Et stadig tilbakevendende tema når det gjelder det åndelige, er frykt.
Er det noe vi trenger å være redd.
Jeg kan bare svare ut fra min tro,
Jeg tror ikke noen som mener noe annet enn meg lyver, vi har bare hver vår oppfatning og alle må få tro det de vil.
Men jeg tror ikke vi har noe som helst å frykte.
Hvordan kan jeg tro det når vi hører så mange skrekkhistorier om klebeånder og demoner, osv
Jo, fordi jeg liker å ha en logisk tilnærming til det åndelige.
Dessuten vet jeg at hjernen vår baserer alt på tidligere erfaringer.
Husk vi har med oss frykten i ryggsekken fra våre forfedre.
De ble brent på bålet for sin tro.
De ble tvangsforet med skrekkhistorier og vi blir det enda.
Enda drives det med demonutdriving.
Og skrekk og gru, folk med psykiske diagnoser, påstås å ha klebeånder eller ha en eller flere demoner i seg.
Ja, når vi sier det høyt, høres det ikke rimelig attenhundretalls skrekkpropaganda ut.
Noe gammelt som henger igjen.
Frykt er jo brukt som et maktmiddel i alle århundre.
Men hvor er logikken i dette, hvor er vitenskapen, har det rot i virkeligheten.
En bekjent fortalte meg om datteren som er multihandicappet og ble helt krakilsk når moren ville ha henne med til menigheten på møte.
Hun spurte noen der hva de trodde og de sa hun nok var besatt av demoner.
Høres dette logisk ut?
Eller høres det mer riktig ut at piken kjente på de vonde energiene i den menigheten og ville rett og slett ikke dit?
Tunge energier er ikke noe godt for kroppen.
For meg er det veldig enkelt, jeg har ingenting å frykte.
Men jeg forstår at folk kan bli redde.
Når man kjenner på energier kan de kjennes tung og trykkende ut.
Det kan ligge et tykt belte stramt rundt hodet.
Energier fra ting som har skjedd, vonde ting, kan være veldig tungt og skremmende hvis man ikke vet hva det er.
Nå åpner mange opp og de begynner å kjenne energier og de blir redde.
Første spørsmålet mitt er da, var du redd før du kjente de?
Nei, da var de ikke redde.
Jeg svarer så at energiene har vært der hele tiden, det betyr at du trenger ikke være redd om du kjenner dem heller
Hvis du akkurat har åpnet opp og kjenner energier og bor på et sted, der det har skjedd mye vondt, ja da kan det oppfattes fælt, for du går jo inn i historien, du kan gjenoppleve det som har skjedd der.
Du kan få bilder og du kan se mørk, tung energi.
Men trenger du være redd?
Er det noe som vil skade deg?
Nei, etter mitt syn er det ikke det, men du kan bli sliten, veldig sliten.
En venn fortalte meg at hun hadde våknet en natt og kjente en tyngde på beina.
Hun så en grå skikkelse stige opp fra beina sine.
Selvfølgelig ble hun redd.
Hun ville vite hva jeg trodde om dette.
Når jeg får sånne spørsmål, blir jeg ofte litt satt ut, men så kommer bare ordene til meg.
Jeg spør om noe skjedde i forkant av dette.
Var det vanskeligheter som gav slipp, var over, noe som hadde skjedd.
Ja, det var to dødsfall.
Akkurat ja, da kan det være årsaken.
Noe forløses eller de som har gått bort, tar farvel.
Men………………
Hjernen vår baserer seg på frykt og tidligere opplevelser og gir oss et fryktbilde.
Vi er vant til å tenke mørk skygge er ondskap.
Sammen med tyngden på beina blir det skremmende.
Hvis derimot hjernen er programmert til å tenke kjærlighet, kan det være at figuren har vist seg annerledes
eller vi ville hatt en annen reaksjon.
Kanskje vi ville følt at denne personen sa farvel og vi ville blitt rørt.
Husk at hjernen bestandig tolker ut fra det den har lært.
I og med at jeg liker å ha en vitenskapelig tilnærming til ting, så har jeg ofte andre svar enn det som er vanlig.
Jeg tror vi har med en intelligens å gjøre, en energikraft.
Energier forskes det nå på for fullt.
De håper jo å kunne bruke den mer i fremtiden, som drivstoff blant annet.
Jeg tror ikke den verden bryr seg med salviekvaster eller symboler eller beskyttelse.
Den er der helt uavhengig av hva vi gjør.
Men derimot tror jeg vi tiltrekker oss de energiene vi ønsker
Vi skaper det vi vil ha, ihvertfall til en viss grad.
Har vi fokus på frykt, vil hjernen vår skape fryktsituasjoner.
Har vi derimot fokus på kjærlighet, er det nettopp det vi tiltrekker oss.
Nå drar jeg tilbake til Arthur Findlay spiritual college igjen snart.
Der har vi lærere som har undervist i over 30 år og aldri møtt noe ondskap.
For meg høres det logisk ut.
Jeg tenker rasjonelt.
Leser du ofte i avisen om folk som er blitt skadet av onde ånder?
Er det vanlig i nabolaget ditt?
Hvorfor skal det så skje med deg?
Hvor er logikken?
De som har tvangstanker som de må følge, de har psykiske sykdommer i hjernen.
Mine tanker som jeg følger er bare gode, og jeg kan velge selv om jeg skal følge de eller la de være.
I dag brukes meditasjon mer og mer.
Jeg så nettopp fra en skole i Norge som hadde meditert i klassen.
Det er et fantastisk verktøy for å bedre egen helse, konsentrasjon og gi ro.
Det bedrer den mentale helsen vår, det er ikke skummelt, slik de før lot til å tro.
Ville flyvere i forsvaret meditere hvis en ond ånd kastet seg over dem?
Ville idrettsutøvere bruke meditasjon hvis de samtidig skulle være redd og måtte beskytte seg.
Nei, nå bruker de meditasjon og healing for å bli bedre i det de gjør.
Vi må til å tenke nye tanker.
Vi kan ikke henge oss opp i gamle doktriner fra middelalderen, skrekkpropaganda.
Hjernen vår skaper det vi programmerer den til.
I dagens samfunn med mye støy rundt oss, er meditasjon veldig viktig.
Om det så er bare et par minutter for dagen, så skaper det mirakler for kroppen.
Vær så snill, tenk nytt, ikke være redd, healing og meditasjon er nydelige verktøy.
Når vi forlater jorden, forlater vi ondskapen, da blir vi til ren kjærlighet.
Men var vi ond når vi var på jorden, vil våre gjerninger være igjen som energi, helt til de renses.
Jo flere som tenker kjærlighet, jo mer renser vi.
For kjærlighetsenergien går på en høyere frekvens enn det som er tunge energier.
Kjærlige tanker vil derfor rense, godhet og omsorg og glede.
Gå ut i verden og skap det du ønsker deg
I dag
