Det var en nydelig morgen å gå gjennom parken.

Kanskje jeg skal stå opp tidlig en morgen og filme turen.

Første forelesning i dag var om inspirasjon.

Vi snakket om alt som inspirerte oss.

Musikk, dans, åndeverden, kunst, farger, film, natur, mennesker, osv osv

 

Det er så fint å se alle trærne som våkner til liv. Alle dyr og planter har sin syklus, sin hviletid. Det er bare vi mennesker som tror vi skal holde det gående året rundt i samme fart.

 

 

Deretter skulle vi sitte i et kabinett. Det var spennende.

Vi kobler oss på energiene og lar åndeverden tale gjennom oss.

Teltet brukes for å samle energiene, noe bildene av meg under her tydelig viser

Dette er min samarbeidspartner, Caroline. Den som satt utenfor, skulle skrive eller tegne ut fra den inspirasjonen som kom.

Her sitter jeg i transe. Se hvordan energiene blir tettere og tettere rundt meg.

Jeg snakket om en vannlilje som flyter på vannet, at den bare er der i trygg forvissning om at vannet hjelper den så den flyter. Slik må også vi stole på åndeteamet vi har rundt oss. Osv, osv. Vi snakket i ca 15 min tror jeg. Min samarbeidspartner gav meg gode ord som var fine å høre.

 

Disse bildene viser tydelig hvordan vi ser energiene. Er det mye, tung energi, vil vi se de enda mørkere og det er nok årsaken bak at folk blir redde når de ser sånne mørke skyer. Men det er bare fortettet energi. Det er hjernen vår som liker å lage det om til demoner eller andre ting, fordi vi blir redd.

 

 

Etterpå fant vi frem bildene fra i går, som nå var tørre og fine.

I starten strevde jeg fælt. Jeg lagde den lille sommerfuglen øverst og den ble så fremtredende og stygg at humøret falt, sammen med mestringsfølelsen. Ja slik er det. Vi faller fort.

Lynn hjalp meg litt med sommerfuglene og den gule og blå blomsten og så ble alt lettere igjen.

Det er jo typisk meg å ty til de liksom enkleste løsningene, så jeg startet jo med penn, ikke blyant.

Men det ble ikke så aller verst etterhvert.

 

 

Siste økta før middag, skulle vi fortelle om familietreet til den vi jobbet sammen, ved hjelp av vår egen synskhet, før vi skulle ta ned en som hadde gått bort.

Og i kjent stil har jeg igjen panikk og får ikke ned noe.

Jeg er så vant til å jobbe med fingrene, det vil si å skrive det som kommer, at ordene blir gitt meg, så jeg stopper helt opp.

Ikke hjelper det at jeg er så innmari sliten heller. I slike læresituasjoner ønsker jeg å ha litt mer energi, men får avfinne meg med at det er øvelser jeg ikke får til.

Men hvem liker å ikke få til. Det begynte å gå lettere når vi skulle ta ned noen som hadde gått bort men jeg var glad når timen var over.

Og så ser jeg på bildet over her, der jeg fikk ordet Trust fra den som skulle lese den, så det er vel et nøkkelord.

Jeg stoler ikke på meg selv og får prestasjonsangst og det var jo nettopp derfor jeg meldte meg på dette kurset.

 

 

Siste økta i kveld etter middag skulle vi tegne til hverandre.

Jeg droppet jo ut i går på bålbrenningen så jeg tenkte at i kveld må jeg holde ut. Vi skulle trekke et ark intuitivt, det var mange ulike. Så skulle vi tegne det som kom til oss.

Min partner tegnet elgen, skogens konge, til meg og holdt en fin tale til meg, også om blomsten, øyet og elementet vann.

Veldig morsom øvelse og igjen tårer selvfølgelig. Det som kommer, treffer jo bestandig noen såre strenger.

Jeg simpelthen elsker slike kreative øvelser og skal øve mer på det hjemme……… Etterhvert når tiden er inne. Nå bruker jeg akvarellblyanter men jeg har ikke helt funnet de rette fargestiftene enda. Jeg har et bilde i hodet av at jeg jobber med noen fargestifter som jeg jobber utover med hendene.

Jeg skal høre med lærer Lynn.

Klokka er nå 21.20 her. Det har enda ikke blitt noen barrunde for kroppen krever hvile.

Er det fint vær i morgen, kan det være at dere får være med på tur gjennom parken.