Kanskje det derfor er på tide med litt fartsbegrensninger
Det er ikke fri fart på noe veier
Det må reguleres det der
Du liker det slett ikke, men du begynner å forstå at det er viktig
I starten kan det være litt stritt når det går saktere
Når du ikke får gjort alt du gjerne vil
Du vil venne deg til det
Det er nemlig sånn at går det for fort, ser du ikke alt det fine du suser forbi
Det er så mange øyeblikk der som du ikke enser
Du har det for travelt
Til og med å puste, føler du kan være bortkastet tid
Da kunne du heller brukt den tiden til noe mer interessant
Rutinegjøremål er heller ingen høydare
Boring, boring, la oss skynde oss
Ut på mer spennende eventyr
Det kan være at nå er tiden inne til mer å nyte øyeblikkene
Gi deg mer tid til å glede deg over tingene du gjør
Luk bort det som kjeder deg
Noe må man gjøre, men noe kan også begrenses
Gi deg selv lov til å gjøre ting som du har interesse av
Noe som gleder deg som menneske
Ikke noe du gjør fordi du må eller for andres skyld
Noe som kun er ditt eget
Du har sans for detaljer og du elsker farger
Det er en fin kombinasjon for kreativitet
Det vil glede sjelen din
Det vil og ta fokuset bort fra alle de tusen tankene i hodet ditt
Du vil få en egen ro og alt rundt deg vil forsvinne i øyeblikkene
På den måten vil du komme nærmere deg selv, lære deg selv bedre å kjenne
Noen ganger går det så fort at du knappt har tid til å si hei til deg selv
Stopp opp noen sekunder, se deg selv i speilet og lov den personen du ser der at nå skal du ta denne mer på alvor
Du elsker mennesker og menneskemøtene gir deg mye
Du ser at du betyr mye for mange
Da har du og tid
Da kan du lytte og forstå og komme med innspill
Det er når det gjelder deg selv at du har det så travelt
Det er humper og dumper på veien, det er det på alle veier
Det har og vært noen store der du falt nedi men kom deg opp igjen
Du har også byttet fra koffert til å reise kun med håndbagasje
Å dra på for mye fra det som en gang var, har du funnet svært unyttig
Og det som ikke er nyttig, det kaster du
Derfor er det også nå på tid å innføre mer nyttig for deg selv
Det er blomstringstid og da må du gi blomsten tid til å utvikle seg
Du har mye i deg som vil endres, du går mot en mer ro inni deg
Ting vil falle mer på plass i årene som kommer, du vil være mer tilfreds
Du vil få frigitt tid til å være deg
Det er nemlig utrolig viktig at du forstår nettopp dette
Du trenger tid til å være bare deg
Du kan ikke fortsette å fly i spiral utenfor din egen kropp
Du må senke deg ned i kraften din, finne den styrken du har inni deg
Bruk fargene brun, rød, mosegrønn, rust, til å rote deg
Det er mye styrke i røttene, det er mye kreativitet å hente der
Flyr du for høyt, får du ikke tak i de tingene du skal utforske mer av
Sansene dine vil bli sterkere, intuisjonen og klarsynet
Du vil se enda mer hvordan ting henger sammen
Du vil forstå mer og du vil godta mer det du forstår
Du kan så mye mer enn du til nå har sett
Du kan så mye mye mer
Det er derfor du trenger tid til å utvikle det du har i deg
Det var våre ord til deg
Du er en stjerne på jorden
En lysende stjerne
Du må gi deg tid til å pusse den stjernen så den lyser enda sterkere
Du må gi deg selv tillatelse til å gjøre den jobben
Akkurat den biten kan være litt vanskelig for deg
Men ta små musesteg, bittesmå forandringer
Bare det å ta deg tid til å puste mer, vil gi deg mer ro og forståelse
Vi gleder oss til du viser oss full styrke på lyset ditt
Da vil du skinne så sterkt at du vil lyse opp for mange andre
Tusen takk for den du er og alt du gjør for de rundt deg
Ønsker du å få skrevet dine personlige Lillasjelord, ta kontakt på Lillasjel på Facebook, her
eller SMS 9946 7178 Du bestemmer selv om de skal publiseres her på bloggen anonymt. Jeg sender deg først ordene i melding eller Mail. Koster kr300,- Det eneste jeg trenger av opplysninger er navnet ditt og et bilde av deg, hvis du har, hvis ikke går det bra uten også.
Det ble ingen bokblogg i desember. Jeg leste bare to bøker og derfor kommer de med her på januar, for jeg har ikke lest så all verdens denne måneden heller, men noen har det blitt.
Jeg leser stort sett på senga, men bruker å ta med boken ned og ha den liggende på en stol og tenker jeg skal lese på dagtid. Det gjør jeg sjelden, men hver gang jeg passerer boken, blir jeg fylt av glede og da har det sin misjon likevel.
Jeg skal og ut og reise om en måneds tid og allerede nå har jeg plukket frem de bøkene som skal få være med på turen. For mange vil det nok høres teit ut, men jeg skal på cruise i juli og da har jeg allerede nå begynt å peke ut de som skal få fylle cruisebiblioteket vårt på lugaren. Det finnes ikke noe herligere enn å ligge på en solseng, med noe forfriskende å drikke og med boken i hendene.
Første boken jeg leste i desember er en jeg anbefaler alle å lese. Forvist av Robert Dinsdale. Bilde og teksten under bildet er hentet fra http://juritzen.no/
Boken handler om de britiske barna som ble sendt fra England til Australia etter andre verdenskrig. Det jeg likte med boken var at vi fikk følge hovedpersonen også etter at han hadde blitt en fri mann. Vi får følge flere av barna og hvordan dette påvirker dem. Mens noen lengter hele tiden tilbake, er det andre som lettere innretter seg etter forholdene og godtar sin skjebne. Så lengter man etter det som en gang var, men som kanskje ikke er som før lenger eller at det ikke er som man trodde. Anbefales til alle leseglade mennesker.
I desember 1948 blir ni år gamle Jon Heather forlatt av sin mor. Han er overbevist om at hun vil komme tilbake, men noen uker senere blir Jon sendt på båt til Australia. I Australias ødemark venter et strengt regime med hardt arbeid og jerndisiplin. Mange år senere begynner kampen om å få komme hjem.
Etter annen verdenskrig ble rundt 3300 barn sendt fra Storbritannia til Australia. De fleste av dem var mellom tre og fjorten år. Forvist forteller den ekstraordinære historien om den tvungne migrasjonen og hvordan den påvirket en generasjon av barn.
Etter en bok om tragiske skjebner er det fint med noe lett underholdende. Lavendelhagen av Lucinda Riley. Riley er jo en typisk feelgoodforfatter, men her skriver hun og om motstandsarbeidet under andre verdenskrig, hvordan britene sendte spioner til Frankrike. Jeg likte denne boken. Den hadde mer innhold enn bare hjerte og smerte og er til tider ganske så spennende. For min del skriver Riley så bra at jeg nok kommer til å lese alle hennes bøker. Foreløbig har jeg lest Orkideens hemmelighet og Jenta på klippen, men jeg synes Lavendelhagen er veldig bra i forhold til de to andre, som var helt ok.
Bilde og tekst under de neste bøkene er hentet fra Bokklubben
Sør-Frankrike 1998:
Når Emilie de la Martinières mor dør, arver datteren det gamle slottet
som har vært i familiens eie i århundrer. Emilie er nært knyttet til
stedet, men det er mye hun ikke vet. Hva har foregått i det hemmelige
rommet hun finner i slottets kjeller, og hvorfor snakket faren aldri om
det som skjedde under krigen? Og hvem er den mystiske Sophia som har
etterlatt seg en notatbok fylt med de vakreste dikt?
London 1943:
Den unge Constance Carruthers blir trukket inn i motstandsarbeidet og
kommer til det okkuperte Paris som spion idet konflikten er på sitt
verste. Her havner hun uforvarende i en velstående familie, og før hun
vet ordet av det befinner hun seg midt i et komplisert spill av løgner
og bedrag. Til slutt blir hun nødt til å søke tilflukt i familiens gamle
slott i Sør-Frankrike.
I januar startet jeg med første bok i en triologi, jeg har hatt stående lenge i hylla. For å slippe å skrive om alle på en gang, leste jeg nå i første omgang, den første boken og likte den svært godt.
Sarah Lark, den lange hvite skyens land, trilogi fra New Zealand.
Underholdende var den og jeg gleder meg til å følge familiene videre i de neste bøkene, Maorienes sang og Kivien kaller. Her har vi alt, historie, familiedrama, alle typer mennesker, kjærlighet og hat.
Britiske, unge kvinner krysser jordkloden og søker lykken i arrangerte ekteskap med koloniherrer i et fremmed land.
London 1852. Helen Davenport er ugift og guvernante i en velstående familie, men lengter etter mann og barn. I New Zealand er det overskudd på gifteklare ungkarer. Da Helen får muligheten til å reise dit for å gifte seg med en sauebonde hun aldri har møtt, bare brevvekslet med, griper hun sjansen.
Samtidig blir den vakre rikmannsdatteren Gwyneira Silkham brukt som innsats i et kortspill. Den mystiske baronen som har vunnet henne, vil gifte henne bort til sønnen sin. Familien er skandalisert, men Gwyn er glad for å begynne et nytt liv i New Zealand, langt fra sosietetslivet i Wales
Da var jeg klar for litt spenning i tilværelsen og tok fatt på et nytt navv, et pseudonym til og med, Samuel Bjørk, Det henger en engel alene i skogen. Huttutu, den var spennende. Korte kapitler som gjør at du må lese litt til og bare litt til, og så litt til. Rystende også, siden det er barn involvert, men du verden så spennende. Elsker sånne bøker der jeg selv prøver å finne ut hva som har skjedd. Anbefales alle krimelskere. Grøss og gru 🙂 Ja, jeg må bare innrømme at på et punkt greide jeg ikke å la være å titte litt lenger bak 🙂
En mann skal ut og lufte bikkja for å dekke over gårsdagens fyll og sin dårlige samvittighet. Plutselig forsvinner hunden mellom trærne. Der oppdager mannen den lille jenta som henger i et tre. Dinglende over bakken. Med skolesekken på ryggen. Og en lapp rundt halsen der det står “Jeg reiser alene”. Politietterforsker Holger Munch blir satt på saken og skjønner fort at han trenger hjelp fra den tidligere kollegaen Mia Krüger. Men Mia som alltid har vært så slank og sunn, ser nå syk ut. Virkelig syk. Holger Munch reiser for å overtale henne til å tre inn i tjeneste igjen. De vet lite og ingenting om hvilket mareritt som skal møte dem.
Etter denne trilleren tok jeg fatt på en som har ventet altfor lenge. De grenseløse av Jussi Adler-Olsen. Jeg elsker jo gjengen i kjelleren med Carl, Assad og Rose. Denne boken var like spennende som de andre. Et komplott du tror du skjønner omfanget av, men så skjønner du ikke alt likevel. Nå lurer de jo også rundt hjørnet med enda en ny bok, Selfies. Det er bare å glede seg.
Alberte
En grytidlig morgen i 1997 syklet vakre, unge Alberte hjemmefra. Alberte var en sånn jente som ikke trengte å be om noe som helst – alt hun ville ha, kom til henne helt av seg selv. Hun var altså både svært populær og ganske upopulær. Senere samme dag ble hun funnet død, påkjørt med en sånn kraft at hun ble funnet hengende i et tre. Carl stønner ved synet av Habersaats omfattende arkivmateriale, han vet at det betyr bare én ting: arbeid, og atter arbeid. Vil det overhodet være mulig å finne spor etter så lang tid?
Når du åpner døren, vil du at alle skal se at du briljerer på alle vis
Det skal ikke være en ting å klage på
Ikke en eneste bagatell må være feil
For hva vil de da si om deg
Det er bare det at da vil du aldri kunne åpne døren
Det øyeblikket du venter på, vil ikke komme
Du må bare bestemme deg
Du få innse at skuespillet er klart for å fremføres
Teppene blir dratt fra og da må du være der
Selv om du ikke føler deg klar
Tiden er nemlig inne til at du nå skal tre frem i lyset
Det du da må forstå at ingen har noen forventninger om at alt skal være perfekt
Faktisk er det mye morsommere hvis det ikke er det
Hvem liker vel mennesker som går rundt og er plettfri på alle måter
Eller tror de er det, for de finnes ikke i virkeligheten
Derfor må du åpne døren nå
Du må slå den vidt opp og så må du gå ut og si her er jeg
Jeg elsker dere og vil nå vise dere hvem jeg virkelig er
Det kan være at de blir forbauset
Både du og dem faktisk
Du vil nemlig selv bli forbløffet over hva som vil skje og hvordan du egentlig er
Du har jo gjemt deg der, bak sceneteppet, hele livet
Ventet på det store øyeblikket
Vel, vi kan si deg at nå er det her
Nå er tiden inne
Nå skal ikke du bli redd og få panikk og springe og gjemme deg enda bedre
Du skal få god tid på deg, slapp helt av
I ditt eget tempo skal det skje, men ingen flere unnskyldninger
Ikke noe mer strev for å bli perfekt på alle vis
Du er mer enn god nok akkurat som du er
Hører du det, du er mer enn god nok
Hvorfor skulle du ikke være det
Ta deg en god titt i speilet
Der inne ser du din aller beste venn
Den vennen fortjener å bli behandlet med respekt og verdighet
Du skal ta henne på alvor
Du skal lytte til hennes innerste lengsler og drømmer
Så skal du hjelpe henne til å få oppfylle disse
Kanskje skal ikke alle drømmene bli virkelighet, men de er en drivkraft til lå få deg ut på veien
Det er nemlig lærdom å hente der
Derfor skal du søke drømmene
Vær nå snill med dette mennesket du ser i speilet
Gi henne et stort smil
Anerkjenn alt hun har vært gjennom og hvordan hun har taklet det
Ser du sorgen i øynene hennes, stor sorg
Den blir mildere med årene, men må få lov til å være der så lenge det er behov
Med tiden vil minnnene gjemmes dypere i hjertet og livet glir videre på et enklere vis
Det er savn der og smerte, det er nederlag og tap
Men det er mer
Det er stor kjærlighet til livet og de som er rundt henne
Det er glede og sjarme og varm humor
Det er kreativitet og musikalitet og store stjerner som lyser
Ser du lyset i øynene hvor det skinner som diamanter
Dette lyset skal bli enda sterkere og enda vakrere
Når døren åpnes, slippes solen inn
Med solen kommer øyeblikk av glede og kjærlighet
Herlige menneskemøter når du tør og er klar for det
Vi sier deg vær velkommen du vakre sjel, nå er det på tide å skinne
Det var våre ord til deg
Kanskje krever det litt mot av deg for å få åpnet døren
Ta den først litt på gløtt, så du ser lyset komme inn
Så kan du sakte, men sikkert åpne den mer og mer til den er helt åpen
Da kan du gå ut og ta imot applausen fra alle du vil møte der ute
Vi takker deg og er med deg i glede
Og husk du er mer enn god nok, akkurat som du er
Ønsker du å få skrevet dine personlige Lillasjelord, send en melding og vi avtaler.
Ønsker du det publiserer jeg de anonymt i bloggen, føles det feil, sier du nei. Jeg sender de privat til deg først 😉
Jeg sender ordene til deg privat som melding på facebook eller mail og deretter spør jeg deg om du vil ha det postet i bloggform anonymt sånn som jeg gjør her. Det er helt frivilllig, hvis noen føler for å si nei, er det helt i orden.
