Bergen, Tromsø og Lillesand er klar for Arthur Findlay. Humøret er på topp og sommerfuglene flakser i magen.

Fruen fra bygda trodde første gang hun så disse dørene at det var en heis.

Men det var jo et tog.

Ryanair var presis i dag.

Og 5 min etter landing, fikk vi gå av flyet.

 

 

Og der suser vi avsted.

 

 

En myndig dame ga fruen beskjed om å slette dette bildet.

Jeg slettet det ene men glemte det andre.

Sletter det nå jeg.

Passkontrollen gikk unna på 5 min.

Og bagasjen rullet allerede på båndet.

I dag var det et velsmurt maskineri, helt knirkefritt.

 

Frøknene  fra Lillesand og Tromsø er klar for lunsj.

 

Nam, skinke, brie, salat og coleslow.

 

 

Stanstead Mountfichet.

Skal tro om fruen hadde klart seg gjennom denne rundkjøringen.

De kjører jo på feil side.

 

 

Det er vår, herlig grønt

 

Trærne står i vakker blomstring

 

Klar for en magisk uke.

Jeg var redd parken var litt trist på denne tiden, men der tok jeg feil heldigvis

Nøtteliten var på plass for å ta imot meg

 

Clock cottage, rom 1, en liten strekk. Kofferten får vente litt.

 

 

Ferdig med middag og jeg har funnet godstolen.

Vi har fått høre hva vi skal holde på med denne uken og det er superspennende.

Alle typer kreativitet, maling, tegning, skriving, farger, tale, både ute og inne.

Nå skal den lille piken i meg få slippe ut og være litt barn igjen og bekymringsfritt få leke seg.

 

 

Jeg har ombestemt meg.

Etter første time er bekymringsfritt kastet.

Hva har jeg begitt meg ut på.

Se bordet som er satt opp for oss til vi skal male.

Male jeg? Helledussan, det begynner å gå opp for meg hva jeg har gitt meg ut på.

Fruen skal gjøre noe hun absolutt ikke kan.

 

 

Vi fikk hver vår mappe der vi skal samle alle våre kunstverk.

Lynn Cottrell har skapt den vakre fargerike engelen

Først fikk vi trekke hvert vårt kort med et bilde og en tekst.

Kortet vi trekte skal vi la oss inspirere av hele uken

Jeg fikk bilde av perler og på kortet står teksten:

within every experience is a hidden pearl. A gift from God. Learn from any situations which challenge the peace within you and let them make you stronger in living your life with the Peace of God in your soul.

Deretter skulle vi meditere.

Etter meditasjon skulle vi snakke om det vi fikk opp i meditasjon.

Men hun her hun var så trøtt og sliten at hun gikk så dypt i meditasjon at hun husket ikke det sprøyte grann.

Ja da har du mye å snakke om.

For å ha noe å si, begynte jeg på noen ord om perlen:

 

Perlen

Perlen skal nå få komme ut av skjellet

Den skal få åpenbare seg i sin renhet

Tillatelse er et nøkkelord

Å tillate seg selv å skinne

Å tillate seg selv å skrelle av alle lag som gjemmer perlens skjønnhet.

 

Og så skjønner dere, skulle vi tegne et symbol for det vi fikk opp.

Så skulle vi sitte sammen med en ny partner vi ikke kjente og skrive noen ord om det den andre hadde tegnet.

Nå var gode råd dyre for hun som ikke husket noe som helst.

Jeg tenkte skitt hva gjør jeg må.

Men så tenkte jeg at jeg gikk dypt i meditasjon.

Kanskje må jeg dykke dypt for å finne den perlen.

Og kanskje blir det nøkkelordet i tillegg til det min makker fra Danmark la til med ord.

Jeg må la meg falle.

Og det var jo nettopp derfor jeg meldte meg på dette kurset.

For å kaste prestasjonsangst og tørre å kaste meg uti det.

Derfor skal jeg også servere dere mitt stor kunstverk.

Hihi

Er det vel ikke lekkert?

Vel jeg er ikke her for å bli kunstner, men for å finne perlen, så heretter lover jeg å avduke det ene kunstverket etter det andre.

Kanskje er det derfor jeg er her når det kommer til stykket.

Drite i at det skal være noe fantastisk, men tørre å presentere noen trøtte streker av ei som har bestemt seg for å kaste seg ut i dypet og se hva hun finner.

Så får vi se om hun finner en perle der nede.

Litt rart er det også at siste bok jeg leste før jeg dro, het perlefamen og den handlet om å dykke etter perler.

Tilfeldig?