1529430682_kamila_shamsie_ildhjerter.html

Bilde og tekst er hentet fra Gyldendal sine sider og boken er en gave fra dem.

http://www.gyldendal.no/

Isma er fri. Etter morens død måtte hun selv ta hånd om søsknene sine, og nå som de er voksne, kan hun endelig takke ja til et stipend, reise fra London til USA og få drømmene sine oppfylt. Men hun greier ikke å slippe tanken på Aneeka, den egenrådige søsteren som er hjemme i London, eller den uredde broren Parvaiz, som har reist ut i verden. Da Parvaiz endelig gir lyd fra seg, befinner han seg blant en gruppe jihadister, på verst tenkelige sted.

Samtidig dukker Eamonn opp i livet til søstrene. Som sønn av den britiske innenriksministeren, har han store forventninger å leve opp til. Men da han og Aneeka innleder et forhold, vikles de inn i et spill som er større enn dem selv.

Kamila Shamsie, forfatteren av suksessen Brente skygger, har skrevet en høyaktuell, politisk og hjerteskjærende roman om lojalitet mot familie og fedreland. Shamsie vant Women’s Prize for Fiction 2018 for Ildhjerter, og boken ble også nominert til Bookerprisen 2017.

 

Jeg er J. K. Rowling fan og har lest alle Harry Potter og tror jeg har sett filmene 3 ganger minst. Jeg var derfor spent på om hun kunne skrive vanlig krim. Og det kunne hun. Robert Galbraith, Når gjøken galer, var en morsom og annerledes krim. Småhumoristiske hovedpersoner, privatdetektiven og vikarsekretæren hans. Masse underfundige, morsomme beskrivelser som nesten gjorde boken til en roman, i tillegg til krimgåten som var spennende nok, selv om jeg nok var inne på hvem morderen var, var jeg ikke sikker før det ble avslørt. Ingen blodige beskrivelser så denne krimmen passer nok for mange. Hun bruker mange ord på å beskrive mennesker og miljøer, og vanligvis er ikke jeg så glad i det når det gjelder krim, men hun gjør det på en så fin måte så det ble litt kjekt likevel.

Nå skal jeg kjøpe de to neste bøkene i serien og gleder meg til å følge Cormoran og sekretæren hans videre på nye eventyr. Disse bøkene skal visst også være filmet, så vi får se hva som dukker opp først, filmene eller bøkene.

http://lillasjel.blogg.no/1530124133_robert_galbraith_nr_gjken_galer.html

Ikke sponset

https://www.cappelendamm.no/_nar-gjoken-galer-robert-galbraith-9788202433086

Da den vakre, men nedtrykte modellen, Lula Landry, faller i døden fra en snødekt Mayfair-balkong, antas det at hun har begått selvmord. Imidlertid har broren hennes sin tvil, og han får privatetterforsker Cormoran Strike til å se nærmere på saken. Strike er krigsveteran ? såret både fysisk og psykisk – og tilværelsen hans er kaotisk.
Saken gir Strike en økonomisk livline, men det følger med en personlig kostnad: Jo mer han dykker ned i den unge modellen komplekse verden, dess mørkere blir ting – og jo mer nærmer han seg den største fare …

Et gripende, elegant mysterium gjennomsyret av Londons atmosfære – fra de rolige gatene i Mayfair via pubene i East End til travle Soho.

 

Nå er jeg så heldig at jeg får en del bøker fra Flux forlag og det er jeg svært takknemlig for, for de har så mange, for meg, spennende bøker.

Jeg har før lest Bevisshet i kosmos, Når kroppen sier nei og Den usynlige veven. Nå tok jeg fatt på en litt lettere bok men også her med spirituelle funderinger og visdom. Vi følger historien til Maria Magdalena men vi får også være med på en bit at den spirituelle veien til forfatteren selv, Lars Muhl. Begge historiene fenget meg. De åndelige opplevelsene som blir beskrevet. Mye av det finner gjenklang inni meg. Det er som å lese et annet språk, et språk som er kjent for meg, men som jeg samtidig ikke bruker til vanlig når jeg er hverdagsmeg. Det er som om det er språket som sjelen min liker. Dette er vanskelig å forklare for de som ikke interesserer seg for de åndelige temaene.

Omtale med sitater:
http://lillasjel.blogg.no/1530299128_lars_muhl_maria_magdalena.html

Den usynlige veven:
http://lillasjel.blogg.no/1527700830_lynne_mctaggart_den_usynlige_veven_jakten_p_universets_skjulte_kraft.html

Når kroppen sier nei
http://lillasjel.blogg.no/1523469942_gabor_mat_nr_kroppen_sier_nei__prisen_vi_betaler_for_skjult_stress.html

bevissthet i kosmos

http://lillasjel.blogg.no/1518979005_bevissthet_i_kosmos_erwin_laszlo.html

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Flux forlag som også har sponset boken.

Her kan du lese litt fra boken

https://issuu.com/fluxforlag/docs/issuu_maria_magdalena

Her kan du lese mer om boken:
https://www.flux.no/blog-post/representerer-maria-magdalena-manglende-feminine-prinsipp/

Arketyper og den kvinnelige kraft

Vakkert om arketyper og den kvinnelige kraft. Denne boken trenger dypere ned i mysteriet om Maria Magdalena. I to parallelle fortellinger innvies leseren i hemmeligheten om den glemte feminine kraft. I den ene historien følger vi forfatterens fortsatte arbeid som elev hos Seeren på Montségurfjellet i Pyreneene, og deres felles bestrebelser på å løse gåten om den hellige gral.

I den andre følger vi Maria Magdalenas livsløp, fra hun som tolvåring blir forlovet med Jesus, til hun mange år senere forlater det hellige land med kurs mot Sør-Frankrike, som høyt innviet prestinne. De to historiene blir til én i den spennende fortellingen om den feminine arketypes betydning og de muligheter den tilbyr vår tid. 

Maria Magdalena er andre selvstendige bind i en trilogi

 

Jeg avsluttet juni med den aller siste boken av Linda Olsson, som jeg ikke har lest.

Linda Olsson, En søster i mitt hus, ikke sponset

For meg var den veldig, veldig vakker. Stille og vart om oppvekst og følelser og hvordan vi mennesker opplever situasjoner og tolker hverandre helt feil. Vi tror vi vet så inderlig vel hva andre mener og så misforstår vi helt og danner vår egen oppfatning. To søstre som er redd for å møtes, men som finner sammen igjen. Nydelig lesning. Ikke noe actionfylte sider, bare stille betraktninger og samtaler og følelser. Vakkert, så vakkert for meg.

http://lillasjel.blogg.no/1530476233_linda_olsson_en_sster_i_mitt_hus.html

Bilde og tekst er hentet fra Bokelskere.no

Bokelskere.no er en fin side hvis du ønsker å holde oversikten over hva du leser. Den er lett å finne frem i og lett å bruke. anbefales

 Søstrene Maria og Emma har ikke sett hverandre siden moren døde to år tidligere. Nå kommer Emma på besøk til Marias hus i Spania. I begynnelsen er forholdet dem i mellom anstrengt. Maria bor alene og opplever at Emma forstyrrer livet hennes. Men gradvis går samtalene inn på et dypere spor, og minnene fra barndommen dukker opp. Til slutt må de begynne å prate om det unevnelige. Om søsteren de mistet. Den mest elskede av dem, hun som døde. Med psykologisk klarhet skildrer Linda Olsson de to søstrenes tilværelse, og hvordan livet deres har blitt formet av den barndommen de delte, og samtidig ikke delte. Det er en historie om hvor fjernt vi kan være dem som står oss nærmest. Linda Olsson (født 1948) vokste opp i Stockholm der hun studerte jus. Hun flyttet fra Sverige i 1986 og bodde blant annet i England, Kenya, Singapore og Japan. Linda Olsson arbeidet tidligere i bank og finans. I 1990 slo hun og familien seg ned i Auckland i New Zealand der hun nå bor

 

Juli starter med Min ulydige mor, Therese Lund Stathatos

Juni er over for i år

 

Jeg venter og venter hele vinteren på at sommeren skal komme tilbake

Jeg er ikke noe glad i hvitt og grått og surt og kaldt.

I år slo sommeren til for fullt allerede i mai.

Etter å ha hatt dårlige sommere i tre år, fikk vi dag etter dag med nydelig sommervær

Jeg ladet opp på balkongen med bøkene mine.

Jeg ventet på opplevelsene som var i vente og jeg var spent.

Når man ikke har de kreftene og energien andre har, vet man aldri hvor mye man greier.

Det er ikke så lett å forstå for en som er frisk og rask.

De tror at man blir sliten og så hviler man og så er det full fart igjen.

Det er ikke sånn for alle.

Mange av oss må trå ytterst forsiktig og spare på den energien vi har.

Hele tiden være obs på å sette grenser for en selv.

Derfor blir man ekstra spent når man vet det er mye på gang.

 

Kors kirke

Først ute var bryllupet til min eldste sønn.

En strålende sommerdag i begynnelsen av juni.

Det er ikke noe vi her i Romsdalen tar som en selvfølge.

Omgivelsene blant de bratte fjell, kunne ikke vært vakrere enn de var den dagen.

Solen strålte i kapp med brudeparet med gjester.

De giftet seg i kirken som tilhører bygda der jeg vokste opp.

Jeg innrømmer gjerne at det falt mange tårer under vielsen, rørte tårer

Under solosangen, ble det så sterkt for meg.

 

 

Jeg hadde alle mine kjære samlet, det var min familie.

Hvor stort er ikke det, å ha vært så heldig i livet.

To flotte sønner og til nå tre barnebarn og nå også svigerdøtre.

Jeg hadde mine søsken der og gubben sine søsken og det føltes så stort.

Å være samlet der alle sammen ble så rørende for meg, i det jeg hørte denne sangen.

Jeg tror jo de var der de vi ikke lenger kunne se også og følte sterkt deres nærvær.

Et nydelig bryllup og svært vellykket på alle vis.

 

Talen min til brudeparet

http://lillasjel.blogg.no/1528107291_tale_til_brudeparet.html

 

Fredagen etterpå startet jeg på turen til Arthur Findlay Spiritual College igjen.

Fjerde gangen jeg er der og opplevelser og læring var nesten enda sterkere denne gangen.

Vi var mennesker fra en rekke land samlet.

Finland, Norge, England, Irland, Sverige, Holland, Sveits, Italia, Belgia, Sør-Afrika, Australia, Hellas

Er ikke det fantastisk at man kan møtes på denne måten.

Hjemturen ble slitsom, men hjem kom jeg.

Hjem for å hvile noen dager til neste opplevelse.

 

Arthur Findlay Spiritual college

https://www.arthurfindlaycollege.org/

http://lillasjel.blogg.no/1529158608_look_at_me_i_am_sandra_dee.html

http://lillasjel.blogg.no/1528661792_arthur_findlay_dag_2_100618.html

http://lillasjel.blogg.no/1528750542_arthur_findlay_dag_3_11062018.html

http://lillasjel.blogg.no/1528836476_arthur_findlay_dag_4_120618.html

http://lillasjel.blogg.no/1528921342_arthur_findlay_dag_4_130618.html

Det står her dag 4, men det er dag 5

http://lillasjel.blogg.no/1529010410_arthur_findlay_dag_6_14062018.html

http://lillasjel.blogg.no/1529092580_arthur_findlay_dag_715062018.html

http://lillasjel.blogg.no/1529158608_look_at_me_i_am_sandra_dee.html

http://lillasjel.blogg.no/1529650338_ikke_gi_deg_fr_du_har_snudd_hver_en_stein.html

 

Anna og Ole 23.06.18

 

Tre dagers bryllup i Seljord i Telemark.

Du verden hvor spent jeg var på om kroppen ville fungere.

De siste prøvene viste nemlig at stoffskiftet var blitt for lavt.

Jeg har derfor en pause i nedtrapping av medisin for å se om det tar seg opp igjen.

All stress for kroppen, ødelegger nemlig prosessene, så her er det best å være forsiktig.

Men jeg lever i troen på at det jeg skal, det ordner seg.

 

Vi gikk i samlet flokk fra kirken til Bjørge Gård. To felespillere og en trommis ledet oss på veien. Vakkert

Bildene fra Seljord har jeg lånt av Sondre H. Bjørgum

Sondre er en kreativ kar som blant annet har gitt ut diktsamling.

 

Vi startet klokken syv om morgenen fredag, 57 mil å kjøre.

Det var bli kjent fest om kvelden fredag, grilling hos brudens foreldre.

Jeg kom i seng ved midnatt, rimelig stolt av at det hadde gått bra,

Lørdag var det nok en gang et vakkert bryllup i strålende sommervær.

Snakk om å være heldig.

Etterhvert utover dagen kjente jeg at nå var det på tide å være forsiktig.

Klokken 23 om kvelden, fikk jeg sitte på med noen andre til hotellet.

Du verden da var det godt å hvile og håpe på at kroppen hentet seg inn igjen.

Det er dette som er så vanskelig, man vet ikke når strikken ryker og man går ned i kjelleren.

Men ja da, her går det bare fint, mye bedre enn før, for om morgenen var jeg oppe i fin form til fellesfrokost.

 

 

Nydelig frokost på ærverdige Seljord Hotel.

På ettermiddagen samlet vi oss hos min svigerinne med familie, brudens mor og far.

Nok en nydelig dag, der vi satt ute og koset oss til kvelden kom.

Jeg var så glad over at alt hadde gått bra.

Dette virker svært lovende.

Det kan se ut som om kroppen henter seg litt bedre inn igjen nå.

Det har ikke vært noe feberrunder eller infeksjoner på grunn av overanstrengelse.

Så det kan se ut som om jeg klarer meg bedre, selv om jeg nå har redusert over 50 prosent av stoffskiftemedisinen.

Vi krysser fingrene for at det skal gå bra dette forsøket.

 

 

Lørdag kveld var siste aktivitet i juni, grillfest med venner.

Jeg lagde mat og vasket gulv og ja, jeg var sliten, men slett ikke utmattet.

Dagen etter var jeg frisk og rask og kunne nyte sommervarmen på balkongen.

Nå har vi startet på juli.

Jeg venter litt til med å redusere medisiner, nye prøver senere i måneden.

Men det kan være jeg drister meg til et par hakk ned i neste uke.

Da er det cruise i Middelhavet og jeg starter å få reisefeber.

Denne uken skal jeg begynne å pakke.

Bøkene ligger allerede klar.

Det er stor glede her i heimen

I dag

Valgets kvaler, hvilke skal være med denne gangen.

Linda Olsson, En søster i mitt hus

Reklame |

Linda Olsson, En søster i mitt hus

Enda en for meg nydelig bok av Linda Olsson. Det er ikke den store handlingen, men hun skriver så vakkert om de nære relasjonene mellom oss mennesker. Hvordan vi tror vi vet hva andre føler og tenker, men så tar vi så feil og det påvirker relasjonene våre, både til familie og venner. Hun skriver så vakkert om sorg kjærlighet, oppvekst, om følelser. For meg er det som vakker musikk når jeg leser bøkene hennes. Denne går inn som favoritt nummer to etter, La meg synge deg stille sanger.

 

Bilde og tekst er hentet fra Bokelskere.no

Bokelskere.no er en fin side hvis du ønsker å holde oversikten over hva du leser. Den er lett å finne frem i og lett å bruke. anbefales

 Søstrene Maria og Emma har ikke sett hverandre siden moren døde to år tidligere. Nå kommer Emma på besøk til Marias hus i Spania. I begynnelsen er forholdet dem i mellom anstrengt. Maria bor alene og opplever at Emma forstyrrer livet hennes. Men gradvis går samtalene inn på et dypere spor, og minnene fra barndommen dukker opp. Til slutt må de begynne å prate om det unevnelige. Om søsteren de mistet. Den mest elskede av dem, hun som døde. Med psykologisk klarhet skildrer Linda Olsson de to søstrenes tilværelse, og hvordan livet deres har blitt formet av den barndommen de delte, og samtidig ikke delte. Det er en historie om hvor fjernt vi kan være dem som står oss nærmest. Linda Olsson (født 1948) vokste opp i Stockholm der hun studerte jus. Hun flyttet fra Sverige i 1986 og bodde blant annet i England, Kenya, Singapore og Japan. Linda Olsson arbeidet tidligere i bank og finans. I 1990 slo hun og familien seg ned i Auckland i New Zealand der hun nå bor

Da ble det grillfest i 2018 også.

Marinert ørret. Marinade av olivenolje, sitronsaft, persille, hvitløk, chili, litt krydret soyasaus og søt soyasaus, pepper

 

Nakkekoteletter marinert i olivenolje, persille, natvigs blandede, gastromat, rødvinseddik, pepper

Kryddersmør: smør, basilikum, persille, soltrørket tomat, hvitløk, ørlitt chili, bittelitt karri, pepper, sitron. litt salt

Kyllingen er snittet på skrå, fylt med en blanding av soltørket tomat, Parmesan, persille, hvitløk, chili, basilikum, salt og pepper. Toppet med mozarella og pesto. Jeg lagde pesto av restene av basilikum og persille, blandet med hvitløk og litt parmesan. Når jeg lager mat til grill eller tapas og den type mat, bruker jeg samme ingrediensene så jeg bruker opp det jeg har kjøpt, istedetfor å kjøpe masse forskjellig og bruke litt og sitte igjen med rester som blir kastet.
Denne kyllingretten på grillen ble smasking god. Ideen er hentet fra Coop Mega sine sider på facebook.

Grønnsaker: soltørket tomat i bunn med litt av oljen, rødløk, champignon, paprika og tomat, salt og pepper.

Scampi, rå som jeg renset, paprika, rød løk, tomat, persille, hvitløk, chili, salt og pepper. Ble fordelt i 10 aluminiumspakker. Neste gang skal jeg lage større pakker, for alle likte disse godt.

Tilbehør var poteter stekt i ovn og grov foccacia, som kunne vært hevet litt lenger, for den var litt flat men god på smak. Oppskriften fant jeg her:
http://birthesrom.blogspot.com/2014/03/tacograteng-og-grove-foccaicha.html

Bordet er dekket, klart for gjester. Vi var hos naboen og stjal utebordet deres for vårt ble litt for lite. Sånn er det på landet der låner vi av hverandre.

 

Tone og Heidi lager velkomstdrink, frosne jordbær, appelsinjuice, honning, prosecco, nam nam.

Endelig grillfest igjen og endelig finvær når vi har grillfest og endelig nydelig jordbærvelkomstdrink.

Endelig mat og vertinnen er sliten men fornøyd med dagen og kvelden og takknemlig for å være en del av denne gjengen. Mange av oss har vært venner siden barneskolen, men alle har vært venner over 30 år, og det er jo rart for vi er jo bare ca 40 år, tror vi selv ihvertfall.

Tidligere grillfester

I 2016 var det reprise på været fra 2014
http://lillasjel.blogg.no/1467632194_samle_venner_til_fest.html

I 2014 var det regnvær
http://lillasjel.blogg.no/1408693477_22082014.html

2012:

http://lillasjel.blogg.no/1339238129_grillparty.html

 

Dagens funderinger fra balkongen

Jeg sitter under pleddet på balkongen og funderer litt.

Været er fint men det er en isende kald vind.

Jeg er blitt så hekta på å sitte ute at jeg lar meg ikke stoppe av hverken vind eller kulde.

Det er så deilig med den friske luften.

Veldig mange går Romsdalseggen for tiden.

Da går de fjellstrekningen på toppen fora meg, fra Isfjorden til Åndalsnes.

Ikke vet jeg om jeg noen gang får gjort det.

Hvis ikke er jeg ihvertfall så heldig at jeg får sitte ute i den fine naturen vi har her i Romsdalen.

 

I kveld skal jeg ha grillfest for gode venner.

Det er blitt en liten tradisjon.

To år på rad har regnet øst ned rundt oss, men i dag skinner solen og det er meldt over tjue grader til kvelden.

Jeg skal straks inn og begynne forberedelsene.

Jeg skulle ha vasket gulvene mine også, men det tar vi som det kommer.

Her er de som kommer på besøk vant til at det er ikke alltid strøkent.

Det er faktisk veldig sjelden prikkfritt hus hos meg.

Men gode venner bryr seg ikke om slikt.

De har med seg ingredienser til velkomststdrink, de har med dessert og en grønn salat.

Når vi møtes, samarbeider vi.

Vertskapet bestemmer menyen og legger frem ønsker for hva gjestene skal ta med.

Noen ganger gjør vi det enkelt, andre ganger mer omfattende.

Er vel ikke det fint?

Alle gjør som de føler for, har tid og ork til.

Men det viktigste er at vi samles.

 

Jeg skal lage pakker med scampi og marinere laks, 

Jeg skal prøve noe nytt jeg fant på Coop Mega sine sider.

Fylle kyllingfileter med mozzarella, soltørket tomat, hvitløk, basilikum og persille.

Jeg skal marinere nakkekoteletter.

Det blir assorterte pølser på grillen og ovnsbakte poteter med kryddersmør.

Kanskje skulle jeg hatt en focaccia også, men jeg tror ikke jeg har gjær.

Maten koser jeg meg med å stelle i stand.

Gubben får dekke bord og gjøre klart på balkongen.

Formen min er ganske bra, bare jeg passer på å gjøre litt i gangen, går det kjempefint.

 

Moralen i historien i dag får være at samarbeid er fantastisk.

La deg ikke stoppe av at du ikke får til alt du ønsker.

Litt er så mye mer enn ingenting.

Tro ikke at  alt må være så perfekt for da får du ikke gjort noe som   helst.

Be noen du kjenner på en kaffekopp i all enkelhet eller ta med noen og gå en tur ut.

Eller gå på kafé og se på menneskene.

Det viktigste er du gjør noe du har lyst til og gjerne sammen med dine medmennesker.

Vi er ikke skapt til å være alene hele tiden.

Vi må møtes vi mennesker, være sosiale.

Rammen rundt, tar vi som det passer oss.

Ikke vet jeg om gulvene blir vasket

I dag 

http://lillasjel.blogg.no/1408693477_22082014.html

 

Fra tidligere grillfest med regnvær.  

Lars Muhl, Maria Magdalena

Lars Muhl, Maria Magdalena

Dette er en bok som fant gjenklang hos meg, som synes åndelige filosoferinger er veldig spennende. Men det er ikke en helt vanlig roman, så det er nok ikke hos alle den faller i smak.  Boken er to historier i ett. Vi følger Maria Magdalena og hennes åndelige utvikling og møtet hennes med Jesus og vi følger forfatterens åndelige reise.

Sitat:

Kunne mennesket se gjennom sine blokkeringer , ville det forstå på hvilken måte alle, i ett og alt, er underlagt de kosmiske lovene. Enten man vil eller ei. Denne forståelsen bør balansere mellom intellekt og hjerte for å gjøre en forskjell. Alle fysiske former består ikke kun av molekyler, men er som alle skapninger og ting konsentrert og for de flestes vedkommende, ennå uforvandlet, tung energi. I sentrum av denne energien ligger lysets kvaliteter gjemt og venter på å bli aktivert. Også mennesket er alltid i bevegelse, i evig forandring. Mennesket er ikke bare partikkelvesen, men i høyeste grad også et bølge- og vibrasjonsvesen.

Slik får vi ta del i både Maria Magdalenas men også Lars Muhls opplevelser i drømmer og syner i meditasjon og jeg synes det er vakkert rett og slett. Jeg sluker det og finne det svært interessant og det taler til meg.

Det betyr ikke at jeg må tro på alt, men jeg finner det interessant. Jeg liker sånne filosoferinger. Anbefaler på det varmeste for de som er interessert i meditasjon, spiritualitet og åndelig arbeid og utvikling og er generelt nysgjerrig av vesen og åpen av seg. Minner meg litt om Paulo Coelhos første bøker.

Sitat:
Når man forstår at Gud ikke er en person, men en skapende kraft med identitet som kun personliggjøres gjennom skapelsen av mennesket, forstår man plutselig at den eneste mulige form for blasfemi, skapes av den som ber til den personliggjorte Gud, hvis bilde er menneskeskapt. Å be til en slik Gud er å begrense kraften.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Flux forlag som også har sponset boken.

Her kan du lese litt fra boken

https://issuu.com/fluxforlag/docs/issuu_maria_magdalena

Her kan du lese mer om boken:
https://www.flux.no/blog-post/representerer-maria-magdalena-manglende-feminine-prinsipp/

Arketyper og den kvinnelige kraft

Vakkert om arketyper og den kvinnelige kraft. Denne boken trenger dypere ned i mysteriet om Maria Magdalena. I to parallelle fortellinger innvies leseren i hemmeligheten om den glemte feminine kraft. I den ene historien følger vi forfatterens fortsatte arbeid som elev hos Seeren på Montségurfjellet i Pyreneene, og deres felles bestrebelser på å løse gåten om den hellige gral.

I den andre følger vi Maria Magdalenas livsløp, fra hun som tolvåring blir forlovet med Jesus, til hun mange år senere forlater det hellige land med kurs mot Sør-Frankrike, som høyt innviet prestinne. De to historiene blir til én i den spennende fortellingen om den feminine arketypes betydning og de muligheter den tilbyr vår tid.

Maria Magdalena er andre selvstendige bind i en trilogi som begynner med Seeren fra Andalusia og avsluttes med Gral.

 

Transetaleøvelse, skriftlig

 

Når jeg var på kurs på Arthur Findlay i juni, øvde vi på transetale.

Det betyr at vi går ned i transe og lar ordene komme gjennom oss.

De sier at i starten når man gjør dette, hjelper hjernen vår mye til.

Det blir derfor en kombinasjon av egne ord og ord fra åndeverden.

For meg var det en utfordring å skulle snakke engelsk.

De sa vi kunne ta ned ordene på norsk hvis det ble enklere.

Jeg surret derfor veldig denne første gangen.

Hjernen min sa jo at norsk er tull for det vil ikke mottakeren forstå.

Når slike tanker kommer, er det vanskelig å holde fokus.

Egentlig tror jeg at alle ord kan hentes ned, på alle språk.

At de ligger der lagret i energiene for henting, men hjernen vår motarbeider oss med å tenke rasjonelt.

Vi greier ikke å legge fra oss eget språk.

Så at jeg skal kanaliserer på italiensk, kan nok se ganske så umulig ut, men engelsk gikk bedre og bedre.

Selv om denne første gangen, gikk jeg over til norsk og oversatte selv etterpå.

I denne øvelsen skulle vi skrive ned ordene som kom.

Det gjør jeg jo mye på norsk, når jeg skriver Lillasjelord, men dette ble vanskeligere.

Jeg vet at det er ikke alt som er riktig engelsk der, men lar det stå sånn likevel.

 

Why do you hold Your self back all the time

Comparing you to everybody else

Without seeing yourself 

 

It all started with that little boy

He was seeing and hearing what the others did’t understand 

Han så og hørte de de andre ikke forstod

Han visste det de ikke visste

He knew what they didn’t knew

Han var ofte så forundret over at de ikke kunne se og føle det han følte

Often he was so confused because they didn’t see and feel like he felt

Han visste jo hvordan ting hang sammen

He knew how things were related 

Han visste hvem som snakket sant og hvem som løy

He knew who spoke the truth and who was lying 

Men de ble så sinte når han sa så

But they was so angry when he told them

Etterhvert begynte han å gjemme seg

After awhile he started to hide

Det ble så mye lettere å rømme unna

Escape became the easiest way

Hvis han bare var usynlig, da var de fornøyd

If he was invisible, they were happy

Så han lærte seg å tie

So he learned to be silent

Men det var så vondt inni han 

But IT was hurting inside of him

En smerte han ikke hadde ord for

A pain he had no word for to explain 

Ingen hadde han å snakke med

He had no one to talk too

Han ble ensom

He felt lonely

Han ble annerledes

He felt different 

Og snart påvirket dette han også på andre måter, andre nivåer

And soon other parts of his behaving starts to be affected 

Han begynte å se opp til de som var annerledes enn han selv

He started to look up to those who was different from himself

Han trodde det var sånn han måtte være

He thought he had to be like them

Hvis han bare ble lik de, da ble alt bra

If he only could be like they were, everything would be fine

Så fortsette det sånn ettersom ham ble eldre

And this continued as he grow older

Han prøvde å være en annen for alt skulle være bra

He tried to be someone who he wasn’t 

Men det ble ikke bra

But it didn’t turned out good

Det ble til en klump av sorg som satte seg i brystet hans

A lump of sorrow grow inside his chest

Som om den låste hjertet hans, kapslet det inne til en sår vond klump av smerte

As it locked his heart in, it felt like a hard lump of pain

Nå er tiden inne

Now the time is here to let it go

Tiden til å åpne hjertet igjen

It is time to open this heart again

Tiden er inne for å bli den du skal være

Time has come for you to be the person you are meant to be

Du vakre sjel på jorden

You beautiful soul walking on Mother Earth 

Now is the time for the little boy to speak 

It is time for him to use his inner wisdom and knowledge 

Now is the time

For the rest of your life