Enda et nytt bekjentskap får være med i feriekofferten. Jeg var litt forutinntatt, tenkte at dette er kanskje noe kliss klass. Der tok jeg grundig feil. Dette var en veldig bra bok og en jeg kommer til å huske og anbefale.
Allerede på første side forstår jeg at dette er noe annet en det jeg har forventet, når hovedpersonen Kathryn, ringer nødnummeret og forteller at hun har tatt livet av sin mann.
Boken hopper litt i tid, men på en enkel måte, 10 år før, 5 år før, osv
Sakte, men sikkert blir historien avdekket. Rystende lesing om hva som kan skjule seg bak en såkalt vellykket familiefasade.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug som også har sendt meg boken som et leseeksemplar
Tilsynelatende lever de et perfekt liv. Han er rektor og tilbringer dagene med å disiplinere uregjerlige tenåringer på det prestisjefylte Mountbriers akademi. Hun er en oppofrende hustru og mor og tilbringer dagene med husarbeid og baking. Om ettermiddagen kommer mannen hjem og gir komplimenter til sin kone, før han setter seg til middagsbordet sammen med de to barna. Alle kunne tenkt at der sitter en virkelig lykkelig familie uten en eneste bekymring i verden. Men det ingen vet, er at Kathryn er fanget i et mareritt. Snart skal hun gjøre noe som setter familiens tilværelse på hodet – noe bare en virkelig desperat kvinne kan drives til.
Første bok i en planlagt serie. Handlingen lagt til Cuba, både før og etter Castro og i nåtid. Veldig bra skrevet for vi får et innblikk i forholdene, både for de fattige og de rike, de som kjempet for Castro i håp om å få mer demokrati og de som kjempet imot.
Jeg likte svært godt denne boken og er helt sikker på at mange andre også vil gjøre det. Anbefales på det varmeste.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar
Havanna 1959: Nitten år gamle Elisa Perez tilhører sosieteten på Cuba. Det innebærer at hun i stor grad er skjermet for landets voksende politiske opprør. Helt til hun innleder et hemmelig forhold til en lidenskapelig revolusjonær.
Miami 2017: Marisol Ferrera vokste opp med de romantiske fortellingene om Cuba fra bestemoren, og Elisas siste ønske var at barnebarnet skulle strø asken hennes i det landet hun elsket så høyt.
Når Marisol kommer til Havanna, opplever hun store kontraster i det vakre, men politisk ustabile landet. Og etter hvert som familiens historie kommer for en dag, forstår hun hva mot og tapperhet betyr.
Alle som følger meg, har vel forstått at en av mine store lidenskaper er bøker. Jeg klapper på hver en bokpakke og jeg kjenner energiene fra den og jeg fryder meg så jeg kjenner det helt inn i sjelen. Hurrarop og sukk av velvære hører også med og kan bivånes av de som er i nærheten av meg når pakker åpnes. Prøver noen å riste litt oppgitt på hodet over begeistringen min, ja da blir det fullstendig neglisjert, i lykkerusen. Øynene mine stråler slik av glede at de som er i nærheten står i fare for å blendes av stråleglansen.
Når jeg nå er så heldig at jeg får tilgang til en del nye bøker uten å betale for dem, føles det ofte som jeg har kommet til himmelen og jeg må klype meg i armen for å kjenne etter om det er virkelig.
Men de som følger meg vet at jeg er ærlig når jeg omtaler bøker. LIker jeg de ikke, ja da sier jeg så. Ofte kan det derfor føles litt skummelt når du har en bok fra en debutant i hendene. Du vet jo at vedkommende forfatter er veldig spent på mottagelsen og at boken er et hjertebarn for vedkommende.
Det var derfor jeg var litt nervøs når jeg tok fatt på De uskyldige.
Fra første side forsvant jeg inn i boken og jeg ville ikke ut igjen. Den er vanvittig bra skrevet. Jeg klør meg i hodet og tenker at hvordan kan en nordmann, ja nå er det en kvinne, skrive så detaljert fra Italia, som om hun har bodd der i mange liv bakover, som om hun har åndet inn atmosfæren der i århundrer.
Liv Gade, bokinspiratoren, skriver på boken at det er en sterk og vakker roman fra Firenze. Gled deg, les sakte.
Ja, det sier jeg dere, les sakte, nyt hver en setning.
Jeg bruker å gi bort mange bøker, men jeg tar vare på de jeg ikke greier å gi fra meg, og denne blir nok en av de som gjemmes som en skatt jeg kan ta frem igjen om noen år. Tusen takk Kristine T.G. Hardeberg og forlagshuset Vestfold for et mirakel av en roman.
Sitat:
Dagene hennes var ellers fylt med ord nå. Det var så nytt, så fundamentalt annerledes enn hvordan livet hadde vært før. Stillheten var hun fortrolig med, og ord hadde alltid vært sparsomme i hennes verden. Tankene kom først, alltid først. Ord og setninger måtte planlegges og hjemme hos henne ble de alltid porsjonert ut, i rett mengde og til rett tid. Nå tok hun seg stedig oftere i, å mislike foreldrenes taushet. Noen ganger tok den tunge, mørke stillheten kvelertak på henne, hun fikk lyst til å riste moren for å få henne til å si noe.
I klosteret var det annerledes. I undervisningen var det selvsagt ord, det var fortellinger, spørsmål og svar, men aller mest var det fraværet av lyd hun husket, den gode og innholdsrike stillheten som kunne helbrede og skape noe nytt.
Både i søster Paulas klasserom og sammen med faren hadde hun opplevd hvordan ord kunne åpne dører til hittil skjulte rom og gi nye muligheter, men nå, med lærer Sorrentino, oppdaget hun i tillegg at ord hadde skaperkraft. Det han sa, satte i gang strømmer av tanker i hodet hennes, assosiasjoner og nye idèer. Hun noterte uten stopp. Ville ikke miste noe, måtte holde fast på alle disse fantastiske ordene som strømmet rundt henne der oppe i tårnrommet, mens frostrøyken lå tett over elven, og fuglene på taket var tause, som om også de ville få med seg Sorrentinos ord.
Sitat: Fløyelskveld hadde mamma kalt det varme, lune mørket, der de satt på en fortauskafè og spiste eplekake med krem og drakk cola med isbiter og sitron. Og selv om mamma et øyeblikk hadde fått det fjerne utrykket i blikket, hadde Sandra likevel kjent hvor det det var, og hun hadde tenkte at fløyelskvelden og hele livet var perfekt.
Forlagshuset Vestfold har gitt meg noen nydelige leseopplevelser som jeg lett kunne oversett, da de mindre forlagene ikke akkurat får den største oppmerksomheten
Her er et par av dem
Eva Mjøren Brantenberg, Før himmelen roper deg hjem:
Og er er et blogginnlegg fra min hektiske Firenzetur, men det er ihvertfall bilde av både statuen David og Palazzo Vecchia og pastarestaurant i sidegaten og den store katedralen 🙂
Bildet er hentet fra Haugen bok, teksten under fra Forlagshuset Vestfold og boken er et leseeksemplar.
“Vi er heldige, sa han, og stirret ut i luften, – som kan bo akkurat her! Som kan gå på disse brosteinene som er tråkket flate og glatte gjennom hundrevis av år, av mennesker med evigheten som mål og hele verden som perspektiv.”
Sandra leter etter faren sin, en jakt som fører henne fra en liten bygd på Vestlandet til Firenze i Italia, byen som er hennes eneste spor. Men, søket etter faren skal vise seg å avsløre sjokkerende hemmeligheter om begge foreldrene. Under buegangene i Europas aller første barnehjem opplever Sandra hvordan historie og nåtid henger sammen, hvor sterkt båndet mellom mor og barn kan være.
For parallelt med Sandras historie følger vi også Teresa, en oppvakt jente i frigjøringskrigens Italia, en tid da muligheter og begrensninger går hånd i hånd. Mest av alt ønsker hun seg utdannelse, men følgene vil bli skjebnesvangre for henne – og for Sandra. Er det mulig å stole på et annet menneske?
De uskyldige handler om livsvalg og tilhørighet, om mysterier og håp. Bli med inn i inn i de trange gatene i en av de viktigste italienske renessansebyene i denne gripende slektsromanen som portretterer både skjørheten og styrken i det å være en familie.
Lucy og Govri i 1929, i India, Kavya og Sue i nåtid.
Mange fine beskrivelser som gjør at du lukter og smaker og ser for deg hvordan det må være.
Govri blir solgt til “gudinnen”, må bo i et tempel alene og eid av godseieren, som bruker henne og låner henne ut til venner. Men det er en underholdningsroman, så vi får ikke detaljerte skildringer over hvor for jævlig livet hennes er.
Det er heller ikke side opp og side ned med kjærlighet, smerte og lengsel, som jeg ikke er så glad i, så alt i alt en flott bok for meg. Dette er en slik bok som er fantastisk å lese på ferie eller på balkongen om sommeren eller under pleddet med en kopp te, når man skal slappe av.
Jeg har lest En mors hemmelighet, den forrige romanen D’Silva fikk utgitt i Norge. Den var fin den også.
Bilde og tekst under bildet er fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar
1929: Når et lidenskapelig – og upassende – kjærlighetsforhold blir avslørt, velger Lucy fornuftsekteskap i stedet for et liv i skam. Sammen med James, ektemann og eier av en kaffeplantasje, legger hun ut på den lange reisen til sitt nye hjem i India.
Når Lucy treffer på Gowri, en ung kvinne som vokter et tempel, vekkes nysgjerrigheten. Hun ønsker å finne ut mer om henne, og årsaken til at hun må leve i isolasjon, langt borte fra familien.
Nåtid: Med en karriere i fritt fall og et forhold som er i ferd med å feile, flykter Kavya fra den sydende storbyen Mumbai og drar til hjembyen. Her får hun høre om et gammelt tempel som er blitt funnet i en landsby i nærheten, og som inneholder brev som skildrer en tragisk historie – skrevet av en ung kvinne ved navn Gowri.
Etter hvert nøstes historien om Gowri og Lucy opp, og Kavya begynner å forstå de fryktelige ofrene som ble gjort, og hvilken avgjørelse de to kvinnene tok som forandret livet deres for alltid
