Eventyrland

Første forelesning i dag var om kunstnere som malte spirituelt.

En av de var Joesphine Wall.

Jeg kjøpte meg en kortstokk av henne i butikken.

Jeg er egentlig ikke så interessert i kort men ble litt dradd mot denne.

Første gruppearbeidet skulle vi velge partner.

Deretter skulle vi trekke et kort.

Min partner trekte dette.

Fem skulle ta ned kontakt fra andre siden, vi andre fem skulle ha kontakt med spiritteam, hjelperne våre.

Vi skulle tenke på å få med noe med lukt, smak, lyd, følelse og hva vi så.

Her er tegningen jeg fikk.

Vi forklarte hverandre hva vi følte når vi tegnet.

Etter lunsj skulle vi være kreative.

Først lagde vi en fjør i leire.

Jeg glemte å ta bilde, men det får dere senere.

Den ligger til tørk og så skal den males.

Med det samme jeg kom inn i rommet, kjente jeg negativiteten i meg.

Alt i meg strittet i mot.

Læreren sa vi måtte legge gode energier i den fjøra og det ble det ikke  fra meg.

Jeg var gruelig nedstemt.

Det er som om humøret svinger opp og ned som en jojo.

Alt fra euforisk lykkelig til veldig lei meg.

Deretter fikk vi et stort ark og vi skulle male i blinde.

Vi fikk på oss maske så vi ikke skulle se hva vi gjorde.

Vi måtte føle oss frem til farger og vann.

Når jeg fikk på meg den masken for øynene, skjedde det noe med meg.

Det var som om alle forlot meg, at jeg ble igjen alene.

Det var ingen der til å hjelpe meg.

Det var det jo, hvis jeg bare spurte, men jeg spurte ikke.

Jeg ga opp.

Jeg satt med den masken, hørte alle malte og hadde en enorm ensomhetsfølelse.

Tårene rant og rant.

Jeg hadde fått tak i et par farger jeg dro utover med fingrene, men så ga jeg rett og slett opp.

Jeg kjente jo igjen følelsen.

Følelsen av å måtte klare alt alene.

Ikke i voksen alder, men som barn.

Jeg sa til læreren at følelsene tok meg.

Hun sa at det er jo healing og at jeg hadde fått ned de to kjærlighetsfargene.

I morgen skal vi lese hverandres bilder.

Skal bli spennende å høre hva som blir sagt om min.

Det kom noen ord til bildet, som jeg legger i et eget innlegg.

Siden jeg er i England og det snakkes engelsk, mellom elevene, kommer også ordene på engelsk.

Men selvfølgelig vil det være ordfeil, for så god er jeg ikke i engelsk.

Men det tar jeg ikke så tungt

https://lillasjel.blogg.no/suddenly-i-have-this-feeling.html

Etterpå gikk jeg på rommet og hvilte.

Vi har fri til etter middag for lærerne skal ha seanse så de trenger litt fri først.

Vi skal ikke prestere mer i dag, og det er deilig.

På tur tilbake til rommet, traff jeg disse små søtingene.

Kvelden ble avsluttet med en forestilling der lærerne tar ned budskapet.

Det er fantastisk å se de arbeide i par.

Lynn  tegner, samtidig tar Maureen ned bevisene.

Flere ganger er det flere som kjenner igjen beskrivelsene så de må ned på små detaljer for å skille dem.

Fantastisk å se dem i aksjon.

Når det kom budskap til den som satt foran meg, var det heller ikke vanskelig å kjenne at det var riktig person, for gåsehuden min var sikkert 3 cm høy av de sterke energiene.

Klokka er snart halv 10, jeg har krøpet under dyna.

Det ble ingen runde i baren i kveld heller.

Det blir sånn at man vet jo at det hadde vært kjekt, men når kroppen roper etter stillhet og hvile, ja da er senga deilig.

Enerom er et must for meg, deilig å være litt for seg selv når det er så intenst hele dagen.

God natt

ps. Leste litt om ekorn som kraftdyr, selv om nok alle som går i parken, møter ekornene. Måtte le når jeg så siste linjen at selv om ekornet er ufør, så jobber det. Sier hun som bruker mye tid på bloggen sin, også når hun er her,

https://www.spådommen.com/kraftdyr-ekorn/

.