Alle mennesker har et indre lys

Lillasjelord skrevet på bestilling. Ønsker du å få dine personlige ord, ta kontakt på Lillasjel på facebook.

 

Alle mennesker har et indre lys

Noen er det som stråler mer enn andre

Disse menneskene blir man lett tiltrukket av

De fungerer som magneter på et vis

Når du er i deres nærhet, føler du deg bedre selv

Det er som om strålene også når deg

Du er et sånt menneske

Du stråler sterkt fra ditt indre

Du er ikke helt klar over det selv hvor mye du stråler

 

Veien dit du er i dag, har ikke vært enkel

Du føler nok ikke at det kun har vært en vandring i lyset

Det har vært tøffe tak

Du har vært nødt til lå ta ekstra tøffe beslutninger

Beslutninger som også har gått utover andre

Men det har vært tvingende nødvendig

Og de ser det selv i dag at det var rette veien å gå

Men det var tøft mens det stod på

Det var tider du følte det veldig tungt

 

Men så i ettertid når du har fått bearbeidet dette, har du tillat deg mer å stråle

Nå begynner du å nærme deg hvem du egentlig er

Du tillater deg å blomstre på en annen måte

Men enda holder du tilbake

Du merker det i kreativiteten din at noe stopper deg

Du får på et vis ikke helt kontakt med sjelen din

Det er enkelte blaff der du føler du når inn, men så lukkes det igjen

Det er gammel frykt

Frykt for represalier hvis du viser hvem du er fullt ut

Du tør ikke vise alt, for det har før fått konsekvenser

Prøv å bestem deg for at nå er det lov

Si til sjelen din at nå ønsker du samarbeid

Nå vil du ha tettere kontakt, med både deg selv og lyset, som er kilden bak det hele

Når du får den kontakten sterkere, vil du oppdage at kreativiteten din blomstrer mer

Ja, for du er veldig kreativ, det vet du godt

Du har sterke farger i deg, et sterkt bilde av det du skal skape

Nå vil det komme tydeligere frem i lyset

Og du verden hvilken glede det vil gi deg

Det vil være en missing link som du virkelig har savnet

Det vil gi deg en sterkere trygghet og integritet

Du vil kunne stå med beina trygt samlet på jorda og sette dine grenser

Du vil kaste andres ord over skulderen som om de ikke eksisterte

Du vil vite veien din  og du vil gå den med stor selvsikkerhet

Og hva vil da skje, jo lyset ditt vil bli enda sterkere

Og du vil bli lykkeligere og skape deg en enda bedre hverdag

 

Vær ikke så redd for følelsene dine

Du kan bruke de når du er kreativ

Du kan bruke de i møte med mennesker

Det du selv erfarer, kan andre nyte godt av

Så omfavn det du føler

Er du nede, så tillat deg det, for du vet at du reiser deg igjen når tiden er inne

Ikke tro at du må fly så høyt hele tiden

Alt har sin blomstringstid og alt har sin hviletid

Ikke tenk at du må gå på tåhev hele tiden

Og se ikke på alt som tilfeldigheter

De du skal treffe, kommer deg i møte

Det som skal bli gitt deg av lærdom, det kommer akkurat til riktig tid

Det er en plan for det som skal skje

Når du sier ja takk til hjelp, vil du få hjelp

Da vil du oppdage hvordan alt legger seg mirakuløst til rette foran deg

Det vil bli en god tid

Det vil bli fine vakre eventyr med ny utvikling og læring

Det var våre ord til deg

 

Vi vil takke deg for jobben du gjør for andre med ditt lys

Du hjelper dem bare ved å være den du er

Du ser dine medmennesker og du viser dem omtanke og kjærlighet

Du er ikke fordømmende men lyttende og forståelsesfull

Men du banker i bordet når du møter urett

Da står du opp for de som er svake og trenger deg

Du er et vidunderlig fint menneske

Du skal være stolt av deg selv og den du er

Nå er tiden inne til å gi deg over og bare være deg selv

Du skal ikke endre noe, gjøre noe bedre, bare være

Du er en vakker, skinnende diamant

Vi takker deg du nydelige menneske for alt du er og alt du gjør

Takk

Noen ganger er det store overtalelser som skal til

 

Alle dere som følger bloggen min, har nok ikke unngått å høre hvor dårlig jeg liker husarbeid.

Dere vet nok også hvor kry jeg er fordi jeg har vasket 27 skuffer og 11 skap på kjøkkenet.

Som vanlig, ble jeg litt for ivrig og ville bli ferdig.

Noe som igjen straffet seg med betennelseslignende tilstander i kroppen.

Jeg kaller det slimhinner går bananas.

Jeg mister krefter og må hvile.

Noen henter seg lett inn igjen når de er sliten.

Min kropp trenger tid. 

Jeg vet st mange av mine lesere vet hva jeg snakker om.

De har følt det på kroppen selv.

 

Nå har jeg slappet av to uker og begynner å komme meg igjen.

Da starter jobben på nytt med å lokke og lure hjernen til å komme i rett modus.

Jeg skal jo vaske ned kjøkkenet, så nå stod taket for tur.

Jeg er en mester når det gjelder unnskyldninger.

Mandag fikk jeg massasje av ryggen.

Det var deilig og da må jeg jo hvile resten av den dagen.

I går husker jeg slett ikke hvilke unnskyldninger jeg brukte, Lillasjel, kanskje.

Det er koseligere å jobbe med Lillasjel enn å vaske og de som har bestilt ord, venter jo på de.

Healingbesøk hadde jeg i går ja, det er gyldig grunn til unnasluntring av husarbeid.

Og så har lille snuppeduppen kommet til bestemor etter skolen denne uken.

Se der ja, da har jeg jo gyldige grunner til at taket må vente 

 

 Bare en blogger tar bilde av vaskebøtta si 

 

 

Men i går kveld bestemte jeg meg at onsdag skal taket vaskes

Men tro nå ikke at det er så lett.

Det er først ingefærte og iPad, så frokost.

Jeg nyter å kunne våkne sakte til liv om formiddagen.

Da fungerer jeg bedre utover dagen.

Men så fikk jeg et anfall.

Før du får kaffen din Mariann, skal du ha begynt på takvasken.

Ok, bøtte, mopp, vann, klar, ferdig, gå.

Ihvertfall ei rekke, wow ferdig halve, orker jeg resten, ja vil bli ferdig.

Simsalabim kjøkkentak  ferdig vasket.

Og siden jeg nå har vann klart, skal jeg ta ihvertfall gangen etter kaffen.

Belønningen ?

Ja den var at plutselig midt i uværet, skinner solen inn til meg.

Jeg tar med meg kaffe og iPad og pledd ut og skriver blogg.

Det var deilig, mange dager siden nå.

En herlig dag

Her sitter jeg til jeg fryser inn igjen 

I dag

 

PS. Tak gang, vindfang og bad ferdig og jeg er glad 🙂 

Noen ganger når jeg skriver Lillasjelord blir jeg veldig rørt

 

Noen ganger når jeg skriver Lillasjelord blir jeg veldig rørt

Denne gangen ble jeg så rørt at jeg gråt

Det er så merkelig hvordan man blir ledet

I går publiserte Eva-Christin Hillestad  et bilde på facebook

Det er for meg det vakreste jeg har sett hun har malt

Og jeg har sett mange hundre bilder, for jeg blar i de rett som det er for å få inspirasjon

Hun er en av de kunstnerne jeg har brukt mest på Lillasjel

https://www.facebook.com/EvasAkvareller/

 

Jeg skrev teksten og den ble rett så vakker

Ordene som kom var så fine og de kom så lett

Det måtte være en person som er åpen og lett å lese

Jeg bruker å sende med et bilde til inspirasjon

Jeg visste derfor før jeg begynte å skrive at Evas bilde var det jeg skulle bruke

Jeg skrev derfor tekst på bildet før jeg begynte på Lillasjelordene

 

Etter at ordene var ferdig skrevet, gikk jeg inn på Youtube for å finne sang

Jeg bruker intusjonen min for å finne den riktige

Jeg åpner youtube og der ligger et klipp

Jeg leter ikke, det bare er der av en eller annen grunn

Det var ingen sang

Det var en historie om den svenske unge kvinnen Jonna Jenton

Hun forteller om sitt liv fra hun flyttet til et lite hus i en bitteliten bygd i Nord- Sverige

Og det er så vakre bilder i det klippet

Og midt i begynner jeg å gråte

Det er noe som griper meg så inderlig

Og det er så vakkert

Det er som om jeg når en kilde til alt som er

Den kilden vi alle, en gang kommer fra

Så det ble ingen sang,  det var ikke noe mer å tenke på

Det føles så inderlig riktig

Og det gjør det før vedkommende som skulle ha ordene, vet at de er skrevet

Sukk, Jeg elsker å få skrive Lillasjelord

I dag

Jeg legger til et klipp til av Jonna Jinton, nydelig

Lars Saabye Christensen, Byens spor

Lars Saabye Christensen, Byens spor

Da har jeg lest første bind i det som skal bli en trilogi, Byens spor. Den neste boken er også utgitt og heter Byens spor, Maj.

Maj er en av hovedpersonene i boken. Hun og mannen Ewald og sønnen Jesper.

Handlingen er lagt til Oslo, fra etter krigen 1947.

Vi følger også arbeidet til de lokale Røde kors foreningene. Morsomt å se hva alt kostet den tiden.

Dette er en hva jeg vil kalle, en fin fortelling. Det er koselig lesestoff, nostalgisk og det er nesten så vi både lukter og smaker av byens spor i boken. Det er hverdagslivet som er skildret og boken er mesterlig skrevet. Anbefales og jeg gleder meg til neste.

Dette er boken for de som liker vanlige, gammeldagse romaner, fine fortellinger.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm, men boken er en gave fra en venn, ikke sponset.

https://www.cappelendamm.no/_byens-spor—ewald-og-maj-lars-saabye-christensen-9788202562113

Byens spor er første bind i en trilogi, og vi befinner oss på Oslo vest rett etter krigen der vi møter Ewald og Maj Kristoffersen med deres sønn Jesper. Ewald jobber i et reklamebyrå som får i oppdrag å lage kampanjen i forbindelse med Oslos 900-årsjubiléum og Maj engasjerer seg i Røde kors.

Bli med når vi legger øret inntil konkylien og lytter: Hør lyden av Oslo. Se gatene som binder den sammen, se menneskene som bor i dem. Se Ewald og Maj, se slakteren, se legen, hør hyggepianisten på Bristol, høre telefonen ringe hos fru Vik i etasjen over. Se Maj gå på møte i Røde Kors, hør glassen klirre på Bristol. Høre lyden av hvinende bremser.

Jeg er på vandring

 

Jeg er på vandring gjennom en sti i skogen

Jeg blir sliten og setter meg ned

Jeg ser meg bak der jeg kom fra

Jeg ser jeg har forsert mangt et hinder for å komme dit jeg er nå

Akkurat der jeg nå er, er det ganske så lyst og vakkert

Kun noen små skyer på himmelen

Kun noen små steiner jeg kan snuble i

Kun noen få skygger som jeg er litt bekymret for 

 

Men når jeg ser på veien jeg har gått, ja da ser jeg at den ser noe kronglete ut 

Det er noen høydemeter å slite seg opp dit jeg er nå

Herfra har jeg bedre utsikt enn jeg hadde der nede

Akkurat nå er det som om jeg sitter på et lite fjell, så jeg ser ganske godt

Det er mange ganger underveis at jeg har stått bom fast

Jeg har ikke kommet videre

Jeg har grått og jeg har ropt av frustrasjon

Jeg har mistet turkamerater underveis som måtte gi opp å bli med videre på turen

Det har jeg sørget over

Noen har jeg gått fra for jeg har følt at vi hadde ikke noe felles mål

Man endrer seg på en slik lang vandring

Man er ikke den samme som når man startet

De man da gikk sammen med og som kanskje hadde samme tempo, de endret hastighet

Noen vil gå raskere, noen ville gå saktere, mens andre stoppet opp og ville ikke gå sammen med deg lengre

Det må man bare akseptere og respektere

Men så er det de som har gått ved din side hele veien

Og for ikke å snakke om alle man møter underveis

Fine turkamerater med felles interesser

Noen har gått videre på nye veier, noen stikker innom av og til, mens andre er trofast ved din side 

De er lett å be om hjelp når du må rydde litt vei for å komme frem

 

Det er ikke så lett å se hvor stien går videre

Det ser ganske lyst ut der fremme, men jeg ser ikke så langt

Det ser ut som det er noen svinger jeg ikke kan se bak

Jeg aner at det er noen dype daler og flere høye fjell

Men det er foreløbig så uklart

Det er som om stien er tåkelagt

Men slik har det vært tidligere på turen også

Når jeg har prøvd å se fremover, er det som om det har ligget en tåke der

I starten bekymret jeg veldig for nettopp dette

Når jeg så nærmer meg er det som om tåken letter og jeg ser veien foran meg ganske så klart

Derfor er jeg ikke nå så bekymret, men litt urolig blir man når man ikke helt har kontroll over terrenget

Været er jo også en utfordring på lange turer

Det har vært både storm, lyn og torden 

Trær har stengt veien og det har vært vanskelig å passere

Men du verden hvor mange solskinnsdager det har vært

Stort sett har det vært nydelig turvær

Litt ruskevær må man bare regne med

 

Så nå sitter jeg her og spiser litt niste og nyter kaffen min

Fuglene synger rundt meg

Stort sett føler jeg fred, bare litt uro i magen 

Jeg må nok innrømme at jeg gjerne ville hatt kontroll over det som er bak neste sving

Men det er umulig å se

Jeg har brukt kikkert, men heller ikke den ser bak svingen eller hva som skjuler seg bak bakketoppen

Det er nettopp dette som gjør turen spennende

Man må takle det som kommer, stole på at man kommer seg frem

Jeg er ikke sikker på hvor langt jeg skal gå heller

Det må jeg også ta som det kommer

Kanskje kommer jeg ut på store vidder der det er lett å gå

Men det kan også hende jeg møter et fjell det er umulig å komme over

Eller et hav så stort at det ikke kan forseres uten båt

Alt dette vet jeg ikke noe om, her jeg sitter og hviler

Men akkurat nå nyter jeg turen

Jeg har det godt og er fornøyd 

I dag

 

Jeg må finne på noe sprell

 

Det er høst.

Det merkes på kroppen.

Overgangen mellom årstidene, kan ofte være en liten utfordring.

Det skjer endringer i energiene våre.

Og når noen først begynner å reagere, er det lett at vårt eget blir forsterket.

Vi suger til oss av andres følelser og tror de er våre.

Det er jeg fullstendig klar over nå, så mye har jeg lært. 

Når jeg har øvelsen på Lillasjel om å tekste bilder, inspirert av ord andre gir meg, skriver jeg ut fra deres energier.

Det samme når jeg skriver Lillasjelord.

Da er det lett å føle andre og tro det er mitt.

 

Når man går hjemme hele dagen, er det heltidsjobb å sysselsette seg selv.

Av og til blir jeg rastløs og føler for ny inspirasjon.

Nå er jo jeg så heldig at jeg har mulighet til å farte litt rundt.

Så når det dukket opp en mulighet til en liten tur, slo jeg til.

Alle som leser bloggen min, har nok fått med seg at bøker er min store lidenskap.

Jo mer jeg leser, jo mer hekta blir jeg.

Det er som en rus, der hver bok som kommer i hus, gir meg en lykkefølelse.

Nå får jeg en del bøker fra forlagene som jeg kan skrive om, hvis jeg vil.

Lykken er stor for hver bok jeg finner i postkassen.

Høsten er  den tiden det er mest nyutgivelser.

For en bokelsker som meg, er det veldig spennende.

 

 

Det kommer invitasjon til bokmøter med noen av forfatterne. 

Jeg synes det er kjekt å høre forfattere fortelle fra bøkene sine.

Frokostmøte med Henning Mankell var en av de store opplevelsene.

Det å få høre om livet hans i Afrika og hvordan han tyvlyttet til mennesker for å finne personer og historier.

http://lillasjel.blogg.no/1480942389_05122016.html

Jeg har vært på boklansering når Øystein Wiik ga ut sin første krimbok, Dødelig applaus.

Det var i Aschehoug lokaler i Oslo, som gjest av Bokklubben.

http://lillasjel.blogg.no/1504255301_ddsrytteren_ystein_wiik.html

Jeg har også vært på Knut Faldbakken, Gunn Marit Nisja, Kjersti Annesdatter Skomsvold og Vidar Sundstøl.

Sistnevnte hentet jeg på flyplassen i Molde og tok han med på en ekstratur med ferga, da bilen nektet å starte når jeg skulle kjøre av. 

Det kan dere lese om her og selv synes jeg det er ganske så komisk, så anbefaler lesing.

http://lillasjel.blogg.no/1397161842_fryktls_fiasko.html

Takk for hyggelige ferjeturer, hehe

 

Møtet med  Kjersti Annesdatter Skomsvold

http://lillasjel.blogg.no/1380665618_noen_dager_er_sjelens.html

Vi er nok mange som går og venter på etterfølgeren til Olivensteinen og jeg vet at Gunn Marit skriver så fort hun bare kan.

Gunn Marit har gått på skole her på Åndalsnes og la handlingen til Porselenspiken hit.

Knut Faldbakken sa at han var kjent i området rundt Hamar i mange år, som han som ikke hadde en ordentlig jobb,hehe. Han har gitt ut over 30 bøker.

 

Jeg fikk forrige uke Mail fra Aschehoug. med invitasjon til bokmøte.

For oss som ikke bor i de store byene, er det ikke så enkelt å komme seg på bokmøter.

Det er langt å reise, for langt, for frem og tilbake. på samme dag.

Logo

 

Første gang jeg fikk innbydelse var i fjor og da hadde jeg så lyst, men det ble ikke anledning.

Derfor kriblet det enda mer nå.

Jeg elsker sånne happeninger, ting jeg får være med på som er øyeblikksopplevelser.

Slik som det å reise, å være i bevegelse, fore hjernen med nye inntrykk.

Jeg elsker også å være sammen med fremmede mennesker.

Når jeg for mange år siden i to perioder jobbet med kontorekvisita, reiste jeg mye.

Også når jeg jobbet i Stabburet og Nidar, var det samlinger og når jeg var daglig leder hos Mix.

Møtene gir meg en følelse av å være i jobb, faglig innhold, læring,  det er en god følelse.

Så nå tenkte jeg ja, men nei……..kanskje, ja………..eh neeei, tror ikke, koster penger, skal på ferie i vinter, skal, skal ikke

Men så slo det meg at jeg aner ikke hvor mange ganger jeg får denne muligheten.

Alt ordner seg hvis jeg skal, så jeg klikket ja til innbydelsen, Trondheim 15. oktober.

Jeg var snar  å bestille tog og hotell, før jeg rakk å ombestemme meg.

Så da drar jeg avgårde med toget 15.oktober og hjem igjen dagen etter.

Og jeg skal sørge for at dere får være med ja, selvfølgelig.

Jeg er jo en blogger og vi bloggere elsker å dokumentere alt vi er med på.

 

 

Så nå kribler det i magen av forventning.

De sommerfuglene jager bort litt av rastløs, utilpass, hva gjør jeg nå følelsen.

Mitt første arrangement der jeg kan si at jeg er Lillasjel,  jeg blogger blant annet bøker

Hehe, det høres litt rart ut egentlig, vi på landet er jo ikke så vant til blogger som tittel

Men jeg kaster meg ut i det jeg

Livet er for kort til å være en pyse.

I dag

 

Rester av dip, kan brukes

 

I helga spiser de fleste veldig ofte potetgull med dip.

Hjemmelagde eller poser vi rører ut i rømme.

Jeg har en veldig god rømmedip.

En boks rømme, litt majones, 2-3fedd hvitløk som jeg presser, litt sitron eller sitronpepper, salt

Dette er en veldig god dip til kyllingvinger med djevelsaus eller til mye annet.

http://lillasjel.blogg.no/1338824057_kyllingvinger_i_djeve.html

 

Du lager denne nesten like raskt som å røre ut en pose. Kanskje fem minutter mer.

http://lillasjel.blogg.no/1536433317_lrdagskos.html

Oppskrift på blåmuggdip : halv boks blåmugg, halv boks creme fraiche, pepper, salt, hakket rødløk kan også has i, særlig hvis dipen brukes til kjeks eller grønnsaker.

Philadelfiaost, samme som blåmugg, men med en halv boks philadelfiaost.

Jeg er sikker på at man kan bruke hvilken som helst smøreost  og det vil bli nydelig.

 

Men så til poenget med bloggen.

Ofte står vi der med rester av dip eller rester av smøreoster. De er ikke så gode når de har vært åpnet en stund.

På det øverste bildet, brukte jeg rester av En posedip og rester av litt rømmedip.

Jeg surret paprika, rødløk, persille, hvitløk, litt chili, sopp og så hadde jeg i en rest kalkunkjøtt og diprestene.

Med kokt ris til, ble det et herremåltid.

Jeg bruker dip i wok, all slags gryterettter, i pasta og i burritos, det er bare fantasien som stopper en.

 

Torsdag tok jeg frem rester av tacolomper fra 5 forskjellige tacomåltider, en her og to der og tre der.

Rester fra kyllingen i helga og en boks tacokjøttdeig fra fryseren

I tillegg til et par typer diprester, ble det til deilige burritos.

Og i tillegg en god porsjon god samvittighet, fordi jeg får tømt bokser med rester, istedetfor å hive dem.

 

Hverdagstortilla

http://lillasjel.blogg.no/1381337021_hverdagstortilla.html

Burritos

http://lillasjel.blogg.no/1360410076_burritos_my_way.html

Uglen, Samuel Bjørk

Uglen, Samuel Bjørk

Jeg leste Det henger en engel alene i skogen av Samuel Bjørk og syntes den var nervepirrende. Ham. hans egentlige navn er Frode Sander Øien, kommer nå med bok nummer tre, Gutten som elsket rådyr. Mens jeg grugleder meg til den, leste jeg bok nummer to, Uglen.

Den var også gruelig spennende og jeg måtte bare lese den ut når jeg først hadde begynt, så de 500 sidene gikk så de plystret mens husarbeid og slike trivielle saker gikk den veien høna sparker.

Det er sikkert noe å pirke på når det gjelder realisme og detaljer om etterforskning. Han fikk en del kritikk for det etter første boken, men jeg lar meg rive med og han har taket på meg helt til siste side.

Da er jeg klar for neste fra Samuel Bjørk

Her er linker til andre som har blogget om boken. 

Tine Sundal

http://tinesundal.blogspot.com/2015/10/uglen-av-samuel-bjrk-grsselig-spennende.html

Artemias verden

http://artemisiasverden.blogspot.com/2015/11/uglen-av-samuel-bjrk-hyspent-krim-dog.html

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Vigmostad & Bjørkes sider, men boken har jeg kjøpt selv.

http://www.vigmostadbjorke.no/

Uglen

Sandefjords rikeste skipsreder ligger for døden. Han har én betingelse før eldstesønnen arver formuen: Urent blod skal ikke blandes i slekten – sønnen får ikke gifte seg med noen med barn fra før. Men hans utkårede har både en sønn på to og en datter på fire.

Barna sendes bort og paret vies i hemmelighet, men ekteskapet blir kort, dystert og blodig. Flere år senere vender søskenparet tilbake. Når en ung kvinne blir funnet drept, i en makaber stilling og overstrødd med fuglefjær, begynner noen å se sammenhenger tilbake til en annen tid. Etterforskerne Munch og Krüger er overhodet ikke forberedt på ondskapen de blir konfrontert med i saken.

Uglen er andre bok i serien om Holger Munch og Mia Krüger.

 

Geiranger

Ferge fra Linge til Eidsdal

Utsikt fra Ørnesvingene

 

 

 

#Geiranger

Heia, kjære deg, her er vi

 

Dette er ord tatt ned fra den andre siden, på bestilling. Ønsker du å få dine ord fra noen, ta kontakt her eller på SMS. Dere finner meg på Lillasjel på Facebook. 

 

Heia, kjære deg, her er vi

Ja, vi er sammen igjen vi to

Det skulle nå også bare mangle, for det var oss to, det har det bestandig vært

Husker du alle rosene jeg hadde

Jeg elsket de, alle fargene, lukten av de

Jeg plukket de inn fra hagen, store buketter

Du liker også det

Du tenker på meg når du ser rosebukettene

Du danderer de så fint mens du lar tankene gå til det vi hadde sammen

Jeg er der da hos deg

Vi er der begge to når du vil ha oss der

Akkurat som vi brukte før

 

Vi så hverandre ikke hver dag, men tankene var der

Slik er ingenting endret

Vi ønsker så sterkt at du skal ha det bra

Vi skulle så gjerne tatt sorgene fra deg, men sånn er nå ikke livet

Akkurat slik du ønsket for meg

Men sorgen er jo der uansett hva man gjør

Men det er så fint å være sammen om den

Husk at du må glede deg over minnene, ikke dvele kun ved savnet

Lag deg en minnebok med bilder og tekst som du kan plukke frem senere

Og snakk med oss kjære deg, bruk stemmen din og snakk med oss

 

Det er så mange minner

Vi vet nesten ikke hvor vi skal begynne

Du elsket jo alle dyrene, spesielt hester var du så glad i

Du brukte å snakke med dem, husker du det

Og så sang du til dem

De var så store og du var så liten

Jeg var litt bekymret men det hadde jeg ingen grunn til

Dessuten ville det ikke nyttet, du gikk dine egne veier

Du brukte å gå og prate med deg selv, så veslevoksen

Du hadde svar på alle verdensproblemer du

Når vi voksne snakket, blandet du deg inn

Ikke skjønte vi hvor du tok det fra

Du hadde sånne underfundige kommentarer, ofte om noe vi trodde var fantasier

Men nå ser vi jo det at du så klarere enn noen av oss

 

Men så ble du eldre og mistet litt troen på deg selv

Du satte deg litt i skyggen

Det så vi ikke helt komme, vi så du slet litt i den tiden

Men vi tenkte det går nok over og det gjorde det jo

Du likte så godt å pynte deg

Når du fikk på deg kjole, svinset du rundt og viste deg frem

Og du ville ha sløyfe i håret

Du var litt hårsår, så det var ikke så enkelt å få ordnet håret ditt

Fin ville du være, men du ville ikke lide for skjønnheten

Du likte å være med meg på besøk

Da satt du der så fint og spiste småkaker og lyttet til at vi voksne damer snakket

 

Du har noen smykker etter meg men noe av det er ødelagt

Du er litt redd for å kaste de, men det trenger du ikke å være

Det er ikke noe å ta vare på hvis du ikke får brukt de

Dette bestemmer du selv, jeg ser du bruker å holde de i hånden og se på de

Bildene av oss er fine, vi er glade du har de

Vi har ikke noe usnakket, noe uoppgjort

Alt gikk veldig greit, selv om det for meg gikk fort når det først skjedde

Du skal ikke tenke mer på det, det ble som det skulle

Det har ingen betydning her vi er nå, ingen betydning

Det er som om du tenker enda på det som skjedde, men det skal du legge fra deg

Husk at vi er her når du vil ha oss hos deg, du trenger bare å sende oss en tanke

Men vi trenger oss ikke på,det skal du ikke være redd

Det har vi aldri gjort, heller ikke nå

Vi lot deg ordne opp i det meste selv, tenkte at det var til det beste

Selv om vi nok var litt hoderystende til dine ville planer innimellom

Heldigvis var det flere planer enn de du gjennomførte, takk og lov for det

Vi syntes nok du var litt villfaren til tider, men tenkte at du ville nok roe deg ned

Og kanskje er du nå blitt for rolig

Kanskje du igjen skulle slå ut håret litt, det ville gjort deg godt

Når du gjør det, kan du ser for deg at vi står ved din side og smiler til deg

Gled deg over livet ditt, ikke bekymre deg så mye, men gled deg over det som kommer til deg

Vi er her for deg når du måtte ønsket det, snakk gjerne med oss

Du er vår til evig tid i stor kjærlighet