Bøker lest februar 2019, 12 bøker

 

 

Februar ble en bra lesemåned for meg. Det var en kriminell periode og det blir det nok litt utover våren også, til jeg er ajour med de forfatterne jeg henger etter med.

Arne Dahl, Utmarker

Først ute var Serien fra Arne Dahl om Sam Berger og Molly Blom, Utmarker

Veldig spennende var den, ikke så mye mer å si om det. Vil du ha mer utfyllende omtaler, selv om jeg ikke røper innholdet mer enn det som står bakpå boken, kan du klikke på linken til omtalen.

Arne Dahl, Utmarker

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm, men boken har jeg fått av en venn.

Utmarker er første bok i serien om etterforskerne Sam Berger og Molly Blom, og viser en ny, mørkere side av den kritikerroste forfatteren Arne Dahl.

Ellen Savinger er 15 år, og hun har vært forsvunnet i tre uker. Sam Berger frykter at hun har blitt offer for en seriemorder, men kollegaene i stockholmspolitiet vil ikke lytte: Ingen kropp, ingen forbrytelse.

Så kommer Sam i kontakt med mystiske Nathalie Fredén, som viser seg å ha uventet innsikt i saken. En historie med uhyggelige forgreininger til Sams eget liv toner frem, og plutselig er det jegeren selv som blir jaget. Og i utmarkene venter en sannhet som altfor mange har interesse av å skjule.

 

Arne Dahl, Innland

Etter Utmarker kommer bok nummer 2 Innland. Like spennende som den første.

 

Arne Dahl, Innland

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar

Innland av Arne Dahl er andre bok i serien om etterforskerne Berger og Blom, og forsetter der den kritikerroste bestselgeren Utmarker sluttet.

Da Sam Berger slår opp øynene, har han ingen anelse om hvor han befinner seg. Alt rundt ham er hvitt. Men da Molly Blom dukker opp ved hans side, husker han at de to er på flukt fra en rettferdighet som sluttet å være rettferdig.

Sam og Molly får et uventet oppdrag. De må stoppe en morder. Men de oppdager snart at saken har flere likheter med en ubehagelig drapssak fra Sams fortid. En mann ble dømt og har sittet innesperret i mange år. Kan det stemme at den virkelige morderen fortsatt er på frifot?

 

Arne Dahl, Åpen sjø

Da var jeg ferdig med Utmarker og Innland og klar for Åpen sjø. synes kanskje at denne ble litt mer kaotisk og heseblesende og mindre troverdig, men ja, grusomt spennende denne også.

Arne Dahl, Åpen sjø

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar

Åpen sjø er en klaustrofobisk og mørk krimroman av internasjonal snitt, i samme ånd som Utmarker och Innland.

Sam Berger er mistenkt for et drap han ikke har begått, og Molly Blom ligger i koma. Berger flykter ut i skjærgården, der han venter på ordre fra Säpos øverste sjef. Men det er umulig å vite hvem han kan stole på, og hvem som har skjulte agendaer.

 

Cathrine Isaac,  Et lite stjerneteppe

Etter tre heseblesende spenningsromaner, måtte jeg roe ned, noe som ikke bestandig er like enkelt. Kanskje det er en av grunnene til at jeg ikke falt helt for Et lite stjerneteppe, Jeg likte godt debutboken, Her, nå, alltid, men denne ble litt kjedelig for meg. Når det har sagt ser jeg i bokgruppene at veldig mange liker den godt, så la ikke meg stoppe dere fra å lese den.

Cathrine Isaac, Et lite stjerneteppe

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Bastion og boken er et leseeksemplar

Hvor godt kjenner vi egentlig kjærligheten?

Allie lever et travelt liv med en tidskrevende jobb. Men livet hennes snus på hodet når hun tilfeldigvis oppdager et gammelt brev og fotografi skjult i en kommode. Hvem er den fremmede mannen på bildet som holder rundt moren hennes?

Fremadstormende og suksessfulle Ed lever i ettilsynelatende perfekt forhold. Men bak Eds fasade skjuler det seg hemmeligheter og et problematisk samliv. Så når hans barndomsvenninne Allie trenger følge til vakre Gardasjøen for å lete etter mannen på
bildet, stiller han gladelig opp.

Det de ennå ikke vet er at sommeren i Italia og det de finner der, vil endre begges liv for alltid …

Et lite stjerneteppe er en medrivende, ektefølt roman om våre aller dypeste erkjennelser, forsoning og kjærlighet.

 

Myriam Bjerkli, Stella Polaris

Jeg likte godt Lille Linerle av Bjerkli. Jeg likte Stella også men ikke like godt.  Særlig starten syntes jeg ble litt forenklet,  Utover i boken tar spenningen seg opp og gjør det til en bra bok. Temaet er å leve en hverdag med trusler og vold, et tema som interesserer forfatteren og desverre er ikke alle hjem like god å vokse opp i.

Myriam Bjerkli, Stella Polaris

Boken er et leseeksemplar

 

Hjort og Rosenfeldt, den stumme jenta

Da tok jeg fatt på Sebastian Bergmann serien fra Hjort og Rosenfeldt.

Den stumme jenta først og den var ulidende spennende og Sebastian vise frem enn litt mer sårbar side, men er innforstått med at han oppfører seg som en drittsekk fortsatt.

Men Hjort og Rosenfeldt er blant mine krimfavoritter, bøkene er lettlest, vi får følge etterforskingen og de er spennende fra første til siste side.

Hjort og Rosenfeldt, Den stumme jenta

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug, boken er ikke sponset.

http://www.aschehoug.no/nettbutikk/den-stumme-jenta-aco.html

Det er påskemorgen. To små gutter og foreldrene deres blir skutt på kloss hold i hjemmet sitt. Polititeamet finner ut at det må ha vært et vitne til ugjerningen. Guttenes 12 år gamle kusine Nicole var på besøk, og fotsporene hennes forsvinner inn i skogen bak huset. Kriminalpsykologen og profileringseksperten Sebastian Bergman kobles inn. Jenta har vært borte i tre dager, og politiet ber publikum om hjelp.
Sexavhengige Sebastian Bergman har alltid hatt problemer med å skille jobb og privatliv. Nicole er like gammel som hans datter Sabine ville vært dersom hun ikke hadde omkommet i tsunamien. Og Nicoles mor trenger beskyttelse …

“Den stumme jenta” er den fjerde boken om Sebastian Bergman. Igjen viser Hjorth og Rosenfeldt sin fantastiske evne til å skape intriger med både psykologisk dybde og høy spenning.

 

Hjort og Rosenfeldt, Ikke bestått

Ja, jeg fortsetter min kriminelle oppdatering med nå å være ajour med Hjort og Rosenfeldts, serie om Sebastian Bergmann, Vanja, Ulrika og Torkel og Billy og de andre på rikskrim.

Igjen en heseblesende spenningsroman med et annerledes komplott. En morder som er dritalei av realitystjerner og bloggere og andre i mediaverden, som han mener har en lav iq.

Og igjen blir jeg så forundret over hvordan de greier å tråkle frem ene spenningsromanen etter den andre, men nå synes jeg de kan lage litt mer fred mellom etterforskerne. Det blir litt mye Vanja og Sebastian og frem og tilbake. Det gjør at nå venter jeg innmari spent på den nye boken som er på vei.

Hjort og Rosenfeldt, Ikke bestått

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug men boken har jeg kjøpt på mammutsalget i fjor

En realitykjendis blir funnet drept i en nedlagt skole, skutt i hodet med slaktepistol.

Han sitter fastbundet til stolen i et klasserom, med ansiktet inn mot hjørnet og en skammekrokhatt på hodet. Et omfattende spørreskjema er festet på ryggen med stiftepistol. Prøven tester allmennkunnskap, og den drepte har tydeligvis ikke klart kravene. Det første offeret følges av flere, alle er mediekjendiser.

“Ikke bestått” er femte bok i serien om den sexmisbrukende og traumatiserte kriminalpsykologen og profileringseksperten Sebastian Bergman. Denne gang blir han og kollegaene fra Rikspolitikommisjonen stilt overfor en kompleks og avansert seriemorder som til slutt truer hele teamets eksistens.

 

Stefan Ahnhem, Den niende graven

Da var jeg ajour med Sebastian, men jeg vet at han nok en gang er på vei til postkassen min og jeg tar imot han med åpne armer.

Men før det, vil jeg bli ajour med Ahnhembøkene og Fabian Risk. Den niende graven er bok to, men kan også leses som bok 1, da handlingen er lagt før bok 1.

Bøkene til Stefan Ahnhem er ikke for de sarte, de er ganske så grusomme og så spennende at man holder nesten ikke ut. Tykke er de også, over 600 sider, men lettlest.

Noe av handlingen blir avsluttet, men noe fortsetter i neste bok. Det står at serien er frittstående men jeg anbefaler å lese de i rekkefølge for det er mange personer å holde styr på,

Stefan Ahnhem, Den niende graven

Stefan Ahnhem, Offer uten ansikt

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug, men boken har jeg kjøpt selv.

I et vinterkaldt Stockholm har Sveriges justisminister forsvunnet sporløst på den korte veien mellom Riksdagen og en ventende bil. Fabian Risk kalles inn for i hemmelighet å etterforske justisministerens
forsvinning.
Omtrent samtidig blir konen til en kjent dansk tv-personlighet funnet myrdet i luksusvillaen nord
for København. Dunja Hougaard leder etterforskningen som fører henne over sundet til Sverige.
Fabian og Dunjas spor krysser hverandre i et iskaldt Skandinavia der de dras stadig dypere inn i en
konspirasjon som viser seg å være verre enn noen av dem hadde kunnet forestille seg.
Fabian er alt annet enn en lagspiller. Han nekter å følge regler som kan hindre ham i å løse saken.
“Den niende graven” er den andre, frittstående boken om politietterforskeren Fabian Risk. Det er en
intrikat konstruert thriller der Stefan Ahnhem forteller hva som fikk Fabian Risk til å forlate Stockholm og flytte tilbake til Helsingborg.

 

Rosa Ventrella, Historien om en anstendig familie

En pause igjen fra krim og en veldig bra bok som jeg håper mange vil lese, ingen feelgood om noen skulle tolke den slik ut fra forsidebildet.

Dette var en bok etter min smak.  En oppvekstroman fra sør i Italia, Bari. Jeg har vært der en gang, i 2012. Vi var på en utflukt så jeg så ikke gamlebyen som er omtalt i boken.

Dette er en bok som veldig mange vil like godt. Når jeg leser den får jeg opp bilder, så jeg antar at forfatteren skriver mye av det hun selv har opplevd og erfart under sin barndom, da hun er fra Bari.

Fattigdom og vold, vennskap og fiendskap og Italienere som ikke er av de roligste av seg, men lidenskapelige når det gjelder temperament. Anbefales varmt.

Åpner du omtalen, finner du også sitater, for boken var svært fint skrevet, så man ser for seg i bilder det forfatteren beskriver.

Rosa Ventrella, Historien om en anstendig familie

Bildet og tekst under bildet er hentet fra Vimostad Bjørke og boken er et leseeksemplar.

Historien om en anstendig familie

Rosa Ventrella

1980-tallet. Somrene i det gamle Bari foregår i smugene mellom hvitmalte murvegger. Ungdommen møtes i de labyrintiske stredene som dufter av opphengt klesvask og putrende tomatsaus.
Maria vokser opp sammen med sine to eldre brødre, Giuseppe og Vincenzo. Hun er liten og mørk, med stor munn og smale øyne som gnistrer som nålespisser. Hun er lidenskapelig, trassig og uforskammet, i besittelse av en villskap som skiller henne fra de andre jentene i bydelen.
Der hun bor og lever er vold dagligdags; det er vanskelig å unnslippe den.
Det eneste faste punkt i barne- og ungdomsårene er Michele, sønn av den mest ulykksalige familien i hele det gamle Bari.
Vennskapet mellom Maria og Michele blir stadig sterkere til tross for fiendskapet mellom familiene deres, og til tross for alle slag livet gir. Så utvikler det broderlige vennskapet seg til intens kjærlighet. En kjærlighet som selv om den er umulig, fungerer som en beskyttelse mot resten av verden og mot forfallet som omgir dem.

 

Men min kriminelle oppdatering er ikke over.

Stefan Ahnhem, Atten grader minus

Fyttirakkern, de er bare så spennende disse bøkene. Tenk deg å bli innestengt i en fryser og i tillegg høre den starter opp. Jeg fikk nesten klaustrofi av å lese den. Men jeg liker ikke helt at  familien til etterforskerne blir så mye involvert i mange bøker, hvor stor er sannsynligheten for det liksom.

Jeg ser Ahnhem sammenlignes med Mankell, men Mankells bøker var kjempegode, men ikke så intense som Ahnhems, synes jeg.  Jeg synes nok likevel at noe kunne vært nedkortet, slik som Mathildas lek med å snakke med ånder, som er helt unødvendig og heller ikke skrevet på en troverdig måte. Jeg jobber selv med å ta ned beskjeder fra åndeverden og det er slett ikke slik det foregår. Kunne med fordel vært droppet.

Stefan Ahnhem, Atten grader minus

Bilde og tekst under bildet er hentet fra siden til Aschehoug. Boken har jeg tatt med meg fra et hotellbibliotek på Amadores, Gran Canaria. (Ja, jeg la flere bøker dit i bytte)

 

Den bestselgende svenske krimforfatteren Stefan Ahnhems bøker utgis i 20 land. Den stadig mer populære etterforskeren Fabian Risk er tilbake, i en intens jakt på en iskald drapsmann.

Fabian Risk og teamet hans kjemper mot klokken i en etterforskning der ingenting viser seg å være slik det skal. Han begynner å tvile på sine egne vurderinger, og finner de ikke løsningen kommer snart neste offer til å havne i fryseren.

En bil kjører over kaikanten i Helsingborgs havn etter en voldsom biljakt. Alt tyder på at det var en ulykke, men når føreren, en it-entreprenør som har blitt steinrik på mobilspill, obduseres, viser det seg at han alt har vært død i to måneder, i nedfryst tilstand.

Det er vår og nesten to år har gått siden hendelsene i Offer uten ansikt. I Helsingborgs kriminalavdeling har det vært uvanlig stille. Fabian Risk har kunnet bruke det meste av tiden sin på å lappe sammen familien. Selv om verken han eller kollegene neppe ville sagt det høyt så begynner de å kjede seg. Når den merkelige saken med den nedfryste millionæren havner på bordet deres kjenner alle det samme: Endelig skjer det noe.

Like over sundet har Dunja Hougaard blitt nødt til å ta på seg uniformen igjen, i sin nye jobb som ordenspoliti i Helsingør. Når en hjemløs blir mishandlet til døde klarer hun ikke å la være å sette i gang en egen etterforskning. Sporene leder snart til Helsingborg.

 

 

Stefan Ahnhem, motiv x

Ja, som dere ser,  så tilbragte jeg og Fabian Risk nesten hele uka sammen og i helga var han hos meg hele tiden. Slik går det når man er hekta på spenningsbøker. Det er vanskelig å legge de fra seg. Jeg sa etter Atten grader minus, at nå måtte jeg ha pause og så gikk jeg og hentet Motiv X. Jeg greide ikke å la være.

Men nå blir det nesten for mye av det gode. Må man virkelig ha med så mange paralelle historier og det er heller ingen avslutning på alle av de, så nå må man vente helt til neste bok for å se hvordan det går med Risk og familien hans. Huttetu.

Stefan Ahnhem, Motiv x

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehougs sider og det er den første Ahnhem boken jeg leser som er et leseeksemplar.

 

Fabian Risk våker over datteren Matilda som ligger i koma på sykehuset i Helsingborg, mens et brutalt drap på en ung syrisk flyktning kaster byens kriminalpoliti ut i en komplisert sak med rasistiske fortegn.
Men ingenting er fullt så enkelt som det virker i første omgang, og når flere nye drap skjer, havner etterforskergruppen i en stadig mer hektisk jakt på flere gjerningsmenn. Til slutt må Fabian gå i tjeneste igjen, selv om han helst ville viet seg til familien

 

Tara Westover, Noe tapt og noe vunnet

 

Dette ble siste omtale i februar og jeg sier at denne oppvekstromanen, basert på Westovers egen oppvekst, kommer til å komme inn på topplisten min over årets beste bøker.

Den er mesterlig skrevet, vi får servert rå og brutal virkelighet. Det som er aller mest skremmende for meg er hvordan det går når man skal ut i verden, uten å få vite noe om hva som foregår der ute. Westover fikk ikke gå på skolen når hun var barn. Hun måtte basere seg på historiene hennes far fortalte og de var ganske så langt fra virkeligheten. Jeg tenker da på de landene der det er sensur og de er skjermet fra å se hva som skjer rundt dem.

Westover klarer til slutt å løsrive seg fra familien og begynne å studere og hun får toppkarakterer, men veien dit var slett ikke enkel. En bok alle leseglade bør lese, gammel som ung, mann som kvinne.

Ofte er jeg svært skeptisk når en bok blir skrytt opp i skyene og det at den ligger på bestselgerlisten er ingen garanti for meg, men denne tror jeg at jeg kan garantere at du ikke vil andre på at du har lest.

 

Tara Westover, Noe tapt og noe vunnet

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar

Tara er sytten år gammel første gang hun setter sine ben i et klasserom. Hun vokser opp i fjellene i Idaho med foreldre som forbereder seg på dommedag: De bunkrer opp med mat, sover med fluktveske i senga og er motstandere av sykehus og leger. Som ungdom begynner Tara utdanne seg selv og klarer opptaksprøven til universitetet. Her lærer hun om verdensbegivenheter hun aldri har hørt om før, som Holocaust og om den amerikanske borgerrettsbevegelsen. Suget etter å vite mer, lære mer, forstå mer, bringer henne til Harvard og Cambridge. Først da begynner hun å spørre seg selv om hun har reist for langt. Om det fortsatt finnes en vei hjem.

Noe tapt og noe vunnet fikk fantastiske kritikker og gikk rett inn på New York Times’ bestselgerliste da den kom ut. Den gripende oppvekstfortellingen fra virkeligheten har vakt enorm internasjonal interesse og var på en rekke lister over de beste bøkene fra 2018, i alt fra Time Magazine til Vogue og The Economist. Amazon utropte den til årets beste bok i 2018.

 

 

Men heisan, her kom Sebastian Bergmann og flere andre inn giennom dørene, så vi snakkes en annen gang, hvis jeg får tid til å se opp fra bøkene.

Du føler veldig mye har endret seg for deg

 

Dette er personlige LIllasjelord, skrevet til et medmenneske. Ønsker du å få dine ord, ta kontakt på Lillasjel på facebook eller sms 9946 7178

 

Du føler veldig mye har endret seg for deg

Det er som om du er et annet menneske enn du var før

Plutselig ser du alt klarere

Hva du gjør, hvorfor du gjør det og hvilken effekt det har

Du ser at alt gir en mening

Du har fått en dypere forståelse av den du er som person og hvorfor du er som du er

Plutselig blir alt det tunge, lettere å bære

Alle ordene, alle forviklingene, all kritikken, alle situasjonene

Det er en årsak til det hele

 

Å bestemme over deg selv er veldig viktig for deg

Du vil gå din egen vei uten at noen holder deg tilbake

Du liker å gå der ingen andre har ferdes før deg

Du vil tenke nytt, ikke følge i sporene  etter guruer og forståsegpåere

Samtidig er det en felle der som du bør være obs på

Ikke vær så opptatt av å gå mot strømmen at du stopper opp selv

Kjenn hele tiden etter inni deg hva som er riktig for deg

Målet ditt er å lytte til stemmen inni deg

Den skal komme fra hjertet, ikke fra hjernen

Hvis du før har hatt et mål, vil gjerne hjernen din gå samme vei livet ut

Da går du i den fellen at du vil tenke nytt og så blir det ikke nytt

Det blir som å trykke på repeatknappen

Du går i den fellen du absolutt ikke ønsker å gå i

Så være obs på hvor du trår

Tenk over om det er hjertet eller hjernen som driver deg

Noen ganger kan veien noen andre har tråkket opp, faktisk være en fin vei

Det betyr ikke at du skal følge den slavisk

Du kan følge den samtidig som du tenker selv

Da kan du kanskje få tilføre noe nytt på gamle stier

Det er også nytenking og gir deg energi

Det kan også være at det er mennesker der du skal møte

Hvis du hele tiden går din egen vei, på nye stier, kan du miste noen som går den gamle veien

Så vær obs på å skille mellom hjerne og hjerte

 

Du gjør det nå mye mer enn du gjorde før

Det er noe som er annerledes for deg

Du er tryggere i deg selv enn du noengang har vært

Det er som om du finner mer fotfeste og ser hvor du tråkker hen

Du har de siste årene hatt mange dype menneskemøter

Du ser du har en stor påvirkningskraft som før har vært mer skjult for deg

Du ser du kan lære bort så andre får det bedre

Du bruker deg selv og viser veien med det du har av erfaring og visdom

Alt du har lært fra du var barn, ser du nå kommer til nytte

Og du elsker å dele, det er så fint for du er en som er lett å komme i møte for de som har bruk for deg

Du ser inn i sjela til alle du møter

Du bare vet hvordan de er inni seg

Nå er du også flinkere til å holde litt avstand til de du ikke kan gjøre noe for

Du har forstått at de må få gå sin egen vei

Det er ikke noe du kan gjøre for dem på dette stadiet de er akkurat nå

De vil ikke høre på det du har å si

Da er det bedre å la de gå så får de komme hvis de føler for det

Du skal ikke endre deg for å tekkes andre og det vil du heller aldri gjøre

Du skal være den du er

 

Tenk litt på de som er unge i dag

Det er mange som kommer opp, som sliter med å ikke føle seg bra nok

Mange av de er åpne spirituelt men er ikke klar over det

De kan ofte føle seg annerledes

De lukker seg inne og tror at ingen har det som dem

De trenger noen å støtte seg til

De trenger noen som tror dem og tar dem på alvor

Tenk litt på tanken om det er noe du der kan bidra med

Hvis og når du måtte føle for å gjøre noe, si ja inni deg

Da vil de du kan gjøre noe for, komme til deg

Men du skal bare være deg selv, slik du er, ikke prøve å spille en lærerrolle

Du kan lære dem om det sprituelle, om roen i meditasjon

Du vil se dem slik de er inni seg og ofte er det nettopp det de mangler

Men ikke stress, alt blir når det skal, bare la tanken modnes i deg

 

Du er så fint et menneske og endelig begynner du å se det selv

Det var våre ord til deg

Vi takker deg for det du gjør for dine medmennesker

Du stråler mer og mer, lyset ditt brer seg ut og du stråler ut kjærligheten du har i hjertet ditt

Nå skal du lytte enda mer til stemmen i hjertet ditt

Den vil lede deg dit du skal til enhver tid

Det er en god stemme, ikke noe formanende eller forlangende

Det er din stemme, stemmen fra din sjel

Takk for at du er den du er, tar på deg de oppgaver som blir gitt deg

Du holder lyset for mange som ikke ser sin egen flamme

Det takker vi deg for

 

 

Et blått håndkle kan være opptakten til mange ord og erkjennelser

 

 

Et blått håndkle kan være opptakten til mange ord og erkjennelser

Ja, det kan faktisk det.

Jeg skal nå skrive dagens innlegg og det blå håndkledet gav meg inspirasjon

Jeg vet enda ikke hva jeg skal skrive, men håper at fingrene vet det.

Jeg vet bare sånn noenlunde hva det kommer til å handle om.

Jeg kom ut av dusjen og stod og tørket meg.

Det er faktisk på badet jeg får de fleste innspillenen mine til skriving.

Da er jeg litt sånn uforberedt og i en egen modus som tillater at tanker plutselig kommer.

Ja, jeg tørket meg og turen var kommet til de litt mer bortgjemte steder, de stedene der lite sol kommer til.

Jeg er jo miljøbevisst nok til at jeg ikke vasker håndklær etter kun en gangs bruk, derfor liker jeg å ha et litt mindre til disse edlere delene.

Jeg visste at jeg fant et nytt i går, et blått men nå var det ikke der.

Jeg fant et nytt, jeg tørket meg og hengte opp håndklærne.

Ja, unntatt det som lå på gulvet, det blå, som jeg hadde stått på.

Ja, er det ikke typisk.

Vi ser ikke det som er foran nesen vår.

Jeg forstod da at det er dagens tema.

 

 

Mange har fortalt meg at det går en dokumentar på Netflix som heter Heal.

Jeg satte på den og den er svært, svært interessant.

Den dokumenterer det jeg de siste årene har forstått mer og mer.

At det vi har med oss i bagasjen, er det som skaper sykdom i oss.

Særlig indre stress.

Stress hindrer kroppen i å holde seg frisk.

Det ødelegger immunforsvaret vårt og så pøser vi på med medisiner og gjør alt verre, for medisinene har bivirkninger som gjør at vi igjen får nye ting vi strever med og vi er kommet inn i en ond sirkel.

Og nå sier IKKE jeg at vi ikke skal ta medisiner, for selvfølgelig må vi det når det er nødvendig.

Og vi må ha leger og operasjoner, så jeg sier ikke at noen ikke skal gå til lege og få en diagnose.

Det jeg sier at vi må se på hva vi har opplevd og hvordan vi tenker for å holde oss friskere.

At kroppen har en evne til helbredelse som vi ikke forstår.

Og så spør du deg kanskje hva i all verden har det med det blå håndkleet å gjøre.

 

Jo, det skal jeg si det.

Vi ser ikke hva vi selv gjør med egen kropp enda det oftest er rett foran nesen vår.

Opplevelser vi bærer på fra vi var barn, roller vi spiller som snill pike/gutt.

Det å vokse opp med vold, misbruk, dårlige hjemmemiljø, osv, osv

Men ikke bare fra vonde hjem, men fra helt alminnelige hjem.

For ingen av oss er feilfrie når vi oppdrar barn, veldig få kommer fra en oppvekst uten arr.

Opp til vi er ca syv år, suger vi til oss av alt som skjer uten å kunne behandle disse inntrykkene.

Det skal ikke så store opplevelser til.

Jeg glemmer aldri hun som fortalte at hun kom springende til moren for å få klem og trøst og moren sa at jeg har ikke tid nå, gå ut en tur.

Ja, moren var nok opptatt, og noen ganger er vi det, og det hadde ingenting med manglende omsorg å gjøre.

Likevel følte den lille seg så avvist, at opplevelsen dukker opp i en healing førti år senere.

Eller hun på over 80 år som gråt når hun tenkte på øyeblikket da foreldrene måtte la henne være igjen på sykehuset alene…… slik de gjorde før i tiden, når foreldrene ikke fikk være tilstede.

Og vi kan ikke som foreldre klare å gjøre alt helt perfekt.

Selv var jeg mye sint når barna var små, veldig sint.

Helt klart på grunn av en sliten kropp som ikke var frisk, men jeg ser i dag at mye kunne jeg gjort annerledes hvis jeg var klar over det.

Hvis jeg bare hadde sett det blå håndkleet.

Da kunne jeg startet jobben med å sette meg selv fri for mange, mange år siden.

 

 

Jeg hadde ingen vond oppvekst, var nok ganske så vanlig på den tiden.

Men jeg ble født av en mor med store ubearbeidede traumer.

Hun så ikke det blå håndkleet og om hun hadde sett det, ville hun ikke greid å plukke det opp.

Det gjorde at noe mor- datter forhold ble umulig, verre og verre jo gamlere vi ble.

Min fars brå bortgang når jeg var 11 år, gjorde verden enda mer utrygg.

I tillegg var jeg nok ganske så annerledes enn de andre i familien.

Veslevoksen, frempå, påståelig, masete, nysgjerrig, vitebegjerlig, sosial og jeg gjemte meg ikke.

Men etterhvert som jeg vokste opp, prøvde jeg å holde meg tilbake.

Jeg så at jeg fikk kritikk for måten jeg var på og jeg prøvde å forme meg selv til å bli en annen.

Hele mitt voksne liv, og sikkert også som barn, har jeg prøvd å ikke være de tingene jeg fikk kritikk for.

Jeg ville jo bli likt og at noen var glad i meg, jeg higet etter oppmerksomhet, en lengsel etter å bli sett og ….. anerkjent som den jeg var.

Men hvordan kunne jeg bli det, når jeg aldri var meg selv?

Jeg så heller ikke det blå håndkleet.

 

 

Jeg fikk disse ordene her en dag

De kom fra Monica Waardahl- Nielsen

Å finne seg selv.
Ikke den alle mener du er .
Ikke den du Tror du er.
Men ditt innerste Selv
Det som er deg

 

De ordene, rommer hele det blå håndkleet.

Jeg meldte meg på Art &Soul kurset på Arthur Findlay fordi stemmen inni meg sa at jeg må lære meg å slippe meg mer løs, uten regi, tørre å vise meg frem som jeg er.

Jeg startet enkeltmannsforetak i januar for å vise meg selv at jeg tror på meg selv og egen vekst.

Jeg tar mot til meg og går ut live og opplever et skred av følelser, når det viser seg at alt det jeg har hørt om meg selv hele livet, ikke stemmer.

Jo det er nok riktig, jeg kan fortsatt høres belærende ut, kritisk, jeg er sta og egen, jeg lytter mest til meg selv og er ikke så glad i andres innspill, hvis jeg føler de ikke passer meg, jeg blander meg inn i ting jeg ikke har noe med.

Jeg kan være litt sånn som The good Doctor, autisten som er kirurg, jeg kan si ting rett ut, uten filter, der andre ville pakket det inn eller tiet stille, for det føles riktig for meg.

Men poenget er at sånn er jeg og sånn må jeg være for å kunne være meg.

Og jeg ser at jeg har bruk for alt dette i det jeg nå gjør og jeg ser at det blir, ..stort sett, bedre mottatt enn når jeg prøvde å være en annen.

 

Så fortsetter prosessene mine som jeg har skrevet om den siste uken.

Vår sårbarhet – våre følelser

Litt om å følge hjertet, tenke nye tanker og bli kvitt gamle tankemønstre

Jeg ser at bli frisk prosjektet som jeg har en egen kategori for, fortsetter for fullt.

Når jeg nå så filmen Heal, får jeg bekreftelser på at jeg gjør mye riktig.

At jeg har holdt inne med alle disse følelsene inni meg.

Jeg kjente meg så mye igjen.

Jeg lytter nå mye mer innover, jeg følger hjertet og jeg ser at det leder meg fremover.

 

 

Tankene våre har en enorm kraft.

Slik de fortalte i filmen om alt det gode hjernen vår produserer når vi mediterer.

Dette er ikke tull,  det har ikke noe med tro å gjøre, det er forskning som viser dette.

Når vi tenker gode tanker, skaper vi gode, healende prosesser i kroppen.

Når vi tenker negativt, spyr vi ut negative, kjemiske prosesser som ødelegger.

Og nei, det betyr ikke at vi ikke skal anerkjenne det som er vondt, vi skal ikke fortrenge noe.

Det er hele hemmeligheten.

Vi må finne de opplevelsene som har satt seg i kroppen vår,

Vi må lete etter det blå håndkleet og få plukket det opp og hengt det på knaggen sin eller som jeg gjorde, kastet det til vask, så jeg får ta et nytt, rent i morgen.

Vi må se det som holder oss tilbake, det som har gjort at vi ikke fungerer som vi skal.

For at kroppen har en sterk evne til selvhelbredelse, det tror jeg på.

I dag.

 

 

ps, gjør oppmerksom på at dette er mine tanker, mine følelser og at jeg ikke har noen fasit. Jeg har ingen faglig kompetanse som hverken lege eller psykolog og jeg oppfordrer alle som føler de feiler noe, til å gå til lege og følge legens anbefalinger. Jeg gleder meg til at enda flere leger får øynene opp for at vi må se på hele mennesket, ikke bare behandle symptomer.

For alle som har Netflix, se filmen Heal. og har du ikke, er det kanskje mulig å få en gratis måned der og så si det opp igjen?

 

 

Tara Westover, Noe tapt og noe vunnet

Tara Westover, Noe tapt og noe vunnet

Dette var en sterk leseopplevelse. Denne boken vil sitte i en stund, det er helt sikkert. Det er en oppvekstroman, basert på Westovers egen oppvekst. Den minner om Krystallslottet(Glasslottet) av Jeanette Wells. En bok jeg ofte anbefaler.

Tara vokser opp uten skolegang, men begynner å studere og blir en mønsterelev med toppkarakterer og får stipender på de beste universitetene.

Denne boken forteller oss hvordan vi er når vi blir hjernevasket og når vi ikke kjenner virkeligheten. Hvordan kan en tro på virkeligheten når man aldri har fått møte den. Når jeg leser denne boken tenker jeg på alle de land der de lever med sensur og får ikke vite hva som skjer rundt om i verden. Det eneste Tara fikk vite var det faren forteller henne og det er en far med et helt forvrengt syn på virkeligheten.

Dette er virkelig en bok som griper deg i hjerteroten og jeg skjønner at den gikk rett inn på New York Times`bestselgerliste og ble liggende der hele året. En bok som bør leses av flest mulig, både ung og gammel, mann og kvinne. Historien er bra og den er mesterlig skrevet i tillegg.

Sitat:

For meg selv lot jeg som det fantes andre grunner til at jeg ikke kunne passe inn på Cambridge, grunner som hadde med klasse og status å gjøre: at det var fordi jeg var fattig, hadde vokst opp i fattigdom. Fordi jeg kunne stå i vinden oppe på taket av kapellet og ikke krenge. Det var den personen som ikke hørte hjemme på Cambridge: taktekkeren, ikke skjøgen. Jeg kan gå på skole, hadde jeg skrevet i dagboka mi den ettermiddagen. Og jeg kan kjøpe nye klær. Men jeg er fortsatt Tara Westover. Jeg har gjort jobber ingen Cambridgestudent ville gjort. Det er det samme hva slags klær vi blir iført, vi er ikke like. Klær kunne ikke rette opp i det som var galt med meg. Noe hadde råtnet på innsiden, og lukten var for kraftig, stanken i kjernen for vond, til å la seg skjule med pynt på overflaten.

 

Jeg tror nok helt sikkert at Noe tapt og noe vunnet,  blir med på the best of 2019, listen min. Bør leses av alle leseglade.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar

Tara er sytten år gammel første gang hun setter sine ben i et klasserom. Hun vokser opp i fjellene i Idaho med foreldre som forbereder seg på dommedag: De bunkrer opp med mat, sover med fluktveske i senga og er motstandere av sykehus og leger. Som ungdom begynner Tara utdanne seg selv og klarer opptaksprøven til universitetet. Her lærer hun om verdensbegivenheter hun aldri har hørt om før, som Holocaust og om den amerikanske borgerrettsbevegelsen. Suget etter å vite mer, lære mer, forstå mer, bringer henne til Harvard og Cambridge. Først da begynner hun å spørre seg selv om hun har reist for langt. Om det fortsatt finnes en vei hjem.

Noe tapt og noe vunnet fikk fantastiske kritikker og gikk rett inn på New York Times’ bestselgerliste da den kom ut. Den gripende oppvekstfortellingen fra virkeligheten har vakt enorm internasjonal interesse og var på en rekke lister over de beste bøkene fra 2018, i alt fra Time Magazine til Vogue og The Economist. Amazon utropte den til årets beste bok i 2018.

Du har kommet så langt men du ser det slett ikke selv

 

Dette er Lillasjelord skrevet på bestilling. Hvis du vil jeg skal skrive ord til deg, ta kontakt i melding på Facebook eller SMS 9946718. Av opplysninger trenger jeg bare navnet ditt og så liker jeg å se et profilbilde så jeg ser øynene dine. Ordene sendes i melding på fb eller i Mail. Etter at du har lest de bestemmer du om de kan publiseres i bloggen. Det er ditt eget valg.

 

Du har kommet så langt men du ser det slett ikke selv

Du har en åpen, sterk kanal men du stoler ikke på deg selv

Du har svarene, men du tror ikke på de

Istedetfor analyserer du frem og tilbake

Du må begynne å føle fremfor å tenke

Du må lytte innover

Du er så klok, du har svarene, men likevel står du ikke i kraften din

Du vet det selv også, men så tør du ikke å slippe taket

Det er som når man er liten og skal til å gå for første gang

Man må tørre å slippe taket

Og kanskje henger det igjen hos deg helt fra du var bitteliten

Du slapp taket og så gikk det helt feil

Da ble du redd og lagret den følelsen inni deg

Så har dette gjentatt seg i løpet av årene

Du har sluppet taket, gått for det og så har det blitt feil

Det du må være klar over er at det kommer igjen og igjen,helt til du tør

Det kommer nærmere og nærmere deg

Avgjørelsene blir vanskeligere og vanskeligere

Det begynte lett for mange år siden og så blir det tøffere og tøffere

Helt til du har lært å stole på deg selv

Da vil du finne ro og alt vil falle til rette for deg

Dette er desverre eneste måten å lære på

For hjernen har en tendens til å gjenta det den selv har erfart

Skal man inn på nye stier,krever det derfor besluttsomhet og vilje til læring

Hos deg ligger alt til rette og du er klar

Du må bare bestemme deg

 

Det er så merkelig at du ikke selv ser at du har svarene

De ligger rett foran deg, men du tør ikke strekke hånden frem

Du er så redd for å velge feil

Men hva så om det blir feil

Ja, kanskje smerter det en stund, kanskje kan du gremmes, men samtidig har du lært et kapittel til i pensumboken

Livet er ikke bare enkelt

Er det for enkelt, ja da er det ingen læring i det

Øv deg på å stå støtt med begge beina i bakken

Gjerne ute i naturen, mellom trærne

Stå der helt rolig og se og kjenn kraften gå gjennom deg

Kjenn tilhørigheten med alt rundt deg

Da vil du kjenne en annen ro

Du vil føle deg tryggere

Du har alt som skal til for å takle det som kommer

Bare stol på deg selv

Stå gjerne foran speilet og snakk oppmuntrende til deg selv

Da lærer du også deg selv bedre å kjenne

Du ser ikke helt hvor bra et menneske du er

Du dømmer deg ut fra kritikk du en gang fikk

Ta den kritikken i hånden og kast den på bålet

Den tilhører den det kom fra, selv skal du vite bedre

Bestem deg for å la gå og bestem deg for at heretter skal du stole på dine egne svar

De du vet du har inni deg

Det var våre ord til deg

 

Du har en sterk åpen kanal

Be om hjelp inni deg

Snakk med ditt indre barn og fortell det at nå passer du på

Det er ingen som skal få forstyrre dere mer

Ingen skal få trekke dere ned

Nå skal dere to sammen finne kraften inni dere

Bruk naturen om mulig

Gi deg selv gleder i hverdagen, små og store

Vær litt sosial sammen med noen du liker å være sammen med

Noen som godtar deg som du er og ikke er kritisk for du er veldig snar til å lytte til kritiske røster

Så snart de kommer, se for deg hånden din som kaster den på bålet

Du er et fint menneske, en vakker rose

Nå skal du stå opp for deg selv

 

Du er på riktig vei og du vet det

 

Dette er LIllasjelord skrevet til et medmenneske, men i en litt kortere utgave enn LIllasjelord vanligvis er. Ta kontakt hvis du ønsker å få skrevet dine ord, din egen reading.

 

Du er på riktig vei og du vet det

Men du springer når du kan gå

Ikke stress med alt du skal gjøre

Skriv heller ned hvis du er redd for å glemme

Alt vil komme til deg når det skal

Ikke la frykten ta deg

Alt som legger seg til rette for deg, er riktig

Du har så lett for å bli i tvil

Len deg litt tilbake og bare la deg lede

Du er ikke nødt til å drive deg selv fremover i et tempo der kroppen ikke henger med

Du går ikke glipp av noe

 

Du skal være stolt av deg selv

Du er kvikk i oppfatningen, ser raskt hva du må gjøre

Du ser også godt sammenhenger så du tar tak i det du skal

Du trenger bare ikke å stresse med det

Innvendig uro og stress drar deg ned

Det er da tvilen din kommer

Men se deg litt tilbake

Du tar kontakt med de du skal, til akkurat riktig tid

Du forstår hvordan ting henger sammen

Du lytter godt til stemmen inni deg

Så hvorfor skal du tvile

Prøv å jorde deg, finn roen og vær i flyt

Spirituell vekst kan være tøft for en kropp, både fysisk og psykisk

Du må bare stole på at det vil bli bra

Alt behøver ikke å skje med en gang, så gi deg selv litt tid mellom slagene

Ja, vi forstår at det er gøy når det er hektisk

Men dette er en læresituasjon også for deg og da må du roe ned innimellom

Da får den nye lærdommen sette seg i deg

det er da du lytter best og får innspill og ideer

Så senk skuldrene dine, gled deg over det positive som skjer

Du går foran og det kommer en flokk bak deg

Noen går også ved siden av deg og holder deg i hånda når du ber om det

Tenk selv, ikke la andre fore deg men negativitet

Det er du som bestemmer, du som vet best

Selvfølgelig kan du lytte til innspill, det er læring i det også

Men til syvende og sist, skal du gjøre det som du føler er riktig

Det var våre ord til deg

Du er er stjerne som lyser sterkt opp veien for andre

Du er en svært vakker sjel på jorden som har funnet sin livsoppgave

 

Litt om å følge hjertet, tenke nye tanker og bli kvitt gamle tankemønstre

 

 

Jeg skrev nå i helga om å forløse gammelt gruff vi bærer på.

Hvordan det får sette seg uten av vi er klar over det.

https://lillasjel.blogg.no/var-sarbarhet-vare-folelser.html

Hvordan vi går inn i prosesser, der vi forløser og at det er viktig å se disse prosessene.

Det er viktig at vi ikke legger noe skyld på andre.

Ja, kanskje er det andre som i løpet av livet, har såret oss, men nå er det på tide å ta kontrollen selv.

La de ikke få bestemme lenger.

 

Hele tiden har vi fri vilje.

Det er viktig å huske på.

Jeg snakker mye om å følge hjertet.

At jeg gjør som stemmen i hjertet sier.

Men husk da at dette er en god stemme.

Det er ikke negative tanker eller formanende.

Det er ikke tvangstanker.

De er kun gode og de er forsiktige.

I dag sa stemmen at jeg skulle gå live igjen.

Det sa den forrige uke også men da lot jeg være.

Da tok nervene mine meg og jeg tenkte at nei, jeg vil ikke.

Det er hele tiden opp til en selv hva man skal gjøre.

Dette er veldig viktig å huske.

I dag følte jeg at nå skulle jeg gjøre det.

Jeg må øve på å tørre å være synlig.

Det er på den måten jeg forløser.

Det er på den måten jeg lærer meg å slippe meg løs.

I dag sprang jeg nesten rett fra dusjen for jeg var redd jeg skulle ombestemme meg.

Det er ikke bestandig så enkelt å sette seg selv fri fra gamle tankemønstre.

Men det gjør veldig godt når man greier det.

 

Litt om å følge hjertet, tenke nye tanker og bli kvitt gamle tankemønstre

Posted by Lillasjel on Monday, February 25, 2019

 

Når man skal følge hjertet, bruker jeg å si at begynn med basic.

Tenk over at når du er nødt til å gå på do, ja da gjør du det.

Det er noe inni deg som forteller deg at det er nødvendig.

Det er ikke hjertet, men hjernen, men likevel er det fint å tenke over det.

Likedan med å spise når man er sulten, drikke når man er tørst.

Still litt spørsmål til deg selv.

Hva skal jeg spise, hva skal jeg drikke.

Hører du det som du vet er helt feil for deg, ja da er det gjerne hjernen som kommer med det den har lyst på.

Det er dette som er vanskelig i starten, skille mellom hjerne og hjerte.

Lær deg istedetfor å tenke, så føl inni deg.

Hvordan kjennes det ut med leverpostei på skiva, nei det føles feil,hvordan kjennes salami ut.

Dette kan høres teit ut, men prøv litt og se hva som skjer.

Det er en enkel og fin måte å lære seg til å kjenne etter, ved å bruke ufarlige ting.

Da vil du og kroppen lære hverandre å lytte til hverandre.

Jeg bruker det mye når jeg lager middag også.

Hva skal jeg ha i denne gryten og så kjenner jeg etter inni meg.

Passer det med paprika, nei, ikke i dag, hva med chili, tja, da venter jeg litt og spør igjen, hvitløk, ja

Slik øver jeg meg som om jeg lærer et nytt språk,

Ja, høres tåpelig ut, men det funker for meg og da funker det kanskje for deg også.

 

 

Nå viser nyere forskning det mange av oss lenge har visst, at vi kommuniserer telepatisk med hverandre.

Koblinger melleom bevissthet, jordens magnetiske felog og hyperkommunikasjon (gjen)oppdaget.

 

At vi har kontakt uten å møtes øyne til øyne.

Dyr og planter kommuniserer med hverandre

Så hjertet vårt er som en kommunikasjonssentral.

Den er det viktig å bygge ut og stelle fint med.

Ofte kan vi ha store drømmer, men drømmene blir gitt oss som en drivkraft.

Dette er noe jeg har skrevet mye om før, men jeg er veldig opptatt av nettopp det.

Fordi om vi skal bevege oss mot drømmen, betyr ikke det at vi skal kaste alt og springe.

Drømmen kan også virke veldig usannsynlig og vi vet ikke om vi skal helt dit.

Den kan nemlig endre seg underveis.

Men den er der for å få oss i gang.

Hjertet vil så gi oss små ledetråder og hjelpe oss å komme oss fremover, et steg i gangen.

Så plutselig kan du se, slik jeg har sett nå, at en rekke situasjoner har sammenheng med hverandre.

 

Januar: enkeltmannsforetak, gå live, jobbe med selvtillitt og tro på meg selv

Februar: ting blir lagt til rette, så jeg får bevisst opp det jeg trenger å forløse.

Slik jeg forteller om boken Reisen i livesendingen. Jeg skal til en venninne, tar på sko og tenker jeg må ha med strikking. Jeg går inn igjen, finner strikking men også en bok, Reisen, som jeg “tilfeldigvis” så i bokhylla noen dager før og tenkte jeg skulle lese om igjen. Tar med den til venninnen. Hun er opptatt, jeg tar frem strikking, men der har jeg gjort en feil, så den må tas opp når jeg er hjemme igjen. Tar opp telefon, nesten strømløs. Tar da frem boken og blar opp tilfeldig der den åpner seg, leser om hvordan vi lagrer følelser i organen i kroppen.

Noe som igjen leder meg til å tenke over hva jeg har lagret i leveren og jeg får at der har jeg lagret kritikken jeg har sugd til meg fra jeg var barn til jeg ble voksen. Jeg har sugd til meg alt og lagret det og tatt det for å være sannhet. Når jeg da går live i januar og får gode tilbakemeldinger, blir det en storm for kroppen, som hele tiden har trodd det motsatte.

Og alt dette er forberedelser til kurset jeg skal på i mars, Art and Soul, der jeg skal skrive, tegne, male og snakke.

 

Derfor må jeg forløse det jeg bærer på og “tilfeldigvis” har alt dette skjedd.

Ja, er det noen som tror at det er tilfeldig?

Jeg gjør ihvertfall ikke det.

Jeg ser at hvert tegn, alt jeg gjør leder meg fremover dit jeg skal.

Hvis jeg er på riktig vei, legger ting seg tilrette.

Små bagateller som man ikke legger merke til, hvis man ikke er årvåken for sammenhenger, slik denne damen er.

Og hvorfor er jeg det?

Jo, fordi da kan jeg fortelle om dem og inspirere andre så de også kan lære seg å lytte innover.

Jeg tror fullt og helt at lærer vi oss å lytte innover, ja da finner vi svarene.

De er slett ikke bestandig så hyggelige i det de kommer.

Slik min kropp er filleristet etter helgen.

Men likevel har jeg en ro, for jeg vet at alt blir bedre.

Så kjære deg, lytt til hjertet ditt.

Følg stemmen inni deg, lær deg den å kjenne.

Ta små steg i gangen og du er på vei.

I dag

 

Stefan Ahnhem, Motiv x

Stefan Ahnhem, Motiv x

Ja, da har jeg og Fabian Risk tilbragt mesteparten av helgen sammen.  Nå har jeg lest alle fire bøkene av Ahnhem, Offer uten ansikt, Den niende graven, 18 grader minus og den aller nyeste Motiv X.

De er så heseblesende spennende disse bøkene. Det er nesten så det blir for mye av det gode. Det mange historier å følge med på samtidig og heller ikke nå, kom vi til endes. Det er stadig løse tråder, så nå er det bare å vente på neste bok. Egentlig kunne jeg tenkt meg at han kanskje kunne fordele disse sakene over litt flere bøker, fremfor å kjøre alle på en gang, men jeg forstår jo at mange ønsker denne spenningen.

 

Men etter 8 krimbøker denne måneden, skal jeg nå ta krimfri en uke……………tror jeg.

Nå skal jeg lese Noe tapt og noe vunnet av Tara Westower. Jeg har lest en oppvekstroman fra Sør-Italia tidligere denne måneden. Nå er det en oppvekstroman fra Idaho.

 

Men jeg grugleder meg til å høre hvordan det går med Fabian Risk og Dunja og Lilja og alle de andre i Ahnhembøkene.

Stefan Ahnhem, Offer uten ansikt

Stefan Ahnhem, Den niende graven

Stefan Ahnhem, Atten grader minus

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehougs sider og det er den første Ahnhem boken jeg leser som er et leseeksemplar.

 

Fabian Risk våker over datteren Matilda som ligger i koma på sykehuset i Helsingborg, mens et brutalt drap på en ung syrisk flyktning kaster byens kriminalpoliti ut i en komplisert sak med rasistiske fortegn.
Men ingenting er fullt så enkelt som det virker i første omgang, og når flere nye drap skjer, havner etterforskergruppen i en stadig mer hektisk jakt på flere gjerningsmenn. Til slutt må Fabian gå i tjeneste igjen, selv om han helst ville viet seg til familien

Hva skal til for å gjøre meg lykkelig

 

Jeg vil gjerne inspirere andre til å skrive

Dette fordi jeg ser at jeg har stor nytte av det selv

Det er en fin måte å bli kjent med seg selv på

Jeg ser det så tydelig under øvelsene

Først så skriver man det hjernen ønsker

Man er rasjonelt tenkende

Skal  jeg se nå, tenker man, og så kommer det hjernen vil

Den baserer seg på tidligere erfaring

Men hva skjer hvis du fortsetter å skrive

Etter at hjernen er ferdig å tenke

 

Hva skal til for å gjøre meg lykkelig

Jeg trenger ro og alenetid

Jeg trenger at mine nærmeste har det godt

Jeg må ha dekket mine behov for søvn og sult

Jeg må ha natur å se på rundt meg

Jeg vil gjerne ha opplevelser, reiser gjør meg lykkelig

 

Men hva hvis  jeg går dypere:

I dypet av sjelen det hviskes til meg

Jeg vil så gjerne danse

Jeg vil være i rytmen, i min skapende rytme

Jeg vil være i fargenes energi

Jeg ser de slynge seg rundt meg i spiraler

Jeg vil danse i de energiene

Jeg vil være fri, jeg vil være gleden som bobler av forventning

Jeg vil sveve avgårde, være i flyt, være kreativ

Jeg vil stråle av alt lyset jeg bærer på

Jeg vil være kjærlighet, ekte og dyp

 

Hva så hvis jeg går enda lengre og tar ned fra åndeverden:

Mennesket er så opptatt av sine behov

De ser ikke at de selv er skapende mennesker

At de tiltrekker seg det de har fokus på

De er så opptatt av det rasjonelle, det fornuftige, hva de trenger, istedetfor det de kan gi

Hva hvis de tenker mer over hva de kan gi, fremfor det de kan få

Det er det å gi som gir lykken i retur

Gir man kjærlighet, ekte kjærlighet, får man det i retur

Det er som et ekko som vokser i styrke

Jo høyere du roper via frekvensene dine, jo bedre har du det inni deg

det er da lykkefølelsen stiger

Det er da man er i flyt og føler eufori

Kontakten hjerte til hjerte, kontakten med det åndelige, noe som er større enn seg selv

Når den verden åpnes for en, blir man aldri den samme

Man oppdager at man ikke er ensom lenger

Man er ett med alt som er rundt en, mennesker, dyr og natur

Det er det som er kjærlighet

Ingen verdslig lykke kan måles på samme måte

Så gå ut og vær kjærlighet

Vær ekte, ikke opptatt av fasader men av hjertene til de du møter

gi det du selv savner og du vil få

Da vil du kjenne på lykken

 

ps Dette er kun slik jeg føler det

Stefan Ahnhem, Atten grader minus

Stefan Ahnhem, Atten grader minus

Jeg har nå lest Offer uten ansikt, den niende graven og Atten grader minus og er det lov å si at noen bøker kan bli for spennende? Det er så spennende at jeg nesten ikke har lyst til å lese videre. Og hver eneste side. Det er ikke en side du kan puste ut på, for det skjer noe hele tiden. Skrekk og gru. Dette er ikke bøker for de som liker milde og forsiktige krimbøker.

Jeg har igjen Motiv X. Noe i meg roper etter pause fra ondskap og spenning og vil ha noe roligere, men det er en stemme til som vil vite mer om hvordan det går. Jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ut å ikke vite hvordan det går i fortsettelsen. For selv om noen saker kommer til avslutning, så dukker det opp nye.

Men………. Jeg vet ikke om jeg klarer å vente selv om jeg kjenner behovet for en krimpause.

Først Utmarker, Innland og Åpen sjø av Arne Dahl, så de to siste Sebastian Bergmann, Den stumme jenta og Ikke bestått, og nå Den niende graven og Atten grader minus. Det er syv ulidelige spennende bøker på 23 dager.

Men…………….. Klarer jeg å vente? Neppe, det er jo flere nye på vei til postkassa også.

Stefan Ahnhem, Offer uten ansikt

Stefan Ahnhem, Den niende graven

 

 

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra siden til Aschehoug. Boken har jeg tatt med meg fra et hotellbibliotek på Amadores, Gran Canaria. (Ja, jeg la flere bøker dit i bytte)

 

Den bestselgende svenske krimforfatteren Stefan Ahnhems bøker utgis i 20 land. Den stadig mer populære etterforskeren Fabian Risk er tilbake, i en intens jakt på en iskald drapsmann.

Fabian Risk og teamet hans kjemper mot klokken i en etterforskning der ingenting viser seg å være slik det skal. Han begynner å tvile på sine egne vurderinger, og finner de ikke løsningen kommer snart neste offer til å havne i fryseren.

En bil kjører over kaikanten i Helsingborgs havn etter en voldsom biljakt. Alt tyder på at det var en ulykke, men når føreren, en it-entreprenør som har blitt steinrik på mobilspill, obduseres, viser det seg at han alt har vært død i to måneder, i nedfryst tilstand.

Det er vår og nesten to år har gått siden hendelsene i Offer uten ansikt. I Helsingborgs kriminalavdeling har det vært uvanlig stille. Fabian Risk har kunnet bruke det meste av tiden sin på å lappe sammen familien. Selv om verken han eller kollegene neppe ville sagt det høyt så begynner de å kjede seg. Når den merkelige saken med den nedfryste millionæren havner på bordet deres kjenner alle det samme: Endelig skjer det noe.

Like over sundet har Dunja Hougaard blitt nødt til å ta på seg uniformen igjen, i sin nye jobb som ordenspoliti i Helsingør. Når en hjemløs blir mishandlet til døde klarer hun ikke å la være å sette i gang en egen etterforskning. Sporene leder snart til Helsingborg.