Da er vi på flyet.
Så langt har alt gått strøkent.
Jeg er igjen svært takknemlig som får dra ut på disse eventyrene.
Temaet for tiden er tydeligvis fryktforløsning.
Det er sånn at temaer kommer igjen og igjen.
Når et tema, som nå frykt, er aktuelt, kommer også historiene som matcher temaene.
Jeg hadde en liten livesending i går om å overvinne frykt.
Jeg får tilbakemeldinger om at jeg inspirerer andre fordi jeg er så tøff.
Slike meldinger er jo svært oppmuntrende men jeg føler meg ikke tøff.
Jeg er ofte svært nervøs.
Kroppen girer seg opp med stressanfall fordi adrenalinet stiger.
Det er mange ting jeg ikke liker å gjøre og som jeg unngår.
Men er det noe jeg kjenner er veldig viktig for meg, da driver det meg frem.
Vi har ulike ting vi er redd for.
Jeg fikk nettopp en melding fra ei som er redd småkryp som kakerlakker og veps.
Veldig mange er redde for nettopp dette.
Vi kjenner jo alle til historiene om damer som står på stolen og hyler når de ser ei mus.
Menn vi ser på, som sterke og stødige, kan ha flyskrekk eller er livredd blodprøver.
Vi bærer med oss fryktenergier fra generasjoner tilbake når vi faktisk hadde behov for å passe oss for insekter og mus, for de hadde med seg smitte, som kunne være farlig for oss.
Grensen for hva greier eller ikke greier, er svært individuell
Og det kommer an på dagsformen.
Frykt er en lavfrekvent energi som ikke er god for oss
Samtidig har vi kanskje behov for å kjenne på at alarmberedskapen inni oss fungerer.
Den er jo der for å verne oss mot farer.
I mang en nødsituasjon, har vi bruk for denne beredskapen for å gi oss ekstra kraft og evne til gjennomføring.
Det vi ikke trenger er at den vokser i omfang.
Det har den nemlig en tendens til å gjøre hvis vi slipper den løs.
Vi kan bli redd for flere og flere situasjoner.
Derfor kan det være fint å utfordre frykten innimellom.
Vi vil ikke ha et liv der vi begrenser oss pga noe vi kan unngå.
Dessuten er mestringsfølelse en enorm kraft.
Det er sterke, gode energier, som skaper magi i kroppen vår.
Det viktigste er kanskje å ikke gape over for mye.
Lage bittesmå delmål.
For en som har angst for å gå ut, kan det å hente posten, være et mareritt.
Da kan et delmål være å klare å ta på skoa, å sitte foran et åpent vindu eller å klare å åpne døren og kanskje mestre det å stå på trappen.
Hver og en må møte sine frykter og prøve å gjøre de små.
Bytte ut de destruktive tankene med noen nye.
Som flyverter sa i dag, learn back and enjoy your flight.
For en med flyskrekk, kan det høres vanvittig umulig ut, men hjernen vår er merkelig.
Den klarer å ta til seg positive ord og dermed frigjøre hormoner i hjernen, som letter frykten.
Har du behov for en beroligende eller litt alkohol, før du skal fly, så se ikke på det som nederlag.
Feire heller at du har noe som hjelper deg så du kommer deg avsted.
Feire at du tør, at du mestrer.
Jeg sier slett ikke at det er enkelt å mestre frykt.
Det kan være langvarige prosesser.
Kanskje blir vi aldri helt fri den, men vi kan prøve å utfordre den litt.
Det viktigste er at vi styrer frykten, at den ikke styrer oss.
Selv jobber jeg mye med heisfrykt.
Kanskje jeg derfor må takke helsesituasjon med dårlige knær og sviktende krefter.
Jeg må derfor ofte ta heis for å spare kroppen.
Jeg vet at jeg kan ikke gå mye trapper, så jeg må ta heisen.
Noen ganger takker jeg nei, når jeg ser at den er full av mennesker eller det er støyende, berusende mennesker der.
Men stort sett går det bra.
Og hver gang gir meg mestringsfølelse.
Det er en berusende følelse.
Når frykten igjen tar en, må en ta frem den mestringsfølelsen og la den innta kroppen.
Lukk øynene litt og tenke tilbake på siste seier over frykten.
For meg er det nå en slik seier som jeg feirer.
Jeg forteller meg selv hvor stolt jeg er over det jeg gjør.
I tillegg er jeg takknemlig, svært takknemlig.
Å være takknemlig, hjelper også på frykten, for takknemlighet svinger også høyt i frekvens og skaper gode reaksjoner i kroppen.
Så når du kjenner frykten, lukk øynene og kjenn på noe du er takknemlig for og hjernen din vil dempe fryktfølelsen.
Små knep som kan hjelpe deg å mestre.
Hjernen vår er merkelig, den kan hjelpe oss eller spenne bein under oss.
Men det er nå fint også, at det er vi selv som skaper.
Da kan vi være sjef uten å være avhengig av noen andre
Hilsen sjefen over min egen frykt
I dag
Anbefaler boken, Det handler ikke om å overleve, det handler om å leve, av Elisabeth Holt.
ps. Er vel ikke tilfeldig at mens jeg sitter ute og skriver dette, kommer en elev fra Østerrike og setter seg ved siden av meg. Hun forteller at hun nettopp har avsluttet en avhandling hun har skrevet om……….
…….Frykt 🙂
